fbpx

Blogg

Vanlige sykdommer hos tamrotte

av
tamrotte

Tamrotter er intelligente, sosiale og aktive kjæledyr som har blitt stadig mer populære i norske hjem. Samtidig er rotta et dyr som ofte blir misforstått når det gjelder helse. Mange eiere er usikre på hva som er normale aldersforandringer, og hva som faktisk er tegn på sykdom. Siden rotter har kort levetid og et raskt sykdomsforløp, er det spesielt viktig å oppdage problemer tidlig.

Rotters helse og sårbarhet

Tamrotter lever i gjennomsnitt mellom 2 og 3 år. Det korte livet gjør at sykdommer ofte utvikler seg raskt, og mange rotter viser tydelige symptomer først når tilstanden allerede har blitt alvorlig. Rotter skjuler ubehag godt, og små endringer i adferd kan derfor være viktige varselsignaler.

Nedsatt aktivitet, endret appetitt eller redusert interesse for omgivelsene bør alltid tas på alvor.

Luftveisinfeksjoner hos rotte

Luftveisproblemer er den vanligste helseutfordringen hos tamrotter. Mange rotter bærer bakterier som kan gi kroniske eller tilbakevendende luftveisinfeksjoner, spesielt dersom immunforsvaret svekkes.

Tidlige tegn kan være nysing, rennende nese eller øyne og økt pustearbeid. Etter hvert kan rotta utvikle pipelyder ved pust, slapphet og redusert matlyst. Ubehandlet kan luftveisinfeksjoner bli alvorlige og i verste fall livstruende.

Tidlig veterinærbehandling kan bidra til å lindre symptomer og gi rotta bedre livskvalitet.

Svulster og kuler

Svulster er dessverre svært vanlig hos eldre tamrotter, spesielt hos hunnrotter. Mange av disse kulene sitter under huden og kan i starten være små og bevegelige. Noen svulster er godartede, mens andre kan være ondartede og vokse raskt.

En nyoppdaget kul bør alltid vurderes av veterinær. I enkelte tilfeller kan kirurgi være et alternativ, avhengig av rottas alder, allmenntilstand og plasseringen av svulsten.

Tannproblemer og feil tannstilling

Rotters tenner vokser hele livet. Dersom tennene ikke slites riktig, kan de bli for lange og føre til smerte, sår i munnhulen og problemer med å spise. Tegn på tannproblemer kan være vekttap, sikling, redusert matlyst eller at rotta foretrekker myk mat.

Regelmessig observasjon av spisevaner og vekt er viktig for å oppdage tannproblemer tidlig.

Mage- og tarmproblemer

Diaré, forstoppelse eller oppblåsthet kan forekomme hos rotter, ofte som følge av feil kosthold, stress eller underliggende sykdom. Endringer i avføring bør alltid følges med ekstra oppmerksomhet, spesielt dersom rotta samtidig virker slapp eller slutter å spise.

Om tamrotte og ulike varianter

Tamrotta stammer fra brunrotta og har vært holdt som kjæledyr i mange generasjoner. Sammenlignet med vill rotte er tamrotta roligere, mer sosial og tilpasset livet tett på mennesker. Den er svært intelligent, lærevillig og knytter ofte sterke bånd til både artsfrender og eiere. Tamrotter bør derfor alltid holdes minst to sammen, da de er flokkdyr og mistrives alene.

Det finnes ingen offisielle raser hos tamrotter slik man kjenner det fra hund og katt, men det finnes ulike varianter når det gjelder pels, farge, øreform og kroppstype. Vanlige typer inkluderer standardrotter med korte ører, dumbo-rotter med lavere og større ører, samt varianter med krøllete pels, lang pels eller hårløs hud. Disse forskjellene er i hovedsak kosmetiske, og har som regel liten betydning for helsen, selv om enkelte varianter kan ha noe økt risiko for hud- eller temperaturrelaterte problemer.

Tamrotter har en relativt kort levetid, vanligvis mellom 2 og 3 år. Nettopp derfor er det ekstra viktig å følge med på helse og adferd, da sykdom kan utvikle seg raskt og påvirke livskvaliteten betydelig på kort tid

Når bør rotte til veterinær

Rotter tåler dårlig å vente når de først blir syke. Kontakt veterinær dersom rotta viser tegn som redusert appetitt, pustevansker, tydelig slapphet, rask vektnedgang eller nye kuler. Tidlig vurdering gir større mulighet for behandling og bedre livskvalitet.

Tidlig oppdagelse gir bedre livskvalitet

Selv om rotter har kort levetid, kan riktig oppfølging og rask behandling gjøre en stor forskjell. God observasjon i hverdagen, riktig kosthold og lav terskel for å kontakte veterinær er viktig for å gi rotta et trygt og godt liv.

Er du usikker på om rotta di er syk, anbefales det å ta kontakt med veterinær for råd og vurdering.

Tegn på sykdom hos undulat og småfugl 

av
undulat

Undulater og andre småfugler er mestre i å skjule sykdom. I naturen er det en overlevelsesstrategi å ikke vise svakhet, men som kjæledyr gjør dette at sykdom ofte oppdages sent. Når en fugl først viser tydelige symptomer, kan tilstanden allerede være alvorlig. Derfor er det viktig å kjenne igjen tidlige tegn på sykdom hos undulat og småfugl.

Om undulat

Undulaten er en liten papegøyefugl som opprinnelig stammer fra Australia. I naturen lever undulater i store flokker og tilbringer mye tid på bakken der de leter etter frø og gress. Som kjæledyr er undulaten svært sosial og trives best sammen med andre undulater eller med mye daglig kontakt med mennesker.

