Erik Sørensen

Indi er en søt liten blandingshund på 10 år som kom inn til oss i midten av september. Da hadde hun vært slapp i et par dager, ingen matlyst eller drikkelyst. De siste månedene har hun også hatt hyppigere og mer uregelmessige løpetider.

Vi tok blodprøver og røntgen

Blodprøvene viste et høyt infeksjonsbilde, så vi skjønte at her er det ett eller annet på ferde. På røntgen kunne vi se at livmoren var stor og fylt. Mistanken om livmorbetennelse ble derfor stadig større. Dette ble bekreftet med ultralyd, der vi kunne se en livmor som var mye større enn det som er normalt.

Livmorbetennelse rammer særlig eldre tisper, og det oppstår gjerne i tiden etter løpetid. Indi hadde en såkalt lukket livmorbetennelse, det vil si at det ikke kom ut noe utflod fra skjeden, men at det heller hopet seg opp i livmoren. En åpen livmorbetennelse kjennetegnes av at det kommer ut illeluktende utflod fra skjeden. 

Les mer om pyometra.

Indi ble operert samme dag og vi fjernet både livmor og eggstokker. Indi var i mye bedre form allerede dagen etter operasjonen. Vi ønsker Indi og matmor Celine lykke til fremover!

Spørsmål rundt livmorbetennelse?

Har du noen spørsmål rundt livmorbetennelse eller andre helserelaterte saker? Ta kontakt, vi hjelper deg og din firbeinte venn.

Urinstein er steiner som dannes på grunn av ansamlinger av mineralkrystaller i urinblæren. Det er flere faktorer som er med på å påvirke dannelsen av disse, blant annet pH i urinen og hva slags fôr hunden din står på. Hunder som fôres med et fôr som inneholder mye mineraler, da særlig magnesium og fosfor, har større sjans for å utvikle urinsteiner. For lite væske gjør også at urinen blir mer konsentrert, og dermed øker risikoen for dannelsen av urinsteiner.

Symptomer på urinstein hos hund

Symptomer på urinstein er ofte lik de vi ser på urinveisinfeksjon. Det innebærer:

• Hyppig tissing
• Blod i urinen
• Kvier seg for å tisse/smertefull tissing
• Nedsatt matlyst
• Slapphet

Dersom hunden overhodet ikke tisser, tyder det på at urinrøret er blokkert, f.eks av en urinstein, dette er vanligere på hannhunder. Dersom det er tilfelle må du ta kontakt med veterinær umiddelbart. 

Diagnose

Urinsteiner diagnostiseres først og fremst med ultralyd og røntgen. Behandlingen er avhengig av hvor store steinene er, enten må man prøve å løse de opp ved hjelp av urinfôr og surgjørende, eller så må de fjernes kirurgisk. Dette er noe vi gjør her på Lillehammer Dyreklinikk. 

For noen uker siden kom Aron inn til oss på Lillehammer Dyreklinikk. Aron er en schæfervalp som nå er blitt litt over fire måneder gammel. Da han kom inn til oss første gang i midten av april så var han skikkelig dårlig. Han hadde spist dårlig og kastet opp, samt gått ned mye i vekt. Aron hadde også blod i avføringen. På undersøkelsesrommet ville han helst ligge og var ikke interessert i å hilse på noen av oss. 

Undersøkelse av hunden

Det ble gjort en innledende undersøkelse av Aron. Han hadde høy puls, pustet fort og var allment påkjent. Vi besluttet at Aron må legges inn på væskebehandling og medisinering gjennom dagen. Vi planla videre røntgen og blodprøver for en status på hvordan det stod til med Aron. På Lillehammer Dyreklinikk har vi et nytt røntgenapparat som gir oss bilder av veldig god kvalitet og eget laboratorium der vi kan analysere de fleste blodprøver i løpet av et kvarter. 

Mageproblemer

Røntgenbildene viste at Aron ikke hadde tegn på fremmedlegemer eller tarmslyng. Blodprøvene viste tegn på betennelse og at tarm og bukspyttkjertel ikke hadde det helt bra. Aron fikk da flere typer smertelindring i tillegg til væskebehandling. Han fikk ikke antibiotika i første omgang. I dagens tider er det et stort fokus på å unngå å bruke antibiotika der det ikke er nødvendig. Antibiotika på tarminfeksjoner er det normalt sett ikke behov for. Vi tok blodprøver senere i uka og så at betennelsen gikk ned uten bruk av antibiotika. Vi sendte Aron hjem på kvelden og satte opp time til han dagen etterpå. Aron fikk med seg både skånekost og probiotika. Probiotika er et produkt som inneholder bakterier som er positive for tarmen- særlig melkesyrebakterier. Ved å gi probiotika vil en kunne gjenopprette eller forbedre tarmens normale funksjon og bedre helsen. Ved en slik alvorlig diare så må vi både gi væske og behandling først og deretter gi tilskudd som sammen stopper diareen. 

Aron kom seg og vi var alle glade. Blodprøvene var normaliserte og Aron begynte å få tilbake en normal vekt. En tid senere så gikk Aron av skånekosten og tilbake til sitt normale fôr. Han ble da dårlig i magen igjen. Arons eiere ringte oss med en gang de så at Aron ble dårlig. Vi skiftet tilbake til skånekosten igjen og Aron slapp med skrekken denne gangen. Nå er han en aktiv kul Schæfer som hilser på oss når han er innom klinikken. 

Veldig kjekt å kunne få hjelpe Aron med mageproblemene sine. 

Har du noen spørsmål rundt helsen til dyret ditt? Eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.