Sted: Lillehammer Dyreklinikk, du finner oss i Fåberggata 157. Tidspunkt: 17.30-19.00 Pris: GRATIS! Bindende påmelding! Ettersom dette er et populært tilbud og vi har begrenset med plasser (kun 12 ledige plasser) er det bindende påmelding
Nyttig informasjon og gode tilbud
Meld deg på en spennende og nyttig kundekveld hvor kattens dyrevelferd og helse står i fokus. Vår flinke veterinær Nora vil holde nyttige foredrag som alle katteeiere burde få med seg.
Alle som deltar vil få utdelt goodiebags. Det vil bli servert kaffe og kaker, samt vi avholder en konkurranse med mange fine premier. Vi håper du vil bli med på en hyggelig kveld hvor katten er i fokus.
Vi har daglig flere narkoser her hos oss. Narkose er en form for anestesi og gis til pasienter som skal opereres, trekke tenner eller undersøkes på ulike måter.
Høy kompetanse innen anestesi skaper trygget for pasientene
Vi har både klinikkassistenter, dyrepleiere og veterinærer med videreutdannelse innen anestesi og overvåkning av pasienter, og vi etterutdanner oss kontinuerlig for å følge med på utviklingen av kunnskap. Selv om det koster å investere i mye ressurser, gjør vi dette for å kunne gi pasientene våre tryggest mulig narkose.
Narkose innebærer at pasienten er bevisstløs (sover) og ikke kjenner frykt eller smerte. Alle pasienter blir undersøkt før narkosen, det vil si at en veterinær ser på allmenntilstanden til pasienten, og blant annet lytter på hjerte og lunger. Vi anbefaler også blodprøve i forkant av narkosen til alle pasienter. Dette fordi det er mange sykdommer som vises på blodprøver før dyret viser symptomer. Skulle vi finne noe unormalt på blodprøvene kan vi tilpasse narkosen slik at den blir så trygg som mulig. Vi kan også oppdage problemer som bør utredes videre.
Dette skjer når dyret legges i narkose
Pasientene blir sedert før de legges i narkose. Når vi sederer gir vi en sprøyte med beroligende midler slik at pasienten blir avslappet og oftest sovner. For enkle ting som for eksempel HD-røntgen eller ultralydundersøkelser holder det å sedere pasienten. Er det operasjoner, tanntrekk eller tannrens legges pasienten i narkose. Etter at pasienten er sedert forbereder vi pasienten for narkose. Om vi ikke allerede har lagt inn et venekateter legges dette nå. Venekateter kalles også veneflon og er et plastrør som legges inn i en blodåre slik at vi kan gi medisiner rett i blodet. Vi gir også væske via venekateteret.
Mens pasienten er sedert gjør vi også andre forberedelser. En øyesalve blir lagt på øyet, slik at øynene skal holdes fuktige når pasienten ikke kan blunke selv, vi gir ofte en kvalmestillende medisin slik at pasienten ikke blir kvalm av anestesien, vi gir smertestillende injeksjoner om det er et smertefullt inngrep som skal utføres og vi klipper pelsen, vasker, desinfiserer og lokalbedøver operasjonsområdet. Beroligende midler og narkosemidler kan gi lavt blodtrykk og påvirker evnen til å holde kroppstemperaturen på riktig nivå. Pasienten ligger hele tiden på varme for å ikke bli nedkjølt og får væskebehandling for å ikke få lavt blodtrykk eller bli uttørket. Pasienten får også oksygen. I sedasjon eller narkose kan pustingen bli litt dårligere og da er det viktig å sørge for at pasienten likevel får nok oksygen. Vårt narkosepersonell overvåker alt dette underveis og gjør tiltak for å korrigere en uønsket endring umiddelbart.
Vi bruker så kort tid som mulig på forberedelsene. Et narkosemiddel blir så gitt intravenøst for å starte narkosen. Siden vi også har brukt både lokalanestesi og gitt smertestillende medisiner i blodet er pasienten nå både i dyp søvn og helt smertefri.