Undulater har et raskt stoffskifte og en høy kroppstemperatur sammenlignet med pattedyr. Dette gjør at sykdom kan utvikle seg raskt, og de har begrenset evne til å tåle lengre perioder uten mat. En undulat som slutter å spise i mer enn noen få timer, kan derfor bli alvorlig syk. Levetiden for en undulat er vanligvis mellom 5 og 10 år, men med riktig stell, ernæring og helsehjelp kan enkelte leve lenger.

Hvorfor skjuler fugler sykdom

Fugler har et raskt stoffskifte og små energireserver. De kan gå fra å virke friske til å bli svært dårlige på kort tid. Mange eiere tror derfor at fuglen ble syk plutselig, mens sykdommen i realiteten har utviklet seg over tid.

Små endringer i adferd eller utseende kan være de første varselsignalene.

Tidlige tegn på at fuglen ikke er frisk

Noen symptomer er lette å overse, spesielt hvis man ikke kjenner fuglen godt.

Vær oppmerksom på:

  1. Mindre aktivitet enn vanlig
  2. Fuglen sitter mye stille og trekker seg unna
  3. Endret appetitt eller redusert interesse for mat
  4. Endret søvnmønster eller mer hvile på dagtid

Selv små endringer bør tas på alvor.

Fysiske symptomer du bør reagere på

Når sykdommen utvikler seg, kan det komme tydeligere tegn.

Dette kan inkludere:

  • Oppblåst fjærdrakt over lengre tid
  • Vekttap eller tydelig brystbein
  • Endringer i avføring, både farge og konsistens
  • Vansker med pust, piping eller halebevegelser ved pust
  • Skjev hodeholdning eller problemer med balanse

Disse symptomene krever rask vurdering av veterinær.

Vanlige sykdommer hos undulat og småfugl

Småfugler kan rammes av flere typer sykdom.

Noen av de vanligste er:

  • Luftveisinfeksjoner
  • Fordøyelsesproblemer
  • Parasitter
  • Leverproblemer
  • Mangelsykdommer knyttet til feil kosthold

Feil ernæring er en hyppig årsak til helseproblemer hos burfugl, spesielt dersom fuglen hovedsakelig får frø uten tilskudd av grønnsaker og mineraler.

Når bør fugl til veterinær

Ved mistanke om sykdom bør fugl alltid vurderes raskt. Fugler tåler dårlig å vente, og tidlig behandling kan være avgjørende.

Ta kontakt med veterinær dersom:

  • Fuglen slutter å spise
  • Pusten virker anstrengt
  • Fuglen sitter stille og virker slapp
  • Det er tydelige endringer i avføring
  • Fuglen mister balanse eller virker desorientert

Det er alltid bedre å ta kontakt én gang for mye enn én gang for lite.

Trygg håndtering og transport

Hvis fuglen skal til veterinær, bør den transporteres i et lite bur eller en eske med god ventilasjon. Hold fuglen varm og i ro, og unngå unødvendig stress.

Tidlig hjelp gir best prognose

Småfugler kan bli alvorlig syke raskt, men mange tilstander kan behandles effektivt dersom de oppdages tidlig. God observasjon i hverdagen er derfor en av de viktigste tingene du kan gjøre som fugleeier.

Er du usikker på om fuglen din er syk, anbefales det å kontakte veterinær for råd og vurdering.

Transitional cell carcinoma hos hund – symptomer, diagnose og behandling

av
shetland sheepdog

Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva transitional cell carcinoma hos hund er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

shetland sheepdog

Hva er transitional cell carcinoma hos hund

Transitional cell carcinoma er en kreftform som oppstår i overgangsepitelet, cellene som kler innsiden av urinblæren og urinveiene. Svulsten sitter ofte i nedre del av urinblæren, nær urinrøret, noe som kan føre til problemer med urinavløp.

Dette er den vanligste typen urinblærekreft hos hund, og sykdommen kan forekomme hos alle raser. Enkelte raser har likevel høyere risiko, blant annet skotsk terrier, west highland white terrier, shetland sheepdog og beagle.

Symptomer på transitional cell carcinoma

Symptomene på TCC hos hund kan variere og utvikler seg ofte gradvis. Mange eiere opplever i starten tegn som minner om urinveisinfeksjon.

Vanlige symptomer kan være:

  • Hyppig urinering
  • Vansker med å tisse eller at det kommer lite urin
  • Blod i urinen
  • Sterk eller unormal lukt av urin
  • At hunden tisser inne selv om den tidligere har vært stueren
  • Uro eller ubehag ved tissing

I noen tilfeller kan hunden virke slapp eller ha nedsatt allmenntilstand, spesielt dersom urinavløpet blir delvis blokkert av svulsten.

Dersom slike symptomer vedvarer eller kommer tilbake etter behandling for urinveisinfeksjon, bør videre utredning alltid vurderes.

Hvordan stilles diagnosen

For å stille diagnosen transitional cell carcinoma er det nødvendig med grundig utredning hos veterinær. Dette kan inkludere flere undersøkelser.

Ultralyd av urinblæren er et viktig verktøy for å avdekke utvekster eller fortykkelser i blæreveggen. I tillegg kan urinprøver brukes til spesifikke tester som påviser kreftceller eller markører knyttet til TCC.

I enkelte tilfeller kan også røntgen eller videre bildediagnostikk være aktuelt for å vurdere eventuell spredning. Biopsi eller celleprøver vurderes nøye, da det finnes risiko for spredning ved invasive inngrep i urinblæren.

Behandling av transitional cell carcinoma hos hund

Behandlingen av TCC avhenger av svulstens plassering, størrelse og hvor langt sykdommen har utviklet seg. Kirurgi er ofte ikke førstevalget, spesielt dersom svulsten sitter nær urinrøret, da det kan være høy risiko for komplikasjoner og spredning.

I mange tilfeller velges medisinsk behandling. Enkelte betennelsesdempende medisiner har vist seg å kunne redusere svulstvekst hos noen hunder. Disse kan brukes alene eller i kombinasjon med andre legemidler, avhengig av den enkelte pasienten.

