Katt Arkiver - Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk

Hud og pels i vinterhalvåret – slik tar du best vare på dyret ditt når kulda setter inn

26. november 2025 av Erik Sørensen

hund om vinteren, kulde kan skape problemer

Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger om dagen.

Vinterhalvåret er derfor en tid hvor det er ekstra viktig å følge med på huden, klørne og potene – og gjøre små justeringer som kan forhindre større plager senere. Her får du en grundig og praktisk guide til hvordan du kan ta vare på hud og pels, og hvilke tegn du bør følge med på.

Hvorfor får dyr hudproblemer om vinteren?

Når temperaturen synker, skjer det flere ting som påvirker både hud og pels:

1. Tørr luft inne
Vi skrur opp varmen, men varm inneluft blir ofte tørr. Dette tørker ut huden og kan føre til flass, kløe og irritasjon.

2. Kulde og vind ute
Lav temperatur gjør at huden blir mindre elastisk og mer sårbar. Vintervind kan også tørke ut pels og hud, særlig rundt ører, labber og snute.

3. Snø, is og veisalt
Mange hunder får små sprekker eller sår i potene i løpet av vinteren. Veisalt og is gjør problemet større, og kan gi alt fra svie og rødhet til åpne sår.

4. Mindre bading og børsting
Færre bad og mindre pelsstell gjør at skitt, døde hudceller og løse hår samler seg lettere. Dette kan gi kløe og irritasjoner.

5. Økt liggetid inne
Mindre aktivitet kan gjøre at huden ikke får like god blodsirkulasjon.

Tørr hud – vanlige symptomer du bør følge med på

Tørr hud kommer ofte snikende. De vanligste tegnene er:

Flass i pelsen
Kløe eller at dyret slikker seg mer enn vanlig
Rødhet og irritasjoner
Tørr, sprukken hud – ofte på magen eller i lysken
Pelsen kjennes matt eller grovere ut
«Hot spots» som blir verre hvis dyret slikker på samme sted

Opplever du noen av disse symptomene, kan det være lurt å ta en prat med veterinær for å utelukke allergi, parasitter eller infeksjoner.

Slik forebygger du tørr hud og flass om vinteren

1. Sørg for riktig pelsstell

Regelmessig børsting er helt avgjørende om vinteren. Det fjerner løse hår, fordeler hudens naturlige oljer og gir bedre ventilasjon i pelsen.

Korthårede raser: børst 1–2 ganger i uken
Langhårede raser: børst 3–5 ganger i uken
Katter med tett pels kan trenge ekstra hjelp i røyteperioder

Unngå for hyppige bad. For mye sjampo kan fjerne hudens naturlige beskyttende fettlag. Bruk alltid sjampo utviklet for dyr, aldri menneskesjampo!

2. Gi fuktighet innenfra

Omega-3 og omega-6 fettsyrer har god dokumentert effekt på hud- og pelshelse.

Slike tilskudd kan:

Redusere flass
Styrke hudbarrieren
Gi blankere pels
Demp betennelser
Støtte leddhelsen (bonus i vinterkulda)

Spør oss gjerne om hvilke produkter som er mest effektive og tryggest for ditt dyr.

3. Luftfukter i hjemmet

Mange dyr får bedre hud i vinterhalvåret når luftfuktigheten øker. En luftfukter kan være et godt tiltak, spesielt i hjem med panelovner eller varmepumpe.

4. Unngå overoppheting inne

Sørg for at dyret har et sted å ligge som ikke er helt inntil varmeovner. For mye varme tørker ut huden.

Poter i vinterhalvåret – små poter, store utfordringer

Poter er kanskje det området som får mest juling i vinterhalvåret. Veisalt, is, kulde og hard snø sliter ekstra på tredeputene.

Vanlige symptomer på poteslitasje:

Rødhet mellom tærne
Sprekkdannelser
At dyret halter etter tur
Irritasjon mellom tredeputene
Slikking eller biting på potene
Såre poter eller små sår

Slik beskytter du potene best mulig

1. Potesalve før og etter tur

Før tur: Lager en beskyttende hinne som hindrer salt i å trenge inn.
Etter tur: Gir fuktighet og forebygger sprekker.

