Kanin/gnager

En kanin kan ikke kaste opp så dyret trenger ikke å faste før narkose. Tarmsystemet deres har det også best dersom de har tilgang på næring konstant. De skal derfor også fores rett før narkosen og direkte etter at de har våknet og kan spise. 

Når en kanin ankommer dyreklinikken for narkose

Kaniner er byttedyr og dermed så er de redde når de kommer til klinikken etter en biltur. De blir da gitt beroligende behandling så snart vi har fått gjort en helseundersøkelse. De legges deretter i oksygenbur med varme i rolige omgivelser til de sovner. De fortsetter å ligge på varme og oksygen gjennom hele prosedyren til de er våken og klar til å reise hjem. 

Trygg narkose

Etter 20 minutter sover de godt og vi fortsetter med behandlingen. De får veneflon i ørevenen, der gir vi intravenøs væske og intravenøse medisiner. Vi tar også blodprøver i øret for å kontrollere blodverdiene slik at vi kan gjennomføre en trygg narkose. De vanlige blodprøvene på kanin er blodsukker, proteiner i blodet og prosent med røde blodceller. Er disse normale så er kaninen godt rustet til å gjennomføre narkose.  

Intravenøs medisin og gassnarkose

Vi gir narkose med intravenøs medisin via veneflonen i øret til kaninen. Jobber vi i munnen så gis det intravenøs narkose gjennom hele narkosen. Dersom vi ikke skal arbeide i munnen så kan vi også gi kaninen gassnarkose. 

Vi overvåker kaninen under narkosen

Under narkosen blir pasienten alltid overvåket. Vi overvåker, pusting, slimhinner, blodsirkulasjon og hjerte. Vi kobler også alltid til overvåkning for oksygenmetning, blodtrykk, temperatur og hjerteovervåkning. Da kan vi korrigere så snart vi ser en endring vi ikke liker. Dette er trygghet for pasienten i narkose

Kaniner skal få reversering av beroligende medisinering så fort det lar seg gjøre. Når pasienten er våken så blir han overvåket og foret med Critical Care. Critical Care er et spesialfôr som gis til kaniner og andre gnagere når de ikke vil spise, før narkoser og etter narkoser. Dyret skal fores med Critical Care til det spiser normal rasjon med høy selv. Vi setter alltid opp kaniner som skal i narkose som første pasienten den dagen. Da har vi også best mulig tid til å se til at kaninen våkner fint opp og kan fore kaninen til de spiser godt selv. 

Vår erfaring er at dersom vi har kaniner i narkose der vi gjør de riktige tingene i forkant og etterkant så er det veldig trygt å utføre narkose. Ofte så bruker vi formiddagen på narkosen og de reiser ofte ikke hjem før litt ut på ettermiddagen før vi ser at de er tilbake til normalen. 

Har du spørsmål rundt narkose for kanin? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Sniff sin historie – En kanin med tannproblemer

Sniff er en trygg og god kanin som jevnlig kommer til oss for sjekk. Hans eier er oppmerksom og tar alltid kontakt dersom noe ikke stemmer. Sniff er en kanin med tannproblemer som krever behandling, spesielt en jeksel i overkjeven som vokser for lang fordi det mangler en motsatt tann i underkjeven til å slipe den ned.

Hva skjer når en kanin har tannproblemer?

Kaniner har tenner som vokser hele livet, og de trenger et fiberrikt kosthold for å slipe dem ned naturlig. Dersom en tann ikke slipes riktig, kan den vokse ukontrollert og føre til:

• Sår i munnen
• Vanskeligheter med å tygge
• Smerter og ubehag
• Problemer med mage og tarm

Symptomer på en kanin med tannproblemer

Det er viktig å oppdage tannproblemer tidlig. Typiske symptomer inkluderer:

1. Mindre interesse for mat eller problemer med å tygge
2. Økt sikling eller våt hake
3. Vekttap eller redusert energinivå
4. Hevelser i kinn eller kjeve
5. Endringer i avføringsmønster

Behandling av en kanin med tannproblemer

For Sniff var løsningen tannrøntgen og tannkorrigering i narkose. Før inngrepet tok vi røntgen for å få full oversikt over tannstrukturen. Etter korrigeringen var bittet hans normalt igjen.

