Anestesi – trygg og smertefri behandling

Anestesi, katt

Vi har daglig flere narkoser her hos oss. Narkose er en form for anestesi og gis til pasienter som skal opereres, trekke tenner eller undersøkes på ulike måter. 

Høy kompetanse innen anestesi skaper trygget for pasientene

Vi har både klinikkassistenter, dyrepleiere og veterinærer med videreutdannelse innen anestesi og overvåkning av pasienter, og vi etterutdanner oss kontinuerlig for å følge med på utviklingen av kunnskap. Selv om det koster å investere i mye ressurser, gjør vi dette for å kunne gi pasientene våre tryggest mulig narkose.

Ønsker du å bestille time eller har du spørsmål rundt anestesi? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Hva innebærer narkose?

Narkose innebærer at pasienten er bevisstløs (sover) og ikke kjenner frykt eller smerte. Alle pasienter blir undersøkt før narkosen, det vil si at en veterinær ser på allmenntilstanden til pasienten, og blant annet lytter på hjerte og lunger. Vi anbefaler også blodprøve i forkant av narkosen til alle pasienter. Dette fordi det er mange sykdommer som vises på blodprøver før dyret viser symptomer. Skulle vi finne noe unormalt på blodprøvene kan vi tilpasse narkosen slik at den blir så trygg som mulig. Vi kan også oppdage problemer som bør utredes videre. 

Dette skjer når dyret legges i narkose

Pasientene blir sedert før de legges i narkose. Når vi sederer gir vi en sprøyte med beroligende midler slik at pasienten blir avslappet og oftest sovner. For enkle ting som for eksempel HD-røntgen eller ultralydundersøkelser holder det å sedere pasienten. Er det operasjoner, tanntrekk eller tannrens legges pasienten i narkose. Etter at pasienten er sedert forbereder vi pasienten for narkose. Om vi ikke allerede har lagt inn et venekateter legges dette nå. Venekateter kalles også veneflon og er et plastrør som legges inn i en blodåre slik at vi kan gi medisiner rett i blodet. Vi gir også væske via venekateteret.

Mens pasienten er sedert gjør vi også andre forberedelser. En øyesalve blir lagt på øyet, slik at øynene skal holdes fuktige når pasienten ikke kan blunke selv, vi gir ofte en kvalmestillende medisin slik at pasienten ikke blir kvalm av anestesien, vi gir smertestillende injeksjoner om det er et smertefullt inngrep som skal utføres og vi klipper pelsen, vasker, desinfiserer og lokalbedøver operasjonsområdet. Beroligende midler og narkosemidler kan gi lavt blodtrykk og påvirker evnen til å holde kroppstemperaturen på riktig nivå. Pasienten ligger hele tiden på varme for å ikke bli nedkjølt og får væskebehandling for å ikke få lavt blodtrykk eller bli uttørket. Pasienten får også oksygen. I sedasjon eller narkose kan pustingen bli litt dårligere og da er det viktig å sørge for at pasienten likevel får nok oksygen. Vårt narkosepersonell overvåker alt dette underveis og gjør tiltak for å korrigere en uønsket endring umiddelbart. 

Vi bruker så kort tid som mulig på forberedelsene. Et narkosemiddel blir så gitt intravenøst for å starte narkosen. Siden vi også har brukt både lokalanestesi og gitt smertestillende medisiner i blodet er pasienten nå både i dyp søvn og helt smertefri. 

Intubering av pasienter

En tube blir alltid lagt i luftrøret. Det er flere grunner til at vi gjør dette. Med en tube kan pasienten puste inn oksygen og narkosegass fritt. Skulle pasienten kaste opp vil tuben hindre at oppkastet kommer ned i lungene. Skulle pasienten slutte å puste kan vi bruke denne tuben til å puste for pasienten. Om vi utfører tanntrekk eller tannrens bruker vi mye vann og med en tube unngår vi at væske fra dette kommer ned i lungene. 

Som oftest gir vi pasienten en narkosegass for videre narkose. Narkosegass har veldig liten belastning på kroppen og pustes ut umiddelbart etter at vi avslutter narkosen. Noen ganger gir vi narkose intravenøst i stedet. Dette er ofte på kortere inngrep. Pasienten bruker da litt lengre tid på å våkne. 