Intubering av pasienter
En tube blir alltid lagt i luftrøret. Det er flere grunner til at vi gjør dette. Med en tube kan pasienten puste inn oksygen og narkosegass fritt. Skulle pasienten kaste opp vil tuben hindre at oppkastet kommer ned i lungene. Skulle pasienten slutte å puste kan vi bruke denne tuben til å puste for pasienten. Om vi utfører tanntrekk eller tannrens bruker vi mye vann og med en tube unngår vi at væske fra dette kommer ned i lungene.
Som oftest gir vi pasienten en narkosegass for videre narkose. Narkosegass har veldig liten belastning på kroppen og pustes ut umiddelbart etter at vi avslutter narkosen. Noen ganger gir vi narkose intravenøst i stedet. Dette er ofte på kortere inngrep. Pasienten bruker da litt lengre tid på å våkne.
Overvåking gjennom hele narkosen
En dyrepleier eller assistent overvåker alltid pasientene våre gjennom hele narkosen. Puls, pusting, kroppstemperatur, oksygenmetning i blodet og blodtrykket er bare noe av det som sjekkes. De overvåkes fra før de sovner til de er helt våkne og klare til å gå hjem. Vi er også påpasselige med å gi god nok smertelindring både før, underveis og etterpå!
Resultatet av at vi overvåker pasientene våre nøye, har godt utdannet narkosepersonell og gir riktig smertelindring er at det er veldig liten risiko for komplikasjoner ved anestesi hos oss.
Har du spørsmål rundt anestesi?
Om du lurer på noe rundt narkose/anestesi er det bare å ta kontakt, vårt flinke team vil hjelpe deg.
I dag var Storm inne for tannsteinsfjerning og tannrøntgen. Storm er en tre år gammel herlig katt. Han hadde tygget i lufta litt i det siste under lek. Da vi undersøkte Storm så hadde han middels til kraftig tannkjøttbetennelse rundt flere tenner. Noen tenner i underkjeven var kraftig angrepet.
Behandling, narkose
Vi tok først blodprøver av Storm for å vite at han var trygg i narkosen. Alle verdiene var normale og Storm ble lagt i narkose. I narkosen ble han passet på av dyrepleier Silje. Storm må legges i narkose for at vi skal få gjort en god tannrens og for at han ikke skal dra vannet som vi bruker under tannrensen ned i lungene. Dette vannet er blandet med tannstein, blod og bakterier og vil gi en kjemisk lungebetennelse. En slik lungebetennelse vil i verste fall få store konsekvenser. Vi unngå dette med å legge inn en tube i luftrøret mens vi utfører tannrensen.
Vi tok bort all tannstein. Det ble en del blødning etter rensen. På bildet ser man at det blør mye i tannkjøttet. Vi tok tannrøntgenbilder. Der så vi at kjevebenet var begynt å bli oppspist og at det har oppstått en furkasjon mellom tennene. Furkasjon betyr at kjevebeinet mellom tennene er oppspist. Når kjevebenet er oppspist så vil utbenet være blottet og dette er smertefullt. Dette kan skje til tross for at Storm bare er tre år.
Nå kommer Storm til å få hjelp. Han får trukket ut de vonde tennene sine og får bli smertefri igjen. Og Storm han sier ikke fra at han har vondt i tennene sine. De aller fleste dyr viser ikke smerte fra tennene. De anser seg som byttedyr og det å vise smerter er et svakhetstegn.
Vi synes det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Storm, som ikke har smerter lenger. Og så blir vi så glade over at så mange eiere kommer til oss med dyrene sine, så vi får hjulpet dem.
Gaia kom inn til oss en lørdag fordi eier var bekymret. Hun virket slapp, ville ikke leke og var rett og slett ikke seg selv. Symptomene var ganske diffuse, men eier merket at noe var galt. Heldigvis tok de kontakt tidlig.
Ved undersøkelsen fant vi ut at Gaia hadde en urinveisinfeksjon som hadde utviklet seg til en infeksjon i nyrene med begynnende nyreskade. Med rask behandling ble hun heldigvis helt frisk.
