Vet du hvordan hunden viser at den har vondt?

Syk hund, syk valp

For noen år siden skrev jeg eksamensoppgaven min om smerterelatert atferd hos hund. Der gjennomførte jeg også en studie hvor jeg intervjuet rundt 40 hundeeiere som har opplevd smerte og sykdom på egen hund, enten akutt eller kronisk. Jeg ville finne ut hvor lang tid det gikk før smerten ble oppdaget, og hvilke tegn eierne oppdaget som gjorde at hunden ble tatt til veterinær. Resultatene overrasket meg litt: Når en hund blir akutt syk eller får akutt smerte blir det ofte oppdaget relativt raskt, og hunden får rask behandling. Ved kroniske smerter, spesielt muskel- og skjelettsmerter, tok det lang tid før det ble oppdaget, ofte flere år. Det personene fra min studie oftest la merke til som førte til at de dro til veterinær var utpreget halting. Etter diagnosen var satt så var det flere som tenkte tilbake og hadde lagt merke til noe stivhet eller endring av atferd, for eksempel at hunden ikke ville hoppe inn i bil eller opp i sofaen lenger.

Tegn på smerte hos hund

Fra naturens side så vil ikke dyr vise smerte, for det kan gjøre de til et enkelt bytte. Så ved kronisk smerte har ofte smerten vedvart i flere måneder før de første virkelig synlige tegnene kommer. Dyr viser nok ikke helt smerte på den måten vi har sett for oss, og jeg vil derfor gå igjennom noen tegn som du som eier kan se etter.

1. Atferdsendring. 

I opp mot 80% av atferdskonsultasjonene jeg tar så er hovedgrunnen til reaktiv eller aggressiv atferd underliggende smerte. Vi kan tenke med oss selv at vi blir ikke i et spesielt godt humør heller hvis vi har kronisk vondt i ryggen. Andre atferdsendringer man kan se etter er at hunden blir mer tilbaketrukken, søker mer eller mindre kos enn vanlig, kvier seg for å hoppe ut og inn av bil/sofa/seng, de kommer ikke og møter deg i døra lenger, eller reagerer sterkere på andre mennesker eller dyr. I noen tilfeller vil hunden bli mer hyperaktiv, grunnet økt produksjon av stresshormonene adrenalin og kortisol.

2. Endring i det daglige. 

Her kan det for eksempel være endring i apetitt, drikkelyst, søvnbehov eller aktivitetsnivå. Hunden kan få større søvnbehov ved smerter, eller ha større problemer med å sove grunnet smerter. Mangel på søvn trigger også smertereaksjoner i kroppen, så dette kan gi en ond sirkel. Som nevnt i punkt 1 så kan både høyere og lavere aktivitetsnivå være tegn på smerter. Det er sjelden jeg ser at hunder med kronisk smerte ikke ønsker å bli med ut på tur. Økt drikkelyst er gjerne tegn på sykdom i indre organer.

3. Hunden er vokal. 

Dette er ofte noe vi som eiere reagerer på, hvis hunden piper, klynker eller skriker til. Dette skjer oftere ved akutt smerte enn ved kronisk smerte. Andre vokale tegn kan være knurring eller uling. Her må man tenke over hva som er unormalt for hunden.

4. Overdreven slikking eller biting på seg selv. 

Slikking og tygging er noe hunden ofte bruker for å roe seg selv ned. Når en hund er skadet er deres første instinkt å vaske såret sitt, dette gjelder også ved innvendig smerte.

5. Overdreven pesing eller forandret pust. 

Mye pesing uten at hunden er for varm eller sliten etter trening kan være et tegn på smerte. Det samme gjelder hvis hunden for eksempel ikke lenger trekker pusten dypt, det kan tyde på smerter i brystregionen ved innpust.

6. Forandret bevegelsesmønster eller problemer med bevegelse. 

Stivhet og halting er typiske symptomer. De kan vise motstand til ting de har gjort tidligere, for eksempel å hoppe opp i sofaen, hoppe inn i bilen eller gå i trapper. De kan også ha mindre interesse for å gå på tur.