Overvåking gjennom hele narkosen

En dyrepleier eller assistent overvåker alltid pasientene våre gjennom hele narkosen. Puls, pusting, kroppstemperatur, oksygenmetning i blodet og blodtrykket er bare noe av det som sjekkes. De overvåkes fra før de sovner til de er helt våkne og klare til å gå hjem. Vi er også påpasselige med å gi god nok smertelindring både før, underveis og etterpå! 

Resultatet av at vi overvåker pasientene våre nøye, har godt utdannet narkosepersonell og gir riktig smertelindring er at det er veldig liten risiko for komplikasjoner ved anestesi hos oss. 

Har du spørsmål rundt anestesi?

Om du lurer på noe rundt narkose/anestesi er det bare å ta kontakt, vårt flinke team vil hjelpe deg.

Katt med tannkjøttbetennelse

tannrøntgen, tannkjøttbetennelse

I dag var Storm inne for tannsteinsfjerning og tannrøntgen. Storm er en tre år gammel herlig katt. Han hadde tygget i lufta litt i det siste under lek. Da vi undersøkte Storm så hadde han middels til kraftig tannkjøttbetennelse rundt flere tenner. Noen tenner i underkjeven var kraftig angrepet. 

tannrøntgen, tannkjøttbetennelse

Behandling, narkose

Vi tok først blodprøver av Storm for å vite at han var trygg i narkosen. Alle verdiene var normale og Storm ble lagt i narkose. I narkosen ble han passet på av dyrepleier Silje. Storm må legges i narkose for at vi skal få gjort en god tannrens og for at han ikke skal dra vannet som vi bruker under tannrensen ned i lungene. Dette vannet er blandet med tannstein, blod og bakterier og vil gi en kjemisk lungebetennelse. En slik lungebetennelse vil i verste fall få store konsekvenser. Vi unngå dette med å legge inn en tube i luftrøret mens vi utfører tannrensen. 

tannkjøttbetennelse, blod, katt

Vi tok bort all tannstein. Det ble en del blødning etter rensen. På bildet ser man at det blør mye i tannkjøttet. Vi tok tannrøntgenbilder. Der så vi at kjevebenet var begynt å bli oppspist og at det har oppstått en furkasjon mellom tennene. Furkasjon betyr at kjevebeinet mellom tennene er oppspist. Når kjevebenet er oppspist så vil utbenet være blottet og dette er smertefullt. Dette kan skje til tross for at Storm bare er tre år. 

Nå kommer Storm til å få hjelp. Han får trukket ut de vonde tennene sine og får bli smertefri igjen. Og Storm han sier ikke fra at han har vondt i tennene sine. De aller fleste dyr viser ikke smerte fra tennene. De anser seg som byttedyr og det å vise smerter er et svakhetstegn. 

Vi synes det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Storm, som ikke har smerter lenger. Og så blir vi så glade over at så mange eiere kommer til oss med dyrene sine, så vi får hjulpet dem. 

Av Veterinær Gisle Eritsvær.

Katt med urinveisinfeksjon og begynnende nyreskade

katt, gaia

Gaias eier ringte oss en lørdag og var bekymret for katten sin. Hun virket så rar, var ikke seg selv og ville ikke leke. 

Prøvene bekreftet urinveisinfeksjon og nyreskade

Symptomene virket vage og likevel litt urovekkende. Det kunne jo bare være en dårlig dag eller så var det noe mer. Vi på Lillehammer Dyreklinikk tok inn Gaia denne lørdagen for en undersøkelse. Katten hadde høy puls og store smerter når vi kjente på magen. Mest vondt var det rundt nyrene. Vi tok ut en urinprøve ved hjelp av ultralyd direkte fra urinblæra. Samtidig gjorde vi ultralydundersøkelse som viste at det også var trolig med nyrebekkenbetennelse. Analysen her viste urinveisinfeksjon og tegn på begynnende nyreskade. Gaia ble lagt på væskebehandling, smertelindring og antibiotika. Vi tok blodprøver som bekreftet nyreskade. 