Bruk gjerne en fet salve basert på voks eller lanolin – vi anbefaler produkter som er trygge om hunden skulle slikke.

2. Skyll potene etter tur

Helst med lunkent vann. Dette fjerner salt og skitt som ellers kan irritere huden.

3. Trim pels mellom tredeputene

Lang pels mellom putene kan holde på snø og is, noe som fører til «snøklumper» og smerte. En enkel klipp kan gjøre stor forskjell.

4. Bruk potesokker ved behov

Ikke alle hunder liker det, men potesokker er gull verdt for dyr som har:

Sprekkdannelser
Tynne tredeputer
Allergier
Hudinfeksjoner
Lengre fjellturer om vinteren

Pelspleie gjennom vinteren

Unngå statisk pels

Kald og tørr luft gir lett statisk pels, noe mange dyr reagerer på. Litt balsamspray eller børster med naturlige bust kan hjelpe.

Hold pelsen tørr

Fuktig pels + kulde = hudproblemer. Tørk godt etter tur, spesielt hos langhårede raser.

Riktige dekken

For hunder som fryser lett eller blir våte i snø:

Regndekken ved sludd og våt snø
Vinterdekken til finkrøll og korthårsraser
Ull som mellomlag for eldre eller syke hunder

Når bør du oppsøke veterinær?

Ta kontakt hvis du ser:

Kløe som ikke gir seg
Spredning av rødhet eller utslett
Væskende sår eller «hot spots»
Sprukne poter som ikke blir bedre
Tydelig flass eller pelsavfall
Hud som lukter vondt
Halthet etter tur

Vi kan undersøke huden, sjekke for sopp, bakterier, allergi eller andre underliggende årsaker og sette opp en behandlingsplan som fungerer for ditt dyr. Kontakt oss i dag.

Valper og kattunger som møter vinter for første gang
Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse. La den første snøen utforskes … Les mer
Hud og pels i vinterhalvåret – slik tar du best vare på dyret ditt når kulda setter inn
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger … Les mer
Artrose: Stive ledd hos hund og katt om vinteren
Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god … Les mer

Tannhelse hos valp og kattunge: hvorfor det er viktig å starte tidlig?

19. november 2025 av Erik Sørensen

kattunge som sitter på gulv, åpen munn, tenner, sunn tannhelse

Når man får en ny valp eller kattunge i hus, er det mye å tenke på – fôr, vaksiner, trygghet, lek og oppdragelse. Men ett område som ofte blir glemt, er tannhelsen. Å starte tidlig med god munnhygiene er faktisk en investering i dyrets helse for resten av livet.

Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk møter vi mange voksne dyr med tannproblemer som kunne vært forebygget – ganske enkelt ved å innføre tannstell tidlig i livet.

Når mister valper og kattunger melketennene?

Både valper og kattunger blir født uten tenner, men det går ikke lenge før de får sine første små melketenner.

Valper får vanligvis melketenner fra 3–6 ukers alder. Rundt 4–6 måneders alder begynner melketennene å felles og erstattes av permanente tenner.
Kattunger får melketenner rundt 3 ukers alder, og de mister dem vanligvis mellom 3 og 6 måneders alder.

Dette er en helt naturlig prosess, men i denne perioden kan du oppleve at valpen eller kattungen:

klør i munnen og tygger ekstra mye
sikler mer enn vanlig
får litt blod på tyggeleker eller ved tannfelling
spiser litt mindre i korte perioder

Alt dette er normalt, men hvis du ser melketenner som ikke faller ut selv om de permanente tennene har kommet frem, bør du ta en tur til veterinær. Dette kalles retinerte melketenner, og kan føre til feilstilling og tannproblemer senere.

Tannproblemer hos unge dyr

Selv om de fleste valper og kattunger har god tannhelse, hender det at vi ser problemer allerede i ung alder. Her er noen eksempler:

1. Retinerte melketenner (melketenner som ikke faller ut)

Dette er relativt vanlig, spesielt hos små hunderaser. Melketannen blir stående igjen selv om den nye tannen har kommet frem. Det kan føre til feil tannstilling, bittproblemer og rask dannelse av tannstein fordi mat og bakterier samler seg mellom tennene. Disse tennene må som regel fjernes av veterinær.

