fbpx

Stiv og slapp eldre hund – historien om Biffen 

hund, biffen

Biffen har vært hos oss tidligere med ryggplager, men har hatt god kontroll på ryggen over tid. Denne gangen kom han inn av en annen grunn. Eierne opplevde at han hadde blitt stivere i kroppen, mer redusert og at han hadde mistet noe av farten og spiriten han alltid har hatt.

Med sine 15 år kan vi trygt kalle Biffen en seniorhund. Hos eldre hunder kan små endringer i adferd være tegn på underliggende helseutfordringer.

hund, biffen

Når seniorhunden blir slapp og treg

Mange eiere beskriver at hunden «bare har blitt gammel». Men når en eldre hund blir merkbart mer sløv, mindre utholdende eller virker mentalt redusert, bør det alltid gjøres en grundig undersøkelse.

Biffen ble undersøkt nøye. Vi fant ingen tydelige smerter eller nye ryggproblemer. Blodprøver ble tatt for å utelukke infeksjon, organsykdom eller andre aldersrelaterte tilstander.

Det eneste avviket vi fant, var en noe lav blodprosent.

Lav blodprosent hos hund

Lav blodprosent kan gi symptomer som:

  • Nedsatt energi
  • Slapphet
  • Redusert utholdenhet
  • Mindre engasjement

Biffen fikk tilskudd for å normalisere blodprosenten, og verdiene bedret seg raskt. Likevel ønsket vi å gjøre mer for å gi ham tilbake livskvaliteten.

Medisin som øker blodsirkulasjonen hos eldre hund

Siden øvrige undersøkelser var normale, startet vi behandling med et legemiddel som forbedrer blodsirkulasjonen til hjerne og muskler. Slike medisiner brukes ofte hos eldre hunder som viser tegn på:

  1. Sløvhet og nedsatt livslyst
  2. Stivhet i bevegelsesapparatet
  3. Nedsatt toleranse for fysisk aktivitet
  4. Tegn på redusert sirkulasjon

Bedre blodtilførsel kan gi økt energi, klarere respons og bedre bevegelighet hos seniorhunder.

Resultatet

Biffen gikk på behandlingen i noen uker, kombinert med tilskudd for blodprosenten. Gradvis kom energien tilbake. Eierne opplevde at han nesten ble «valp igjen», mer våken, mer bevegelig og mer til stede.

Det er alltid givende å kunne hjelpe seniorpasienter til bedre livskvalitet. Mange eldre hunder kan få et betydelig løft med riktig utredning og tilpasset behandling.

Når bør du få seniorhunden undersøkt?

Dersom hunden din:

  • mister energi
  • blir stivere i kroppen
  • virker mentalt tregere
  • orker mindre enn før

bør den vurderes av veterinær. Små endringer kan være tegn på noe som kan behandles.

Les også Hva slags sykdommer og helseproblemer ser vi ofte hos eldre hunder?


  • Saga, hund som fikk i seg rottegift

    Hunden Saga spiste rottegift

    Saga kom til oss etter at eierne oppdaget at hun hadde vært i kontakt med rottegift. Saga har kanskje fått i seg giften, hun slikket på rottegiften i alle fall. De tok kontakt med oss med en gang, og hunden kom raskt inn på klinikken. Det skulle vise seg å være svært viktig. Rottegift kan … Les mer

  • knekt melketann hos katt

    Knekt melketann hos katt: Historien om Mini

    Mini kom til oss første gang da hun bare var rundt fire uker gammel. Hun og søsteren Trulte hadde blitt funnet i en garasje og var begge i dårlig form da de kom inn. Mini var spesielt medtatt, og den første tiden var vi usikre på hvordan det ville gå. Heldigvis kom kreftene gradvis tilbake, … Les mer

  • veterinær, undersøkelse, operasjonbord

    Fremmedlegeme hos hund: Kvist spiste en hel leke 

    Kvist hadde en hyggelig lekestund hjemme sammen med familiens andre hund. De hadde fått tak i en gulrotbamse og lekte ivrig med den. Alt gikk fint helt til den andre hunden mistet taket. Kvist så sitt snitt, og før noen rakk å reagere hadde han rett og slett spist hele bamsen. Etter hvert begynte Kvist … Les mer

Alvorlig sår hos katt – historien om Jacen 

jacen, katt

En kveld kom Jacen hjem med tydelige smerter. Eier oppdaget raskt at noe var alvorlig galt. Katten manglet pels og hud på høyre fremfot og virket slapp. Kort tid senere var han inne hos oss på akuttvakt ved Lillehammer Dyreklinikk.

Ved undersøkelse fant vi flere skader. Jacen hadde sår på haka, manglet klør, hadde hudavskrapninger og en stor flenge i høyre armhule. Skadeomfanget tydet på et kraftig traume, sannsynligvis etter sammenstøt eller slåsskamp.

jacen, katt

Stabilisering og akuttbehandling

Første prioritet var å stabilisere Jacen. Han fikk intravenøs væske og smertelindring. Deretter undersøkte vi alle indre organer med ultralyd for å utelukke indre blødninger eller organsskader. Heldigvis var både mageorganer, lunger og hjerte uskadd, og vi fant ingen brudd.