Urinen ble dyrket og viste vekst av en sjelden bakterie som ofte gir kraftige infeksjoner. Gaia hadde altså infeksjon i både urinblæra og nyrene. 

Takket være en snarrådig eier så slapp Gaia med skrekken. Vi hadde valgt riktig antibiotika første gangen og hun kviknet gradvis til i løpet av noen dager. Vi tok ny bakteriedyrking fra urinveiene en uke etter igangsatt behandling. Da vokste det ikke bakterier på dyrkningen og Gaia ble friskmeldt.

Mistenker du at dyret ditt har urinveisinfeksjon eller har du noen spørsmål rundt helsen? Ta kontakt så hjelper vi deg.


  • Katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Katt

    Sterilisering og kastrering av katt Vi anbefaler at din hunnkatt steriliseres av flere grunner. Hunnkatter som bruker p-piller har større risiko for utvikling av svulster i jur og livmor. Disse er oftest ondartede. Hunnkatter har også en større risiko for å utvikle infeksjoner i livmor. Denne tilstanden er som regel livstruende og krever normalt operasjon. … Les mer

  • Helsesjekk av katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Vaksinering av katt

    Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer

  • beskyttende krage til katt

    Kastrering og sterilisering av katt

    Hvorfor bør katten kastreres? Alle hannkatter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatter kan kastreres fra de er 4-5 måneder gamle. En kastrert katt vil farte mindre omkring og bli mer hjemmekjær. I tillegg kan problemer med urinmarkering og slåssing med andre katter reduseres. Kastrering er også et viktig tiltak for å holde … Les mer

Gratis kattekveld 18. januar

KATTEKVELD

Sted: Lillehammer Dyreklinikk, du finner oss i Fåberggata 157.
Tidspunkt: 17.00-20.00
Pris: GRATIS!
Bindende påmelding! Ettersom dette er et populært tilbud og vi har begrenset med plasser (kun 12 ledige plasser) er det bindende påmelding.

Nyttig informasjon og gode tilbud

Meld deg på en spennende og nyttig kundekveld hvor kattens dyrevelferd og helse står i fokus. Vår flinke veterinær Nora og dyrepleier Silje vil holde nyttige foredrag som alle katteeiere burde få med seg.

Vi får også besøk av Royal Canin og Agria Dyreforsikring som vil dele nyttig informasjon og tilby helt unike tilbud til deg som deltar.

Alle som deltar vil få utdelt goodiebags. Det vil bli servert kaffe og kaker, samt vi avholder en konkurranse med mange fine premier. Vi håper du vil bli med på en hyggelig kveld hvor katten er i fokus.

Meld deg på kattekveld

Ring oss på telefon 61 26 67 50 eller fyll ut skjema under for påmelding.

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Jeg ønsker å delta på kattekveld 18. januar

En katt med øyeproblemer

katt, ett øye, øyeproblemer

Prins Junior hadde time hos oss, her på Lillehammer Dyreklinikk, med et øye som plaget han. 

Vi tok imot Prins Junior. Høyre øyet var smertefullt og hadde stor pupill. Vi gjorde en øyeundersøkelse og fant ut at han hadde for høyt trykk i øyet og en kul i regnbuehinnen. Vi mistenkte kulen i regnbuehinnen for å være kreft. Vi satte prins Junior på behandling for det økte trykket i øyet. Dette fungerte, og trykket ble lavere. Kulen på regnbuehinnen derimot vokste. 

Ultralydundersøkelse av øynene

Vi utførte en ultralydundersøkelse av begge øynene og bak begge øynene. Vi fant ut at det også var unormalt bak Prins Juniors høyre øye. Siden kulen vokste og øyet ikke ble nevneverdig bedre så bestemte vi oss for å operere bort øyet. Normalt sett så er det ikke noen store problemer å fjerne et øye. Katter tilpasser seg veldig fort til dette. 

Vi tok blodprøver som var normale. Siden Prins Junior har normale blodprøver så vet vi at vi kan legge han i en trygg narkose. 

Kirurgi

Prins Junior ble lagt i en tilpasset narkose av dyktig anestesipersonell her på Lillehammer Dyreklinikk. Han fikk smertelindring på flere nivåer og kjente ikke smerte under inngrepet. Øyet ble fjernet. Alt så fint ut. Vi lukket såret og Prins Junior ble satt på smertelindring. Han ble sendt hjem senere på dagen. 

