Dyrevelferd

Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse.

La den første snøen utforskes i eget tempo

Unge dyr reagerer svært forskjellig når de møter snø for aller første gang. Noen kaster seg inn i leken med en gang, mens andre blir mer forsiktige når underlaget plutselig er kaldt og mykt. Start med korte økter ute og gi dyret tid til å undersøke og forstå det nye underlaget. Etterpå kan dere ta en pause inne for å varme dere litt før dere prøver igjen.

Ta vare på potene i kulden

Valper og kattunger har myke poter som lett kan bli såre i snø og is. Sjekk potene når dere kommer inn og fjern eventuelle klumper av snø som har satt seg mellom tærne. En mild potekrem kan beskytte mot irritasjon. For valper som skal gå i dyp eller hardpakket snø kan potesokker være nyttig, men det kan ta litt tid å venne seg til dem. Gjør det derfor til en positiv og rolig opplevelse innendørs først.

Hold øye med kroppstemperaturen

Små dyr mister varme raskt, spesielt hvis de ikke har fått utviklet vinterpels enda. Skjelving, lavere aktivitetsnivå eller at dyret raskt vil inn igjen, er tegn på at det har blitt kaldt. Et lett dekken kan hjelpe valper, mens kattunger vanligvis bør ha korte, overvåkede uteøkter de første vintrene. De aller minste kattungene bør helst ikke være ute i kulde uten tett oppsyn.

Gi kattunger en trygg start utendørs

Mange kattunger har kun sett verden gjennom vinduet før vinteren kommer. Start forsiktig med korte turer ut i hagen mens du holder deg nær. La dem undersøke snøen litt, og gå inn igjen straks de viser tegn til at det er nok. Belønn med kos eller en liten godbit for å gjøre opplevelsen trygg og positiv.

Tenk på mørketiden og sikkerhet

Vinteren betyr også korte dager og tidlig mørke. Bruk refleks både på deg selv og valpen når dere går tur. Kattunger bør ikke være ute alene i mørket, og de første månedene kan det være lurt å bruke sele ved korte uteøkter. Det gir trygghet og gjør det lett å ha kontroll når alt ute er nytt og spennende.

Gjør hjemkomsten varm og hyggelig

Etter en tur ute er det fint å tørke potene og pelsen. Det forebygger kulde, irritasjon og ubehag. Samtidig får du en naturlig rutine der du ser om dyret har blitt kaldt eller vått på steder som kan gi problemer.

Når bør du ta kontakt med dyreklinikk

Ta kontakt med veterinær hvis du ser tegn til frostskader, sår på potene, irritasjon i huden eller hvis dyret virker unormalt nedstemt eller stivt etter en tur ute. Lillehammer Dyreklinikk hjelper deg gjerne med råd og helseoppfølging for dyr i alle aldre, og vi tar spesielt godt vare på de yngste som møter vinteren for første gang.

Når dagene blir kortere og gradestokken kryper nedover, er det ikke bare vi mennesker som blir mer stillesittende. Mange hunder og katter beveger seg mindre i vintermånedene, og får samtidig i seg like mye eller mer mat enn resten av året. Resultatet er at flere dyr legger på seg, ofte uten at eier merker det før det har gått for langt.

Men visste du at overvekt er en av de vanligste helseutfordringene hos kjæledyr i Norge? Det påvirker ikke bare kondisjonen, men også ledd, hjerte, lever og insulinbalansen. Heldigvis er det mye du som eier kan gjøre for å hjelpe dyret ditt til å holde en sunn vekt – også gjennom vinteren.

Hvorfor blir dyr tyngre om vinteren?

Det er flere grunner til at dyr har en tendens til å legge på seg i vintermånedene:

• Mindre aktivitet: Kaldt vær, mørke morgener og glatte fortau gjør at mange hunder får kortere turer. Katter som vanligvis ferdes ute, holder seg oftere innendørs.
• Uendret fôr: Mange eiere fortsetter å gi samme mengde mat som om sommeren, selv om dyret forbrenner mindre energi.
• Ekstra godbiter: Vinter og høytider betyr ofte mer kos – og ofte får dyrene sin del av kosen.
• Alder og rutiner: Eldre dyr har lavere forbrenning, og hvis hverdagen blir roligere om vinteren, merkes det raskt på vekta.

