Blogg

Chicco er en herlig valp som kom inn til oss forrige uke. Eier hadde oppdaget at noe ikke stemte i munnen hans. Ved undersøkelse fant vi at han hadde to retente hjørnetenner i overkjeven.

Dette er en tilstand vi ser jevnlig hos valper, og det er viktig å oppdage tidlig for å unngå problemer senere.

Hva er retente hjørnetenner hos hund?

Retente, eller tilbakeholdte, hjørnetenner oppstår når melketennene ikke faller ut slik de skal. Den permanente tannen vokser da frem ved siden av melketannen, og hunden får et slags dobbelt tannsett.

Dette er vanligst hos små raser som dachshund, yorkshire terrier og chihuahua, men vi ser det også hos større raser, slik som hos Chicco, som er en dobermann.

Veterinær Gisle forklarer

Veterinær Gisle forklarer hvorfor dette er viktig å ta tak i:

“Hvis melketannen ikke faller ut, får den permanente tannen for lite plass. Da vokser den ofte feil, og det kan føre til både smerter og bittfeil. I noen tilfeller kan tannen vokse inn i ganen og gi betydelige skader.”

Tidlig behandling gir som regel et mye bedre resultat.

Hva skjer hvis retente tenner ikke behandles

Hvis melketennene blir stående, kan det føre til flere problemer:

• feilstilling i bittet
• smerter og ubehag
• sår i ganen
• økt risiko for tannkjøttbetennelse
• skade på permanente tenner
• infeksjoner i tannrøtter

I noen tilfeller kan dette føre til at permanente tenner må repareres eller trekkes senere.

Når bør man undersøke valpens tenner

Tannskiftet hos valp skjer vanligvis mellom 3 og 6 måneders alder. Ved 6 måneders alder skal melketennene normalt være erstattet av permanente tenner.

Vi anbefaler alltid en sjekk av bitt og tenner rundt denne alderen. Dette gjøres ofte i forbindelse med siste vaksine i grunnvaksineringen.

Behandling av retente hjørnetenner

Hvis melketannen fortsatt sitter fast når den permanente tannen har kommet frem, anbefales det som regel å trekke den.

Dette gjøres under full narkose. Det er viktig å fjerne hele roten, som ofte er lengre enn man tror, for å unngå komplikasjoner.

Behandlingen av Chicco

Hos Chicco satt melketennene helt fast og var ikke til å rikke. Siden han var seks måneder gammel, ble det besluttet å trekke dem.

Før narkosen tok vi blodprøver. Disse var normale, med unntak av en noe forhøyet leververdi. Dette skyldtes trolig bruk av smertestillende, og vi tok hensyn til dette under narkosen.

Chicco ble lagt i full narkose og fikk både lokalbedøvelse og god smertelindring. Under inngrepet åpnet vi tannkjøttet og fjernet noe av tannbeinet for å få ut hele tannen med roten.

Vi tok røntgen både før og etter inngrepet for å sikre at alt var fjernet og at de permanente tennene ikke var skadet. Til slutt ble tannkjøttet sydd.

Chicco våknet fint etter narkosen og fikk reise hjem med smertelindring.

Resultatet

Behandlingen gikk veldig bra, og Chicco har nå gode forutsetninger for en normal tannstilling uten smerter.

Det er alltid ekstra givende å kunne hjelpe unge hunder tidlig, slik at de slipper problemer senere i livet.

Erfaring og kompetanse

Denne typen behandling utføres av veterinær Gisle, som nå er i sluttfasen av sin masterutdanning i smådyrmedisin med hovedinnretning på tannhelse og anestesi. Han har også fullført etterutdannelsen Certificate in Dentistry, og jobber daglig med avansert tannbehandling hos hund og katt.

Slike inngrep krever også trygge rammer rundt narkose. Vårt narkosepersonell har høy kompetanse og kontinuerlig etterutdanning, noe som er avgjørende for sikker behandling.

Biffen har vært hos oss tidligere med ryggplager, men har hatt god kontroll på ryggen over tid. Denne gangen kom han inn av en annen grunn. Eierne opplevde at han hadde blitt stivere i kroppen, mer redusert og at han hadde mistet noe av farten og spiriten han alltid har hatt.

Med sine 15 år kan vi trygt kalle Biffen en seniorhund. Hos eldre hunder kan små endringer i adferd være tegn på underliggende helseutfordringer.