Etter et døgn med smertelindring begynte han å spise og drikke igjen Nå har han det veldig fint, spiser og drikker, er smertefri og venter bare på å få bli kvitt den dumme skjermen


  • Katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Katt

    Sterilisering og kastrering av katt Vi anbefaler at din hunnkatt steriliseres av flere grunner. Hunnkatter som bruker p-piller har større risiko for utvikling av svulster i jur og livmor. Disse er oftest ondartede. Hunnkatter har også en større risiko for å utvikle infeksjoner i livmor. Denne tilstanden er som regel livstruende og krever normalt operasjon. … Les mer

  • Helsesjekk av katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Vaksinering av katt

    Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer

  • beskyttende krage til katt

    Kastrering og sterilisering av katt

    Hvorfor bør katten kastreres? Alle hannkatter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatter kan kastreres fra de er 4-5 måneder gamle. En kastrert katt vil farte mindre omkring og bli mer hjemmekjær. I tillegg kan problemer med urinmarkering og slåssing med andre katter reduseres. Kastrering er også et viktig tiltak for å holde … Les mer

Katter: Myter, sannhet og løgn

katter, kattunge

Det finnes en rekke myter om katten mange av disse er ren løgn mens andre er faktisk sanne. Vi har sett nærmere på disse påstandene og kan avsløre hva som faktisk er sant. Noen av disse mytene vil faktisk overraske deg…

Katter har 9 liv

Dette kan vi avkrefte med en gang, men la oss dykke litt dypere inn i denne fengslende troen. Bak det billedlige uttrykket «ni liv» skjuler det seg en hyllest til kattens bemerkelsesverdige evne til overlevelse. Katter er kjent for sin smidighet, raskhet og en nesten magisk evne til å komme seg ut av knep. De klarer seg gjennom tilsynelatende umulige situasjoner, og dette har ført til den poetiske forestillingen om at de må ha flere liv å kaste bort. Det er nemlig en grunn til at vi også sier at katten alltid lander på beina.

Myten om at svarte katter bringer ulykke

Svarte katter har ofte blitt assosiert med overtro, spesielt i vestlig kultur. Å krysse veien foran en svart katt blir sett på som et varsel om uflaks. Denne overtroiske oppfatningen har ingen rot i virkeligheten og har ført til urimelig stigmatisering av disse vakre skapningene.

Hvor kommer denne myten fra? Vi må skru tiden tilbake til middelalderens Europa. Dette var en tid hvor mange trodde på hekser, magi og overnaturlige fenomener. Da oppstod også myten rundt svarte katter, noe som har vist seg å være en myte som er vanskelig for katten å riste av seg.

Katter hater vann! Eller…?

Myten om at katter avskyr vann kan spores tilbake til deres ville forfedre. Ville katter, i likhet med mange andre dyrearter, utviklet en naturlig forakt mot vann for å opprettholde pelsens isolasjon og hindre faren for å bli kald.

Det er ikke slik at alle katter hater vann, men mange katter liker nok ikke å blir motvillig våt. Her ser vi store individuelle forskjeller når det kommer til vann. Enkelte katter liker å leke med vann og har en positiv til tilnærming til dette.

Norske katter tåler det nordiske klima

Selv om katter har pels er de ikke rustet for en norsk vinter med sprengkulde! Katter er et tropisk dyr og tåler ikke kulde noe særlig godt, spesielt over lengre tid. Katter blir fort nedkjølte og kan få frostskader om de er ute for lenge. Derfor ber vi dere om å være obs og ta hensyn! Les mer…

Katter er farlige for gravide kvinner

Dette høres kanskje rart ut, men denne langvarige myten har sin bakgrunn i frykt for smitte av toxoplasmosis, en parasittisk infeksjon. I all hovedsak trenger ikke gravide være redd for katter. Med riktige hygienepraksiser, som å unngå å håndtere kattedo og vaske hendene etter kontakt med katter, er risikoen for toxoplasmosis minimal. Gravide kvinner kan trygt nyte selskapet til sine pelskledde venner.