Små endringer i hverdagen kan faktisk utgjøre en stor forskjell. Bare én ekstra godbit om dagen kan tilsvare flere kilo ekstra i året for en liten hund eller katt.

Hvor farlig er overvekt?

Overvekt er mer enn et kosmetisk problem. Når et dyr veier mer enn det kroppen er bygget for, øker risikoen for flere sykdommer:

• Leddproblemer og artrose
• Hjerte- og karsykdommer
• Diabetes
• Leversykdommer
• Kortere levetid

Studier viser at dyr med normal vekt ofte lever to år lenger enn overvektige artsfrender. Dessuten får de bedre livskvalitet, mer energi og mindre smerter i ledd og muskler.

Hvordan vet du om kjæledyret ditt er overvektig?

Det kan være vanskelig å vurdere vekt på øyemål, spesielt hos dyr med mye pels. Her er noen enkle tegn du kan se etter:

• Du skal kunne kjenne ribbeina uten å trykke hardt
• Sett ovenfra: dyret skal ha en tydelig midje
• Sett fra siden: magen skal gå litt oppover mot bakbeina
• Overvektige dyr mister ofte energi og utholdenhet
• De kan få pusteproblemer, spesielt ved anstrengelse

Veterinæren kan hjelpe deg med å vurdere kroppsvekt og gi deg et konkret vektmål å jobbe mot.

Fôr og porsjonskontroll – nøkkelen til vinterform

Mange eiere blir overrasket over hvor lite fôr dyret faktisk trenger. Det står alltid anbefalt daglig mengde på pakken, men denne bør justeres ut fra alder, aktivitetsnivå og helsetilstand.

Tips:

• Mål opp maten i gram, ikke “kopper” eller øyemål
• Vurder lettfôr hvis dyret er i risikosonen
• Reduser mengden fôr hvis aktiviteten går ned
• Begrens godbiter, og bruk eventuelt deler av dagsrasjonen som belønning
• Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid

Hos veterinæren kan du få laget en skreddersydd fôrplan for vektkontroll, tilpasset akkurat ditt dyr og din hverdag. Kontakt oss her, så hjelper vi deg.

Aktivitet og lek – selv når det er kaldt

Selv om vinteren kan virke som en utfordring for mosjon, finnes det mange måter å holde dyret aktivt på:

• For hunder: Gå flere korte turer i stedet for én lang. Prøv gjerne trekksele, søklek eller snølek hvis hunden liker det.
• For katter: Lek med fjærleker, matgåter eller laserpekere for å stimulere både hjerne og kropp.
• Bruk innelek: Gjem godbiter i et håndkle, under kopper eller i aktivitetsleker. Dette gir mental stimulering samtidig som de må jobbe litt for maten.

Aktivitet handler ikke bare om kaloriforbrenning – det bidrar også til bedre humør og mindre stress.

Regelmessig veiing og oppfølging

Å følge med på vekten jevnlig er den beste måten å oppdage endringer tidlig på.

• Vei hunden eller katten en gang i måneden
• Noter vekten, og ta kontakt med veterinær hvis den går opp eller ned uten grunn
• Mange klinikker tilbyr gratis vektkontroll og oppfølgingstime – benytt deg av det!

Overvekt, når bør du søke hjelp?

Hvis du merker at dyret ditt legger på seg, blir fort slitent, eller har vansker med å hoppe opp på sofaen eller trappen, bør du kontakte veterinær. Overvekt kan noen ganger ha underliggende årsaker, som stoffskifteproblemer eller hormonelle forstyrrelser.

Veterinæren kan vurdere helsen, foreslå riktig fôr og hjelpe deg med å lage en trygg plan for vektreduksjon. Vektnedgang må alltid skje gradvis – for raskt vekttap kan være farlig, spesielt hos katter.

Et sunt nytt år for hele familien

Vinteren er en perfekt tid for å starte gode rutiner – både for deg og dyret ditt. Små, bevisste endringer i kosthold og aktivitet kan utgjøre en stor forskjell.

Ved å holde dyret i form gjennom vinteren reduserer du risikoen for sykdommer, øker livskvaliteten og gir en friskere start på våren.

Den siste tiden har det blitt rapportert tilfeller av alvorlig blodig diaré hos hund i Norge. Tilstanden omtales som hemoragisk enteritt eller akutt hemoragisk diarésyndrom (AHDS), og i flere tilfeller har bakterien Providencia alcalifaciens blitt påvist.