Sniff våknet raskt og fikk tilbud om Critical Care, en næringsrik mat for kaniner i restitusjon. Etter en vellykket behandling ble han sendt hjem til en lettet eier.

Hvordan forebygge tannproblemer hos kaniner?

For å redusere risikoen for tannproblemer, anbefaler vi:

• Riktig kosthold: Høy skal være hoveddelen av kosten, supplert med grønnsaker og pellets i små mengder
• Regelmessig tannsjekk: En kanin med tannproblemer bør sjekkes jevnlig, som Sniff, som kommer inn hver 9. måned
• Observere spisevaner: Se etter tidlige tegn på problemer, som redusert

Når bør du oppsøke veterinær?

Hvis du mistenker at du har en kanin med tannproblemer, er det viktig å få en vurdering så snart som mulig. Ubehandlede tannproblemer kan føre til alvorlige helsekomplikasjoner.

📅 Bestill en tannsjekk hos oss i dag! Vi hjelper deg med å sikre god tannhelse for din kanin.

Les mer om narkose hos kanin.

Marsvinet bønna kom inn på klinikken for en undersøkelse da hun hadde fått en stor hevelse på høyre bakben. Hun oppførte seg ellers som normalt. Hevelsen hadde kommet kjapt og eier vet ikke hva som hadde skjedd. Bønna ville ikke gå på foten.

Røntgenbildene viser seneskade

Under undersøkelsen ser veterinæren at bønna bruker ikke høyre bakben i det hele tatt og bare drar den etter seg når hun går. Da veterinæren testet motstand i begge bakben, er det ingen motstand i høyre bakben. Det ble tatt røntgenbilder av bakbena til bønna for å se om det var noen benbrudd der eller ikke.
Røntgenbildene viser ingen tegn på benbrudd, men en seneskade eller seneruptur over kneleddet og mulig achillessenen.

Behandlingen for dette ble at eier skulle prøve med smertestillende og betennelsesdempende i to uker for å se om hevelsen gikk ned og om bønna begynte å bruke foten sin igjen.

På kontroll 15 dager senere, hadde hevelsen i høyre bakben gått helt ned igjen og bønna brukte benet helt som normalt.

Bønna ble friskmeldt og kunne dra hjem igjen uten noen videre behandling.

Har du noen spørsmål rund marsvin eller andre gnagere? Ta kontakt, vi har dyktige veterinærer som kan hjelpe.

Kaninens tannsett består av fire fortenner i overkjeven og to i underkjeven. Samt kinntenner, seks på
hver side i overkjeven og fem på hver side i underkjeven. En kanin har da totalt 28 tenner som vokser
kontinuerlig gjennom hele kaninens liv.

Tannproblemene kaniner får er ofte grunnet feilfòring, men også medfødte misdannelser. Når
kanine spiser, beveger munnen seg slik at tennene slipes mot hverandre. Både frem og tilbake og
sidevegs bevegelser. Detter sørger for at tennene holdes jevne og fine og ikke blir for lange.

• Symptom på tannproblemer kan være:
• Vekttap
• Fordøyelsesproblemer
• Kaninen slutter å spise, eller slutter å spise enkelte matvarer
• Sikling og/eller vond lukt fra munnen
• Rennende øyne
• Dårlig stelt pels
• Smerte

Skulle du lure på noe eller om kaninen din har noen av symptomene ovenfor, ta kontakt så setter vi
opp en tannsjekk til din kanin.

Marsvin er sosiale, nysgjerrige og populære kjæledyr, men de kan også være sårbare for flere helseproblemer. Som byttedyr er marsvin flinke til å skjule sykdom og smerte. Det betyr at de ofte kan virke friske helt til de faktisk er ganske dårlige.

Derfor er det viktig å følge godt med på små endringer i adferd, appetitt, vekt og aktivitetsnivå. Hvis marsvinet ditt slutter å spise, virker slapt, går ned i vekt eller sitter stille med matte øyne, bør du kontakte veterinær raskt. Marsvin kan bli alvorlig syke på kort tid.

Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk hjelper vi med helsesjekk, vurdering og behandling av marsvin.

