Her finner du en rekke ofte stile spørsmål. Finner du ikke svar på det du lurer på er det bare å ta kontakt.
Spørsmål om timebestilling, drektighet og ultralyd:
Vi anbefaler at du bestiller time før du kommer til klinikken. Da kan vi sette av riktig tid til undersøkelsen og redusere ventetiden for både deg og kjæledyret ditt.
Kommer du uten avtale, vil vi selvfølgelig forsøke å hjelpe, men på travle dager kan det bli ventetid dersom veterinærene allerede har pasienter.
Er dyret ditt akutt sykt eller skadet, bør du ringe oss med en gang. Da kan vi vurdere hvor raskt det trenger hjelp og hvordan vi best kan ta imot dere.
Du kan bestille vanlige timer på nett eller kontakte oss på telefon.
Drektighet kan vanligvis undersøkes med ultralyd fra cirka 25 til 30 dager etter paring. Med ultralyd kan vi se om det er fostre i livmoren og vurdere om de er levende og utvikler seg som forventet.
Hos hund kan tidspunktet variere noe fordi paringsdato ikke nødvendigvis er det samme som tidspunktet for befruktning.
Ultralyd er godt egnet til å bekrefte drektighet, men er mindre egnet til å fastslå nøyaktig hvor mange valper eller kattunger som kommer.
Hvis du ønsker å vite antallet, er røntgen vanligvis et bedre alternativ senere i drektigheten.
Fosterskjelettene begynner vanligvis å bli synlige på røntgen fra rundt dag 45.
For å kunne telle antallet så nøyaktig som mulig anbefaler vi vanligvis å vente til senere i drektigheten, gjerne etter dag 55.
Når man kjenner antallet, er det lettere å følge med på fødselen og vite når alle valpene eller kattungene er født.
Det kan også gjøre det enklere å oppdage dersom fødselen stopper opp og et foster fortsatt er igjen.
Hos hund varer drektigheten vanligvis rundt 63 dager regnet fra eggløsning. Regnet fra paringsdato kan det være større variasjon.
Hos katt varer drektigheten vanligvis rundt 63 til 65 dager.
Ultralyd regnes som en trygg undersøkelse under drektigheten.
Røntgen innebærer en liten stråledose, men når undersøkelsen er nødvendig og utføres på riktig tidspunkt sent i drektigheten, vurderes risikoen som lav.
Ved ultralyd kan det være nødvendig å barbere litt pels på magen for å få gode bilder. Det er vanligvis ikke nødvendig med bedøvelse.
Ved røntgen klarer vi også som regel å ta bildene uten bedøvelse.
Ta kontakt dersom hunden eller katten blir tydelig slapp, slutter å spise, virker smertepåvirket, får unormal utflod eller viser andre tegn på sykdom.
Vi hjelper også gjerne med råd og oppfølging gjennom drektigheten og frem mot fødselen.
Ofte stilte spørsmål om vaksiner:
Ved reise til de fleste land i EU/EØS må hunder og katter ha gyldig rabiesvaksine.
Ved reise kun mellom Norge og Sverige gjelder det normalt unntak fra kravet om rabiesvaksine.
Skal du reise til et land utenfor EU/EØS, kan det gjelde andre eller strengere krav. Sjekk derfor alltid reglene for landet du skal besøke i god tid før avreise.
Hunden eller katten må være minst 12 uker gammel før den kan få en rabiesvaksine som er gyldig for reise.
Etter første vaksinasjon må du vente minst 21 dager før vaksinen er gyldig. Det betyr at en valp eller kattunge vanligvis må være minst 15 uker gammel før den kan reise til et land som krever gyldig rabiesvaksine.
Ja. Hunden eller katten må være ID-merket med mikrochip før rabiesvaksinen gis for at vaksinasjonen skal være gyldig ved reise.
Har dyret ikke mikrochip fra før, kan dette gjøres i forbindelse med besøket hos oss.
Det avhenger av vaksinen som brukes. Veterinæren registrerer gyldighetsperioden i kjæledyrpasset.
Dersom dyret revaksineres før den forrige vaksinen utløper, gjelder den nye vaksinen uten ny ventetid.
Har den tidligere vaksinen gått ut, regnes den nye vaksinen som en førstegangsvaksinasjon for reiseformål. Da gjelder en ny ventetid på minst 21 dager.
Ved vanlige reiser mellom Norge og EU/EØS trenger hunder og katter EU-kjæledyrpass.
Passet inneholder blant annet informasjon om dyret, mikrochip og rabiesvaksinasjon.
Vi kan utstede kjæledyrpass ved Lillehammer Dyreklinikk.
Ved vanlige reiser mellom Norge og andre EU/EØS-land er det normalt ikke nødvendig med en rabiesantistofftest.
Ved innreise fra enkelte land utenfor EU/EØS kan en slik test være nødvendig. Da må reisen planlegges i god tid, siden det kan være både krav til tidspunktet for blodprøven og ventetid før innreise.
Hvis dyret ikke allerede har gyldig rabiesvaksine, bør du kontakte oss i god tid før reisen.
Ved reiser utenfor EU/EØS anbefaler vi å starte planleggingen flere måneder før avreise, siden det kan være krav til vaksiner, blodprøver og annen dokumentasjon.
Ja. Vi kan hjelpe med rabiesvaksinasjon, ID-merking og kjæledyrpass, og gi råd om hva du bør undersøke før reisen.
Reglene kan variere mellom land og endres over tid. Det er derfor viktig å kontrollere oppdaterte innreiseregler hos Mattilsynet og myndighetene i landet du skal besøke.