Dette er en sykdom som kan utvikle seg raskt og være livstruende hvis hunden ikke får hjelp i tide. Derfor er det viktig at hundeeiere vet hva de skal se etter – og når de bør kontakte veterinær.

Hva er hemoragisk enteritt?

Hemoragisk enteritt er en akutt betennelse i tarmen som fører til voldsom diaré, ofte med blod, og i mange tilfeller oppkast. Sykdommen kan ramme ellers friske hunder uten forvarsel.
Selv om den eksakte årsaken ikke alltid er kjent, har bakterien Providencia alcalifaciens blitt koblet til flere tilfeller i Norge.

Bakterien finnes naturlig i miljøet og kan trolig smitte gjennom avføring, forurenset vann, mat eller kontakt med andre hunder.

Symptomer du bør være oppmerksom på

Hunder med hemoragisk enteritt kan bli svært dårlige på kort tid. Typiske symptomer inkluderer:

• Plutselig vannaktig eller blodig diaré
• Oppkast, eventuelt med blod
• Feber og slapphet
• Nedsatt appetitt og dehydrering
• Rask forverring av allmenntilstand

Hvis du oppdager ett eller flere av disse tegnene, må du kontakte veterinær umiddelbart. Hunden kan trenge væskebehandling, overvåking og støttebehandling for å komme seg.

Hva gjør vi på klinikken?

Vi lang erfaring med å håndtere alvorlige tarminfeksjoner hos hund. Ved mistanke om hemoragisk enteritt vil vi gjøre en rask vurdering, ta nødvendige prøver og starte behandling for å stabilisere hunden.

Behandlingen tilpasses individuelt, men inkluderer ofte:

• Intravenøs væskebehandling for å motvirke dehydrering
• Smertelindring og kvalmestillende
• Kostholdsjustering og gradvis opptrapping på fôr
• Oppfølging og prøver for å overvåke tilstanden

Tidlig behandling gir som regel god prognose, men sykdommen kan utvikle seg raskt – derfor er det viktig å ikke vente.

Kan sykdommen forebygges?

Siden man fortsatt vet lite om hvordan bakterien sprer seg, finnes det ingen sikker måte å forebygge sykdommen på. Likevel anbefaler vi:

• Unngå at hunden drikker fra bekker, sølepytter eller ukjente vannkilder
• Ikke la hunden spise rester, avføring eller rått kjøtt fra usikre kilder
• Hold god hånd- og hundehygiene, spesielt etter turer og kontakt med andre hunder

Når bør du kontakte veterinær?

Ta kontakt umiddelbart hvis hunden din får akutt blodig diaré, kaster opp gjentatte ganger, eller virker slapp og dehydrert. Dette gjelder uansett alder og rase.

Jo raskere hunden får hjelp, desto bedre er sjansen for full restitusjon.

Når høsten kommer med kaldere og fuktigere vær, merker også hunder og katter det på kroppen. Akkurat som oss mennesker kan de få forkjølelseslignende symptomer og utvikle luftveisinfeksjoner. Selv om det ofte går over av seg selv, er det viktig å vite når du bør følge ekstra godt med – og når det er på tide å oppsøke veterinær.

Hvorfor blir hunder og katter mer utsatt om høsten?

Høsten byr på skiftende temperaturer, regn og vind, noe som kan svekke immunforsvaret hos både hunder og katter. Kjæledyr som ofte blir våte eller kalde, kan lettere utvikle luftveisplager. I tillegg kan flere dyr samles på mindre områder (for eksempel hundetrening innendørs eller katter som trekkes mot varme garasjer og boder), noe som øker risikoen for smitte.

Symptomer på forkjølelse hos hund og katt

Symptomene kan variere fra milde til mer alvorlige, men typiske tegn er:

• Hoste hos hund – alt fra lett tørrhoste til kraftige anfall
• Nysing hos katt – ofte sammen med rennende nese og øyne
• Tung pust eller piping når dyret puster
• Redusert matlyst og energinivå
• Feber (ofte merkbart ved at dyret føles varmt i ørene eller på potene)

Milde symptomer kan ligne på en vanlig forkjølelse, men utvikler de seg raskt eller blir verre, kan det dreie seg om en luftveisinfeksjon som krever behandling.