Målet med behandlingen er som regel å:

  • redusere svulstens størrelse
  • bedre urinpassasje
  • lindre symptomer
  • gi hunden best mulig livskvalitet

Responsen på behandling varierer, men noen hunder kan oppleve betydelig bedring over tid.

Prognose og oppfølging

Transitional cell carcinoma er en alvorlig diagnose, men prognosen varierer. Tidlig oppdagelse og riktig behandling kan bidra til god livskvalitet i lang tid for mange hunder.

Regelmessige kontroller med ultralyd og klinisk oppfølging er viktig for å følge sykdomsutviklingen og justere behandlingen ved behov. God dialog mellom veterinær og dyreeier spiller en avgjørende rolle.

Når bør du kontakte veterinær

Dersom hunden din har vedvarende eller tilbakevendende problemer med urinering, bør dette alltid tas på alvor. Tidlig utredning kan gjøre stor forskjell, både når det gjelder behandlingsmuligheter og livskvalitet.

Er du usikker på om symptomene kan være alvorlige, anbefales det å kontakte veterinær for vurdering.

  • Transitional cell carcinoma hos hund – symptomer, diagnose og behandling

    shetland sheepdog

    Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet. Denne artikkelen gir deg … Les mer

  • Urinproblemer hos hund – da Arya fikk påvist svulst i urinblæren

    hund, aria

    For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et … Les mer

Urinproblemer hos hund – da Arya fikk påvist svulst i urinblæren

av
hund, aria

For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et tegn på at noe ikke er som det skal, og bør undersøkes av veterinær.

Vanlige årsaker til endret urinering hos hund

Når en hund plutselig tisser inne, lukter sterkt av urinen eller har vansker med å tisse, kan det skyldes flere ulike tilstander. Urinveisinfeksjon er en vanlig årsak, men også blærestein, betennelser, hormonelle endringer eller mer alvorlige sykdommer kan ligge bak. Derfor er det viktig med en grundig utredning.

Videre undersøkelser med ultralyd

Ved den kliniske undersøkelsen fant vi ingen tydelige ytre funn som kunne forklare Aryas symptomer. Som neste steg valgte vi derfor å gjøre en ultralydundersøkelse av både urinblæren og livmoren. Livmoren var helt normal og kunne utelukkes som årsak til problemene.

I urinblæren derimot oppdaget vi en utvekst som ikke skulle være der. På ultralyd ser urinen svart ut, mens blæreveggen fremstår grå. Utveksten var tydelig synlig og ga mistanke om en alvorligere underliggende årsak.

Diagnosen transitional cell carcinoma hos hund

For å komme videre i utredningen sendte vi inn en urinprøve for testing av transitional cell carcinoma, også kalt TCC. Dette er en type kreft som oppstår i cellene på innsiden av urinblæren hos hund. Prøvesvaret bekreftet mistanken vår.

Svulsten forklarte godt hvorfor Arya tisset inne og hvorfor hun til tider ikke klarte å tisse. Utveksten hindret normal urinpassasje og skapte ubehag og frustrasjon for henne.

Behandling uten kirurgi

Ved denne typen svulst er det stor risiko for spredning dersom man opererer. Derfor valgte vi i stedet å starte med medisinsk behandling. Transitional cell carcinoma har reseptorer for en type medikament som vanligvis brukes som smertelindring hos hund, og dette kan i noen tilfeller gi god effekt på svulsten.

Arya ble startet på denne behandlingen, men utviklet dessverre bivirkninger. Vi justerte derfor behandlingen til et alternativ som kunne gis annenhver dag, og dette tålte hun heldigvis godt.

Overraskende gode resultater

Noen uker senere kom Arya tilbake for kontroll med ny ultralydundersøkelse av urinblæren. Både eiere og veterinærer var svært spente på resultatet. Gleden var stor da vi ikke lenger kunne se utveksten i urinblæren. Behandlingen hadde hatt bedre effekt enn forventet, og Arya kunne friskmeldes.

hund, tisser inne, urinveisproblemer
hund som står på to bein

Når bør du kontakte veterinær

Dersom hunden din plutselig begynner å tisse inne, har vond lukt på urinen, virker urolig ved tissing eller ikke får til å tisse, bør du alltid ta kontakt med veterinær. Tidlig utredning kan være avgjørende, slik Aryas historie viser.

Valper og kattunger som møter vinter for første gang

av
to valper

Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse.

to valper

La den første snøen utforskes i eget tempo

Unge dyr reagerer svært forskjellig når de møter snø for aller første gang. Noen kaster seg inn i leken med en gang, mens andre blir mer forsiktige når underlaget plutselig er kaldt og mykt. Start med korte økter ute og gi dyret tid til å undersøke og forstå det nye underlaget. Etterpå kan dere ta en pause inne for å varme dere litt før dere prøver igjen.

Ta vare på potene i kulden

Valper og kattunger har myke poter som lett kan bli såre i snø og is. Sjekk potene når dere kommer inn og fjern eventuelle klumper av snø som har satt seg mellom tærne. En mild potekrem kan beskytte mot irritasjon. For valper som skal gå i dyp eller hardpakket snø kan potesokker være nyttig, men det kan ta litt tid å venne seg til dem. Gjør det derfor til en positiv og rolig opplevelse innendørs først.

Hold øye med kroppstemperaturen

Små dyr mister varme raskt, spesielt hvis de ikke har fått utviklet vinterpels enda. Skjelving, lavere aktivitetsnivå eller at dyret raskt vil inn igjen, er tegn på at det har blitt kaldt. Et lett dekken kan hjelpe valper, mens kattunger vanligvis bør ha korte, overvåkede uteøkter de første vintrene. De aller minste kattungene bør helst ikke være ute i kulde uten tett oppsyn.