2. Feil tannstilling (malokklusjon)

Hos både valper og kattunger kan tennene vokse skjevt slik at over- og underkjeven ikke passer sammen. Dette kan føre til at tennene treffer tannkjøttet og skaper sår, betennelse og smerte. Enkelte tilfeller krever justering eller tanntrekk.

3. Brudd på tenner

Unge dyr er nysgjerrige og tygger på alt mulig. Brudd på hjørnetenner eller fortenner forekommer, og bør alltid vurderes av veterinær. Et åpent brudd kan føre til infeksjon og smerter.

4. Tannkjøttbetennelse (gingivitt)

Unge dyr med tett tannstilling kan få betennelse i tannkjøttet. Dette kan sees som rødt, hovent tannkjøtt som blør ved berøring. Gingivitt kan være forbigående under tannfelling, men bør følges opp – særlig hvis det vedvarer.

Tidlig tannstell – gull verdt for fremtiden

Akkurat som med kloklipp, pelsstell og håndtering generelt, er det viktig å venne dyret til tannpuss tidlig. En valp eller kattunge som venner seg til at eieren ser og tar på tennene, vil mye lettere godta daglig tannpuss som voksen.

Slik kommer du i gang:

Start forsiktig: Begynn med å løfte på leppene og berør tennene med en finger. Ros og belønn rikelig.
Bruk en myk klut eller tannbørste: Etter hvert kan du bruke en liten, myk tannbørste.
Bruk tannpasta for dyr: Ikke bruk tannkrem for mennesker – den kan være giftig for dyr.
Gjør det til en positiv rutine: Ros, belønn og hold øktene korte. Litt hver dag er bedre enn mye en gang i blant.

Det viktigste er å skape positive assosiasjoner. En rolig, trygg start vil gjøre tannpuss til en naturlig del av hverdagen.

Hvorfor er tidlig tannstell så viktig?

God tannhelse handler ikke bare om rene tenner. Munnen er en inngangsport til hele kroppen – og bakterier fra tannstein og tannkjøttbetennelse kan på sikt påvirke indre organer som hjerte, lever og nyrer.

Ved å starte tidlig med god tannpleie:

reduserer du risikoen for tannstein og dårlig ånde
forebygger du smertefulle betennelser
forlenger du dyrets levetid og livskvalitet

Tannpuss er det viktigste enkelttiltaket du kan gjøre for kjæledyret ditt.

Når bør du ta valpen eller kattungen til veterinær?

Vi anbefaler at du får utført en tannsjekk i forbindelse med vaksiner og ved årlig helsekontroll. Da får veterinæren sjekket at melketennene felles normalt, og at tennene vokser riktig.

Ta kontakt med veterinær dersom du merker:

vedvarende dårlig ånde
synlig misfarging på tennene
blødning eller smerte ved tygging
melketenner som ikke faller ut
tann som er knekt eller mangler

Tidlig behandling er alltid enklere – og mindre smertefullt for både dyr og eier.

tannsjekk hund, tannhelse, veterinær, narkose

Et godt grunnlag for et friskt liv

God tannhelse starter allerede mens dyret er ungt. Ved å legge inn noen minutter hver dag til tannpuss, og følge opp med regelmessige veterinærkontroller, legger du grunnlaget for et sunt og smertefritt liv for kjæledyret ditt.

Har du spørsmål om tannstell hos valp eller kattunge? Ta gjerne kontakt med oss på Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk – vi hjelper deg med alt fra veiledning og forebygging til tannrøntgen og behandling.

Tannproblemer hos katt: Slik hjalp vi Gaia med periodontitt og tannråte 🐱🦷

27. august 2025 av Erik Sørensen

Gaia, en katt med endrede matvaner, ble brakt til oss av sin bekymrede eier. Hun ville ikke spise vanlig fôr, virket uvanlig, og var mindre sosial enn normalt. Mange katter skjuler tannproblemer godt, men selv små tenner kan gi store helseplager.

Symptomer og bekymringer

Eier observerte at Gaia hadde endret adferd og redusert appetitt. Dette kan ofte være et tegn på tannproblemer hos katt, som periodontitt eller tannråte. Selv om katten virket frisk ellers, er endrede spisevaner et viktig varseltegn.