Historien til Gaia viser hvor viktig det er å reagere når katten plutselig endrer adferd.
Hva er urinveisinfeksjon hos katt?
En urinveisinfeksjon oppstår når bakterier kommer inn i urinveiene og forårsaker en betennelse. Infeksjonen sitter ofte i urinblæren, men kan i noen tilfeller spre seg videre til nyrene. Da blir tilstanden mer alvorlig og krever rask behandling.
Hos yngre katter er bakterielle urinveisinfeksjoner relativt uvanlige, mens de forekommer oftere hos eldre katter eller katter med andre underliggende sykdommer.
Symptomer på urinveisinfeksjon hos katt
Symptomene kan variere, og noen katter viser bare små tegn til at de ikke har det bra.
Vanlige symptomer er:
Hyppig vannlating
Små mengder urin
Blod i urinen
Katten tisser utenfor kattekassen
Smerter eller ubehag når den tisser
Slapphet
Redusert matlyst
Feber
Økt tørste
Noen katter blir også mer kontaktsøkende eller trekker seg unna familien fordi de har smerter.
Dersom katten slutter å spise eller virker tydelig medtatt, bør den undersøkes av veterinær så snart som mulig.
Når kan en urinveisinfeksjon bli alvorlig?
Dersom bakteriene sprer seg fra urinblæren til nyrene, kan katten utvikle nyrebekkenbetennelse. Dette er en alvorlig infeksjon som kan føre til nedsatt nyrefunksjon eller nyreskade dersom den ikke behandles.
Hos Gaia var det nettopp dette som hadde skjedd. Heldigvis kom hun raskt til behandling før skadene utviklet seg videre.
Hvordan stiller veterinæren diagnosen?
For å finne årsaken til symptomene gjennomfører veterinæren en grundig undersøkelse.
Dette kan blant annet omfatte:
Klinisk undersøkelse
Urinprøve
Urinanalyse
Bakteriedyrking av urin
Blodprøver
Ultralyd av urinblære og nyrer
Hos Gaia tok vi urinprøven direkte fra urinblæren ved hjelp av ultralyd. Undersøkelsen viste tegn til både urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse. Blodprøvene bekreftet at infeksjonen allerede hadde begynt å påvirke nyrene.
Urinen ble sendt til dyrking, hvor vi fant en sjelden bakterie som var følsom for antibiotikaen vi allerede hadde startet med.
Hvordan behandles urinveisinfeksjon hos katt?
Behandlingen avhenger av hvor alvorlig infeksjonen er.
Ved en ukomplisert urinveisinfeksjon er antibiotika ofte tilstrekkelig. Dersom katten er dehydrert eller infeksjonen har spredt seg til nyrene, kan det også være behov for væskebehandling, smertelindring og tett oppfølging.
Etter avsluttet behandling anbefales det ofte en ny urinprøve for å kontrollere at infeksjonen er borte.
Gaia fikk væskebehandling, smertestillende og antibiotika. Allerede etter noen dager var hun betydelig bedre, og en ny bakteriedyrking viste at infeksjonen var helt borte.
Kan urinveisinfeksjon forebygges?
Det er ikke alltid mulig å forebygge urinveisinfeksjoner, men noen tiltak kan redusere risikoen.
Sørg for at katten alltid har tilgang til friskt vann, og følg med på om den drikker, spiser og tisser som normalt. Hos eldre katter kan regelmessige helsekontroller bidra til å oppdage sykdom på et tidlig stadium.
Hvis katten plutselig begynner å tisse utenfor kattekassen, virker slapp eller får endret drikke- eller spisevaner, bør du kontakte veterinær.
Når bør du kontakte veterinær?
Du bør kontakte veterinær dersom katten:
Tisser ofte eller bare små mengder.
Har blod i urinen.
Tisser utenfor kattekassen.
Virker slapp eller har feber.
Har redusert matlyst.
Virker smertepåvirket.
Drikker mer enn normalt.