Såret i armhulen var derimot alvorlig. Etter beroligende og lokalbedøvelse ble såret grundig renset og sydd. Siden vi ikke visste når skaden hadde oppstått, kunne vi ikke utelukke infeksjon. Jacen fikk derfor antibiotika i tillegg til smertelindring.

Vanligvis vil et slikt sår gro i løpet av 10 til 12 dager.

Da såret sprakk opp

Etter ti dager opplevde vi dessverre at såret åpnet seg igjen. Dette kan skje dersom vevet er for skadet eller blodtilførselen ikke er optimal. Når et sår ikke kan sys på nytt, må det gro ved såkalt sekundær heling.

Hva er sekundær heling hos katt?

Sekundær heling betyr at såret får gro åpent fra bunnen og opp, uten å bli lukket med sting. Denne metoden brukes ofte ved:

  • forurensede sår
  • bittsår
  • sår med betydelig hudtap
  • infiserte sår

Kroppen danner først granulasjonsvev, et friskt, rosa vev som fyller sårbunnen. Deretter trekker huden seg gradvis sammen mot midten. Til slutt vokser ny hud over området.

Denne prosessen tar lengre tid enn vanlig sårheling, ofte flere uker, og kan etterlate et arr uten pels.

Sårbehandling og oppfølging

Jacen fikk en spesialbandasje som stimulerer dannelsen av nytt vev og fremmer sekundær tilheling. Bandasjen måtte byttes regelmessig, og han kom inn til oss flere ganger for kontroll og vurdering av såret.

Hjemme var det avgjørende at han ikke fikk slikke på området. Krage eller body er ofte nødvendig i slike tilfeller for å hindre at såret forverres.

Sekundær heling krever tålmodighet, tett oppfølging og god sårhygiene. Det er viktig å følge med på tegn til infeksjon, som vond lukt, økt væsking, puss eller redusert allmenntilstand.

Seks uker senere

Etter seks uker med nøye oppfølging og behandling var såret endelig grodd. Jacen kunne friskmeldes og dra hjem igjen, klar for nye eventyr.

Historien viser at selv alvorlige sår hos katt kan få en god prognose med riktig behandling og tett oppfølging. Det viktigste er rask veterinærvurdering dersom katten kommer hjem med åpne sår eller tegn på smerte.


  • Katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Katt

    Årlig helsekontroll av din katt Vårt dyktig team består av veterinærer, dyrepleier og assistenter, med mange års erfaring fra smådyrspraksis. Vi står klare til å undersøke katten din i løpet av kort tid. Ambisjonen er alltid å kunne tilby best mulig behandling. Kontinuerlig faglig utvikling og videreutdanning gjør det mulig å gi både friske og … Les mer

  • Helsesjekk av katt hos Lillehammer Dyreklinikk

    Vaksinering av katt

    Med vaksinering beskytter du katten din mot de mest alminnelige kattesykdommer og samtidig er du med på å forbedre sunnhetstilstanden blant katter generelt i Lillehammer og omegn. Katter som lever ute, er utsatt for smitte fra andre katter. Og de kan være utsatt for stort smittepress. Innekatter kan bli smittet gjennom mennesker, som har vært … Les mer

  • katt som skal kastreres

    Kastrering og sterilisering av katt | Pris, alder og etterbehandling

    Hvorfor bør katten kastreres? Lurer du på når katten bør kastreres eller steriliseres? Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi trygg kastrering av både hannkatt og hunnkatt. Kastrering kan bidra til å redusere urinmarkering, slåssing, løpetid og risikoen for flere alvorlige sykdommer. Samtidig er det et viktig tiltak for å redusere antall hjemløse katter. … Les mer

Feilstilte tenner hos hund: historien om en valp som trengte tannkorrigering

Feilstilte tenner hund

For en tid siden kom en valp inn til undersøkelse hos oss på Lillehammer Dyreklinikk. Eier hadde lagt merke til at en hjørnetann i underkjeven pekte innover i munnen. Hver gang valpen lukket munnen, traff tannen ganen og ga smerter.

Denne typen feilstilling kalles linguoversjon, også kjent som innovervendte eller “base narrow” hjørnetenner. Tilstanden kan gi betydelig ubehag og i verste fall permanente skader dersom den ikke behandles tidlig.

Feilstilte tenner hund

Hva er linguoversjon hos hund?

Linguoversjon betyr at en eller begge hjørnetennene i underkjeven vokser for langt innover mot tungen. I stedet for å plassere seg på utsiden av overkjeven, treffer tennene ganen når hunden lukker munnen.

Over tid kan dette føre til smertefulle sår og dype skader i ganen. Hos enkelte hunder kan det til og med dannes forbindelser mellom munnhule og nesehule.

Symptomer på feilstilte tenner hos hund

Hunder skjuler ofte smerte godt, men enkelte tegn kan tyde på at noe ikke er som det skal:

  • Sår eller hull i ganen
  • Vegring mot å tygge eller spise
  • Tygging kun på én side
  • Sikling eller dårlig ånde
  • Uro eller ubehag rundt munnen

Tidlig oppdagelse er viktig for å unngå langvarige smerter.

Behandling av innovervendte hjørnetenner

Jo tidligere behandlingen starter, jo bedre er prognosen. Derfor anbefales tannsjekk når valpen er rundt 5–6 måneder gammel.