Undersøkelse og blodprøver

Gaia ble satt opp til en full sjekk inkludert tannsjekk med tannrøntgen. Undersøkelsen ble utført våken, og vi fant rødt tannkjøtt, men ellers en frisk katt. Vi tok også blodprøver mens hun var våken – dette gjør at vi kan planlegge eventuell narkose bedre og vite om det er behov for ekstra hensyn. Alle prøvene viste normale verdier.

Tannsjekk og røntgen

Gaia ble lagt i narkose for en grundig tannsjekk. Tannrøntgen viste at fem fremtenner nede hadde alvorlige problemer: periodontitt, tannråte, og en tann var brukket. Dette forklarte hvorfor Gaia hadde redusert appetitt og ubehag.

På bildet før trekk er spalten mellom tenner og tannbein oppspist. Det viser seg på røntgenbildet ved at den er bredere enn normalt. Disse oppklarningene ser vi også i rota på tennene.

Behandling og oppfølging

Vi kunne trekke de skadde tennene samme dag. Etter inngrepet fikk Gaia smertelindring og nøye oppfølging. Allerede dagen etter begynte hun å spise som normalt. Ti dager senere, på kontroll, var Gaia tilbake til sitt gamle jeg – aktiv, sosial og frisk.

Erfaring og forebygging

Selv små tannproblemer kan gi store helseplager for katter. Daglig tannstell, riktig kost og regelmessige tannsjekker hos veterinær er nøkkelen til god tannhelse hos katt. Vi anbefaler at alle katter får undersøkt tennene regelmessig, spesielt eldre katter eller de som viser endrede spisevaner.

Har katten din problemer med tannhelse eller spisevaner? 🐾
Kontakt oss i dag for en tannsjekk – tidlig oppdagelse kan forebygge smerte og alvorlige problemer.

Katt
Årlig helsekontroll av din katt Vår dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års variert bakgrunn fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Vi ønsker alltid å kunne tilby den beste behandlingen. Derfor vil vi fortsette å videreutdanne oss for å kunne yte kundene … Les mer
Vaksinering av katt
Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer
Kastrering og sterilisering av katt
Hvorfor bør katten kastreres? Alle hannkatter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatter kan kastreres fra de er 4-5 måneder gamle. En kastrert katt vil farte mindre omkring og bli mer hjemmekjær. I tillegg kan problemer med urinmarkering og slåssing med andre katter reduseres. Kastrering er også et viktig tiltak for å holde … Les mer

Feriesjekk for katten din – dette bør du huske før sommerferien

14. juli 2025 av Erik Sørensen

Sommeren er her, og mange skal på hytta, på reise eller bare være litt mer på farten. Men hva med katten din? Katter er vanedyr som trives best med faste rutiner og sitt eget territorium, og ferieplaner kan være en utfordring for både eier og katt. Her er en sjekkliste over det du bør tenke på før ferien, slik at katten din også får en trygg og god sommer.

✅ ID-merking og registrering

Skulle katten komme seg ut eller bort mens du er borte, er ID-merking det viktigste tiltaket du kan gjøre for å få den trygt hjem igjen. Mikrochip er en sikker og varig løsning som kan leses av hos alle veterinærer og dyrebeskyttelser. Husk også å sjekke at katten er registrert i et nasjonalt register som DyreID eller NKK.

✅ Oppdaterte vaksiner

Før ferien er det lurt å sjekke om vaksinene til katten er i orden. Vaksiner beskytter mot smittsomme sykdommer som kattepest og katteinfluensa. Skal katten være på kattepensjonat, er det som regel krav om gyldig vaksinasjonsattest, og vaksinen må være tatt minst 14 dager før oppholdet. Ta kontakt med oss hvis du er usikker på hva katten din trenger.

✅ Pass og tilsyn

Skal katten være hjemme mens du er borte, må du sørge for at noen ser til den minst én gang om dagen. Katten trenger mat, friskt vann, rengjort dokasse og litt sosial kontakt. Det er også viktig å passe på at katten ikke har skadet seg, eller at det er andre tegn til sykdom eller stress.

Hvis katten skal bo på pensjonat, bør du være tidlig ute med å bestille plass, og gjerne besøke stedet i forkant for å se hvordan kattene der har det.

