Ukategorisert

Langvarig oppkast hos hund kan være krevende både for hund og eier. Noen ganger finner man raskt årsaken. Andre ganger krever det grundig utredning, flere undersøkelser og tålmodighet før riktig diagnose blir stilt. Historien om Dino viser hvor sammensatt kronisk oppkast hos hund kan være.

Da oppkastet ikke ga seg

Dino kom til undersøkelse etter å ha strevd med oppkast over lengre tid. Flere behandlingsforsøk hadde ikke ført frem, og symptomene vedvarte. Når en hund kaster opp over tid uten å bli bedre, må man lete bredt etter årsaken.

Oppkast hos hund kan skyldes alt fra fôrintoleranse og magebetennelse til hormonelle sykdommer, prostataproblemer eller sykdom i indre organer.

Galleblæremukocele – en alvorlig tilstand

Under utredningen ble det oppdaget at Dino hadde en galleblære fylt med tykt slim, salter og grus. Tilstanden kalles galleblæremukocele. Dette er en alvorlig sykdom der innholdet i galleblæren blir unormalt tykt og hindrer normal tømming.

Ubehandlet kan galleblæren sprekke og føre til bukhinnebetennelse, som er livstruende. Diagnosen stilles ved ultralyd, hvor man ofte ser et karakteristisk mønster inne i galleblæren.

Først ble medisinsk behandling forsøkt, men da dette ikke ga effekt, måtte galleblæren fjernes kirurgisk. Samtidig ble det oppdaget urinsteiner i urinblæren. Disse ble også fjernet under samme operasjon. Etter inngrepet kom Dino seg fint, og vi håpet at årsaken til oppkastet nå var fjernet.

Oppkastet fortsatte – videre utredning

Til tross for vellykket operasjon fortsatte Dino å kaste opp. Nye blodprøver, ultralyd og avføringsprøver ble tatt. Det ble da oppdaget en forstørret prostata.

Benign prostatisk hyperplasi er en vanlig, hormonelt betinget forstørrelse av prostata hos eldre, ikke-kastrerte hannhunder. Tilstanden kan gi fordøyelsesproblemer, ubehag og i enkelte tilfeller påvirke allmenntilstanden.

Dino ble kastrert kirurgisk for å redusere prostatastørrelsen og eliminere mulig hormonell påvirkning. I tillegg fikk han støttebehandling for mage og tarm. Likevel vedvarte oppkastet.

Endoskopi ga svaret

Når oppkast hos hund ikke gir seg til tross for omfattende utredning, må man gå enda dypere. Dino gjennomgikk derfor endoskopi av mage og tarm. Med et kamera ført ned i magesekken kunne vi undersøke slimhinnen direkte og ta vevsprøver.

Undersøkelsen viste små blødninger i mageslimhinnen, mens tarmen så normal ut. Vevsprøvene bekreftet diagnosen allergisk eller immunologisk magebetennelse, en tilstand der immunforsvaret overreagerer i magesekken.

Riktig behandling ga bedring

Behandlingen besto av immundempende medisiner kombinert med spesialtilpasset diett. I tillegg fikk Dino probiotika for å stabilisere tarmfloraen og styrke barrierefunksjonen i mage og tarm.

Gradvis avtok symptomene. Oppkastet stoppet, og Dino fikk tilbake energien og livsgleden.

Hva kan vi lære av Dinos historie?

Langvarig oppkast hos hund kan ha flere samtidige årsaker. Noen ganger finner man ett problem. Andre ganger må flere tilstander behandles før man ser bedring.

Historien viser hvor viktig det er å:

• ta kronisk oppkast på alvor
• gjennomføre grundig utredning
• ikke gi opp selv om første behandling ikke virker

Med tett samarbeid mellom eier og veterinær kan selv kompliserte sykdomsforløp få en god løsning.

Er hunden din plaget med vedvarende oppkast eller mageproblemer, bør du kontakte veterinær for vurdering.