Gi kattunger en trygg start utendørs

Mange kattunger har kun sett verden gjennom vinduet før vinteren kommer. Start forsiktig med korte turer ut i hagen mens du holder deg nær. La dem undersøke snøen litt, og gå inn igjen straks de viser tegn til at det er nok. Belønn med kos eller en liten godbit for å gjøre opplevelsen trygg og positiv.

Tenk på mørketiden og sikkerhet

Vinteren betyr også korte dager og tidlig mørke. Bruk refleks både på deg selv og valpen når dere går tur. Kattunger bør ikke være ute alene i mørket, og de første månedene kan det være lurt å bruke sele ved korte uteøkter. Det gir trygghet og gjør det lett å ha kontroll når alt ute er nytt og spennende.

Gjør hjemkomsten varm og hyggelig

Etter en tur ute er det fint å tørke potene og pelsen. Det forebygger kulde, irritasjon og ubehag. Samtidig får du en naturlig rutine der du ser om dyret har blitt kaldt eller vått på steder som kan gi problemer.

Når bør du ta kontakt med dyreklinikk

Ta kontakt med veterinær hvis du ser tegn til frostskader, sår på potene, irritasjon i huden eller hvis dyret virker unormalt nedstemt eller stivt etter en tur ute. Lillehammer Dyreklinikk hjelper deg gjerne med råd og helseoppfølging for dyr i alle aldre, og vi tar spesielt godt vare på de yngste som møter vinteren for første gang.

Hud og pels i vinterhalvåret – slik tar du best vare på dyret ditt når kulda setter inn

av
hund om vinteren, kulde kan skape problemer

Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger om dagen.

Vinterhalvåret er derfor en tid hvor det er ekstra viktig å følge med på huden, klørne og potene – og gjøre små justeringer som kan forhindre større plager senere. Her får du en grundig og praktisk guide til hvordan du kan ta vare på hud og pels, og hvilke tegn du bør følge med på.

hund om vinteren, kulde kan skape problemer

Hvorfor får dyr hudproblemer om vinteren?

Når temperaturen synker, skjer det flere ting som påvirker både hud og pels:

1. Tørr luft inne
Vi skrur opp varmen, men varm inneluft blir ofte tørr. Dette tørker ut huden og kan føre til flass, kløe og irritasjon.

2. Kulde og vind ute
Lav temperatur gjør at huden blir mindre elastisk og mer sårbar. Vintervind kan også tørke ut pels og hud, særlig rundt ører, labber og snute.

3. Snø, is og veisalt
Mange hunder får små sprekker eller sår i potene i løpet av vinteren. Veisalt og is gjør problemet større, og kan gi alt fra svie og rødhet til åpne sår.

4. Mindre bading og børsting
Færre bad og mindre pelsstell gjør at skitt, døde hudceller og løse hår samler seg lettere. Dette kan gi kløe og irritasjoner.

5. Økt liggetid inne
Mindre aktivitet kan gjøre at huden ikke får like god blodsirkulasjon.

Tørr hud – vanlige symptomer du bør følge med på

Tørr hud kommer ofte snikende. De vanligste tegnene er:

  • Flass i pelsen
  • Kløe eller at dyret slikker seg mer enn vanlig
  • Rødhet og irritasjoner
  • Tørr, sprukken hud – ofte på magen eller i lysken
  • Pelsen kjennes matt eller grovere ut
  • «Hot spots» som blir verre hvis dyret slikker på samme sted

Opplever du noen av disse symptomene, kan det være lurt å ta en prat med veterinær for å utelukke allergi, parasitter eller infeksjoner.

katt, stell, undersøkelse av hår og hud

Slik forebygger du tørr hud og flass om vinteren

1. Sørg for riktig pelsstell

Regelmessig børsting er helt avgjørende om vinteren. Det fjerner løse hår, fordeler hudens naturlige oljer og gir bedre ventilasjon i pelsen.

  • Korthårede raser: børst 1–2 ganger i uken
  • Langhårede raser: børst 3–5 ganger i uken
  • Katter med tett pels kan trenge ekstra hjelp i røyteperioder

Unngå for hyppige bad. For mye sjampo kan fjerne hudens naturlige beskyttende fettlag. Bruk alltid sjampo utviklet for dyr, aldri menneskesjampo!

2. Gi fuktighet innenfra

Omega-3 og omega-6 fettsyrer har god dokumentert effekt på hud- og pelshelse.

Slike tilskudd kan:

  • Redusere flass
  • Styrke hudbarrieren
  • Gi blankere pels
  • Demp betennelser
  • Støtte leddhelsen (bonus i vinterkulda)

Spør oss gjerne om hvilke produkter som er mest effektive og tryggest for ditt dyr.

3. Luftfukter i hjemmet

Mange dyr får bedre hud i vinterhalvåret når luftfuktigheten øker. En luftfukter kan være et godt tiltak, spesielt i hjem med panelovner eller varmepumpe.

4. Unngå overoppheting inne

Sørg for at dyret har et sted å ligge som ikke er helt inntil varmeovner. For mye varme tørker ut huden.

Poter i vinterhalvåret – små poter, store utfordringer

Poter er kanskje det området som får mest juling i vinterhalvåret. Veisalt, is, kulde og hard snø sliter ekstra på tredeputene.

Vanlige symptomer på poteslitasje:

  • Rødhet mellom tærne
  • Sprekkdannelser
  • At dyret halter etter tur
  • Irritasjon mellom tredeputene
  • Slikking eller biting på potene
  • Såre poter eller små sår

Slik beskytter du potene best mulig

1. Potesalve før og etter tur

  • Før tur: Lager en beskyttende hinne som hindrer salt i å trenge inn.
  • Etter tur: Gir fuktighet og forebygger sprekker.

Bruk gjerne en fet salve basert på voks eller lanolin – vi anbefaler produkter som er trygge om hunden skulle slikke.