✅ Forebygg stress

Endringer i rutiner og omgivelser kan være stressende for katter. For å gjøre overgangen enklere, kan du:

La katten beholde egne tepper, leker og soveplasser.
Be tilsynspersonen følge faste rutiner for fôring og stell.
Vurdere bruk av beroligende feromoner (som Feliway) i hjemmet.

Disse etterligner kattens egne trygghetssignaler og kan redusere stress.

✅ Ormekur og flåttbeskyttelse

Sommer betyr også større risiko for parasitter. Har katten tilgang til uteområder, anbefaler vi ormekur ved behov, og flåttmiddel i områder med mye flått. Kontakt oss gjerne for råd om hvilke midler som passer for din katt.

✅ Førstehjelpsråd til kattepasser

Gi tilsynspersonen telefonnummeret til deg og veterinæren, samt informasjon om eventuelle sykdommer eller medisiner katten bruker. Det kan også være smart å skrive en kort liste med hva som er normalt for katten din av matlyst, adferd og dobesøk.

📞 Trenger du hjelp før ferien?

Vi hjelper deg gjerne med vaksiner, ID-merking, ormekur eller andre ferierelaterte spørsmål for katten din. Ta kontakt med Lillehammer Dyreklinikk i dag for timebestilling eller rådgivning.

Valper og kattunger som møter vinter for første gang
Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse. La den første snøen utforskes … Les mer
27. november 2025
Hud og pels i vinterhalvåret – slik tar du best vare på dyret ditt når kulda setter inn
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger … Les mer
26. november 2025
Artrose: Stive ledd hos hund og katt om vinteren
Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god … Les mer
24. november 2025

Kattunger: En guide til stell, mating, oppdragelse og helse

26. februar 2025 av Erik Sørensen

Kattunger er små, søte og fulle av energi. De er også et stort ansvar. Denne guiden vil gi deg all informasjonen du trenger for å ta vare på din nye kattunge på best mulig måte. Skulle ha noen spørsmål rundt helsen til katten din? Ikke vær redd for å ta kontakt, vi hjelper deg gjerne.

Stell av kattunger

Pelsstell: Kattunger bør børstes regelmessig for å fjerne løse hår og forhindre floker. Langhårede raser trenger mer pelsstell enn korthårede.
Kloklipping: Klørne bør klippes jevnlig for å unngå at de blir for lange og forårsaker problemer.
Ører og øyne: Ørene bør rengjøres ved behov med en myk klut. Øynene bør også rengjøres for å fjerne eventuelt smuss.
Tannhygiene: Det er viktig å starte med tannhygiene tidlig. Du kan bruke en spesiell tannbørste og tannkrem for katter.

Mating av kattunger

Kattemat: Kattunger trenger et fôr som er spesielt utviklet for dem. Dette fôret inneholder alle de næringsstoffene de trenger for å vokse og utvikle seg.
Fôringsrutiner: Kattunger bør få mat flere ganger om dagen. Det er viktig å følge de anbefalte fôringsrutinene på pakken med kattemat.
Vann: Kattunger må alltid ha tilgang til friskt vann.

Oppdragelse av kattunger

Sosialisering: Det er viktig å sosialisere kattungen tidlig. Dette betyr at den bør møte forskjellige mennesker, dyr og steder.
Trening: Kattunger kan lære enkle kommandoer som for eksempel «sitt» og «kom».
Uønsket atferd: Det er viktig å sette grenser for kattungen. Hvis den gjør noe den ikke skal, bør du si «nei» og gi den et alternativ.

Vanlige helseproblemer hos kattunger

Parasitter: Kattunger kan få parasitter som for eksempel lopper, flått og innvollsorm. Det er viktig å behandle disse parasittene så snart som mulig.
Vaksinasjoner: Kattunger bør vaksineres mot vanlige sykdommer som for eksempel kattepest og katteinfluensa.
Sterilisering/kastrering: Det er anbefalt å sterilisere eller kastrere kattungen når den er gammel nok.

Noen ekstra tips

Gi kattungen mye kjærlighet og oppmerksomhet.
Sørg for at kattungen har et trygt og stimulerende miljø.
Ta kontakt med veterinæren din hvis du har spørsmål eller bekymringer.

Husk at det er viktig å være tålmodig og forståelsesfull når du oppdrar en kattunge. Med riktig stell, mating og oppdragelse vil du få en lykkelig og sunn katt som vil gi deg mye glede i mange år fremover.