7. Rastløshet. 

Som nevnt over i punkt 1 og 3 så kan noen hunder bli rastløse ved smerte. De kan tråkke hvileløst frem og tilbake og ha problemer med å finne seg en komfortabel hvilestilling. Noen får også en overproduksjon av stresshormoner som, som er smertedempende til en viss grad, som gjør at de har problemer med å roe ned.

8. Endringer i kropp og positur. 

Dette kan være for eksempel hevelser, økt varme lokalt,krummet eller salformet positur, at hunden avlaster eller forandrer gange.

9. Skjelving eller risting. 

Dette kan være et symptom på smerte generelt, men kan også være et klart symptom på forgiftning, pankreatitt eller nyresykdom.

10. Hunden blir redd for lyder. 

Nyere forskning viser at hunder som er lydsensitive eller redde for høye lyder ofte har en bakenforliggende smerte. Hunder lærer via assosiasjoner, og ved høye lyder spenner de ofte musklene fordi de skvetter til. Når de spenner musklene, og dette gjør vondt, vil hunden derfor assosiere smerten med lyden de hørte. Hvis hunden din plutselig har blitt redd for lyder den ikke har reagert på før, så kan det være lurt å undersøke hvorfor.

Av Ragnhild Myre, Klinikkassistent ved Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk, samt driver av  Myre Hundesenter.

Har du noen spørsmål? Kontakt oss så hjelper vi deg gjerne. Følg oss gjerne på Facebook.


  • Helseskontroll av hund hos Lillehammer Dyreklinikk

    ID-merking av hund

    Det er flere grunner til at vi anbefaler deg å ID-merke hunden din, blant annet som hjelp dersom hunden din forsvinner. Ved hjelp av ID-merking kan vi også kontrollere at hunden faktisk er den hunden eier sier den er. Er ID-merking av hund lovpålagt? Det er ikke påbudt å ID-merke hunden din i Norge så … Les mer

  • Kloklipp av hund

    Kloklipp på hund

    Trenger du hjelp til å klippe utføre kloklipp på hunden din? Vi på Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk har lang erfaring med kloklipp. Vi hjelper gjerne deg med kloklipp. Enten du trenger en grunnleggende opplæring, om du har en hund som er litt redd og nervøs for kloklipp, eller om du rett og slett ønsker profesjonell hjelp … Les mer

  • Flått hos hunder

    Lopper og flått hos hunder

    Når temperaturen stiger og våren melder sin ankomst vil også risikoen for flåttbitt øke betraktelig. Flåtten sitter nemlig i gress og krattskog, og det er stor sjanse for at den kommer i kontakt med hunden din. Disse små blodsugerne kan være bærere av sykdommer som borreliose og babesiose. Ta en flåttkontroll etter du har vært … Les mer

En dyreklinikk med fokus på kvalitet

Behandling av kanin

Lillehammer Dyreklinikk ble etablert på Lillehammer i første halvdel av 1980-tallet og er Lillehammers eldste dyreklinikk. Helt siden oppstarten har fokuset vårt vært på å kunne levere en best mulig behandling til alle kjæledyr som kommer innom.

I 2009 fikk klinikken ny eier, etter tre år som veterinær på klinikken tok Gisle Eritsvær over. Siden overtakelsen har fokuset fortsatt vært det samme og det vil fortsatt være det i fremtiden. Hos oss skal ikke noe komme på bekostning av kvaliteten på behandlingen vi leverer.

En frittstående dyreklinikk

Lillehammer Dyreklinikk er ikke en del av en større kjede noe som er et bevisst valg, dette gir oss muligheten til å selv bestemme. At vi er en frittstående klinikk har sine fordeler og ulemper. Som en liten aktør får vi f.eks ikke forhandlet til oss de aller beste avtalene fra leverandørene. Noe som igjen gjør at enkelte produkter og tjenester vi leverer vil koste litt mer enn hos større kjeder. Men fordelen ved å ikke være en del av en stor kjede er mange. Hos en kjede har man ofte rutiner, markedsføring, produktspekter og andre krav som er tydelig definert av en ledelse som i mange tilfeller tenker først og fremst på økonomien til klinikken fremfor hva pasienten er tjent med. Det blir for oss helt feil.