Tegn på at marsvinet ditt kan være sykt

Det er ikke alltid lett å se at et marsvin har smerter eller er sykt. Mange symptomer kan være diffuse i starten, men små endringer bør tas på alvor.

Vanlige tegn på sykdom hos marsvin kan være redusert appetitt, vekttap, slapphet, diaré, rennende nese eller øyne, hoste, nysing, sikling, håravfall, kløe eller endret avføring.

Et marsvin som ikke spiser, bør alltid vurderes raskt. Når marsvin slutter å spise, kan fordøyelsen stoppe opp, og tilstanden kan bli alvorlig.

Feilernæring hos marsvin

Feilernæring er en av de vanligste årsakene til helseproblemer hos marsvin. Riktig fôring er helt avgjørende for både fordøyelse, tenner, hud, pels og generell helse.

Marsvin skal alltid ha tilgang på høy av god kvalitet. Høyet bidrar til at tennene slites naturlig, samtidig som det holder fordøyelsen i gang.

I tillegg trenger marsvin C-vitamin hver dag. Marsvin kan ikke produsere C-vitamin selv, og mangel på C-vitamin kan føre til skjørbuk, smerter, slapphet, dårlig immunforsvar, hudproblemer og generelt nedsatt helse.

Friskt grønt kan være en viktig del av kostholdet, men mengden bør tilpasses. For mye fuktig frukt og grønt kan gi mageproblemer og diaré.

Diaré hos marsvin

Diaré hos marsvin bør alltid tas på alvor. Det kan skyldes feil fôr, brå fôrbytte, dårlig høy, for mye frukt og grønt eller infeksjon i tarmen.

Marsvin med diaré kan raskt bli dehydrerte og dårlige. Dersom marsvinet har løs avføring, virker slapt eller spiser mindre enn normalt, bør du kontakte veterinær.

Tannproblemer hos marsvin

Tannproblemer er svært vanlig hos marsvin. Tennene vokser hele livet, og de er avhengige av riktig fôr og nok tyggemotstand for at tennene skal slites normalt.

Hvis tennene ikke slites riktig, kan de bli for lange eller vokse feil. Dette kan gi store smerter og gjøre det vanskelig for marsvinet å spise.

Tegn på tannproblemer kan være at marsvinet spiser mindre, går ned i vekt, sikler, tygger annerledes eller velger bort hardere mat. Noen marsvin sitter ved matskålen og virker interessert i maten, men klarer ikke å spise som normalt.

Ved mistanke om tannproblemer bør marsvinet undersøkes av veterinær. I noen tilfeller må tennene slipes eller behandles.

Luftveisinfeksjon og forkjølelse hos marsvin

Marsvin kan få luftveisinfeksjoner, og dette kan utvikle seg raskt. Symptomer kan være nysing, rennende nese, rennende øyne, hosting, tung pust eller at marsvinet virker mindre aktivt enn vanlig.

Et marsvin som puster tungt, sitter oppblåst eller virker slapt, bør undersøkes av veterinær. Luftveisproblemer hos marsvin kan bli alvorlige dersom de ikke behandles.

Midd, ringorm og hudproblemer

Håravfall, kløe, skorper eller irritert hud kan være tegn på midd, ringorm eller andre hudproblemer. Noen marsvin klør mye, mens andre får bare flekkvis hårtap eller sår hud.

Midd kan gi kraftig kløe og ubehag, mens ringorm er en soppinfeksjon som også kan smitte til mennesker. Derfor er det viktig å få riktig diagnose og behandling.

Hvis marsvinet ditt mister pels eller får utslett, bør du ta kontakt med veterinær.

Urinveisproblemer og blærestein hos marsvin

Marsvin kan også få problemer med urinveiene. Dette kan blant annet skyldes irritasjon, infeksjon eller blærestein.

Tegn på urinveisproblemer kan være at marsvinet piper når det tisser, tisser oftere enn vanlig, har blod i urinen eller virker ømt og utilpass.

Dette bør undersøkes av veterinær, særlig dersom marsvinet også spiser mindre eller virker slapt.

Årlig helsesjekk av marsvin

Selv om marsvinet virker friskt, anbefaler vi en årlig helsesjekk hos veterinær. Under en helsekontroll kan vi blant annet vurdere tenner, vekt, hud, pels, klør, øyne, ører og generell helsetilstand.