Katt
Årlig helsekontroll av din katt Vår dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års variert bakgrunn fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Vi ønsker alltid å kunne tilby den beste behandlingen. Derfor vil vi fortsette å videreutdanne oss for å kunne yte kundene … Les mer
23. januar 2018
Vaksinering av katt
Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer
25. januar 2018
Kastrering og sterilisering av katt
Hvorfor bør katten kastreres? Alle hannkatter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatter kan kastreres fra de er 4-5 måneder gamle. En kastrert katt vil farte mindre omkring og bli mer hjemmekjær. I tillegg kan problemer med urinmarkering og slåssing med andre katter reduseres. Kastrering er også et viktig tiltak for å holde … Les mer
25. januar 2018

På grunn av et dødsfall må vi dessverre utsette den planlagte kundekvelden 13. februar. Vi setter stor pris på forståelsen og vil komme tilbake med en ny dato så snart vi kan.

10. februar 202521. januar 2025 av Erik Sørensen

Sted: Lillehammer Dyreklinikk, du finner oss i Fåberggata 157.
Tidspunkt: 17.30-19.00
Pris: GRATIS!
Bindende påmelding! Ettersom dette er et populært tilbud og vi har begrenset med plasser (kun 12 ledige plasser) er det bindende påmelding

Nyttig informasjon og gode tilbud

Meld deg på en spennende og nyttig kundekveld hvor kattens dyrevelferd og helse står i fokus. Vår flinke veterinær Nora vil holde nyttige foredrag som alle katteeiere burde få med seg.

Alle som deltar vil få utdelt goodiebags. Det vil bli servert kaffe og kaker, samt vi avholder en konkurranse med mange fine premier. Vi håper du vil bli med på en hyggelig kveld hvor katten er i fokus.

Meld deg på kattekveld

Ring oss på telefon 61 26 67 50.

Anestesi – trygg og smertefri behandling

5. april 2024 av Erik Sørensen

Vi har daglig flere narkoser her hos oss. Narkose er en form for anestesi og gis til pasienter som skal opereres, trekke tenner eller undersøkes på ulike måter.

Høy kompetanse innen anestesi skaper trygget for pasientene

Vi har både klinikkassistenter, dyrepleiere og veterinærer med videreutdannelse innen anestesi og overvåkning av pasienter, og vi etterutdanner oss kontinuerlig for å følge med på utviklingen av kunnskap. Selv om det koster å investere i mye ressurser, gjør vi dette for å kunne gi pasientene våre tryggest mulig narkose.

Ønsker du å bestille time eller har du spørsmål rundt anestesi? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Hva innebærer narkose?

Narkose innebærer at pasienten er bevisstløs (sover) og ikke kjenner frykt eller smerte. Alle pasienter blir undersøkt før narkosen, det vil si at en veterinær ser på allmenntilstanden til pasienten, og blant annet lytter på hjerte og lunger. Vi anbefaler også blodprøve i forkant av narkosen til alle pasienter. Dette fordi det er mange sykdommer som vises på blodprøver før dyret viser symptomer. Skulle vi finne noe unormalt på blodprøvene kan vi tilpasse narkosen slik at den blir så trygg som mulig. Vi kan også oppdage problemer som bør utredes videre.

Dette skjer når dyret legges i narkose

Pasientene blir sedert før de legges i narkose. Når vi sederer gir vi en sprøyte med beroligende midler slik at pasienten blir avslappet og oftest sovner. For enkle ting som for eksempel HD-røntgen eller ultralydundersøkelser holder det å sedere pasienten. Er det operasjoner, tanntrekk eller tannrens legges pasienten i narkose. Etter at pasienten er sedert forbereder vi pasienten for narkose. Om vi ikke allerede har lagt inn et venekateter legges dette nå. Venekateter kalles også veneflon og er et plastrør som legges inn i en blodåre slik at vi kan gi medisiner rett i blodet. Vi gir også væske via venekateteret.