Når seniorhunden blir slapp og treg

Mange eiere beskriver at hunden «bare har blitt gammel». Men når en eldre hund blir merkbart mer sløv, mindre utholdende eller virker mentalt redusert, bør det alltid gjøres en grundig undersøkelse.

Biffen ble undersøkt nøye. Vi fant ingen tydelige smerter eller nye ryggproblemer. Blodprøver ble tatt for å utelukke infeksjon, organsykdom eller andre aldersrelaterte tilstander.

Det eneste avviket vi fant, var en noe lav blodprosent.

Lav blodprosent hos hund

Lav blodprosent kan gi symptomer som:

• Nedsatt energi
• Slapphet
• Redusert utholdenhet
• Mindre engasjement

Biffen fikk tilskudd for å normalisere blodprosenten, og verdiene bedret seg raskt. Likevel ønsket vi å gjøre mer for å gi ham tilbake livskvaliteten.

Medisin som øker blodsirkulasjonen hos eldre hund

Siden øvrige undersøkelser var normale, startet vi behandling med et legemiddel som forbedrer blodsirkulasjonen til hjerne og muskler. Slike medisiner brukes ofte hos eldre hunder som viser tegn på:

1. Sløvhet og nedsatt livslyst
2. Stivhet i bevegelsesapparatet
3. Nedsatt toleranse for fysisk aktivitet
4. Tegn på redusert sirkulasjon

Bedre blodtilførsel kan gi økt energi, klarere respons og bedre bevegelighet hos seniorhunder.

Resultatet

Biffen gikk på behandlingen i noen uker, kombinert med tilskudd for blodprosenten. Gradvis kom energien tilbake. Eierne opplevde at han nesten ble «valp igjen», mer våken, mer bevegelig og mer til stede.

Det er alltid givende å kunne hjelpe seniorpasienter til bedre livskvalitet. Mange eldre hunder kan få et betydelig løft med riktig utredning og tilpasset behandling.

Når bør du få seniorhunden undersøkt?

Dersom hunden din:

• mister energi
• blir stivere i kroppen
• virker mentalt tregere
• orker mindre enn før

bør den vurderes av veterinær. Små endringer kan være tegn på noe som kan behandles.

Les også Hva slags sykdommer og helseproblemer ser vi ofte hos eldre hunder?

For en tid siden kom en valp inn til undersøkelse hos oss på Lillehammer Dyreklinikk. Eier hadde lagt merke til at en hjørnetann i underkjeven pekte innover i munnen. Hver gang valpen lukket munnen, traff tannen ganen og ga smerter.

Denne typen feilstilling kalles linguoversjon, også kjent som innovervendte eller “base narrow” hjørnetenner. Tilstanden kan gi betydelig ubehag og i verste fall permanente skader dersom den ikke behandles tidlig.

Hva er linguoversjon hos hund?

Linguoversjon betyr at en eller begge hjørnetennene i underkjeven vokser for langt innover mot tungen. I stedet for å plassere seg på utsiden av overkjeven, treffer tennene ganen når hunden lukker munnen.

Over tid kan dette føre til smertefulle sår og dype skader i ganen. Hos enkelte hunder kan det til og med dannes forbindelser mellom munnhule og nesehule.

Symptomer på feilstilte tenner hos hund

Hunder skjuler ofte smerte godt, men enkelte tegn kan tyde på at noe ikke er som det skal:

• Sår eller hull i ganen
• Vegring mot å tygge eller spise
• Tygging kun på én side
• Sikling eller dårlig ånde
• Uro eller ubehag rundt munnen

Tidlig oppdagelse er viktig for å unngå langvarige smerter.

Behandling av innovervendte hjørnetenner

Jo tidligere behandlingen starter, jo bedre er prognosen. Derfor anbefales tannsjekk når valpen er rundt 5–6 måneder gammel.

Behandlingsalternativer kan være:

• Trekking av melketenner dersom disse påvirker tannstillingen
• Ball-terapi i milde tilfeller, der hunden tygger på en passende gummiball for å presse tannen utover
• Tannregulering med spesiallaget akryl
• Gingivoplastikk for å styre tannens retning
• Trekking av permanente tenner i alvorlige tilfeller

Hvilken behandling som velges avhenger av alder, alvorlighetsgrad og tannens plassering.

Tannkorrigering med akrylforlengelse

I dette tilfellet valgte vi å støpe fast en kroneforlengelse i akryl. Forlengelsen ble festet på begge hjørnetennene i underkjeven for å sikre jevn belastning og unngå skjev belastning av kjeveleddet.

