Tidligere i sommer kom det inn en ung pus til oss her ved Lillehammer Dyreklinikk. Katten er en langhåret katt som er omplassert gjennom dyrebeskyttelsen. Vår egen veterinær Nora var primus motor for omplasseringen hos oss. Katten hadde hatt en litt trøblete oppvekst og havnet til slutt i et godt hjem.
Første gangen katten var inne hos oss hadde hun kastet opp og fått gradvis verre almenntilstand. Ved undersøkelse hadde katten smerter i magen og var ikke pigg. Vi tok røntgen av katten og konstaterte at det satt et fremmedlegeme fast i tarmen. Katten ble innlagt, behandlet med væske, smertelindring, og klyster. På kvelden var katten mye bedre og ble sendt hjem. Neste morgen var katten tilbake til kontroll. Eier kunne gledesstrålende fortelle at katten hadde bæsjet ut flere hårballer. Kontrollrøntgen viste nå en tarm uten fremmedlegemer og forstoppelse. Katten ble satt på skånekost og tilskuddsfor som motvirker hårballer.
Akutt forverring i løpet av natta
På tirsdag var katten tilbake, i verre tilstand enn tidligere, med akutt forverring i løpet av natta. Denne gangen var det enda mer smertefullt i magen. Nye røntgenbilder ble tatt. Nok en gang dukket det opp tegn på fremmedlegeme i tarmen. Var ikke alle hårballene kommet ut likevel, eller hadde katten fått slikket i seg mer pels slik at det var kommet til nye. Vi tok blodprøver av katten. Disse viste at katten ikke hadde det bra og at tarmen var veldig påkjent.
Tarminvaginasjon var problemet
Katten ble på ny lagt inn under observasjon med væskebehandling og smertelindring gjennom formiddagen. Tilstanden forverret seg og blodprøvene ble dårligere. Det ble besluttet at vi måtte åpne buken og gjøre en vurdering om hva det var som satt i tarmen. Katten ble lagt i en narkose tilpasset kattens tilstand. Da vi åpnet buken fant vi området der vi trodde fremmedlegemet satt. Da vi undersøkte området viste det seg at det var en tarminvaginasjon og ikke en hårball. Tarminvaginasjon betyr at tarmen vrenger seg inn i seg selv. Blodtilførselen til dette området vil da bli borte og tarmen begynner å dø. Normalt så må da de delene av tarmen som er død fjernes for å redde livet til pasienten. Normalt så kan det fjernes ganske mye av tarmen, opptil 70%, uten at dette får konsekvenser for katten. Dette hadde også hendt med pasienten vår. Vi måtte fjerne 8 centimeter med tynntarm som hadde dødd. Tarmen ble deretter skjøtet sammen igjen. Bukhulen ble deretter skyllet siden det kan komme avføring ut i bukhulen. Til slutt ble såret i magen lukket og katten fikk våkne i ro og fred med god smertelindring.
Etter operasjonen
Den første dagen etter operasjonen hadde katten det ikke helt bra, spiste lite og ble behandlet med sterke smertestillende. Dag to etter inngrepet begynte katten å spise og oppsøke eierne sine. Etter dette gikk det bare fremover og katten er nå helt tilbake til normalen. Katten får nå mat som forebygger hårballer. Vi her på Lillehammer Dyreklinikk gleder oss stort over å ha fått lov til å hjelpe.
Akutt time på dagen
Ved behov for akutt veterinærhjelp får du time på dagen. Ring oss på telefon 61 26 67 50.
Valp som har spist tegnestift
En ettermiddag fikk vi telefon fra bekymrede eiere. Hunden deres, Ellie, hadde spist en tegnestift. Siden Ellie er en liten valp på tre kilo så var det en stor mulighet for at tegnestiften ville sette seg fast i tarmen. Fremmedlegemer som setter seg fast i tarmen er livstruende og må opereres ut. Klinikken var egentlig … Les mer
Anestesi – trygg og smertefri behandling
Vi har daglig flere narkoser her hos oss. Narkose er en form for anestesi og gis til pasienter som skal opereres, trekke tenner eller undersøkes på ulike måter. Høy kompetanse innen anestesi skaper trygget for pasientene Vi har både klinikkassistenter, dyrepleiere og veterinærer med videreutdannelse innen anestesi og overvåkning av pasienter, og vi etterutdanner oss … Les mer
Når hunden får livmorbetennelse (pyometra)
Livmorbetennelse rammer som regel eldre tisper og forårsakes av hormonforandringer og bakterier. En slik betennelse oppstår gjerne i tiden etter løpetid. I løpet av løpetiden er livmorhalsen åpen, og dette åpner for inntrenging av bakterier i livmoren. Hormonelle endringer i løpetidssyklusen kan øke risikoen for infeksjon i livmoren. Når løpetiden avsluttes og livmorhalsen lukkes, kan … Les mer