Smågnagere som hamster, marsvin og rotter er populære kjæledyr i mange hjem. Til tross for sin lille størrelse, har de spesifikke behov som må dekkes for at de skal holde seg friske, glade og aktive. God kunnskap om fôr, miljø, sosial samhandling og helse er nøkkelen til å gi smågnagerne et langt og sunt liv.

Riktig bur og miljø

Et godt bur er grunnlaget for trivsel hos smågnagere. Hamstre og rotter trenger rikelig med plass til å bevege seg, løpe og grave. Marsvin, som er mer sosiale, bør holdes i par eller grupper for å unngå ensomhet.

Tips for bur:

• Velg et bur med flere nivåer og gode skjulesteder.
• Sørg for at gulvet er fast, ikke netting, for å beskytte poter.
• Bruk egnet underlag som flis, papirstrø eller spesialstrø til smådyr. Unngå sagflis med sterke lukter som kan irritere luftveiene.
• Rengjør buret regelmessig for å forebygge lukt og bakterievekst.

Kosthold og fôr

Smågnagere har ulike ernæringsbehov:

• Hamster: Hovedsakelig frøblanding, men bør suppleres med ferske grønnsaker, frukt og proteiner (egg, insekter).
• Marsvin: Krever høy C-vitamin-tilførsel fordi de ikke produserer dette selv. Gi høykvalitets pellets, friske grønnsaker og høyt.
• Rotte: Alteter som trenger variert kost med pellets, frukt, grønnsaker og små mengder proteiner.

Viktig: Gi aldri sjokolade, løk, hvitløk eller andre giftige matvarer. Friskt vann må alltid være tilgjengelig.

Sosialisering og aktivitet

Smågnagere trenger mental og fysisk stimulering. Hamstre er ofte nattaktive, og bør få mulighet til å løpe på hjul og utforske sikre områder. Marsvin og rotter trives med lek og kontakt med mennesker.

Tips:

• Lag hinderløyper, tunneler og klatrestativer.
• Sett av tid til daglig håndtering og lek.
• Sørg for at smågnagerne ikke kan rømme og at hjemmet er trygt.

Tegn på sykdom hos smågnagere

Smågnagere skjuler ofte sykdom, så tidlig oppdagelse er viktig. Symptomer å følge med på inkluderer:

• Nedsatt appetitt eller vekttap
• Slapphet eller mindre aktivitet
• Uvanlig oppførsel eller irritabilitet
• Pustevansker, nysing eller hoste
• Skade på hud, pels eller poter
• Diaré eller forstoppelse

Hvis du oppdager noen av disse tegnene, bør du kontakte veterinær med erfaring på smådyr. Rask behandling kan være avgjørende.

Vanlige helseproblemer

Smågnagere kan få flere helseutfordringer, blant annet:

• Tannproblemer: Voksende tenner kan gi sår i munnen eller spiseproblemer.
• Hud- og pelsproblemer: Parasitter som lus, midd eller soppinfeksjoner kan forekomme.
• Fordøyelsesproblemer: Diaré kan være livstruende hos små gnagere hvis ikke behandlet raskt.

Regelmessige kontroller hos veterinær er en god måte å forebygge problemer på.

Temperatur og høst/vinter

Smågnagere er sensitive for temperaturendringer. Unngå trekk, og hold bur på et jevnt, varmt sted. Gi ekstra isolasjon på kalde dager, men sørg for at luftsirkulasjon opprettholdes.

Spør oss om råd

Hamstre, marsvin og rotter kan gi mye glede, men krever riktig stell, ernæring og omsorg. Et godt bur, riktig fôr, aktivitet, sosial kontakt og oppmerksomhet på sykdomstegn er nøkkelen til et langt og sunt liv. Ved å følge disse rådene kan du sikre at kjæledyret ditt trives hele året.