Når både ansatte og ledelsen har dyrenes helse som øverste prioritet og alle drar mot samme mål blir som regel resultatet best. Vi er ikke ut etter å bli størst eller tjene mest penger, vi ønsker rett å slett å drive en god dyreklinikk som leverer gode behandlinger.

Hvordan sikre et best mulig tilbud

Selv om vi ikke er en del av en stor kjede har våre ansatte høy kompetanse og videreutdanning/kursing er noe som vi har fokus på. Dette bidrar til at vi kan tilby et bredere spekter tjenester til våre kunder. Vi er også en del av et nettverk hvor vi deler erfaringer og kompetanse fra andre frittstående dyreklinikker i Norge.

Nylig pusset vi opp lokalene våre i Lillehammer. Selve klinikken er har fått et stort løft og lokalene er er blitt veldig moderne. Tak og vegger har fått nye flater, selve butikken har fått et nytt og bedre uttrykk, og så har vi utvidet fra to til tre behandlingsrom. Dette gir deg som kunde et bedre tilbud og for oss som jobber på klinikken vil arbeidsflyten blir bedre.

Butikken vår har et godt utvalg av fôr og en del andre produkter til dyret. Ta kontakt med oss om du har noen spørsmål rundt fôr og hva som er best egnet for ditt dyr.

Vi vet at vi ikke er perfekte, men du skal vite at vi gjør vårt ytterste for at du og dyret ditt skal være fornøyde med oss. Om du har «ris eller ros» så blir vi glade for de tilbakemeldingene vi får, dette vil bare gjøre oss bedre.

Time i løpet av kort tid

Har du behov for en akutt time eller ønsker du time i løpet av kort tid? Hos oss får du faktisk time på dagen. Ønsker du å bestille time eller har du noen spørsmål kan du ta kontakt med oss på telefon: 61 26 67 50 eller post@lillehammerdyreklinikk.no.

Vi behandler tradisjonelt hund og katt, men også kanin, rotter, ildere, marsvin, chinchilla, mus, hamstere, fugler og reptiler. I menyen finner du linker til flere av våre tjenester. Finner du ikke det du leter etter eller ønsker du å bestille time er det bare å ta kontakt.

Vaksinering

Vaksinering av hund

Det er viktig at hunden din blir vaksinert, alle hunder i Norge får vaksine mot valpesyke, leverbetennelse, hundepest og kennelhoste. Dette er noe vi kan utføre både på Gausdal Dyreklinikk og Lillehammer Dyreklinikk.

  • Valpesyke – denne er svært smittsomt, gir alvorlig sykdom og høy dødelighet
  • Adenovirus – smittsom leverbetennelse og øvre luftveissykdom
  • Parvovirus – «hundepest»: dehydrering, blodig diaré og akutt død
  • Parainfluensa «kennelhoste»: luftveissykdom

Alle hunder som skal til utlandet må også få vaksine mot rabies. Bestill vaksinering mot rabies i dag.

Vaksinering mot valpesyke, leverbetennelse og parvovirusinfeksjon gjøres hvert tredje år etter grunnvaksine. Kennelhoste og rabies vaksineres årlig.

Det finnes også tilleggsvaksiner, disse er mindre viktige enn kjernevaksinene. Men under visse forhold kan hunden din trenge disse, dette kan f.eks være om hunden skal på kennel eller ferie. Ta kontakt med oss og en av våre dyktige veterinærer vil fastslå om det vil være hensiktsmessig å ta en slik vaksine.

vaksineoversikt for valp

Bivirkninger av vaksinering

Det sjeldent at hunder får bivirkninger av å ta vaksiner, men det kan skje. Hunden kan oppleve kvalme, feber eller få allergiske reaksjoner, noe som kan være alvorlig.

Bestill vaksinering av hunden din

Vi som jobber på Gausdal Dyreklinikk og Lillehammer Dyreklinikk har bred erfaring med vaksinering av hunder. Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time til din hund? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Valpesyke (Canine distemper)

Valpesyke er et virus som hunder, større kattedyr, seler og ildere kan bli smittet av. Viruset smitter ikke til mennesker. Sykdommen er sjeldent påvist Norge, da vi har et godt og utbredt vaksinasjonsprogram for hunder. Sist virusinfeksjon var påvist i Norge var i 2013, da var en det en hund hjemmehørende i Hedmark som ble smittet. Symptomene kan være:

  • høy feber
  • dårlig matlyst
  • slapphet
  • rennende øyne
  • pustebesvær
  • diare

Les mer om Valpesyke her.