2. Skyll potene etter tur

Helst med lunkent vann. Dette fjerner salt og skitt som ellers kan irritere huden.

3. Trim pels mellom tredeputene

Lang pels mellom putene kan holde på snø og is, noe som fører til «snøklumper» og smerte. En enkel klipp kan gjøre stor forskjell.

4. Bruk potesokker ved behov

Ikke alle hunder liker det, men potesokker er gull verdt for dyr som har:

  • Sprekkdannelser
  • Tynne tredeputer
  • Allergier
  • Hudinfeksjoner
  • Lengre fjellturer om vinteren

Pelspleie gjennom vinteren

Unngå statisk pels

Kald og tørr luft gir lett statisk pels, noe mange dyr reagerer på. Litt balsamspray eller børster med naturlige bust kan hjelpe.

Hold pelsen tørr

Fuktig pels + kulde = hudproblemer. Tørk godt etter tur, spesielt hos langhårede raser.

Riktige dekken

For hunder som fryser lett eller blir våte i snø:

  • Regndekken ved sludd og våt snø
  • Vinterdekken til finkrøll og korthårsraser
  • Ull som mellomlag for eldre eller syke hunder

Når bør du oppsøke veterinær?

Ta kontakt hvis du ser:

  • Kløe som ikke gir seg
  • Spredning av rødhet eller utslett
  • Væskende sår eller «hot spots»
  • Sprukne poter som ikke blir bedre
  • Tydelig flass eller pelsavfall
  • Hud som lukter vondt
  • Halthet etter tur

Vi kan undersøke huden, sjekke for sopp, bakterier, allergi eller andre underliggende årsaker og sette opp en behandlingsplan som fungerer for ditt dyr. Kontakt oss i dag.

  • godbiter

    Godbiter til hund med spesielle behov 

    Det er lov å skjemme bort hunden litt, selv om den har spesielle ernæringsbehov. Hos Lillehammer Dyreklinikk finner du godbiter som er utviklet med tanke på både smak og helse. Vi fører blant annet Royal Canin Treats og Specific Healthy Treats, som finnes i varianter til hunder med ulike behov. Godbiter til hund med allergi, … Les mer

  • katt, Lurven, katt som har kastet opp, katt med mageproblemer

    Katt som kaster opp: Historien om Lurven og hvorfor årsaken ikke alltid sitter i magen

    Lurven er en 7 år gammel Ragdoll som kom til oss fordi han kastet opp flere ganger om dagen. Eier hadde også lagt merke til at han ikke var helt seg selv. Han virket mer stresset enn tidligere, var urolig og søkte ofte etter steder hvor han kunne gjemme seg. Når en katt kaster opp, … Les mer

  • illustrasjon Oxyfresh

    Oxyfresh gjør forebygging av tannproblemer enklere

    God tannhelse er viktig for både hunder og katter. Likevel er det ikke alltid enkelt å få til daglig tannpuss hjemme, og mange kjæledyr utvikler etter hvert dårlig ånde, plakk og tannstein. Oxyfresh Water Additive er utviklet for å gjøre den daglige tannpleien enklere og kan bidra til friskere pust og bedre tannhelse hos både … Les mer

Artrose: Stive ledd hos hund og katt om vinteren

av
artrose hos hund, leddproblemer

Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god måned å vie litt ekstra oppmerksomhet til dem.

For selv om aldring er naturlig, betyr ikke det at eldre dyr skal gå rundt og ha vondt. Ofte finnes det både behandling og en rekke enkle tiltak som kan gi dem en bedre og mer komfortabel hverdag.

Hvorfor blir leddplager verre i kaldt og fuktig vær?

Mange eiere opplever at hunden eller katten virker mer stiv i kroppen på høsten enn ellers i året. Det er ikke tilfeldig. Kulde og fukt påvirker sener, leddvæske og muskler, og dyr med allerede svekket leddhelse vil kjenne dette ekstra godt.

Muskler blir gjerne litt mindre fleksible, og leddvæsken som smører leddene fungerer ikke like effektivt i lavere temperaturer. For dyr som allerede har artrose eller tidlige tegn på leddslitasje, kan dette føre til smerter, mindre bevegelsesglede og redusert aktivitet.

Dette gjelder ikke bare store hunderaser. Også små hunder og katter kan få artrose, ofte uten at eier oppdager det med en gang.

Vanlige tegn på leddproblemer hos eldre dyr

Eldre dyr er flinke til å tilpasse seg smerter, og de “klager” sjelden på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å følge med på små endringer i oppførsel og bevegelse. Vanlige tegn inkluderer:

  • Stivhet etter hvile, særlig om morgenen eller etter at dyret har ligget en stund
  • Halter, av og til eller konstant
  • Treg oppstart, bruker lengre tid på å komme i gang
  • Motvilje mot å hoppe, gå i trapper eller komme seg opp i sofaen
  • Sover mer, virker mer sliten eller mindre interessert i tur
  • Endret humør, irritabilitet eller mindre toleranse for berøring
  • Redusert muskelmasse, spesielt rundt bakpart og skuldre

Ser du ett eller flere av disse tegnene, kan det være nyttig med en vurdering hos veterinær. Tidlig innsats gir bedre resultater.

Hva er artrose – og er det mulig å behandle?

Artrose er en kronisk leddsykdom der brusken gradvis brytes ned. Sykdommen kan ikke kureres, men det finnes mye man kan gjøre for å bremse utviklingen og redusere smerter. God behandling kan gi dyret bedre bevegelighet, mer livsglede og en langt mer aktiv hverdag.

En typisk artroseutredning kan inkludere:

  • Klinisk undersøkelse
  • Vurdering av bevegelighet og smerte
  • Eventuell røntgen for å avdekke grad av slitasje
  • Oppsett av behandlingsplan

Behandlingen kan bestå av smertestillende, betennelsesdempende medisiner, tilskudd som støtter leddfunksjon, fysioterapi eller endringer i aktivitet og fôr.