Hunden er kattens erkefiende

Du har sikkert hørt dette og ikke minst sett det på en tegnefilm, hunden som jager katten rundt og rundt er et kjent bilde. Men sannheten er at dette ikke stemmer. Mange katter og hunder er gode venner, samtidig finnes det dem som ikke kommer like godt overens.

Melk er en favoritt

Du visste kanskje ikke at nesten alle katter er laktoseintolerante! I andre ord, de blir rett og slett dårlige om de drikker melk, oppkast og diaré vil være resultatet. Derfor skal du ikke gi katten din melk.

Katter har «night vision» syn

Kattens syn fungerer veldig bra når det er lite lys, altså under skumringen og ved soloppgang. Men at den har «night vision» og kan se utmerket når det er helt mørkt er ikke sant.

Det er ikke noe galt å fjerne katten klør

Selv om dette ikke er vanlig i Norge, så finnes det en rekke land hvor dette er mer normalt. Vi vil ikke anbefale dette og det kan ha en veldig negativ effekt for kattens liv. En del av kattens adferd er nemlig å klatre, samt å kvesse klørne. Noe som blir umulig uten klør. Derfor bør du heller trimme klørne om du har en innekatt og du ønsker at disse skal bli veldig skarpe.


  • Katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Katt

    Sterilisering og kastrering av katt Vi anbefaler at din hunnkatt steriliseres av flere grunner. Hunnkatter som bruker p-piller har større risiko for utvikling av svulster i jur og livmor. Disse er oftest ondartede. Hunnkatter har også en større risiko for å utvikle infeksjoner i livmor. Denne tilstanden er som regel livstruende og krever normalt operasjon. … Les mer

  • Helsesjekk av katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Vaksinering av katt

    Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer

  • beskyttende krage til katt

    Kastrering og sterilisering av katt

    Hvorfor bør katten kastreres? Alle hannkatter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatter kan kastreres fra de er 4-5 måneder gamle. En kastrert katt vil farte mindre omkring og bli mer hjemmekjær. I tillegg kan problemer med urinmarkering og slåssing med andre katter reduseres. Kastrering er også et viktig tiltak for å holde … Les mer

Historien om Nusse – Periodontitt hos katt

katt

I dag var Nusse inne til oss etter tanntrekk. Vi trakk den øverste tanna i overkjeven for en uke siden. Dette er en liten tann som man skulle tro ikke lager smerter. Det gjør det. De fleste dyr viser ikke tannsmerter. Dette fordi de da føler seg som et lett bytte for andre dyr. Eieren til Nusse forteller at Nusse har blitt en helt annen katt etter tanntrekken. Mer kosete og tilbake til sitt gamle jeg.

Nusse var inne til tannsjekk med tannrøntgen. Vi hadde ikke kunnet stille diagnosen uten tannrøntgen. Tanna som var vond ble trekt i narkose kort tid etter tannsjekken. 

Periodontitt er smertefullt

Hvis vi ser på tannrøntgenbildene av Nusses tenner ser vi at det er veldig brede spalter mellom tanna og tannbeinet. Tanna som har tannråte ligger markert i gult.

Dette gir oss grunnlag for å stille diagnosen periodontitt, som betyr betennelse i tannbeinet som ligger rundt tanna. Periodontitt begynner ofte med tannstein og tannkjøttbetennelse. Periodontitt er smertefullt og kan trolig sammenlignes med konstant hodepine for Nusse. Når tanna har utviklet periodontitt så må den trekkes før smertene i tanna blir borte. For Nusse så er det mye bedre å være kvitt tennene og smertene. På neste bilde ser vi at tanna er borte. 

tannrøntgen, Periodontitt,

Vi synes det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Nusse til å være smertefri. Og så blir vi så glade over å høre at pasientene våre blir sitt gamle jeg. 

Bestill tannsjekk her.

Alfakloraloseforgiftning hos katt

katt, Alfakloraloseforgiftning

Zucca er en huskatt på 6 år som kom inn på klinikken med dårlig balanse, skvetten og skjelvinger i hele kroppen, men mest på hodet. Han vil ha mat, men drikker ikke, fordi han kommer seg ikke opp i skåla med hodet. Det hadde skjedd på natten, mens han var ute. Kvelden før var han helt normal.