Siden marsvin ofte skjuler sykdom, kan en jevnlig kontroll bidra til å oppdage problemer før de blir alvorlige.

Når bør du kontakte veterinær?

Du bør kontakte veterinær dersom marsvinet ditt slutter å spise, går ned i vekt, får diaré, sikler, virker slapt, puster tungt, mister pels, klør mye eller har blod i urin eller avføring.

Er du usikker, er det alltid bedre å ta kontakt en gang for mye enn en gang for lite. Marsvin er små dyr, og sykdom kan utvikle seg raskt.

Hunnkaninene Liv og Tikken var inne hos for kastrering. Kastrering hos hunnkanin vil si at via ett buk inngrep går inn og fjerner livmor og eggstokker. 

Kastrering av kanin er anbefalt: 

• da det forhindrer drektighet
• forebygger utvikling av kreft i forplantningsorganene
• fjerner hormonelt betinget atferd og gir en bedre forutsetning for at kaniner kan bo sammen. Kaniner er sosiale dyr og trives best sammen. 
• i tillegg kan det gjøre do-treningen lettere. 

På selve operasjonsdagen får kaninene en grundig helsesjekk for å bekrefte at de er helt friske. 

Deretter får de beroligende i et rolig miljø med tilførsel av varme og oksygen, før det legges inn enn venekateter i øret for intravenøs narkose. I narkose blir dyret nøye overvåket av Dyrepleier. 

Under operasjonen blir livmor og eggstokker operert ut via ett buksnitt.

Etter operasjon får de våkne opp rolig under nøye tilsyn. De blir værende på klinikken til de er helt våkne og til vi er sikre på at alt er bra, og de har fått i seg mat. De får Critical Care inne på klinikken, samt at det anbefales at eier gir dette første tiden etter operasjon i tillegg. 

Når kaninen reiser hjem får de med seg smertestillende til å gi hjemme. Samt gode råd for stell av kanin etter operasjon. Det er viktig at kaninene tar i seg godt med næring og vann

Bestill time til din kanin

Har du noen spørsmål rundt kastrering av kanin eller ønsker du å bestill en time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Marsvinet Hufsa var på besøk hos oss på Lillehammer Dyreklinikk i midten av oktober i år. Hun var til time fordi hun hadde mistet pels en periode. Hufsa hadde hudpartier som var helt hårløse. De hårløse områdene var plassert symmetrisk på kroppen. Hufsa klødde mye på disse områdene og nappet seg i pelsen. Siden hårtapet var symmetrisk fikk vi et hint om at dette hadde en indre årsak. Den mest vanlige bakgrunnen er hormonelle forstyrrelser fra eggstokkene. 

Før vi gikk videre med mistanken vår ble de hårløse områdene sjekket for bakterie- og parasittinfeksjoner. Vi fant ikke tegn på dette og Hufsa ble da undersøkt videre med ultralyd. 

Ultralydundersøke av marsvin

Ultralydundersøkelsen viste at Hufsa hadde en svært fortykket livmor. Dette ser vi på bilde nummer 1. Gul ring. Vi fant også ut at Hufsa hadde flere cyster på eggstokkene. Cyster er blærer som dannes i eggstokkene. Mange av disse er hormonproduserende. Det var cystene som forårsaket at Hufsa hadde håravfall og fortykket unormal livmor. Disse sees på bilde nummer to, gul ring.

Krevende operasjon

Ut fra dette ble Hufsa satt opp til operasjon samme dag. Det ble en krevende operasjon der vi måtte være to kirurger for å få til å fjerne livmora til marsvinet. Alt gikk bra og Hufsa kviknet fort til etter narkosen. Hun ble godt smertelindret og det verste var nok at hun måtte bruke body for å ikke pille i operasjonssåret sitt. Bodyen hemmet henne så mye at vi valgte å ta den av. Hufsa klarte da selvsagt å ta noen av stingene sine selv. Da måtte Hufsa inn og få sydd såret på nytt. 

Nå er stingene tatt og Hufsa friskemeldt. Hun har det digg hjemme sammen med både hunden og folka sine. Vi føler oss heldige her på Lillehammer Dyreklinikk som fikk lov av dedikerte eiere til å behandle Hufsa.