Tiltak du kan gjøre hjemme for å hjelpe et seniordyr med stive ledd

Det er mye du som eier kan gjøre for å gi eldre dyr en bedre hverdag gjennom vintermånedene. Her er noen av de viktigste tiltakene:

1. Hold dyret varmt

Kulde forverrer stivhet. Et varmt hundedekken, ekstra teppe, eller en lun og trekkfri soveplass kan gjøre stor forskjell. Katter liker ekstra varme soveplasser, gjerne nær varmekilder (men ikke for nære).

2. Tilpass aktivitet

Aktivitet er viktig, men overbelastning kan gjøre vondt verre.
For hunder: flere korte turer er bedre enn én lang.
For katter: sørg for jevn, mild bevegelse – for eksempel rolig lek eller små klatrealternativer som ikke krever store hopp.

3. Tren jevnlig

Rolige turer, kontrollert styrketrening og balanserte øvelser er gunstig for å styrke musklene som støtter leddene. Ofte er dette noe man får hjelp til via fysioterapeut eller veterinær.

4. Hold ideell kroppsvekt

Overvekt er en av de største risikofaktorene ved artrose. Dyr som bærer på ekstra kilo får betydelig mer belastning på leddene, og går ofte fra moderat ubehag til kraftige smerter på kort tid.

5. Kosttilskudd for ledd

Tilskudd som omega-3, glukosamin, kondroitin og spesialfôr utviklet for leddhelse kan bidra til mindre betennelse og bedre bevegelighet.

6. Skli­sikre flater

Gulv som parkett eller fliser kan gjøre at både hunder og katter glir. Legg gjerne ut tepper eller matter der dyret går mest.

7. Lett tilgjengelige høyder

En liten trapp opp til sofa eller seng kan hjelpe gamle dyr som ikke lenger klarer å hoppe høyt.

Hvorfor en seniorkontroll hos veterinær er ekstra viktig i november

Når temperaturen faller, blir symptomer ofte tydeligere. Derfor er dette en perfekt tid for en seniorkontroll. Under en slik konsultasjon vil veterinæren gå gjennom:

  • ledd og bevegelse
  • smertevurdering
  • ernæring
  • vekt
  • behov for tilskudd eller medisiner
  • eventuelle tilpasninger i aktivitet

Dette er også en god anledning til å avdekke andre aldersrelaterte utfordringer som nyreproblemer, hjerteforandringer eller tannhelseproblemer – noe som ofte opptrer samtidig hos seniordyr.

En bedre hverdag for seniorer – hele vinteren

Leddproblemer behøver ikke bety slutten på et aktivt og godt liv. Med riktige tiltak kan eldre dyr få en trygg, komfortabel og innholdsrik vinter. Mange eiere opplever at små endringer gir stor effekt: bedre humør, større bevegelsesglede og mindre smerter. Spørsmål? Ta kontakt, vi hjelper deg,

Farlig hundesykdom har spredd seg – hundesykdommen hemoragisk enteritt

av
hundesykdom, undersøkelse

Den siste tiden har det blitt rapportert tilfeller av alvorlig blodig diaré hos hund i Norge. Tilstanden omtales som hemoragisk enteritt eller akutt hemoragisk diarésyndrom (AHDS), og i flere tilfeller har bakterien Providencia alcalifaciens blitt påvist.

Dette er en sykdom som kan utvikle seg raskt og være livstruende hvis hunden ikke får hjelp i tide. Derfor er det viktig at hundeeiere vet hva de skal se etter – og når de bør kontakte veterinær.

Hva er hemoragisk enteritt?

Hemoragisk enteritt er en akutt betennelse i tarmen som fører til voldsom diaré, ofte med blod, og i mange tilfeller oppkast. Sykdommen kan ramme ellers friske hunder uten forvarsel.
Selv om den eksakte årsaken ikke alltid er kjent, har bakterien Providencia alcalifaciens blitt koblet til flere tilfeller i Norge.

Bakterien finnes naturlig i miljøet og kan trolig smitte gjennom avføring, forurenset vann, mat eller kontakt med andre hunder.

Symptomer du bør være oppmerksom på

Hunder med hemoragisk enteritt kan bli svært dårlige på kort tid. Typiske symptomer inkluderer:

  • Plutselig vannaktig eller blodig diaré
  • Oppkast, eventuelt med blod
  • Feber og slapphet
  • Nedsatt appetitt og dehydrering
  • Rask forverring av allmenntilstand

Hvis du oppdager ett eller flere av disse tegnene, må du kontakte veterinær umiddelbart. Hunden kan trenge væskebehandling, overvåking og støttebehandling for å komme seg.

Hva gjør vi på klinikken?

Vi lang erfaring med å håndtere alvorlige tarminfeksjoner hos hund. Ved mistanke om hemoragisk enteritt vil vi gjøre en rask vurdering, ta nødvendige prøver og starte behandling for å stabilisere hunden.

Behandlingen tilpasses individuelt, men inkluderer ofte:

  • Intravenøs væskebehandling for å motvirke dehydrering
  • Smertelindring og kvalmestillende
  • Kostholdsjustering og gradvis opptrapping på fôr
  • Oppfølging og prøver for å overvåke tilstanden

Tidlig behandling gir som regel god prognose, men sykdommen kan utvikle seg raskt – derfor er det viktig å ikke vente.

Kan sykdommen forebygges?

Siden man fortsatt vet lite om hvordan bakterien sprer seg, finnes det ingen sikker måte å forebygge sykdommen på. Likevel anbefaler vi:

  • Unngå at hunden drikker fra bekker, sølepytter eller ukjente vannkilder
  • Ikke la hunden spise rester, avføring eller rått kjøtt fra usikre kilder
  • Hold god hånd- og hundehygiene, spesielt etter turer og kontakt med andre hunder

Når bør du kontakte veterinær?