Fugler er dyktige til å skjule symptomer når de er syke. Dette gjør det spesielt viktig for eiere å være observante og kjenne til tidlige tegn på sykdom. Uten riktig kunnskap kan små helseproblemer raskt utvikle seg til alvorlige tilstander som krever akutt veterinærhjelp.

Hvorfor det er viktig å følge med

En fugl har et høyt stoffskifte og små kroppsstørrelse, noe som betyr at helseproblemer kan eskalere raskt. Mange fugler viser først tegn på sykdom når situasjonen allerede er alvorlig. Dette gjelder både papegøyer, undulater og andre fuglearter. Ved å lære å observere endringer i atferd, appetitt og utseende, kan du oppdage problemer tidlig og sikre rask behandling.

Vanlige symptomer på sykdom hos fugl

Her er noen av de viktigste symptomene å følge med på:

• Endret appetitt eller drikkevaner: Hvis fuglen spiser mindre, ikke drikker, eller plutselig får økt tørste, kan dette være et tegn på sykdom. Mange fugler stopper å spise når de er syke.
• Vektendringer: Plutselig vekttap er et alvorlig tegn. Vekttap kan være vanskelig å oppdage uten regelmessig veiing, spesielt hos mindre arter som undulater og finker.
• Endringer i avføring: Avføringen kan bli løs, uvanlig farget, eller inneholde slim eller blod. Endringer i fargen på urinen eller avføringen kan indikere infeksjon eller leverproblemer.
• Pustevansker: Tungpust, hvesing, nysing eller pustelyder kan være tegn på luftveisinfeksjon eller lungeproblemer.
• Endringer i fjærdrakt: Rufsede, matta eller tapte fjær kan være tegn på stress eller sykdom. Overdreven plukking av egne fjær bør alltid undersøkes.
• Endret atferd: En fugl som pleide å være aktiv og sosial, men plutselig blir isolert, mindre responsiv eller skjuler seg, kan være syk.
• Hevelse eller utslett: Kuler, røde flekker eller skorper på hud og føtter kan indikere infeksjon, parasitter eller allergi.
• Endringer i øyne og nebb: Røde, hovne eller utslitte øyne, samt misfarget nebb eller uvanlig oppbygging på nebb, kan være tegn på sykdom.

Spesifikke utfordringer for papegøyer

Papegøyer er intelligente og sosiale fugler, og endringer i atferd kan være et tidlig varseltegn. En papegøye som vanligvis snakker eller plystrer, men plutselig blir stille, kan være syk. I tillegg er papegøyer utsatt for fettlever, noe som kan gi uvanlige endringer i kropp og adferd, samt nedsatt appetitt.

Forebygging og helsekontroll

Forebygging er alltid bedre enn behandling. Regelmessige helsesjekker hos veterinær med erfaring i fugler er essensielt. Ved en rutinesjekk kan veterinæren vurdere fuglens vekt, fjærdrakt, nebb, klør og generelle helse, og gi råd om kosthold og miljøtilpasninger.

Kosthold og ernæring

Et balansert kosthold er avgjørende for å holde fuglen frisk. Mange kjæledyrfugler får for ensidig kost, ofte frøbasert. Dette kan føre til vitamin- og mineralmangel, som igjen gjør fuglen mer utsatt for sykdom. En variert diett med pellets, frukt, grønnsaker og frø anbefales.

Miljø og stimulering

Fugler trenger et trygt og stimulerende miljø. Stress, dårlig hygiene eller feil temperatur kan svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdom. Sørg for regelmessig rengjøring av bur, tilgang til rent vann og plass til å bevege seg.

Observasjon og loggføring

Det kan være nyttig å føre logg over fuglens vaner, vekt og matlyst. Dette gjør det lettere å oppdage små endringer før de utvikler seg til alvorlige helseproblemer.

Når bør du oppsøke veterinær?