Ta kontakt

Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk kan hjelpe deg og ditt kjæledyr. Ta kontakt for timebestilling eller om du har noen spørsmål rundt behandling av marsvin.

Meld deg på vårt nyhetsbrev her og følg oss gjerne på sosiale medier Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk.

For å gi kaninen eller gnageren din en best mulig sommer har vi noen gode tips og råd til deg.

Enten du har kanin, marsvin, hamster, chinchilla eller et annet kjæledyr kan det være en god ide å ta med dyret ditt ut. Frisk luft og grønt gress under potene er noe dyret ditt vil sette pris på. Det beste er om du har tilgang på en hage eller en bakgård hvor du kan lage en innhegning. Da kan du slippe dyret ditt løs uten å uroe deg for at dyret ditt stikker av. Men husk å dobbeltsjekk innhegning er sikker og at det ikke er en liten åpning dyret kan smette ut av. Du bør også påse at ikke katter, fugler eller rovdyr kan komme seg inn, en liten gnager blir fort et enkelt bytte. Husk at dyret ditt må ha god tilgang på friskt vann og mat.

Varme sommerdager

Når temperaturen stiger er det viktig at du skjermer kaninen/gnageren din. Hver eneste år opplever vi at dyr får heteslag. Temperaturen i et bur kan stige raskt og da er det kjæledyret ditt som vil lide, noe som kan resultere i heteslag. Derfor skal dyret ditt alltid ha tilgang på en skyggeplass og det er lurt å sette buret på et svalt og lunt sted. Unngå direkte sol på selve buret, husk at sola beveger seg.

Har du med dyret ditt ut kan bør du lage skyggeplasser, dette kan være en gapahuk, lite telt, hus eller noe annet som kan skjerme for sola.

Har du en plastboks på størrelse med en skoeske (eller større) kan du fylle denne med kjøleelementer. Kaninen din vil helt sikkert sette seg på denne i løpet av en varm sommerdag for å kjøle seg ned.

Heteslag kan inntreffe kanin og gnager

Som nevnt tidligere må du være obs på heteslag på sommeren. Dette er noe som ikke bare rammer katter og hunder, men også smådyr som kanin og gnagere. Typiske symptomer på at dyret har heteslag er rask og svak pust, lite energi/utmattelse, dyret vil ikke spise og at allmenntilstand generelt er nedsatt. Noen dyr vil også besvime.

Hva gjør du om mistenker at dyret ditt har fått heteslag? Det første du skal gjøre om du er å få dyret vekk fra varmen, finn et kjølig/svalt sted. For å få ned kroppstemperaturen kan du helle litt kjølig vann på dyret (vannet skal ikke være iskaldt, det er viktig). Pakk så dyret inn i et fuktig og kaldt håndkle e.l. Vær klar over at kaninens øre fungerer som som et termostat for dyret, derfor skal ikke ørene kjøles ned (kan forstyrre kaninens varmeregulering).

Om du mistenker at dyret ditt har fått heteslag bør du alltid kontakte en veterinær.

Varme krever mer veske

På sommeren bør du påse at kjæledyret ditt alltid har tilgang på friskt vann. Både dyr og mennesker har behov for mer vann når varmen stiger. Derfor bør du sjekke oftere at dyret har tilgang på vann og skift dette oftere enn vanlig på varme dager.

Dyr med mye pels

Om du har en kanin med masse tykk pels vil det være lurt av deg å klippe denne. Dette vil være en befrielse for din hårete venn på varme dager.

Sjekk avføring og bakpart hos kanin

Om sommeren bør du huske å sjekke kaninens rumpe hver dag, dette bidrar til utvikling av et mulig fluelarveangrep. Oppdager du fuktig avføring må du agere fortløpende, dyret bør ha et sunt høybasert kosthold. Om problemet blir vedvarende må du kontakte veterinær.

Kaninen sitt bosted skal heller ikke være fuktig og skittent. Pass på at dokassen blir tømt og at kaninen har et rent og tørt sted å bo.

Har du noen spørsmål? Kontakt oss så hjelper vi deg gjerne. Følg oss gjerne på Facebook.