Ta kontakt umiddelbart hvis hunden din får akutt blodig diaré, kaster opp gjentatte ganger, eller virker slapp og dehydrert. Dette gjelder uansett alder og rase.

Jo raskere hunden får hjelp, desto bedre er sjansen for full restitusjon.

Overvekt og vinterform hos hund og katt – slik holder du kjæledyret i form gjennom vinteren

av
hund som slapper av på sofa, overvekt illustrasjon

Når dagene blir kortere og gradestokken kryper nedover, er det ikke bare vi mennesker som blir mer stillesittende. Mange hunder og katter beveger seg mindre i vintermånedene, og får samtidig i seg like mye eller mer mat enn resten av året. Resultatet er at flere dyr legger på seg, ofte uten at eier merker det før det har gått for langt.

Men visste du at overvekt er en av de vanligste helseutfordringene hos kjæledyr i Norge? Det påvirker ikke bare kondisjonen, men også ledd, hjerte, lever og insulinbalansen. Heldigvis er det mye du som eier kan gjøre for å hjelpe dyret ditt til å holde en sunn vekt – også gjennom vinteren.

Hvorfor blir dyr tyngre om vinteren?

Det er flere grunner til at dyr har en tendens til å legge på seg i vintermånedene:

  • Mindre aktivitet: Kaldt vær, mørke morgener og glatte fortau gjør at mange hunder får kortere turer. Katter som vanligvis ferdes ute, holder seg oftere innendørs.
  • Uendret fôr: Mange eiere fortsetter å gi samme mengde mat som om sommeren, selv om dyret forbrenner mindre energi.
  • Ekstra godbiter: Vinter og høytider betyr ofte mer kos – og ofte får dyrene sin del av kosen.
  • Alder og rutiner: Eldre dyr har lavere forbrenning, og hvis hverdagen blir roligere om vinteren, merkes det raskt på vekta.

Små endringer i hverdagen kan faktisk utgjøre en stor forskjell. Bare én ekstra godbit om dagen kan tilsvare flere kilo ekstra i året for en liten hund eller katt.

Hvor farlig er overvekt?

Overvekt er mer enn et kosmetisk problem. Når et dyr veier mer enn det kroppen er bygget for, øker risikoen for flere sykdommer:

  • Leddproblemer og artrose
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Diabetes
  • Leversykdommer
  • Kortere levetid

Studier viser at dyr med normal vekt ofte lever to år lenger enn overvektige artsfrender. Dessuten får de bedre livskvalitet, mer energi og mindre smerter i ledd og muskler.

Hvordan vet du om kjæledyret ditt er overvektig?

Det kan være vanskelig å vurdere vekt på øyemål, spesielt hos dyr med mye pels. Her er noen enkle tegn du kan se etter:

  • Du skal kunne kjenne ribbeina uten å trykke hardt
  • Sett ovenfra: dyret skal ha en tydelig midje
  • Sett fra siden: magen skal gå litt oppover mot bakbeina
  • Overvektige dyr mister ofte energi og utholdenhet
  • De kan få pusteproblemer, spesielt ved anstrengelse

Veterinæren kan hjelpe deg med å vurdere kroppsvekt og gi deg et konkret vektmål å jobbe mot.

Fôr og porsjonskontroll – nøkkelen til vinterform

Mange eiere blir overrasket over hvor lite fôr dyret faktisk trenger. Det står alltid anbefalt daglig mengde på pakken, men denne bør justeres ut fra alder, aktivitetsnivå og helsetilstand.

Tips:

  • Mål opp maten i gram, ikke “kopper” eller øyemål
  • Vurder lettfôr hvis dyret er i risikosonen
  • Reduser mengden fôr hvis aktiviteten går ned
  • Begrens godbiter, og bruk eventuelt deler av dagsrasjonen som belønning
  • Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid

Hos veterinæren kan du få laget en skreddersydd fôrplan for vektkontroll, tilpasset akkurat ditt dyr og din hverdag. Kontakt oss her, så hjelper vi deg.

Aktivitet og lek – selv når det er kaldt

Selv om vinteren kan virke som en utfordring for mosjon, finnes det mange måter å holde dyret aktivt på:

  • For hunder: Gå flere korte turer i stedet for én lang. Prøv gjerne trekksele, søklek eller snølek hvis hunden liker det.
  • For katter: Lek med fjærleker, matgåter eller laserpekere for å stimulere både hjerne og kropp.
  • Bruk innelek: Gjem godbiter i et håndkle, under kopper eller i aktivitetsleker. Dette gir mental stimulering samtidig som de må jobbe litt for maten.

Aktivitet handler ikke bare om kaloriforbrenning – det bidrar også til bedre humør og mindre stress.

Regelmessig veiing og oppfølging

Å følge med på vekten jevnlig er den beste måten å oppdage endringer tidlig på.

  • Vei hunden eller katten en gang i måneden
  • Noter vekten, og ta kontakt med veterinær hvis den går opp eller ned uten grunn
  • Mange klinikker tilbyr gratis vektkontroll og oppfølgingstime – benytt deg av det!

Overvekt, når bør du søke hjelp?

Hvis du merker at dyret ditt legger på seg, blir fort slitent, eller har vansker med å hoppe opp på sofaen eller trappen, bør du kontakte veterinær. Overvekt kan noen ganger ha underliggende årsaker, som stoffskifteproblemer eller hormonelle forstyrrelser.

Veterinæren kan vurdere helsen, foreslå riktig fôr og hjelpe deg med å lage en trygg plan for vektreduksjon. Vektnedgang må alltid skje gradvis – for raskt vekttap kan være farlig, spesielt hos katter.

Et sunt nytt år for hele familien

Vinteren er en perfekt tid for å starte gode rutiner – både for deg og dyret ditt. Små, bevisste endringer i kosthold og aktivitet kan utgjøre en stor forskjell.