Behandlingsalternativer kan være:

  • Trekking av melketenner dersom disse påvirker tannstillingen
  • Ball-terapi i milde tilfeller, der hunden tygger på en passende gummiball for å presse tannen utover
  • Tannregulering med spesiallaget akryl
  • Gingivoplastikk for å styre tannens retning
  • Trekking av permanente tenner i alvorlige tilfeller

Hvilken behandling som velges avhenger av alder, alvorlighetsgrad og tannens plassering.

Tannkorrigering med akrylforlengelse

I dette tilfellet valgte vi å støpe fast en kroneforlengelse i akryl. Forlengelsen ble festet på begge hjørnetennene i underkjeven for å sikre jevn belastning og unngå skjev belastning av kjeveleddet.

For å kunne utføre denne behandlingen måtte valpen legges i narkose. Moderne narkose er svært trygg, og pasienten overvåkes nøye gjennom hele prosedyren.

Resultatet etter tre uker

Tre uker senere kom pasienten tilbake til kontroll. Tennene hadde da beveget seg til riktig posisjon. Akrylforlengelsene ble fjernet i en kort narkose, og valpen ble friskmeldt.

Resultatet var en smertefri munn og normal tannstilling.

Når bør du kontakte veterinær?

Dersom du mistenker at hunden din har feilstilte tenner, er det viktig å få en vurdering tidlig. Tidlig behandling gir ofte enklere løsninger og et bedre resultat for hunden. Ta kontakt med oss her.


  • hund, veterinær, dyreklinikk, helsesjekk, tannsjekk

    Hund

    Vi har bred kompetanse når det gjelder hund og sykdommer hos hund. Vi er fire veterinærer med mange års variert bakgrunn fra smådyrspraksis. Vi vil fortsette å videreutdanne oss for å kunne yte enda bedre service og behandling til våre pasienter. Vi anbefaler at din hund er til årlig helsekontroll. Vi vil da gjøre en klinisk … Les mer

  • Vaksinering av hund

    Vaksinering av hund | Når, hvor ofte og hvorfor vaksinere?

    Vaksinering er en viktig del av hundens helse gjennom hele livet. Enten du har fått valp eller ønsker å følge opp den årlige vaksinen, bidrar vaksinering til å beskytte hunden mot flere alvorlige sykdommer. Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi vaksinering av både valper og voksne hunder, og ved vaksinetimen gjør veterinæren samtidig … Les mer

  • Helsesjekk av små hunder

    Helsekontroll for hund

    Vi anbefaler at din hund er til årlig helsekontroll. Vi vil da gjøre en klinisk undersøkelse av hunden din. Den blir vaksinert og vi utfører en munnhuleundersøkelse. Ved å gjennomføre en helsesjekk kan eventuelle problemer hunden har avdekkes på et tidlig stadium er prognosene mye bedre. For oss som jobber ved Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal … Les mer

QR-brikke til hund og katt – raskere hjelp hvis dyret blir borte

DyreID’s QR-brikke

Å miste hunden eller katten sin er noe av det mest stressende en dyreeier kan oppleve. Heldigvis finnes det løsninger som gjør det enklere å bli gjenforent raskt. Nå har vi fått inn DyreID sin QR-brikke – en enkel og smart løsning som kan gi deg beskjed med én gang noen finner dyret ditt.

Hva er en QR-brikke til dyr?

En QR-brikke festes i halsbåndet til hunden eller katten. På brikken er det en unik QR-kode. Når noen scanner koden med mobilen sin, får de opp kontaktinformasjon – og du får samtidig varsel om at brikken er scannet.

Det betyr at du raskt får beskjed dersom dyret ditt blir funnet, og du kan se hvor scanningen har skjedd.

Varsling i sanntid

En av fordelene med DyreID sin QR-brikke er at du får direkte varsel når noen scanner koden. Dette gir en ekstra trygghet, spesielt hvis dyret skulle ha forsvunnet.

I stedet for å være avhengig av at noen ringer et telefonnummer på et halsbånd, skjer kontakten raskere og mer effektivt via mobil.

Lett og komfortabel for dyret

Brikken veier kun 8 gram og er liten og diskret. Den passer både til hund og katt, uten å være sjenerende eller tung. For små dyr er det spesielt viktig at utstyret er lett og komfortabelt.

Et supplement til ID-merking

QR-brikken erstatter ikke tradisjonell ID-merking med mikrochip, men fungerer som et nyttig supplement. Mikrochip kan leses av hos veterinær eller med chip-leser, mens QR-brikken kan scannes av hvem som helst med en smarttelefon.

Kombinasjonen av mikrochip og QR-brikke gir økt sikkerhet dersom dyret skulle komme bort.

Rimelig trygghet

DyreID sin QR-brikke koster kun 199,- og gir en enkel ekstra sikkerhet i hverdagen. For mange eiere kan dette være en liten investering som gir stor trygghet.