Når bør du kontakte veterinær?

Du bør alltid ta kontakt med veterinær dersom du opplever noen av disse situasjonene:

• Hunden hoster mye og virker slapp eller har feber
• Katten nyser gjentatte ganger og får mye slim eller puss fra nese/øyne
• Dyret får pustevansker eller virker tungpustet
• Symptomer som ikke bedrer seg etter noen dager, eller som blir verre

Små kattunger, valper, eldre dyr og dyr med svekket helse er ekstra sårbare og bør sjekkes raskt selv ved milde symptomer.

Hva kan du gjøre hjemme?

• Sørg for at kjæledyret holder seg tørt og varmt etter tur eller lek ute.
• Ha et lunt og trekkfritt sted inne.
• Gi alltid tilgang på friskt vann og næringsrik mat.
• Unngå stress og for mye fysisk aktivitet dersom dyret virker uopplagt.

Oppsummering

Forkjølelse og luftveisinfeksjoner hos hund og katt er vanligst i kaldt og fuktig vær. Hold øye med symptomer som hoste, nysing, tung pust eller feber. De fleste tilfeller går over, men dersom kjæledyret ditt blir slapt, får pustevansker eller ikke blir bedre i løpet av noen dager, bør du oppsøke veterinær. Tidlig hjelp gjør at dyret raskere kommer tilbake til en frisk og aktiv hverdag.

Når høsten kommer legges det ofte ut rotte- og musegift. For hunder og katter utgjør dette en stor fare. De kan få i seg giften direkte, eller indirekte ved å spise gnagere som allerede har spist gift. Selv små mengder kan være livstruende, derfor er det viktig å vite hva du skal se etter og hvordan du skal reagere.

Hvorfor er rottegift farlig?

Rotte- og musegift inneholder vanligvis antikoagulanter, stoffer som hindrer blodet i å koagulere. Det kan føre til alvorlige og livstruende indre blødninger.

Et problem er at symptomene ofte ikke viser seg før 1–3 dager etter inntak – når skadene allerede har begynt.

Symptomer på forgiftning hos hund og katt

• Slapphet og nedsatt appetitt
• Bleke slimhinner (for eksempel i munnen)
• Blødninger fra nese, tannkjøtt eller hud
• Blod i urin eller avføring
• Hoste eller pustevansker (blødninger i lungene)
• Uvanlig stor tretthet eller kollaps

Alle disse kan være tegn på indre blødninger – og krever akutt veterinærhjelp.

Hva skal du gjøre hvis du mistenker forgiftning?

1. Kontakt veterinær umiddelbart – vent ikke på symptomer.
2. Ta med emballasje eller informasjon om giften slik at veterinæren vet hvilken type det gjelder.
3. Ikke gi brekkmiddel eller kull på egenhånd uten å rådføre deg – riktig behandling avhenger av hvilken type gift som er brukt.
4. Kom deg raskt til klinikken. Jo tidligere hunden eller katten får behandling, jo bedre er sjansen for at den overlever.

Veterinæren kan blant annet gi brekningsmiddel, kull som binder giftstoffer, væskebehandling og eventuelt motgift (vitamin K).

Hvordan forebygge forgiftning?

• Unngå å legge ut gift på steder der hund eller katt kan komme til.
• Bruk sikre feller eller giftfrie alternativer der det er mulig.
• Hold dyr unna områder der du vet at naboer eller andre har lagt ut gift.
• Vær spesielt oppmerksom på at hunder kan finne døde mus eller rotter – og på den måten få i seg gift indirekte.

Oppsummering

Rottegift er en av de farligste truslene hunder og katter møter på om høsten. Symptomer kommer ofte forsinket, men skadene kan være alvorlige. Mistanker du at hunden eller katten har fått i seg gift, kontakt veterinær umiddelbart – rask behandling kan redde liv.

Når våren endelig melder sin ankomst på Lillehammer, blir både mennesker og dyr mer aktive utendørs. Solfylte dager og spirende natur er fantastisk, men våren bringer også med seg noen utfordringer for kjæledyrene våre. Her er noen viktige ting å være oppmerksom på, slik at du kan beskytte hunden eller katten din mot sesongens farer.