Kravene varierer etter hvilket land du skal besøke. Ved reiser i EU/EØS trenger hunder og katter som regel mikrochip, kjæledyrpass og gyldig rabiesvaksine.
Det er viktig å undersøke både reglene for landet du skal til og kravene som gjelder når dyret skal tilbake til Norge.
Spørsmål rundt utlandsreiser med hund eller katt
Kravene varierer etter hvilket land du skal besøke. Ved reiser i EU/EØS trenger hunder og katter som regel mikrochip, kjæledyrpass og gyldig rabiesvaksine.
Det er viktig å undersøke både reglene for landet du skal til og kravene som gjelder når dyret skal tilbake til Norge.
Som hovedregel må hunder som kommer til Norge fra EU/EØS behandles mot revens dvergbendelorm.
Behandlingen skal vanligvis gis mellom 24 og 120 timer før innreise til Norge av en autorisert veterinær i landet hunden reiser fra, og dokumenteres i kjæledyrpasset.
Det finnes enkelte unntak og en egen 28-dagersordning for hunder som reiser ofte.
For katt er det ikke et tilsvarende generelt krav om denne behandlingen ved innreise fra EU/EØS.
Det kan være aktuelt. I andre deler av Europa finnes sykdommer og parasitter som er mindre vanlige i Norge.
Avhengig av reisemålet kan det blant annet være aktuelt å vurdere flåttbeskyttelse, vaksine mot leptospirose og forebyggende behandling mot hjerteorm.
Hvilken beskyttelse som anbefales avhenger av hvor dere skal, når på året dere reiser og hvor lenge dere skal være borte.
Kravene kan være mer omfattende. Enkelte land krever blant annet rabiesantistofftest, helsesertifikat, importtillatelse eller bestemte behandlinger.
Det kan også være egne krav for å få dyret tilbake til Norge.
Ved slike reiser bør planleggingen derfor starte flere måneder før avreise.
Ta gjerne kontakt i god tid før reisen, spesielt hvis hunden eller katten ikke allerede har gyldig rabiesvaksine og kjæledyrpass.
Fortell oss hvor dere skal reise, hvilke land dere skal gjennom og når dere skal dra. Da kan vi hjelpe med vaksinasjon, ID-merking, pass og aktuelle forebyggende behandlinger.
Reglene kan endres, og det er dyreeiers ansvar å kontrollere gjeldende krav hos Mattilsynet og myndighetene i landet man skal besøke.
Spørsmål rundt ormekur:
Ikke nødvendigvis. Behovet avhenger av hundens levevaner og risiko for å bli smittet med innvollsparasitter.
Hunder som jakter, spiser byttedyr eller rått slakteavfall, reiser utenlands eller har annen økt smitterisiko kan trenge tettere oppfølging.
Ved mistanke om innvollsparasitter kan det være aktuelt å undersøke en avføringsprøve før behandling.
Det kommer blant annet an på om katten lever inne eller ute.
Innekatter som ikke jakter har vanligvis lavere risiko for innvollsparasitter. Utekatter som jakter og spiser mus eller andre byttedyr har større risiko og kan ha behov for kontroll eller behandling.
Vi vurderer behovet ut fra kattens levevaner og smitterisiko.
Valper kan smittes med spolorm allerede før de blir født og gjennom morsmelken.
Behandling starter vanligvis fra cirka 2 ukers alder og gjentas hver andre uke til to uker etter avvenning.
Videre behandling vurderes ut fra valpens smitterisiko og hvilket preparat som brukes.
Kattunger kan smittes med spolorm gjennom morsmelken.
Behandling starter vanligvis fra cirka 3 ukers alder og gjentas hver andre uke til etter avvenning. Videre behov vurderes ut fra kattungens levevaner og smitterisiko.
Behovet bør vurderes sammen med veterinær.
Det finnes behandlingsopplegg som kan redusere overføring av enkelte parasitter fra mor til valper eller kattunger, men tidspunkt og preparat må tilpasses det enkelte dyret.
Ikke alle preparater skal brukes til drektige eller diegivende dyr.
Mange dyr med innvollsparasitter har få eller ingen tydelige symptomer.
Mulige tegn kan være diaré, oppkast, vekttap, dårlig tilvekst eller synlig orm eller ormeledd i avføringen.
Disse symptomene kan også skyldes mange andre tilstander. En avføringsprøve kan derfor være nyttig for å finne ut om parasitter er årsaken.
Ved innreise til Norge fra de fleste land i EU/EØS må hunden behandles mot revens dvergbendelorm.
Behandlingen skal vanligvis gis av veterinær mellom 24 og 120 timer før innreise til Norge og dokumenteres i kjæledyrpasset.
Det finnes også en egen ordning for hunder som reiser ofte over grensen.
Ormekur til hund og katt er reseptbelagt i Norge.
Ta kontakt med oss dersom du tror hunden eller katten kan ha innvollsparasitter, eller hvis du er usikker på om behandling er nødvendig. Vi kan hjelpe med risikovurdering, avføringsprøver og riktig behandling dersom det er behov.
Spørsmål rundt forsikring:
Ja, hos Lillehammer Dyreklinikk tilbyr vi direkteoppgjør med forsikringsselskaper når dette er mulig. Det betyr at vi sender behandlingskostnadene til forsikringsselskapet på dine vegne, slik at du normalt bare betaler egenandel og eventuelle kostnader som ikke dekkes.
Det er forsikringsselskapet som avgjør hva forsikringen dekker. Vi anbefaler derfor at du kjenner vilkårene i forsikringen din.
Les mer om forsikring og direkteoppgjør på vår side om forsikring av kjæledyr.