Ønsker du mer informasjon eller vil du sikre dyret ditt med QR-brikke, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Vanlige sykdommer hos tamrotte

tamrotte

Tamrotter er intelligente, sosiale og aktive kjæledyr som har blitt stadig mer populære i norske hjem. Samtidig er rotta et dyr som ofte blir misforstått når det gjelder helse. Mange eiere er usikre på hva som er normale aldersforandringer, og hva som faktisk er tegn på sykdom. Siden rotter har kort levetid og et raskt sykdomsforløp, er det spesielt viktig å oppdage problemer tidlig.

Rotters helse og sårbarhet

Tamrotter lever i gjennomsnitt mellom 2 og 3 år. Det korte livet gjør at sykdommer ofte utvikler seg raskt, og mange rotter viser tydelige symptomer først når tilstanden allerede har blitt alvorlig. Rotter skjuler ubehag godt, og små endringer i adferd kan derfor være viktige varselsignaler.

Nedsatt aktivitet, endret appetitt eller redusert interesse for omgivelsene bør alltid tas på alvor.

Luftveisinfeksjoner hos rotte

Luftveisproblemer er den vanligste helseutfordringen hos tamrotter. Mange rotter bærer bakterier som kan gi kroniske eller tilbakevendende luftveisinfeksjoner, spesielt dersom immunforsvaret svekkes.

Tidlige tegn kan være nysing, rennende nese eller øyne og økt pustearbeid. Etter hvert kan rotta utvikle pipelyder ved pust, slapphet og redusert matlyst. Ubehandlet kan luftveisinfeksjoner bli alvorlige og i verste fall livstruende.

Tidlig veterinærbehandling kan bidra til å lindre symptomer og gi rotta bedre livskvalitet.

Svulster og kuler

Svulster er dessverre svært vanlig hos eldre tamrotter, spesielt hos hunnrotter. Mange av disse kulene sitter under huden og kan i starten være små og bevegelige. Noen svulster er godartede, mens andre kan være ondartede og vokse raskt.

En nyoppdaget kul bør alltid vurderes av veterinær. I enkelte tilfeller kan kirurgi være et alternativ, avhengig av rottas alder, allmenntilstand og plasseringen av svulsten.

Tannproblemer og feil tannstilling

Rotters tenner vokser hele livet. Dersom tennene ikke slites riktig, kan de bli for lange og føre til smerte, sår i munnhulen og problemer med å spise. Tegn på tannproblemer kan være vekttap, sikling, redusert matlyst eller at rotta foretrekker myk mat.

Regelmessig observasjon av spisevaner og vekt er viktig for å oppdage tannproblemer tidlig.

Mage- og tarmproblemer

Diaré, forstoppelse eller oppblåsthet kan forekomme hos rotter, ofte som følge av feil kosthold, stress eller underliggende sykdom. Endringer i avføring bør alltid følges med ekstra oppmerksomhet, spesielt dersom rotta samtidig virker slapp eller slutter å spise.

Om tamrotte og ulike varianter

Tamrotta stammer fra brunrotta og har vært holdt som kjæledyr i mange generasjoner. Sammenlignet med vill rotte er tamrotta roligere, mer sosial og tilpasset livet tett på mennesker. Den er svært intelligent, lærevillig og knytter ofte sterke bånd til både artsfrender og eiere. Tamrotter bør derfor alltid holdes minst to sammen, da de er flokkdyr og mistrives alene.

Det finnes ingen offisielle raser hos tamrotter slik man kjenner det fra hund og katt, men det finnes ulike varianter når det gjelder pels, farge, øreform og kroppstype. Vanlige typer inkluderer standardrotter med korte ører, dumbo-rotter med lavere og større ører, samt varianter med krøllete pels, lang pels eller hårløs hud. Disse forskjellene er i hovedsak kosmetiske, og har som regel liten betydning for helsen, selv om enkelte varianter kan ha noe økt risiko for hud- eller temperaturrelaterte problemer.

Tamrotter har en relativt kort levetid, vanligvis mellom 2 og 3 år. Nettopp derfor er det ekstra viktig å følge med på helse og adferd, da sykdom kan utvikle seg raskt og påvirke livskvaliteten betydelig på kort tid

Når bør rotte til veterinær

Rotter tåler dårlig å vente når de først blir syke. Kontakt veterinær dersom rotta viser tegn som redusert appetitt, pustevansker, tydelig slapphet, rask vektnedgang eller nye kuler. Tidlig vurdering gir større mulighet for behandling og bedre livskvalitet.

Tidlig oppdagelse gir bedre livskvalitet

Selv om rotter har kort levetid, kan riktig oppfølging og rask behandling gjøre en stor forskjell. God observasjon i hverdagen, riktig kosthold og lav terskel for å kontakte veterinær er viktig for å gi rotta et trygt og godt liv.

Er du usikker på om rotta di er syk, anbefales det å ta kontakt med veterinær for råd og vurdering.

Tegn på sykdom hos undulat og småfugl 

undulat

Undulater og andre småfugler er mestre i å skjule sykdom. I naturen er det en overlevelsesstrategi å ikke vise svakhet, men som kjæledyr gjør dette at sykdom ofte oppdages sent. Når en fugl først viser tydelige symptomer, kan tilstanden allerede være alvorlig. Derfor er det viktig å kjenne igjen tidlige tegn på sykdom hos undulat og småfugl.