Jo tidligere en urinveisinfeksjon oppdages, desto større er sjansen for rask behandling og full tilheling.
Mistenker du at dyret ditt har urinveisinfeksjon eller har du noen spørsmål rundt helsen? Ta kontakt så hjelper vi deg.
Takket være en observant eier kom Gaia raskt til behandling. Vi startet antibiotika med en gang, og heldigvis hadde vi valgt riktig behandling. Allerede i løpet av noen dager ble hun gradvis bedre. En uke senere tok vi en ny bakteriedyrking av urinen, og denne viste heldigvis ingen bakterievekst. Gaia kunne friskmeldes og var tilbake til sitt vanlige jeg.
Årlig helsekontroll av din katt Vårt dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års erfaring fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Ambisjonen er alltid å kunne tilby best mulig behandling. Kontinuerlig faglig utvikling og videreutdanning gjør det mulig å gi både friske og … Les mer
Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer
Hvorfor bør katten kastreres? Lurer du på når katten bør kastreres eller steriliseres? Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi trygg kastrering av både hannkatt og hunnkatt. Kastrering kan bidra til å redusere urinmarkering, slåssing, løpetid og risikoen for flere alvorlige sykdommer. Samtidig er det et viktig tiltak for å redusere antall hjemløse katter. … Les mer
Sted: Lillehammer Dyreklinikk, du finner oss i Fåberggata 157. Tidspunkt: 17.00-20.00 Pris: GRATIS! Bindende påmelding! Ettersom dette er et populært tilbud og vi har begrenset med plasser (kun 12 ledige plasser) er det bindende påmelding.
Silje Ong Karlsen Autorisert dyrepleier.Nora Husøy, veterinær ved Lillehammer Dyreklinikk
Nyttig informasjon og gode tilbud
Meld deg på en spennende og nyttig kundekveld hvor kattens dyrevelferd og helse står i fokus. Vår flinke veterinær Nora og dyrepleier Silje vil holde nyttige foredrag som alle katteeiere burde få med seg.
Vi får også besøk av Royal Canin og Agria Dyreforsikring som vil dele nyttig informasjon og tilby helt unike tilbud til deg som deltar.
Alle som deltar vil få utdelt goodiebags. Det vil bli servert kaffe og kaker, samt vi avholder en konkurranse med mange fine premier. Vi håper du vil bli med på en hyggelig kveld hvor katten er i fokus.
Meld deg på kattekveld
Ring oss på telefon 61 26 67 50 eller fyll ut skjema under for påmelding.
Prins Junior hadde time hos oss, her på Lillehammer Dyreklinikk, med et øye som plaget han.
Vi tok imot Prins Junior. Høyre øyet var smertefullt og hadde stor pupill. Vi gjorde en øyeundersøkelse og fant ut at han hadde for høyt trykk i øyet og en kul i regnbuehinnen. Vi mistenkte kulen i regnbuehinnen for å være kreft. Vi satte prins Junior på behandling for det økte trykket i øyet. Dette fungerte, og trykket ble lavere. Kulen på regnbuehinnen derimot vokste.
Ultralydundersøkelse av øynene
Vi utførte en ultralydundersøkelse av begge øynene og bak begge øynene. Vi fant ut at det også var unormalt bak Prins Juniors høyre øye. Siden kulen vokste og øyet ikke ble nevneverdig bedre så bestemte vi oss for å operere bort øyet. Normalt sett så er det ikke noen store problemer å fjerne et øye. Katter tilpasser seg veldig fort til dette.
Vi tok blodprøver som var normale. Siden Prins Junior har normale blodprøver så vet vi at vi kan legge han i en trygg narkose.
Kirurgi
Prins Junior ble lagt i en tilpasset narkose av dyktig anestesipersonell her på Lillehammer Dyreklinikk. Han fikk smertelindring på flere nivåer og kjente ikke smerte under inngrepet. Øyet ble fjernet. Alt så fint ut. Vi lukket såret og Prins Junior ble satt på smertelindring. Han ble sendt hjem senere på dagen.