På undersøkelsesrommet lar vi Zucca gå rundt for å observere hvordan han er. Han virker ukoordinert og er veldig ustø. Han har konstante rykninger i ørene og større rykninger med hodet inni mellom. Zucca vil ikke gå så mye, står for det meste og har små rykninger i huden på hele kroppen. Høyre bakfot virker til å ha dårligere koordinering enn venstre. Går mer i sirkler. Rykningene av hodet skjer for det meste når han lukter på ting. Er ikke interessert i oss og står for det meste på den samme plassen i rommet.

Blodprøver ble tatt

Vi tok blodprøver av Zucca for å se om det kunne gi oss noen indikasjon på hva som har hendt han. Blodprøvene viste at han var blodfattig og hadde fått litt utslag på leverceller. Da kom mistanken om forgiftning av musegiften alfakloralose.

Ca. 30 min etter start av undersøkelsestimen ser vi at Zucca begynner å bli bedre. Er ikke så ustø lenger og rykningene i huden er så å si borte. Rykningene med hodet har også blitt betraktelig mindre. Ørene har fortsatt konstante rykninger. 

Prøver å gi han litt mat og han sluker dette. Og han virker mye bedre.

Ca. 1 time etter start, er han betraktelig bedre og er nesten ikke ustø lenger. Han søker oss i rommet og vil ha kos, noe han ikke var interessert i tidligere. 

Zucca kom seg helt fint uten noen annen behandling enn ro og varme.

Ved alfakloraloseforgiftning kan katten havne i koma

Det gikk heldigvis bra med Zucca, men i mer alvorlige tilfeller kan kattene havne i koma, så det er viktig at veterinær kontaktes så snart eier ser symptomer på Alfakloraloseforgiftning.

Amputasjon på katt og hund

hund som skal amputere, illustrasjon amputasjon,

Om annen behandling eller operasjon ikke hjelper kan amputasjon være siste løsning. Heldigvis er det ikke ofte at vi trenger å fjerne et bein, en tå, en haletupp eller en annen kroppsdel.

Når et dyr mister en tå eller en del av halen på grunn av amputasjon, kan dyret ofte fungere like godt uten den fjernede delen. Imidlertid blir beslutningen om en større amputasjon, for eksempel et helt bein, tatt etter en nøye vurdering av rehabilitering og prognoser for restitusjon. Dette gjelder spesielt for katter og hunder av større raser. Årsakene til en slik amputasjon kan variere og inkluderer både kreft og skader etter traumer.

Kompetanse og moderne utstyr

På klinikken vår har vi veterinærer og medarbeidere med høy kompetanse og som har utført en rekke slike operasjoner tidligere. Selv om det alltid vil være en risiko rundt en amputasjon, vil vårt team gjøre vårt ytterste for at operasjonen blir vellykket og for at dyret ditt har det bra.

På klinikken har vi egen operasjonssal med moderne utstyr, dette gjør at vi kan utføre de aller fleste operasjoner og dyrene får en best mulig behandling. Har du noen spørsmål rundt amputasjon? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Rehabilitering etter amputasjon

Etter at dyret ditt har gjennomgått en amputasjon vil det være en periode med rehabilitering. Heldigvis er dyr veldig tilpasningsdyktige og med riktig rehabilitering og tilsyn er det ikke noe problem for å leve med f.eks tre bein

Du som eier vil få god informasjon om hvordan dyret ditt skal følges opp i tiden som kommer. Vi vil også bistå med rehabilitering, hvilke tiltak som må iverksettes avhenger av hva som er blitt gjort.

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestill time hos Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk? Ta kontakt så hjelper vi deg.


  • KATTEKVELD

    Gratis kattekveld 18. januar

    Sted: Lillehammer Dyreklinikk, du finner oss i Fåberggata 157.Tidspunkt: 17.00-20.00Pris: GRATIS!Bindende påmelding! Ettersom dette er et populært tilbud og vi har begrenset med plasser (kun 12 ledige plasser) er det bindende påmelding. Nyttig informasjon og gode tilbud Meld deg på en spennende og nyttig kundekveld hvor kattens dyrevelferd og helse står i fokus. Vår flinke … Les mer

  • valp, kattunge

    Tips til ferske kjæledyreiere

    Er du en av dem som nylig har skaffet deg en katt eller hund? Da kan det være greit å få noen tips fra våre veterinærer som er greit å ta med seg inn i den nye hverdagen.