Om undulat

Undulaten er en liten papegøyefugl som opprinnelig stammer fra Australia. I naturen lever undulater i store flokker og tilbringer mye tid på bakken der de leter etter frø og gress. Som kjæledyr er undulaten svært sosial og trives best sammen med andre undulater eller med mye daglig kontakt med mennesker.

Undulater har et raskt stoffskifte og en høy kroppstemperatur sammenlignet med pattedyr. Dette gjør at sykdom kan utvikle seg raskt, og de har begrenset evne til å tåle lengre perioder uten mat. En undulat som slutter å spise i mer enn noen få timer, kan derfor bli alvorlig syk. Levetiden for en undulat er vanligvis mellom 5 og 10 år, men med riktig stell, ernæring og helsehjelp kan enkelte leve lenger.

Hvorfor skjuler fugler sykdom

Fugler har et raskt stoffskifte og små energireserver. De kan gå fra å virke friske til å bli svært dårlige på kort tid. Mange eiere tror derfor at fuglen ble syk plutselig, mens sykdommen i realiteten har utviklet seg over tid.

Små endringer i adferd eller utseende kan være de første varselsignalene.

Tidlige tegn på at fuglen ikke er frisk

Noen symptomer er lette å overse, spesielt hvis man ikke kjenner fuglen godt.

Vær oppmerksom på:

  1. Mindre aktivitet enn vanlig
  2. Fuglen sitter mye stille og trekker seg unna
  3. Endret appetitt eller redusert interesse for mat
  4. Endret søvnmønster eller mer hvile på dagtid

Selv små endringer bør tas på alvor.

Fysiske symptomer du bør reagere på

Når sykdommen utvikler seg, kan det komme tydeligere tegn.

Dette kan inkludere:

  • Oppblåst fjærdrakt over lengre tid
  • Vekttap eller tydelig brystbein
  • Endringer i avføring, både farge og konsistens
  • Vansker med pust, piping eller halebevegelser ved pust
  • Skjev hodeholdning eller problemer med balanse

Disse symptomene krever rask vurdering av veterinær.

Vanlige sykdommer hos undulat og småfugl

Småfugler kan rammes av flere typer sykdom.

Noen av de vanligste er:

  • Luftveisinfeksjoner
  • Fordøyelsesproblemer
  • Parasitter
  • Leverproblemer
  • Mangelsykdommer knyttet til feil kosthold

Feil ernæring er en hyppig årsak til helseproblemer hos burfugl, spesielt dersom fuglen hovedsakelig får frø uten tilskudd av grønnsaker og mineraler.

Når bør fugl til veterinær

Ved mistanke om sykdom bør fugl alltid vurderes raskt. Fugler tåler dårlig å vente, og tidlig behandling kan være avgjørende.

Ta kontakt med veterinær dersom:

  • Fuglen slutter å spise
  • Pusten virker anstrengt
  • Fuglen sitter stille og virker slapp
  • Det er tydelige endringer i avføring
  • Fuglen mister balanse eller virker desorientert

Det er alltid bedre å ta kontakt én gang for mye enn én gang for lite.

Trygg håndtering og transport

Hvis fuglen skal til veterinær, bør den transporteres i et lite bur eller en eske med god ventilasjon. Hold fuglen varm og i ro, og unngå unødvendig stress.

Tidlig hjelp gir best prognose

Småfugler kan bli alvorlig syke raskt, men mange tilstander kan behandles effektivt dersom de oppdages tidlig. God observasjon i hverdagen er derfor en av de viktigste tingene du kan gjøre som fugleeier.

Er du usikker på om fuglen din er syk, anbefales det å kontakte veterinær for råd og vurdering.

Transitional cell carcinoma hos hund – symptomer, diagnose og behandling

shetland sheepdog

Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva transitional cell carcinoma hos hund er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

shetland sheepdog

Hva er transitional cell carcinoma hos hund

Transitional cell carcinoma er en kreftform som oppstår i overgangsepitelet, cellene som kler innsiden av urinblæren og urinveiene. Svulsten sitter ofte i nedre del av urinblæren, nær urinrøret, noe som kan føre til problemer med urinavløp.

Dette er den vanligste typen urinblærekreft hos hund, og sykdommen kan forekomme hos alle raser. Enkelte raser har likevel høyere risiko, blant annet skotsk terrier, west highland white terrier, shetland sheepdog og beagle.

Symptomer på transitional cell carcinoma

Symptomene på TCC hos hund kan variere og utvikler seg ofte gradvis. Mange eiere opplever i starten tegn som minner om urinveisinfeksjon.

Vanlige symptomer kan være:

  • Hyppig urinering
  • Vansker med å tisse eller at det kommer lite urin
  • Blod i urinen
  • Sterk eller unormal lukt av urin
  • At hunden tisser inne selv om den tidligere har vært stueren
  • Uro eller ubehag ved tissing

I noen tilfeller kan hunden virke slapp eller ha nedsatt allmenntilstand, spesielt dersom urinavløpet blir delvis blokkert av svulsten.

Dersom slike symptomer vedvarer eller kommer tilbake etter behandling for urinveisinfeksjon, bør videre utredning alltid vurderes.

Hvordan stilles diagnosen

For å stille diagnosen transitional cell carcinoma er det nødvendig med grundig utredning hos veterinær. Dette kan inkludere flere undersøkelser.