Etter et døgn med smertelindring begynte han å spise og drikke igjen Nå har han det veldig fint, spiser og drikker, er smertefri og venter bare på å få bli kvitt den dumme skjermen
Årlig helsekontroll av din katt Vårt dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års erfaring fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Ambisjonen er alltid å kunne tilby best mulig behandling. Kontinuerlig faglig utvikling og videreutdanning gjør det mulig å gi både friske og … Les mer
Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer
Hvorfor bør katten kastreres? Lurer du på når katten bør kastreres eller steriliseres? Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi trygg kastrering av både hannkatt og hunnkatt. Kastrering kan bidra til å redusere urinmarkering, slåssing, løpetid og risikoen for flere alvorlige sykdommer. Samtidig er det et viktig tiltak for å redusere antall hjemløse katter. … Les mer
Det finnes en rekke myter om katten mange av disse er ren løgn mens andre er faktisk sanne. Vi har sett nærmere på disse påstandene og kan avsløre hva som faktisk er sant. Noen av disse mytene vil faktisk overraske deg…
Katter har 9 liv
Dette kan vi avkrefte med en gang, men la oss dykke litt dypere inn i denne fengslende troen. Bak det billedlige uttrykket “ni liv” skjuler det seg en hyllest til kattens bemerkelsesverdige evne til overlevelse. Katter er kjent for sin smidighet, raskhet og en nesten magisk evne til å komme seg ut av knep. De klarer seg gjennom tilsynelatende umulige situasjoner, og dette har ført til den poetiske forestillingen om at de må ha flere liv å kaste bort. Det er nemlig en grunn til at vi også sier at katten alltid lander på beina.
Myten om at svarte katter bringer ulykke
Svarte katter har ofte blitt assosiert med overtro, spesielt i vestlig kultur. Å krysse veien foran en svart katt blir sett på som et varsel om uflaks. Denne overtroiske oppfatningen har ingen rot i virkeligheten og har ført til urimelig stigmatisering av disse vakre skapningene.
Hvor kommer denne myten fra? Vi må skru tiden tilbake til middelalderens Europa. Dette var en tid hvor mange trodde på hekser, magi og overnaturlige fenomener. Da oppstod også myten rundt svarte katter, noe som har vist seg å være en myte som er vanskelig for katten å riste av seg.
Katter hater vann! Eller…?
Myten om at katter avskyr vann kan spores tilbake til deres ville forfedre. Ville katter, i likhet med mange andre dyrearter, utviklet en naturlig forakt mot vann for å opprettholde pelsens isolasjon og hindre faren for å bli kald.
Det er ikke slik at alle katter hater vann, men mange katter liker nok ikke å blir motvillig våt. Her ser vi store individuelle forskjeller når det kommer til vann. Enkelte katter liker å leke med vann og har en positiv til tilnærming til dette.
Norske katter tåler det nordiske klima
Selv om katter har pels er de ikke rustet for en norsk vinter med sprengkulde! Katter er et tropisk dyr og tåler ikke kulde noe særlig godt, spesielt over lengre tid. Katter blir fort nedkjølte og kan få frostskader om de er ute for lenge. Derfor ber vi dere om å være obs og ta hensyn! Les mer…
Katter er farlige for gravide kvinner
Dette høres kanskje rart ut, men denne langvarige myten har sin bakgrunn i frykt for smitte av toxoplasmosis, en parasittisk infeksjon. I all hovedsak trenger ikke gravide være redd for katter. Med riktige hygienepraksiser, som å unngå å håndtere kattedo og vaske hendene etter kontakt med katter, er risikoen for toxoplasmosis minimal. Gravide kvinner kan trygt nyte selskapet til sine pelskledde venner.
Hunden er kattens erkefiende
Du har sikkert hørt dette og ikke minst sett det på en tegnefilm, hunden som jager katten rundt og rundt er et kjent bilde. Men sannheten er at dette ikke stemmer. Mange katter og hunder er gode venner, samtidig finnes det dem som ikke kommer like godt overens.