Hvis du observerer noen av symptomene nevnt over, er det viktig å kontakte veterinær med kompetanse på fugler. Tidlig behandling kan ofte være livsviktig. Ikke vent på at symptomene forsvinner av seg selv – fugler skjuler ofte sykdom til det er for sent. Kontakt oss om du har noen spørsmål eller ønsker å bestille time.

Oppsummering

Å være observant og handle tidlig er nøkkelen til å holde kjæledyrfugler friske. Følg med på appetitt, avføring, fjærdrakt, atferd og pust. Gi fuglen et balansert kosthold, et trygt miljø og regelmessige helsesjekker. Ved de minste tegn på sykdom, kontakt veterinær med erfaring i fugler.

Ved å være proaktiv kan du sikre at fuglen din har et langt, sunt og aktivt liv, og du får en frisk, lykkelig fuglekompis.

Jakthunder er uvurderlige jaktkamerater, men lange jaktdager i krevende terreng kan føre til skader dersom hunden ikke er godt forberedt. Forebygging er nøkkelen til å holde hunden frisk, skadefri og i topp form gjennom hele jaktsesongen. Her får du konkrete råd som hjelper deg med å ta vare på jakthunden før, under og etter jakt – med fokus på potesjekk, kuldekrem, leddhelse, oppvarming og førstehjelp.

Oppvarming og tøying før jakt

Akkurat som mennesker trenger hunder å varme opp før fysisk aktivitet. En kort tur før jakten, lett jogging eller lek, øker blodgjennomstrømningen og gjør musklene mer fleksible. Dette reduserer risikoen for stivhet, forstrekninger og muskelskader.

Enkel tøying av ben, skuldre og rygg kan være gunstig, spesielt for eldre hunder eller hunder som ikke trener jevnlig. Oppvarmingen bør tilpasses hundens alder, rase og aktivitetsnivå:

• Unge og spenstige hunder: kort oppvarming på 5–10 minutter.
• Eldre eller stive hunder: gradvis oppvarming på 15–20 minutter med lett jogging og lek.

Potesjekk før og etter tur

Terrenget jakthunden ferdes i kan være røft – kvister, steiner, torner og is kan gi små kutt eller rifter. Før jaktturen bør du sjekke potene nøye, spesielt tredeputene, klør og området mellom tærne. Små sår kan utvikle seg til større problemer dersom de ikke behandles tidlig.

Etter jakten er det like viktig å inspisere potene. Fjern små steiner, sjekk for rifter, og vask potene for å hindre infeksjon. Ved behov kan du bruke antiseptisk krem eller potesalve for å fremme heling.

Kuldekrem og potebeskyttelse

Høsten og vinteren kan være hard mot potene, spesielt når det er kulde, regn og gjørmete terreng. Påfør kuldekrem eller bruk potestøvler ved behov, særlig på eldre hunder eller hunder med tynn pels på føttene. Dette beskytter mot tørre, sprukne puter og reduserer risikoen for smertefulle skader.

Det finnes også spesialprodukter for hunder som jakter i snø eller på saltede veier, som beskytter mot irritasjon og uttørking.

Forebygging av ledd- og muskelproblemer

Jakthunder utsettes for mye fysisk belastning. Kosttilskudd med glukosamin, kondroitin og omega-3 kan bidra til å styrke ledd og leddbånd. Regelmessig trening året rundt, inkludert svømmeturer og korte løpeøkter, holder hunden sterk og mindre utsatt for skader.

Hunder som har tidligere leddproblemer eller stivhet bør få ekstra oppmerksomhet. En fysioterapeut for hund kan vise riktig tøying og styrkeøvelser som forebygger skader.

Trening og restitusjon

Jakthunder trenger trening for å holde seg i form, men restitusjon er like viktig. Etter lange jaktøkter bør hunden få ro, tilgang til vann og gjerne lett massasje for å fremme blodsirkulasjon og redusere muskelstivhet.