Adenovirus – Smittsom leverbetennelse hos hund (HCC)

Sykdommen er sjelden i Norge, hovedsakelig på grunn av at vaksinering mot leverbetennelse er inkludert som en del av vaksinasjonsprogrammene. Det eksisterer ingen spesifikk behandling mot denne sykdommen, med unntak av generell støttebehandling. Viruset kan smitte direkte og indirekte.

  1. Direkte smitte: Virus kan overføres direkte fra hund til hund gjennom nærkontakt, for eksempel gjennom nese-til-nese-kontakt eller kontakt med kroppsvæsker som spytt, avføring eller oppkast fra en smittet hund.
  2. Indirekte smitte: Virus kan også overføres indirekte via gjenstander som sko, klær, hender og andre overflater som har vært i kontakt med en smittet hund eller dens avføring eller oppkast. Viruspartiklene kan overleve lenge i miljøet.

Parvovirus – Hundepest

Parvo er en alvorlig og svært smittsom virusinfeksjon som påvirker mage-tarmsystemet hos hunder. Infeksjonen oppstår når en hund er i kontakt med avføring fra en smittet hund. Parvoviruset kan overleve i miljøet over lengre tid og spres enkelt via gjenstander som sko, klær, hender og andre overflater som har vært i kontakt med en smittet hund, og deretter kan komme i kontakt med andre hunder.

Symptomer: feber, nedsatt allmenntilstand, diaré (kan være blodig, men ikke alltid), oppkast, dødsfall (spesielt hos de yngre valpene). Finn ut mer..

Parainfluensa, bedre kjent som kennelhoste

Kennelhoste er en luftveisinfeksjon som vanligvis påvirker de øvre luftveiene, men kan også involvere de nedre luftveiene, inkludert lungene.

Typiske symptomer på kennelhoste inkluderer harking, hoste, rennende nese og nysing. Mange hundeeiere tror muligens at hunden har noe i halsen på grunn av hostingen. Hosten kan føre til brekninger med hvitaktig slim. Noen hunder kan oppleve tap av matlyst, feber og endringer i pustemønster og pustefrekvens. Luftveisinfeksjoner som påvirker de nedre luftveiene kan føre til alvorligere symptomer og kan være livstruende uten riktig behandling. Det er derfor viktig å kontakte en veterinær ved mistanke om kennelhoste. Finn ut mer om kennelhoste…

Hjemløse katter

Løskatt, katt som ligger på bakken

Hvis du kjenner oss på Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk eller følger vår Facebook-side så vet du at vi gjør en ekstraordinær innsats for å finne igjen eier til bortkomne katter. Vi finner også ofte nye hjem til hjemløse katter.

Vi håper at du sammen med oss vil ta ansvar for de altfor mange kattene på gaten. Ved å sørge for at din katt blir kastrert/sterilisert (hvis den ikke skal brukes til avl) kan vi holde bestanden av katter nede. Slik kan vi unngå uønskede katter som forlates eller lever et usselt liv. Husk også på at hvis du først har begynt å fôre en hjemløs katt, så er den ifølge Mattilsynet ditt ansvar.

Du bør også sørge for at din katt er ID-merket. På den måten kan vi enkelt finne frem til deg som eier hvis pus skulle forville seg bort fra hjemmet. På denne måten unngår vi at den ender opp på gaten.

Hva gjør du hvis du du finner en katt på gaten som ser ut til å ikke ha et hjem?

Ta den med til oss på Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk. Vi kan sjekke om den er ørechippet eller ID-merket og på den måten finne frem til eier. Er den ikke merket, etterlyser vi eier på Facebook. Hvis ingen har meldt seg etter en uke, forsøker vi å finne en ny eier.

Savner du katten din? Ring oss på tlf 61 26 67 50. Følg også med på Facebook-siden til Lillehammer Dyreklinikk og Facebook-siden til Gausdal Dyreklinikk.

Les også om dyr som dumpes i ferien.