Melk er en favoritt
Du visste kanskje ikke at nesten alle katter er laktoseintolerante! I andre ord, de blir rett og slett dårlige om de drikker melk, oppkast og diaré vil være resultatet. Derfor skal du ikke gi katten din melk.
Katter har “night vision” syn
Kattens syn fungerer veldig bra når det er lite lys, altså under skumringen og ved soloppgang. Men at den har “night vision” og kan se utmerket når det er helt mørkt er ikke sant.
Det er ikke noe galt å fjerne katten klør
Selv om dette ikke er vanlig i Norge, så finnes det en rekke land hvor dette er mer normalt. Vi vil ikke anbefale dette og det kan ha en veldig negativ effekt for kattens liv. En del av kattens adferd er nemlig å klatre, samt å kvesse klørne. Noe som blir umulig uten klør. Derfor bør du heller trimme klørne om du har en innekatt og du ønsker at disse skal bli veldig skarpe.
Årlig helsekontroll av din katt Vårt dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års erfaring fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Ambisjonen er alltid å kunne tilby best mulig behandling. Kontinuerlig faglig utvikling og videreutdanning gjør det mulig å gi både friske og … Les mer
Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer
Hvorfor bør katten kastreres? Lurer du på når katten bør kastreres eller steriliseres? Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi trygg kastrering av både hannkatt og hunnkatt. Kastrering kan bidra til å redusere urinmarkering, slåssing, løpetid og risikoen for flere alvorlige sykdommer. Samtidig er det et viktig tiltak for å redusere antall hjemløse katter. … Les mer
Zucca er en huskatt på 6 år som kom inn på klinikken med dårlig balanse, skvetten og skjelvinger i hele kroppen, men mest på hodet. Han vil ha mat, men drikker ikke, fordi han kommer seg ikke opp i skåla med hodet. Det hadde skjedd på natten, mens han var ute. Kvelden før var han helt normal.
På undersøkelsesrommet lar vi Zucca gå rundt for å observere hvordan han er. Han virker ukoordinert og er veldig ustø. Han har konstante rykninger i ørene og større rykninger med hodet inni mellom. Zucca vil ikke gå så mye, står for det meste og har små rykninger i huden på hele kroppen. Høyre bakfot virker til å ha dårligere koordinering enn venstre. Går mer i sirkler. Rykningene av hodet skjer for det meste når han lukter på ting. Er ikke interessert i oss og står for det meste på den samme plassen i rommet.
Blodprøver ble tatt
Vi tok blodprøver av Zucca for å se om det kunne gi oss noen indikasjon på hva som har hendt han. Blodprøvene viste at han var blodfattig og hadde fått litt utslag på leverceller. Da kom mistanken om forgiftning av musegiften alfakloralose.
Ca. 30 min etter start av undersøkelsestimen ser vi at Zucca begynner å bli bedre. Er ikke så ustø lenger og rykningene i huden er så å si borte. Rykningene med hodet har også blitt betraktelig mindre. Ørene har fortsatt konstante rykninger.
Prøver å gi han litt mat og han sluker dette. Og han virker mye bedre.
Ca. 1 time etter start, er han betraktelig bedre og er nesten ikke ustø lenger. Han søker oss i rommet og vil ha kos, noe han ikke var interessert i tidligere.
Zucca kom seg helt fint uten noen annen behandling enn ro og varme.
Ved alfakloraloseforgiftning kan katten havne i koma
Det gikk heldigvis bra med Zucca, men i mer alvorlige tilfeller kan kattene havne i koma, så det er viktig at veterinær kontaktes så snart eier ser symptomer på Alfakloraloseforgiftning.
I dag var Nusse inne til oss etter tanntrekk. Vi trakk den øverste tanna i overkjeven for en uke siden. Dette er en liten tann som man skulle tro ikke lager smerter. Det gjør det. De fleste dyr viser ikke tannsmerter. Dette fordi de da føler seg som et lett bytte for andre dyr. Eieren til Nusse forteller at Nusse har blitt en helt annen katt etter tanntrekken. Mer kosete og tilbake til sitt gamle jeg.