For å kunne utføre denne behandlingen måtte valpen legges i narkose. Moderne narkose er svært trygg, og pasienten overvåkes nøye gjennom hele prosedyren.

Resultatet etter tre uker

Tre uker senere kom pasienten tilbake til kontroll. Tennene hadde da beveget seg til riktig posisjon. Akrylforlengelsene ble fjernet i en kort narkose, og valpen ble friskmeldt.

Resultatet var en smertefri munn og normal tannstilling.

Når bør du kontakte veterinær?

Dersom du mistenker at hunden din har feilstilte tenner, er det viktig å få en vurdering tidlig. Tidlig behandling gir ofte enklere løsninger og et bedre resultat for hunden. Ta kontakt med oss her.

Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva transitional cell carcinoma hos hund er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Hva er transitional cell carcinoma hos hund

Transitional cell carcinoma er en kreftform som oppstår i overgangsepitelet, cellene som kler innsiden av urinblæren og urinveiene. Svulsten sitter ofte i nedre del av urinblæren, nær urinrøret, noe som kan føre til problemer med urinavløp.

Dette er den vanligste typen urinblærekreft hos hund, og sykdommen kan forekomme hos alle raser. Enkelte raser har likevel høyere risiko, blant annet skotsk terrier, west highland white terrier, shetland sheepdog og beagle.

Symptomer på transitional cell carcinoma

Symptomene på TCC hos hund kan variere og utvikler seg ofte gradvis. Mange eiere opplever i starten tegn som minner om urinveisinfeksjon.

Vanlige symptomer kan være:

• Hyppig urinering
• Vansker med å tisse eller at det kommer lite urin
• Blod i urinen
• Sterk eller unormal lukt av urin
• At hunden tisser inne selv om den tidligere har vært stueren
• Uro eller ubehag ved tissing

I noen tilfeller kan hunden virke slapp eller ha nedsatt allmenntilstand, spesielt dersom urinavløpet blir delvis blokkert av svulsten.

Dersom slike symptomer vedvarer eller kommer tilbake etter behandling for urinveisinfeksjon, bør videre utredning alltid vurderes.

Hvordan stilles diagnosen

For å stille diagnosen transitional cell carcinoma er det nødvendig med grundig utredning hos veterinær. Dette kan inkludere flere undersøkelser.

Ultralyd av urinblæren er et viktig verktøy for å avdekke utvekster eller fortykkelser i blæreveggen. I tillegg kan urinprøver brukes til spesifikke tester som påviser kreftceller eller markører knyttet til TCC.

I enkelte tilfeller kan også røntgen eller videre bildediagnostikk være aktuelt for å vurdere eventuell spredning. Biopsi eller celleprøver vurderes nøye, da det finnes risiko for spredning ved invasive inngrep i urinblæren.

Behandling av transitional cell carcinoma hos hund

Behandlingen av TCC avhenger av svulstens plassering, størrelse og hvor langt sykdommen har utviklet seg. Kirurgi er ofte ikke førstevalget, spesielt dersom svulsten sitter nær urinrøret, da det kan være høy risiko for komplikasjoner og spredning.

I mange tilfeller velges medisinsk behandling. Enkelte betennelsesdempende medisiner har vist seg å kunne redusere svulstvekst hos noen hunder. Disse kan brukes alene eller i kombinasjon med andre legemidler, avhengig av den enkelte pasienten.

Målet med behandlingen er som regel å:

• redusere svulstens størrelse
• bedre urinpassasje
• lindre symptomer
• gi hunden best mulig livskvalitet

Responsen på behandling varierer, men noen hunder kan oppleve betydelig bedring over tid.

Prognose og oppfølging

Transitional cell carcinoma er en alvorlig diagnose, men prognosen varierer. Tidlig oppdagelse og riktig behandling kan bidra til god livskvalitet i lang tid for mange hunder.

Regelmessige kontroller med ultralyd og klinisk oppfølging er viktig for å følge sykdomsutviklingen og justere behandlingen ved behov. God dialog mellom veterinær og dyreeier spiller en avgjørende rolle.

Når bør du kontakte veterinær

Dersom hunden din har vedvarende eller tilbakevendende problemer med urinering, bør dette alltid tas på alvor. Tidlig utredning kan gjøre stor forskjell, både når det gjelder behandlingsmuligheter og livskvalitet.

Er du usikker på om symptomene kan være alvorlige, anbefales det å kontakte veterinær for vurdering.