Mens pasienten er sedert gjør vi også andre forberedelser. En øyesalve blir lagt på øyet, slik at øynene skal holdes fuktige når pasienten ikke kan blunke selv, vi gir ofte en kvalmestillende medisin slik at pasienten ikke blir kvalm av anestesien, vi gir smertestillende injeksjoner om det er et smertefullt inngrep som skal utføres og vi klipper pelsen, vasker, desinfiserer og lokalbedøver operasjonsområdet. Beroligende midler og narkosemidler kan gi lavt blodtrykk og påvirker evnen til å holde kroppstemperaturen på riktig nivå. Pasienten ligger hele tiden på varme for å ikke bli nedkjølt og får væskebehandling for å ikke få lavt blodtrykk eller bli uttørket. Pasienten får også oksygen. I sedasjon eller narkose kan pustingen bli litt dårligere og da er det viktig å sørge for at pasienten likevel får nok oksygen. Vårt narkosepersonell overvåker alt dette underveis og gjør tiltak for å korrigere en uønsket endring umiddelbart.

Vi bruker så kort tid som mulig på forberedelsene. Et narkosemiddel blir så gitt intravenøst for å starte narkosen. Siden vi også har brukt både lokalanestesi og gitt smertestillende medisiner i blodet er pasienten nå både i dyp søvn og helt smertefri.

Intubering av pasienter

En tube blir alltid lagt i luftrøret. Det er flere grunner til at vi gjør dette. Med en tube kan pasienten puste inn oksygen og narkosegass fritt. Skulle pasienten kaste opp vil tuben hindre at oppkastet kommer ned i lungene. Skulle pasienten slutte å puste kan vi bruke denne tuben til å puste for pasienten. Om vi utfører tanntrekk eller tannrens bruker vi mye vann og med en tube unngår vi at væske fra dette kommer ned i lungene.

Som oftest gir vi pasienten en narkosegass for videre narkose. Narkosegass har veldig liten belastning på kroppen og pustes ut umiddelbart etter at vi avslutter narkosen. Noen ganger gir vi narkose intravenøst i stedet. Dette er ofte på kortere inngrep. Pasienten bruker da litt lengre tid på å våkne.

Overvåking gjennom hele narkosen

En dyrepleier eller assistent overvåker alltid pasientene våre gjennom hele narkosen. Puls, pusting, kroppstemperatur, oksygenmetning i blodet og blodtrykket er bare noe av det som sjekkes. De overvåkes fra før de sovner til de er helt våkne og klare til å gå hjem. Vi er også påpasselige med å gi god nok smertelindring både før, underveis og etterpå!

Resultatet av at vi overvåker pasientene våre nøye, har godt utdannet narkosepersonell og gir riktig smertelindring er at det er veldig liten risiko for komplikasjoner ved anestesi hos oss.

Har du spørsmål rundt anestesi?

Om du lurer på noe rundt narkose/anestesi er det bare å ta kontakt, vårt flinke team vil hjelpe deg.

Katt med tannkjøttbetennelse

10. mars 20248. mars 2024 av Erik Sørensen

I dag var Storm inne for tannsteinsfjerning og tannrøntgen. Storm er en tre år gammel herlig katt. Han hadde tygget i lufta litt i det siste under lek. Da vi undersøkte Storm så hadde han middels til kraftig tannkjøttbetennelse rundt flere tenner. Noen tenner i underkjeven var kraftig angrepet.

Behandling, narkose

Vi tok først blodprøver av Storm for å vite at han var trygg i narkosen. Alle verdiene var normale og Storm ble lagt i narkose. I narkosen ble han passet på av dyrepleier Silje. Storm må legges i narkose for at vi skal få gjort en god tannrens og for at han ikke skal dra vannet som vi bruker under tannrensen ned i lungene. Dette vannet er blandet med tannstein, blod og bakterier og vil gi en kjemisk lungebetennelse. En slik lungebetennelse vil i verste fall få store konsekvenser. Vi unngå dette med å legge inn en tube i luftrøret mens vi utfører tannrensen.

Vi tok bort all tannstein. Det ble en del blødning etter rensen. På bildet ser man at det blør mye i tannkjøttet. Vi tok tannrøntgenbilder. Der så vi at kjevebenet var begynt å bli oppspist og at det har oppstått en furkasjon mellom tennene. Furkasjon betyr at kjevebeinet mellom tennene er oppspist. Når kjevebenet er oppspist så vil utbenet være blottet og dette er smertefullt. Dette kan skje til tross for at Storm bare er tre år.