Unngå å overbelaste hunden med lange jaktdager tidlig i sesongen. Start med kortere turer og bygg opp utholdenheten gradvis.

Førstehjelp og utstyr på jakt

Ha alltid med førstehjelpsutstyr på jakt. Potesalve, bandasjer, saks, pinsett og desinfeksjon er nyttig hvis hunden får mindre kutt eller rifter. Vet alltid hvor nærmeste veterinær er, slik at du kan få rask behandling ved større skader.

Sjekk helsen regelmessig

Forebygging handler ikke bare om utstyr og trening – regelmessige veterinærkontroller er viktig. En helsesjekk kan avdekke små problemer før de blir alvorlige, som tidlig leddslitasje eller sår på poter. Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi blant annet:

• Helsekontroll for jakthunder
• Vaksiner og parasittforebygging
• Råd om kosthold og fôr for jakthunder

Oppsummering

Ved å bruke tid på oppvarming, tøying, potesjekk, kuldekrem, trening og forebyggende pleie kan du redusere risikoen for skader hos jakthunden betydelig. En skadefri hund presterer bedre, har høyere trivsel og blir en tryggere jaktkamerat. Forebygging er alltid bedre enn behandling – og gir både hund og eier en mer trygg og effektiv jaktsesong.

Når høstmørket senker seg, blir hundeturen en helt annen opplevelse. Både du og hunden må være ekstra oppmerksomme på trafikksikkerhet, synlighet og trygghet. Refleksvester, lys til halsbånd og sele er enkle, men viktige tiltak for å gjøre turen både tryggere og mer behagelig for dere begge.

I denne artikkelen får du praktiske tips til hvordan du kan ivareta sikkerheten når du går tur med hunden i mørketiden.

Hvorfor er det viktig med synlighet på tur i mørket?

Ulykker med hund i trafikken skjer dessverre hvert år, og mange kunne vært unngått dersom både hund og eier var mer synlige. Biler og syklister ser dårlig i mørket, særlig på ubelyste veier. Bruker du refleks på deg selv, og refleks eller lys på hunden, har du gjort mye for å forebygge farlige situasjoner.

En hund med refleksvest eller lysende halsbånd kan oppdages på opptil 300 meters avstand – mens en hund uten refleks ofte først blir synlig når det er altfor sent.

Utstyr som gir tryggere tur i mørketiden

Refleks til hund

Refleksvester for hund finnes i mange varianter og størrelser. De er enkle å ta på, veier lite og gjør hunden synlig i møtet med biler og syklister. Du kan også få refleksdekken som samtidig gir ekstra varme – perfekt i kombinasjon med kalde høstkvelder.

Lys til halsbånd eller sele

Et lysende halsbånd til hund er et av de mest effektive tiltakene for mørketiden. Disse lades gjerne med USB og finnes i både faste og blinkende varianter. Lys til hundesele er et annet alternativ som gjør hunden ekstra synlig for omgivelsene.

Refleks til eier

Ikke glem deg selv! Bruk refleksvest, bånd eller reflekser på klærne dine. Jo mer synlig du er, desto tryggere blir turen for dere begge.

Generelle tips for trygg hundetur i høst og vinter

1. Velg godt opplyste ruter: Hvis mulig, gå der det er gatelys. Det gir bedre oversikt for både deg og hunden.
2. Hold hunden i bånd: I mørket er det vanskeligere å ha kontroll på hva som skjer rundt. Med bånd unngår du at hunden løper ut i veien eller mot andre dyr.
3. Bruk refleksline: Også båndet kan være synlig! Refleks i kobbel eller langline øker sikkerheten betydelig.
4. Unngå glatte underlag: Våte blader, is og snø kan gi fallskader både for deg og hunden. Gå forsiktig og velg trygge stier.
5. Kle hunden etter været: Mange hunder, spesielt små og eldre, setter pris på et varmt dekken i tillegg til refleksutstyr. Kulde og regn kan gi ubehag – særlig for dyr med stive ledd.