  • hund som skal undersøkes med gastroskopi av veterinær

    Vi tilbyr gastroskopi på klinikken

    Vi jobber hele tiden med å heve kunnskapen til våre ansatte og utvide behandlingstilbudet vi har på klinikken. Dette for å kunne tilby et best mulig tilbud til deg som dyreeier. Nå tilbyr vi gastroskopi undersøkelser på Lillehammer Dyreklinikk. Dette gjør at vi enklere kan finne ut hva som er i veien med din firbente … Les mer

Pusifer – Røntgenbildene avslørte fremmedlegeme i magen

Pusifer

Pusifer kom inn til oss en fredag ettermiddag i mars. Han er en veldig nysgjerrig og sjarmerende ung katt, men han hadde vært plaget med oppkast en stund. Den siste tida hadde han kastet opp nesten hver dag, og eierne begynte å bli litt bekymret for lille Pusifer. Eierne kunne også fortelle at Pusifer var veldig glad i å leke med og spise på metall. Vi bestemte oss for å ta røntgenbilder av magen til Pusifer og blodprøver, for å bli klokere på hvorfor Pusifer ikke var i toppform. 

Røntgenbildene avslørte at Pusifer hadde spist noe han ikke skulle. I magesekken hans lå det noe som var laget av metall, og det så mistenkelig ut som en stift. Det ble kjapt bestemt at denne måtte ut med en gang, for å ikke lage noe mer skade i magen eller tarmene til Pusifer. Årsaken til at Pusifer kastet opp var altså lokalisert. 

Kirurgen og assistenten avlyste fredagskveldplanene sine og satte i gang med å operere Pusifer. Ut fra magesekken hans kunne kirurgen plukke ut en møbelstift. Pusifer ble sydd sammen igjen, fikk på seg body og fikk komme hjem til eierne sine. Da eierne kom hjem kunne de se at en trekiste manglet den ene møbelstiften, og det var altså denne Pusifer hadde gnagd ut av kista og spist. 

Med stiften ute av magen sluttet Pusifer å kaste opp. Han kom seg fort på beina igjen, og er i dag en frisk og glad pus, som sjarmerer oss veldig når han er på besøk. 

Hvis dyret ditt er plaget med oppkast, ta kontakt for en timebestilling.


  • ellie, valp

    Valp som har spist tegnestift

    En ettermiddag fikk vi telefon fra bekymrede eiere. Hunden deres, Ellie, hadde spist en tegnestift. Siden Ellie er en liten valp på tre kilo så var det en stor mulighet for at tegnestiften ville sette seg fast i tarmen. Fremmedlegemer som setter seg fast i tarmen er livstruende og må opereres ut. Klinikken var egentlig … Les mer

  • Anestesi, katt

    Anestesi – trygg og smertefri behandling

    Vi har daglig flere narkoser her hos oss. Narkose er en form for anestesi og gis til pasienter som skal opereres, trekke tenner eller undersøkes på ulike måter.  Høy kompetanse innen anestesi skaper trygget for pasientene Vi har både klinikkassistenter, dyrepleiere og veterinærer med videreutdannelse innen anestesi og overvåkning av pasienter, og vi etterutdanner oss … Les mer

  • tispe med livmorbetennelse, hund sitter ved vindu

    Når hunden får livmorbetennelse (pyometra)

    Livmorbetennelse rammer som regel eldre tisper og forårsakes av hormonforandringer og bakterier. En slik betennelse oppstår gjerne i tiden etter løpetid. I løpet av løpetiden er livmorhalsen åpen, og dette åpner for inntrenging av bakterier i livmoren. Hormonelle endringer i løpetidssyklusen kan øke risikoen for infeksjon i livmoren. Når løpetiden avsluttes og livmorhalsen lukkes, kan … Les mer