Nusse var inne til tannsjekk med tannrøntgen. Vi hadde ikke kunnet stille diagnosen uten tannrøntgen. Tanna som var vond ble trekt i narkose kort tid etter tannsjekken.
Periodontitt er smertefullt
Hvis vi ser på tannrøntgenbildene av Nusses tenner ser vi at det er veldig brede spalter mellom tanna og tannbeinet. Tanna som har tannråte ligger markert i gult.
Dette gir oss grunnlag for å stille diagnosen periodontitt, som betyr betennelse i tannbeinet som ligger rundt tanna. Periodontitt begynner ofte med tannstein og tannkjøttbetennelse. Periodontitt er smertefullt og kan trolig sammenlignes med konstant hodepine for Nusse. Når tanna har utviklet periodontitt så må den trekkes før smertene i tanna blir borte. For Nusse så er det mye bedre å være kvitt tennene og smertene. På neste bilde ser vi at tanna er borte.
Vi synes det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Nusse til å være smertefri. Og så blir vi så glade over å høre at pasientene våre blir sitt gamle jeg.
Om annen behandling eller operasjon ikke hjelper kan amputasjon være siste løsning. Heldigvis er det ikke ofte at vi trenger å fjerne et bein, en tå, en haletupp eller en annen kroppsdel.
Når et dyr mister en tå eller en del av halen på grunn av amputasjon, kan dyret ofte fungere like godt uten den fjernede delen. Imidlertid blir beslutningen om en større amputasjon, for eksempel et helt bein, tatt etter en nøye vurdering av rehabilitering og prognoser for restitusjon. Dette gjelder spesielt for katter og hunder av større raser. Årsakene til en slik amputasjon kan variere og inkluderer både kreft og skader etter traumer.
Kompetanse og moderne utstyr
På klinikken vår har vi veterinærer og medarbeidere med høy kompetanse og som har utført en rekke slike operasjoner tidligere. Selv om det alltid vil være en risiko rundt en amputasjon, vil vårt team gjøre vårt ytterste for at operasjonen blir vellykket og for at dyret ditt har det bra.
På klinikken har vi egen operasjonssal med moderne utstyr, dette gjør at vi kan utføre de aller fleste operasjoner og dyrene får en best mulig behandling. Har du noen spørsmål rundt amputasjon? Ta kontakt så hjelper vi deg.
Rehabilitering etter amputasjon
Etter at dyret ditt har gjennomgått en amputasjon vil det være en periode med rehabilitering. Heldigvis er dyr veldig tilpasningsdyktige og med riktig rehabilitering og tilsyn er det ikke noe problem for å leve med f.eks tre bein
Du som eier vil få god informasjon om hvordan dyret ditt skal følges opp i tiden som kommer. Vi vil også bistå med rehabilitering, hvilke tiltak som må iverksettes avhenger av hva som er blitt gjort.
Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestill time hos Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk? Ta kontakt så hjelper vi deg.
God tannhelse er viktig for både hunder og katter. Likevel er det ikke alltid enkelt å få til daglig tannpuss hjemme, og mange kjæledyr utvikler etter hvert dårlig ånde, plakk og tannstein. Oxyfresh Water Additive er utviklet for å gjøre den daglige tannpleien enklere og kan bidra til friskere pust og bedre tannhelse hos både … Les mer
Når våren kommer og naturen våkner til liv, opplever mange kjæledyr økt kløe og ubehag. Pollenallergi er en vanlig årsak til hudproblemer hos både hund og katt, og kan påvirke livskvaliteten betydelig dersom det ikke behandles. Mange eiere tenker først at det bare er litt kløe eller irritasjon, men for noen dyr kan dette utvikle … Les mer
Å miste hunden eller katten sin er noe av det mest stressende en dyreeier kan oppleve. Heldigvis finnes det løsninger som gjør det enklere å bli gjenforent raskt. Nå har vi fått inn DyreID sin QR-brikke – en enkel og smart løsning som kan gi deg beskjed med én gang noen finner dyret ditt. Hva … Les mer