Tilvenning og trygghet for hunden

Noen hunder kan være skeptiske til lysende utstyr eller blinkende halsbånd. Start derfor gradvis og la hunden venne seg til det hjemme før dere går på tur. Bruk godbiter og ros for å skape positive assosiasjoner.

Husk også at mørket i seg selv kan gjøre hunden mer urolig. Skumle skygger, lyder eller plutselige bevegelser kan virke mer intense i mørket. Hold en rolig tone og gi hunden trygghet under turen.

Fordeler med høst- og vinterturer

Selv om mørketiden byr på utfordringer, har den også mange fine sider. Kjøligere luft gjør at hunden kan være mer aktiv uten å bli overopphetet, og turene kan være rolige og stemningsfulle. Med riktig utstyr og gode rutiner blir hundeturen en trygg opplevelse – hele året.

Oppsummering – trygg ferdsel

• Bruk refleks på hund og eier – refleksvest eller refleksdekken gir god synlighet.
• Invester i lys til hundens halsbånd eller sele for ekstra trygghet.
• Gå helst på opplyste veier, hold hunden i bånd og unngå glatte underlag.
• Kle hunden etter været – spesielt små og eldre hunder trenger ekstra varme.
• Husk at trygghet skaper gode turer – både for deg og hunden din.

Ta turen innom klinikken vår for å se vårt utvalg av produkter til dyret ditt. Eller kontakt oss på telefon om du har noen spørsmål eller ønsker å bestille time til dyret ditt.

Husker dere puddelen Link? Han var inne hos oss for en tid tilbake med en galleblære som ikke var helt som den skulle. Han ble satt på medisiner og vi måtte bare vente å se om medisinen ville fungere. Etter noen uker på medisiner og med gjentatte kontroller så vi ingen bedring. Dessverre gikk ikke galleblæren tilbake til normalen, til tross for medisiner. Alternativet vi sto igjen med var å operere ut hele galleblæren. Det er en omfattende operasjon forbundet med mye smerter. 

Operasjonsdagen

Operasjonsdagen kom og veterinærene Mari og Lena, og dyrepleier Silje gjorde seg klare. Det er mye som må ordnes før en operasjon og vi legger en plan sammen. Smertedrypp og væske blir blandet, anestesiapparatet og ventilatoren blir klargjort. Link får først premedisinering, som vil si en beroligende sprøyte, og smertelindring slik at han sovner lett. Vi legger inn venekateter og gir væskebehandling og vi vasker og klargjør operasjonsområdet (magen) med barbering, vasking, desinfeksjon og lokalbedøvelse. Link flyttes deretter over til operasjonsrommet og får narkosemiddel rett i blodet. Vi legger inn en tube i halsen for å få frie luftveier og for å kunne gi gassanestesi og 100% oksygen. 

Multimodal analgesi

For å optimalisere smertelindringen bruker vi såkalt «multimodal analgesi», det vil si at vi gir flere typer smertestillende. Dette er for å få best mulig smertelindring samtidig med minst mulig påvirkning på hjertet, blodtrykket og pusten. Link fikk, i tillegg til lokalbedøvelse, til sammen seks ulike typer smertestillende medikamenter. Noen før operasjonen, noen i kombinasjon med den beroligende sprøyten og noen intravenøst gjennom hele operasjonen. Noen av disse fortsatte han med hjemme i dagene etter operasjonen

Overvåkning

Vi bruker mange parametere for å overvåke pasientene våre. Vi ser på puls, karbondioksidnivå i luften de puster inn og ut, oksygenmetning i blodet, EKG, blodtrykk, respirasjon og temperatur. I tillegg sjekker dyrepleier manuelt ved å lytte på hjertet, se på slimhinnene, respirasjonen og reflekser samt kjenne pulsen. Det er viktig for oss å gjøre operasjonene så trygge som mulig og vi har gode rutiner og kompetanse for å ta vare på dyret ditt i anestesi. 