Ultralyd av urinblæren er et viktig verktøy for å avdekke utvekster eller fortykkelser i blæreveggen. I tillegg kan urinprøver brukes til spesifikke tester som påviser kreftceller eller markører knyttet til TCC.

I enkelte tilfeller kan også røntgen eller videre bildediagnostikk være aktuelt for å vurdere eventuell spredning. Biopsi eller celleprøver vurderes nøye, da det finnes risiko for spredning ved invasive inngrep i urinblæren.

Behandling av transitional cell carcinoma hos hund

Behandlingen av TCC avhenger av svulstens plassering, størrelse og hvor langt sykdommen har utviklet seg. Kirurgi er ofte ikke førstevalget, spesielt dersom svulsten sitter nær urinrøret, da det kan være høy risiko for komplikasjoner og spredning.

I mange tilfeller velges medisinsk behandling. Enkelte betennelsesdempende medisiner har vist seg å kunne redusere svulstvekst hos noen hunder. Disse kan brukes alene eller i kombinasjon med andre legemidler, avhengig av den enkelte pasienten.

Målet med behandlingen er som regel å:

  • redusere svulstens størrelse
  • bedre urinpassasje
  • lindre symptomer
  • gi hunden best mulig livskvalitet

Responsen på behandling varierer, men noen hunder kan oppleve betydelig bedring over tid.

Prognose og oppfølging

Transitional cell carcinoma er en alvorlig diagnose, men prognosen varierer. Tidlig oppdagelse og riktig behandling kan bidra til god livskvalitet i lang tid for mange hunder.

Regelmessige kontroller med ultralyd og klinisk oppfølging er viktig for å følge sykdomsutviklingen og justere behandlingen ved behov. God dialog mellom veterinær og dyreeier spiller en avgjørende rolle.

Når bør du kontakte veterinær

Dersom hunden din har vedvarende eller tilbakevendende problemer med urinering, bør dette alltid tas på alvor. Tidlig utredning kan gjøre stor forskjell, både når det gjelder behandlingsmuligheter og livskvalitet.

Er du usikker på om symptomene kan være alvorlige, anbefales det å kontakte veterinær for vurdering.


  • Transitional cell carcinoma hos hund – symptomer, diagnose og behandling

    shetland sheepdog

    Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet. Denne artikkelen gir deg … Les mer


  • Urinproblemer hos hund – da Arya fikk påvist svulst i urinblæren

    hund, aria

    For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et … Les mer


Urinproblemer hos hund – da Arya fikk påvist svulst i urinblæren

hund, aria

For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et tegn på at noe ikke er som det skal, og bør undersøkes av veterinær.

Vanlige årsaker til endret urinering hos hund

Når en hund plutselig tisser inne, lukter sterkt av urinen eller har vansker med å tisse, kan det skyldes flere ulike tilstander. Urinveisinfeksjon er en vanlig årsak, men også blærestein, betennelser, hormonelle endringer eller mer alvorlige sykdommer kan ligge bak. Derfor er det viktig med en grundig utredning.

Videre undersøkelser med ultralyd

Ved den kliniske undersøkelsen fant vi ingen tydelige ytre funn som kunne forklare Aryas symptomer. Som neste steg valgte vi derfor å gjøre en ultralydundersøkelse av både urinblæren og livmoren. Livmoren var helt normal og kunne utelukkes som årsak til problemene.

I urinblæren derimot oppdaget vi en utvekst som ikke skulle være der. På ultralyd ser urinen svart ut, mens blæreveggen fremstår grå. Utveksten var tydelig synlig og ga mistanke om en alvorligere underliggende årsak.

Diagnosen transitional cell carcinoma hos hund

For å komme videre i utredningen sendte vi inn en urinprøve for testing av transitional cell carcinoma, også kalt TCC. Dette er en type kreft som oppstår i cellene på innsiden av urinblæren hos hund. Prøvesvaret bekreftet mistanken vår.

Svulsten forklarte godt hvorfor Arya tisset inne og hvorfor hun til tider ikke klarte å tisse. Utveksten hindret normal urinpassasje og skapte ubehag og frustrasjon for henne.

Behandling uten kirurgi

Ved denne typen svulst er det stor risiko for spredning dersom man opererer. Derfor valgte vi i stedet å starte med medisinsk behandling. Transitional cell carcinoma har reseptorer for en type medikament som vanligvis brukes som smertelindring hos hund, og dette kan i noen tilfeller gi god effekt på svulsten.

Arya ble startet på denne behandlingen, men utviklet dessverre bivirkninger. Vi justerte derfor behandlingen til et alternativ som kunne gis annenhver dag, og dette tålte hun heldigvis godt.

Overraskende gode resultater

Noen uker senere kom Arya tilbake for kontroll med ny ultralydundersøkelse av urinblæren. Både eiere og veterinærer var svært spente på resultatet. Gleden var stor da vi ikke lenger kunne se utveksten i urinblæren. Behandlingen hadde hatt bedre effekt enn forventet, og Arya kunne friskmeldes.

Når bør du kontakte veterinær

Dersom hunden din plutselig begynner å tisse inne, har vond lukt på urinen, virker urolig ved tissing eller ikke får til å tisse, bør du alltid ta kontakt med veterinær. Tidlig utredning kan være avgjørende, slik Aryas historie viser.