1. Flått og parasitter

Når temperaturene stiger, våkner flåtten til liv. Flåttbitt kan overføre alvorlige sykdommer som borreliose og anaplasmose til både hunder og katter. Bruk forebyggende midler som årlig injeksjon, flåttmiddel eller flåttbånd, og sjekk kjæledyret ditt regelmessig etter turer i skog og mark. Lillehammer Dyreklinikk tilbyr råd og effektive løsninger for flåttbeskyttelse.

2. Giftige planter og allergier

Våren bringer frem vakre blomster og planter, men noen av dem kan være giftige for kjæledyr. Liljer, tulipaner og påskeliljer er spesielt farlige for katter. Også pollenallergi kan påvirke både hunder og katter, og symptomer som kløe, røde øyne og hyppig slikking bør tas på alvor. Ta kontakt med oss hvis du mistenker allergi hos ditt kjæledyr.

3. Sjokolade og påskegodt

Påsken er høytid for sjokolade, men husk at sjokolade er giftig for både hunder og katter. Selv små mengder kan føre til alvorlig forgiftning. Pass også på at kjæledyret ditt ikke får i seg rosiner eller xylitol (et søtningsmiddel i sukkerfri tyggegummi), da dette kan være svært skadelig.

4. Vårens rengjøring – vær obs på kjemikalier

Mange bruker våren til å gjøre rent i hus og hage, men rengjøringsmidler, gjødsel og plantevernmidler kan være skadelige for kjæledyr. Oppbevar slike produkter utilgjengelig for dyr, og sørg for at de ikke får i seg noe farlig.

5. Mer utetid – ID-merking er viktig

Når våren kommer, vil mange katter og hunder tilbringe mer tid utendørs. Dessverre øker også antall kjæledyr som kommer bort fra eierne sine. En ID-chip og et oppdatert registrert halsbånd kan gjøre det lettere å finne igjen et bortkommet dyr. Har ikke kjæledyret ditt ID-merking? Vi hjelper deg gjerne med dette på Lillehammer Dyreklinikk.

Ta vare på kjæledyret ditt i vår

Våren er en herlig tid for både mennesker og dyr, så lenge vi tar noen enkle forhåndsregler. Hos Lillehammer Dyreklinikk står vi klare til å hjelpe deg med alt fra flåttbeskyttelse til helsesjekker og ID-merking. Ta gjerne kontakt med oss for råd eller timebestilling!

På Lillehammer Dyreklinikk har ny ultralydmaskin og vi er klare til å ta imot pasienter for en enda bedre ultralydundersøkelse. 

Forberedelser før ultralyd

Mage og tarm er lettere å undersøke når det er mindre innhold i dem, og det er derfor anbefalt at dyret kommer fastende (ca. 4 timer) til timen. Ved undersøkelse av urinblæren er det best at den er full for å kunne ta ut en steril urinprøve, og det er derfor anbefalt å komme med dyret utisset til denne timen.

Slik foregår en ultralydundersøkelse

Ved ultralyd av buken ligger hunden/katten vanligvis på ryggen i en myk vugge, andre ganger kan dyret også ligge på siden eller stå. Som regel barberes den på magen for å få bedre kontakt med huden. De vanligste undersøkelsene er ultralyd av buk, muskler, sener og hjerte. 

Når det gjelder undersøkelse av buk ser vi på alle bukorganer inkludert kar og lymfeknuter.

Under en hjerteundersøkelse ligger dyret som regel på siden med EKG koblet på. Hunder som skal undersøke hjertet trenger sjeldent å barberes. Ved hjerteundersøkelse, som kalles ekkokardiografi, undersøkes hjertet, hjertesekken og karene som går til og fra hjertet.

De fleste ultralydundersøkelser kan normalt sett utføres på våkent dyr. 

Fosterdiagnostikk

Drektighet kan fastslås med sikkerhet ved hjelp av ultralyd tidligst 28 dager etter paring.

Påliteligheten ved en positiv drektighetsdiagnose er veldig stor, men antall valper/kattunger kan være vanskelig å anslå. Til dette er røntgen et bedre verktøy (gjøres fra dag 48-54 i drektigheten)

Arvelige sykdommer

Ultralyd benyttes også for å bekrefte/avkrefte arvelige sykdommer i såkalte screening-program.

Risiko med ultralyd

Det finnes ingen kjente risikoer ved ultralydundersøkelse.