Link ligger fint og stabilt i narkosen. Mens dyrepleier Silje overvåker tar veterinærene en grundig kirurgisk vask og desinfeksjon av hender, tar på sterile operasjonskjortler og sterile hansker. Buken åpnes og galleblæren lokaliseres mellom deler av leveren. Galleblæren skilles forsiktig fra leveren og fjernes. Det er viktig med god kjennskap til anatomien her for å unngå å skade viktige strukturer. Siden det kan lekke litt galle under fjerning, ble buken skylt flere ganger med kroppstemperert sterilt saltvann før den blir sydd igjen. For å beskytte såret settes det på et plaster og han får på seg en body.

Etter operasjonen

Etter operasjonen fikk Link våkne gradvis og rolig. Han fikk fortsatt smertedrypp intravenøst og ble nøye overvåket. Han dro hjem samme dag. Det ble noen tøffe dager i etterkant, mye ro og hvile og medisinering døgnet rundt. Det var viktig at han kom i gang med å spise og drikke som vanlig og ha normale do rutiner. Dag tre begynte Link så smått å bli seg selv igjen. Han startet å spise selv og halen logret så fort han ble tilbudt litt godbiter. Det var godt å se. Fortsatt rolige dager fremover for å unngå at sting løsner. Formen ble bedre og bedre og det ble etter hvert vanskelig å holde han i ro. Eier føler hun har fått tilbake en valp. Helt tydelig at dette har vært et stort og smertefullt problem.

Om hunden din får nyresvikt er det viktig at du kontakter en veterinær fortløpende, rask behandling vil gi best mulig prognose for dyret ditt. Vi kan skille mellom akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt. I dette innlegget skal vi se nærmere på dette. Har du noen spørsmål? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.

Kort forklart er nyrenes funksjoner å:

• Fjerne avfallstoffer fra blodet når proteiner brytes ned, og eliminere medisiner.
• Regulere vann- og saltbalansen i kroppen ved å kontrollere urinkonsentrasjonen.
• Opprettholde syre-basebalansen i kroppen.
• Produsere hormoner som stimulerer produksjonen av røde blodlegemer og genererer vitamin D for å regulere kalsiumbalansen.
• Kontrollere blodtrykket.

Les mer om nyrer her.

Akutt nyresvikt

Dette kan oppstå om hundens nyrer slutter å fungerer. Dette kan skje i de tilfellene hvor hunden har blitt forgiftet, eventuelt at en infeksjon i nyrene oppstår, hunden har fått svulster på selve nyrene, samt at dette kan oppstå ved betennelsestilstander.

Om hunden din har fått i seg frostvæske, sopp, druer, rosiner, samt enkelte medisiner som er ment for mennesker kan den bli forgifte (noe som resulterer i akutt nyresvikt).

Symptomene kan oppstå relativt raskt, her er noen symptomer du bør være klar over:

• Hunden er blitt slappere og sover mer
• Mindre matlyst
• Vekttap
• Smerter i buken
• Diaré
• Kaster opp
• Tørst, hunden drikker unormalt mye.
• Urinering, dette kan variere fra hund til hund. Noen hunder tisser mye mer enn normalt, mens andre urinerer som normalt, mens noen hunder vil i svært liten (eller ingen) grad urinere.

Hvordan diagnoserer og behandler vi akutt nyresvikt?

Når en hund kommer inn til vil vi ta en blodprøve av hunden som blir analysert. Denne kan gi oss viktige svar og si oss om en nyreskade har oppstått. Vi tar også en urinprøve og gjennomfører en ultralyd av nyrene. Hunden vil få intravenøs væskebehandling og vi gjennomfører nye prøver løpende for å se at hunden responderer til behandlingen.

OBS: Om hunden får akutt nyresvikt kan denne bli kronisk om dyret ikke behandles fortløpende. Ta alltid kontakt med dyrlegen om du mistenker akutt nyresvikt.