Valper og kattunger som møter vinter for første gang

to valper

Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse.

to valper

La den første snøen utforskes i eget tempo

Unge dyr reagerer svært forskjellig når de møter snø for aller første gang. Noen kaster seg inn i leken med en gang, mens andre blir mer forsiktige når underlaget plutselig er kaldt og mykt. Start med korte økter ute og gi dyret tid til å undersøke og forstå det nye underlaget. Etterpå kan dere ta en pause inne for å varme dere litt før dere prøver igjen.

Ta vare på potene i kulden

Valper og kattunger har myke poter som lett kan bli såre i snø og is. Sjekk potene når dere kommer inn og fjern eventuelle klumper av snø som har satt seg mellom tærne. En mild potekrem kan beskytte mot irritasjon. For valper som skal gå i dyp eller hardpakket snø kan potesokker være nyttig, men det kan ta litt tid å venne seg til dem. Gjør det derfor til en positiv og rolig opplevelse innendørs først.

Hold øye med kroppstemperaturen

Små dyr mister varme raskt, spesielt hvis de ikke har fått utviklet vinterpels enda. Skjelving, lavere aktivitetsnivå eller at dyret raskt vil inn igjen, er tegn på at det har blitt kaldt. Et lett dekken kan hjelpe valper, mens kattunger vanligvis bør ha korte, overvåkede uteøkter de første vintrene. De aller minste kattungene bør helst ikke være ute i kulde uten tett oppsyn.

Gi kattunger en trygg start utendørs

Mange kattunger har kun sett verden gjennom vinduet før vinteren kommer. Start forsiktig med korte turer ut i hagen mens du holder deg nær. La dem undersøke snøen litt, og gå inn igjen straks de viser tegn til at det er nok. Belønn med kos eller en liten godbit for å gjøre opplevelsen trygg og positiv.

Tenk på mørketiden og sikkerhet

Vinteren betyr også korte dager og tidlig mørke. Bruk refleks både på deg selv og valpen når dere går tur. Kattunger bør ikke være ute alene i mørket, og de første månedene kan det være lurt å bruke sele ved korte uteøkter. Det gir trygghet og gjør det lett å ha kontroll når alt ute er nytt og spennende.

Gjør hjemkomsten varm og hyggelig

Etter en tur ute er det fint å tørke potene og pelsen. Det forebygger kulde, irritasjon og ubehag. Samtidig får du en naturlig rutine der du ser om dyret har blitt kaldt eller vått på steder som kan gi problemer.

Når bør du ta kontakt med dyreklinikk

Ta kontakt med veterinær hvis du ser tegn til frostskader, sår på potene, irritasjon i huden eller hvis dyret virker unormalt nedstemt eller stivt etter en tur ute. Lillehammer Dyreklinikk hjelper deg gjerne med råd og helseoppfølging for dyr i alle aldre, og vi tar spesielt godt vare på de yngste som møter vinteren for første gang.

Hud og pels i vinterhalvåret – slik tar du best vare på dyret ditt når kulda setter inn

hund om vinteren, kulde kan skape problemer

Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger om dagen.

Vinterhalvåret er derfor en tid hvor det er ekstra viktig å følge med på huden, klørne og potene – og gjøre små justeringer som kan forhindre større plager senere. Her får du en grundig og praktisk guide til hvordan du kan ta vare på hud og pels, og hvilke tegn du bør følge med på.

hund om vinteren, kulde kan skape problemer

Hvorfor får dyr hudproblemer om vinteren?

Når temperaturen synker, skjer det flere ting som påvirker både hud og pels:

1. Tørr luft inne
Vi skrur opp varmen, men varm inneluft blir ofte tørr. Dette tørker ut huden og kan føre til flass, kløe og irritasjon.

2. Kulde og vind ute
Lav temperatur gjør at huden blir mindre elastisk og mer sårbar. Vintervind kan også tørke ut pels og hud, særlig rundt ører, labber og snute.

3. Snø, is og veisalt
Mange hunder får små sprekker eller sår i potene i løpet av vinteren. Veisalt og is gjør problemet større, og kan gi alt fra svie og rødhet til åpne sår.

4. Mindre bading og børsting
Færre bad og mindre pelsstell gjør at skitt, døde hudceller og løse hår samler seg lettere. Dette kan gi kløe og irritasjoner.

5. Økt liggetid inne
Mindre aktivitet kan gjøre at huden ikke får like god blodsirkulasjon.

Tørr hud – vanlige symptomer du bør følge med på

Tørr hud kommer ofte snikende. De vanligste tegnene er:

  • Flass i pelsen
  • Kløe eller at dyret slikker seg mer enn vanlig
  • Rødhet og irritasjoner
  • Tørr, sprukken hud – ofte på magen eller i lysken
  • Pelsen kjennes matt eller grovere ut
  • «Hot spots» som blir verre hvis dyret slikker på samme sted

Opplever du noen av disse symptomene, kan det være lurt å ta en prat med veterinær for å utelukke allergi, parasitter eller infeksjoner.

katt, stell, undersøkelse av hår og hud

Slik forebygger du tørr hud og flass om vinteren

1. Sørg for riktig pelsstell

Regelmessig børsting er helt avgjørende om vinteren. Det fjerner løse hår, fordeler hudens naturlige oljer og gir bedre ventilasjon i pelsen.