Ved å holde dyret i form gjennom vinteren reduserer du risikoen for sykdommer, øker livskvaliteten og gir en friskere start på våren.

Tannhelse hos valp og kattunge: hvorfor det er viktig å starte tidlig?

av
kattunge som sitter på gulv, åpen munn, tenner, sunn tannhelse

Når man får en ny valp eller kattunge i hus, er det mye å tenke på – fôr, vaksiner, trygghet, lek og oppdragelse. Men ett område som ofte blir glemt, er tannhelsen. Å starte tidlig med god munnhygiene er faktisk en investering i dyrets helse for resten av livet.

Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk møter vi mange voksne dyr med tannproblemer som kunne vært forebygget – ganske enkelt ved å innføre tannstell tidlig i livet.

Når mister valper og kattunger melketennene?

Både valper og kattunger blir født uten tenner, men det går ikke lenge før de får sine første små melketenner.

  • Valper får vanligvis melketenner fra 3–6 ukers alder. Rundt 4–6 måneders alder begynner melketennene å felles og erstattes av permanente tenner.
  • Kattunger får melketenner rundt 3 ukers alder, og de mister dem vanligvis mellom 3 og 6 måneders alder.

Dette er en helt naturlig prosess, men i denne perioden kan du oppleve at valpen eller kattungen:

  • klør i munnen og tygger ekstra mye
  • sikler mer enn vanlig
  • får litt blod på tyggeleker eller ved tannfelling
  • spiser litt mindre i korte perioder

Alt dette er normalt, men hvis du ser melketenner som ikke faller ut selv om de permanente tennene har kommet frem, bør du ta en tur til veterinær. Dette kalles retinerte melketenner, og kan føre til feilstilling og tannproblemer senere.

Tannproblemer hos unge dyr

Selv om de fleste valper og kattunger har god tannhelse, hender det at vi ser problemer allerede i ung alder. Her er noen eksempler:

1. Retinerte melketenner (melketenner som ikke faller ut)

Dette er relativt vanlig, spesielt hos små hunderaser. Melketannen blir stående igjen selv om den nye tannen har kommet frem. Det kan føre til feil tannstilling, bittproblemer og rask dannelse av tannstein fordi mat og bakterier samler seg mellom tennene. Disse tennene må som regel fjernes av veterinær.

2. Feil tannstilling (malokklusjon)

Hos både valper og kattunger kan tennene vokse skjevt slik at over- og underkjeven ikke passer sammen. Dette kan føre til at tennene treffer tannkjøttet og skaper sår, betennelse og smerte. Enkelte tilfeller krever justering eller tanntrekk.

3. Brudd på tenner

Unge dyr er nysgjerrige og tygger på alt mulig. Brudd på hjørnetenner eller fortenner forekommer, og bør alltid vurderes av veterinær. Et åpent brudd kan føre til infeksjon og smerter.

4. Tannkjøttbetennelse (gingivitt)

Unge dyr med tett tannstilling kan få betennelse i tannkjøttet. Dette kan sees som rødt, hovent tannkjøtt som blør ved berøring. Gingivitt kan være forbigående under tannfelling, men bør følges opp – særlig hvis det vedvarer.

Tidlig tannstell – gull verdt for fremtiden

Akkurat som med kloklipp, pelsstell og håndtering generelt, er det viktig å venne dyret til tannpuss tidlig. En valp eller kattunge som venner seg til at eieren ser og tar på tennene, vil mye lettere godta daglig tannpuss som voksen.

Slik kommer du i gang:

  1. Start forsiktig: Begynn med å løfte på leppene og berør tennene med en finger. Ros og belønn rikelig.
  2. Bruk en myk klut eller tannbørste: Etter hvert kan du bruke en liten, myk tannbørste.
  3. Bruk tannpasta for dyr: Ikke bruk tannkrem for mennesker – den kan være giftig for dyr.
  4. Gjør det til en positiv rutine: Ros, belønn og hold øktene korte. Litt hver dag er bedre enn mye en gang i blant.

Det viktigste er å skape positive assosiasjoner. En rolig, trygg start vil gjøre tannpuss til en naturlig del av hverdagen.

Hvorfor er tidlig tannstell så viktig?

God tannhelse handler ikke bare om rene tenner. Munnen er en inngangsport til hele kroppen – og bakterier fra tannstein og tannkjøttbetennelse kan på sikt påvirke indre organer som hjerte, lever og nyrer.

Ved å starte tidlig med god tannpleie:

  • reduserer du risikoen for tannstein og dårlig ånde
  • forebygger du smertefulle betennelser
  • forlenger du dyrets levetid og livskvalitet

Tannpuss er det viktigste enkelttiltaket du kan gjøre for kjæledyret ditt.

Når bør du ta valpen eller kattungen til veterinær?

Vi anbefaler at du får utført en tannsjekk i forbindelse med vaksiner og ved årlig helsekontroll. Da får veterinæren sjekket at melketennene felles normalt, og at tennene vokser riktig.

Ta kontakt med veterinær dersom du merker:

  • vedvarende dårlig ånde
  • synlig misfarging på tennene
  • blødning eller smerte ved tygging
  • melketenner som ikke faller ut
  • tann som er knekt eller mangler

Tidlig behandling er alltid enklere – og mindre smertefullt for både dyr og eier.

tannsjekk hund, tannhelse, veterinær, narkose

Et godt grunnlag for et friskt liv

God tannhelse starter allerede mens dyret er ungt. Ved å legge inn noen minutter hver dag til tannpuss, og følge opp med regelmessige veterinærkontroller, legger du grunnlaget for et sunt og smertefritt liv for kjæledyret ditt.

Har du spørsmål om tannstell hos valp eller kattunge? Ta gjerne kontakt med oss på Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk – vi hjelper deg med alt fra veiledning og forebygging til tannrøntgen og behandling.