Kronisk nyresvikt

Vi ser mange av de samme symptomene på kronisk nyresvikt som akutt nyresvikt. Ettersom denne sykdommen kommer over tid vil hunden din sakte med sikkert bli dårligere. Du vil merke at den blir mindre aktiv og vil heller sove. Det er vanlig at den mister matlyst og den drikker unormalt mye. Oppkast og diaré kan også forekomme. Slike symptomer oppstår når hundens nyrer ikke klarer å filtrere urin og rense avfallsstoffer fra blodet.

Hvorfor oppstår kronisk nyresvikt?

Som nevnt over kan kronisk nyresvikt oppstå som en følge av en akutt nyresvikt. Men det kan også være at hunden din har arvelige gener som gjør den mer utsatt.

Behandling når hunden kommer inn

Vi vil analysere både blod og urin for å kunne få et bedre bilde av helsetilstanden til hunden din. Undersøkelse med ultralyd vil bli gjennomført og vi vil sjekke boldtrykket til hunden. Dyret vil får intravenøs væskebehandling ved behov.

Som hundeeier er det viktig å være klar over at vi dessverre ikke kan lege en nyreskade som har oppstått. Men om din firbeinte venn får riktig medisiner og en tilpasset diett vil dette gjøre at dyret kan leve et godt og langt liv med sykdommen.

Her finner du en oversikt over kattens vanligste lyder og hva de betyr. Ulike variasjoner av mjauing, uling knurring og hvesing er bare noen av lydene katten bruker for å uttrykke seg.

Ulike varianter av mjauet

Som katteeier er nok mjauing den vanligste lyden katten din lager, men du har kanskje lagt merke til at katten legger vekt på ulike deler av bokstavene? Dette har faktisk stor betydning for hva den ønsker å fortelle deg.

I de tilfellene katten legger vekt på den første bokstaven i mjauet, og utelater alle vokalene. Lyden som oppstår, enten kalt «mhrn» eller «mrrr,». Ofte virker den kraftigere og du kan høre den på lengre avstand enn normalt. Dette mjauet fungerer som en slags «Hei!» fra katten.

Mjauing med en lang i-lyd kan indikere at katten opplever smerte eller annet ubehag. Jo lenger i-lyden er, desto sterkere er ubehaget katten føler.

Den vanligste mjauelyden er nok den med lang a-lyd, da signaliserer katten at den ønsker noe. Dette kan f.eks være at katten vil ha mat eller ønsker å gå ut.

Når katten legger vekt på bokstaven «u» (miaouuu) indikerer dette at den har mast en god stund og nå begynner den å bli frustrert. Det er vanlig at mjauingen også endrer tonefall.

Når katten «maler»

Når kattens strupe vibrerer på lav frekvens er dette et signal på at vi skal være sammen og den søker kontakt. Dette er det vi kaller at katten maler. Du har sikkert opplevd at katten gjør dette når den blir klødd eller får kos. I de fleste tilfellene assosierer vi denne lyden med noe positivt, men om katten opplever store smerter kan den også begynne å male, dette er noe vi ser her på klinikken.

Hvesing 

I de tilfellene katten er sint, irritert eller redd vil den hvese. Hvesing er i andre ord noe som oppstår når katten er misfornøyd.

Uling – en advarsel

Du har sikkert hørt at kattene i nabolaget uler, dette er ganske vanlig i parringstiden. Da vil hannkattene konkurrere om hunnkattene. Den som uler lengst er som regel den sterkeste/dominerende katten. Om den andre katten ikke fjerner seg er dette i mange tilfeller en advarsel hvor katten forteller at jeg vil angripe deg.

Uling brukes også av alle typer katter for å markere og jage vekk andre katter fra sitt område.

Når de ser byttedyr

Om katten f.eks ser en fugl eller et annet byttedyr begynner tennene å klapre.