Nå kommer Storm til å få hjelp. Han får trukket ut de vonde tennene sine og får bli smertefri igjen. Og Storm han sier ikke fra at han har vondt i tennene sine. De aller fleste dyr viser ikke smerte fra tennene. De anser seg som byttedyr og det å vise smerter er et svakhetstegn.

Vi synes det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Storm, som ikke har smerter lenger. Og så blir vi så glade over at så mange eiere kommer til oss med dyrene sine, så vi får hjulpet dem.

Av Veterinær Gisle Eritsvær.

Katt med urinveisinfeksjon og begynnende nyreskade

25. januar 2024 av Erik Sørensen

Gaias eier ringte oss en lørdag og var bekymret for katten sin. Hun virket så rar, var ikke seg selv og ville ikke leke.

Prøvene bekreftet urinveisinfeksjon og nyreskade

Symptomene virket vage og likevel litt urovekkende. Det kunne jo bare være en dårlig dag eller så var det noe mer. Vi på Lillehammer Dyreklinikk tok inn Gaia denne lørdagen for en undersøkelse. Katten hadde høy puls og store smerter når vi kjente på magen. Mest vondt var det rundt nyrene. Vi tok ut en urinprøve ved hjelp av ultralyd direkte fra urinblæra. Samtidig gjorde vi ultralydundersøkelse som viste at det også var trolig med nyrebekkenbetennelse. Analysen her viste urinveisinfeksjon og tegn på begynnende nyreskade. Gaia ble lagt på væskebehandling, smertelindring og antibiotika. Vi tok blodprøver som bekreftet nyreskade.

Urinen ble dyrket og viste vekst av en sjelden bakterie som ofte gir kraftige infeksjoner. Gaia hadde altså infeksjon i både urinblæra og nyrene.

Takket være en snarrådig eier så slapp Gaia med skrekken. Vi hadde valgt riktig antibiotika første gangen og hun kviknet gradvis til i løpet av noen dager. Vi tok ny bakteriedyrking fra urinveiene en uke etter igangsatt behandling. Da vokste det ikke bakterier på dyrkningen og Gaia ble friskmeldt.

Mistenker du at dyret ditt har urinveisinfeksjon eller har du noen spørsmål rundt helsen? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Katt
Årlig helsekontroll av din katt Vår dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års variert bakgrunn fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Vi ønsker alltid å kunne tilby den beste behandlingen. Derfor vil vi fortsette å videreutdanne oss for å kunne yte kundene … Les mer
Vaksinering av katt
Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer
Kastrering og sterilisering av katt
Hvorfor bør katten kastreres? Alle hannkatter som ikke skal brukes i avl bør kastreres. Hannkatter kan kastreres fra de er 4-5 måneder gamle. En kastrert katt vil farte mindre omkring og bli mer hjemmekjær. I tillegg kan problemer med urinmarkering og slåssing med andre katter reduseres. Kastrering er også et viktig tiltak for å holde … Les mer

Gratis kattekveld 18. januar

5. januar 2024 av Erik Sørensen

Sted: Lillehammer Dyreklinikk, du finner oss i Fåberggata 157.
Tidspunkt: 17.00-20.00
Pris: GRATIS!
Bindende påmelding! Ettersom dette er et populært tilbud og vi har begrenset med plasser (kun 12 ledige plasser) er det bindende påmelding.

Silje Ong Karlsen, dyrepleier ved Lillehammer dyreklinikk — Silje Ong Karlsen Autorisert dyrepleier.

Nora Husøy, veterinær ved Lillehammer Dyreklinikk — Silje Ong Karlsen Autorisert dyrepleier.

Nyttig informasjon og gode tilbud

Meld deg på en spennende og nyttig kundekveld hvor kattens dyrevelferd og helse står i fokus. Vår flinke veterinær Nora og dyrepleier Silje vil holde nyttige foredrag som alle katteeiere burde få med seg.

Vi får også besøk av Royal Canin og Agria Dyreforsikring som vil dele nyttig informasjon og tilby helt unike tilbud til deg som deltar.

Meld deg på kattekveld

Ring oss på telefon 61 26 67 50 eller fyll ut skjema under for påmelding.