  • Korthårede raser: børst 1–2 ganger i uken
  • Langhårede raser: børst 3–5 ganger i uken
  • Katter med tett pels kan trenge ekstra hjelp i røyteperioder

Unngå for hyppige bad. For mye sjampo kan fjerne hudens naturlige beskyttende fettlag. Bruk alltid sjampo utviklet for dyr, aldri menneskesjampo!

2. Gi fuktighet innenfra

Omega-3 og omega-6 fettsyrer har god dokumentert effekt på hud- og pelshelse.

Slike tilskudd kan:

  • Redusere flass
  • Styrke hudbarrieren
  • Gi blankere pels
  • Demp betennelser
  • Støtte leddhelsen (bonus i vinterkulda)

Spør oss gjerne om hvilke produkter som er mest effektive og tryggest for ditt dyr.

3. Luftfukter i hjemmet

Mange dyr får bedre hud i vinterhalvåret når luftfuktigheten øker. En luftfukter kan være et godt tiltak, spesielt i hjem med panelovner eller varmepumpe.

4. Unngå overoppheting inne

Sørg for at dyret har et sted å ligge som ikke er helt inntil varmeovner. For mye varme tørker ut huden.

Poter i vinterhalvåret – små poter, store utfordringer

Poter er kanskje det området som får mest juling i vinterhalvåret. Veisalt, is, kulde og hard snø sliter ekstra på tredeputene.

Vanlige symptomer på poteslitasje:

  • Rødhet mellom tærne
  • Sprekkdannelser
  • At dyret halter etter tur
  • Irritasjon mellom tredeputene
  • Slikking eller biting på potene
  • Såre poter eller små sår

Slik beskytter du potene best mulig

1. Potesalve før og etter tur

  • Før tur: Lager en beskyttende hinne som hindrer salt i å trenge inn.
  • Etter tur: Gir fuktighet og forebygger sprekker.

Bruk gjerne en fet salve basert på voks eller lanolin – vi anbefaler produkter som er trygge om hunden skulle slikke.

2. Skyll potene etter tur

Helst med lunkent vann. Dette fjerner salt og skitt som ellers kan irritere huden.

3. Trim pels mellom tredeputene

Lang pels mellom putene kan holde på snø og is, noe som fører til «snøklumper» og smerte. En enkel klipp kan gjøre stor forskjell.

4. Bruk potesokker ved behov

Ikke alle hunder liker det, men potesokker er gull verdt for dyr som har:

  • Sprekkdannelser
  • Tynne tredeputer
  • Allergier
  • Hudinfeksjoner
  • Lengre fjellturer om vinteren

Pelspleie gjennom vinteren

Unngå statisk pels

Kald og tørr luft gir lett statisk pels, noe mange dyr reagerer på. Litt balsamspray eller børster med naturlige bust kan hjelpe.

Hold pelsen tørr

Fuktig pels + kulde = hudproblemer. Tørk godt etter tur, spesielt hos langhårede raser.

Riktige dekken

For hunder som fryser lett eller blir våte i snø:

  • Regndekken ved sludd og våt snø
  • Vinterdekken til finkrøll og korthårsraser
  • Ull som mellomlag for eldre eller syke hunder

Når bør du oppsøke veterinær?

Ta kontakt hvis du ser:

  • Kløe som ikke gir seg
  • Spredning av rødhet eller utslett
  • Væskende sår eller «hot spots»
  • Sprukne poter som ikke blir bedre
  • Tydelig flass eller pelsavfall
  • Hud som lukter vondt
  • Halthet etter tur

Vi kan undersøke huden, sjekke for sopp, bakterier, allergi eller andre underliggende årsaker og sette opp en behandlingsplan som fungerer for ditt dyr. Kontakt oss i dag.


  • Saga, hund som fikk i seg rottegift

    Hunden Saga spiste rottegift

    Saga kom til oss etter at eierne oppdaget at hun hadde vært i kontakt med rottegift. Saga har kanskje fått i seg giften, hun slikket på rottegiften i alle fall. De tok kontakt med oss med en gang, og hunden kom raskt inn på klinikken. Det skulle vise seg å være svært viktig. Rottegift kan … Les mer

  • knekt melketann hos katt

    Knekt melketann hos katt: Historien om Mini

    Mini kom til oss første gang da hun bare var rundt fire uker gammel. Hun og søsteren Trulte hadde blitt funnet i en garasje og var begge i dårlig form da de kom inn. Mini var spesielt medtatt, og den første tiden var vi usikre på hvordan det ville gå. Heldigvis kom kreftene gradvis tilbake, … Les mer

  • veterinær, undersøkelse, operasjonbord

    Fremmedlegeme hos hund: Kvist spiste en hel leke 

    Kvist hadde en hyggelig lekestund hjemme sammen med familiens andre hund. De hadde fått tak i en gulrotbamse og lekte ivrig med den. Alt gikk fint helt til den andre hunden mistet taket. Kvist så sitt snitt, og før noen rakk å reagere hadde han rett og slett spist hele bamsen. Etter hvert begynte Kvist … Les mer