Å miste hunden eller katten sin er noe av det mest stressende en dyreeier kan oppleve. Heldigvis finnes det løsninger som gjør det enklere å bli gjenforent raskt. Nå har vi fått inn DyreID sin QR-brikke – en enkel og smart løsning som kan gi deg beskjed med én gang noen finner dyret ditt.
Hva er en QR-brikke til dyr?
En QR-brikke festes i halsbåndet til hunden eller katten. På brikken er det en unik QR-kode. Når noen scanner koden med mobilen sin, får de opp kontaktinformasjon – og du får samtidig varsel om at brikken er scannet.
Det betyr at du raskt får beskjed dersom dyret ditt blir funnet, og du kan se hvor scanningen har skjedd.
Varsling i sanntid
En av fordelene med DyreID sin QR-brikke er at du får direkte varsel når noen scanner koden. Dette gir en ekstra trygghet, spesielt hvis dyret skulle ha forsvunnet.
I stedet for å være avhengig av at noen ringer et telefonnummer på et halsbånd, skjer kontakten raskere og mer effektivt via mobil.
Lett og komfortabel for dyret
Brikken veier kun 8 gram og er liten og diskret. Den passer både til hund og katt, uten å være sjenerende eller tung. For små dyr er det spesielt viktig at utstyret er lett og komfortabelt.
Et supplement til ID-merking
QR-brikken erstatter ikke tradisjonell ID-merking med mikrochip, men fungerer som et nyttig supplement. Mikrochip kan leses av hos veterinær eller med chip-leser, mens QR-brikken kan scannes av hvem som helst med en smarttelefon.
Kombinasjonen av mikrochip og QR-brikke gir økt sikkerhet dersom dyret skulle komme bort.
Rimelig trygghet
DyreID sin QR-brikke koster kun 199,- og gir en enkel ekstra sikkerhet i hverdagen. For mange eiere kan dette være en liten investering som gir stor trygghet.
Ønsker du mer informasjon eller vil du sikre dyret ditt med QR-brikke, er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Langvarig oppkast hos hund kan være krevende både for hund og eier. Noen ganger finner man raskt årsaken. Andre ganger krever det grundig utredning, flere undersøkelser og tålmodighet før riktig diagnose blir stilt. Historien om Dino viser hvor sammensatt kronisk oppkast hos hund kan være.
Da oppkastet ikke ga seg
Dino kom til undersøkelse etter å ha strevd med oppkast over lengre tid. Flere behandlingsforsøk hadde ikke ført frem, og symptomene vedvarte. Når en hund kaster opp over tid uten å bli bedre, må man lete bredt etter årsaken.
Oppkast hos hund kan skyldes alt fra fôrintoleranse og magebetennelse til hormonelle sykdommer, prostataproblemer eller sykdom i indre organer.
Galleblæremukocele – en alvorlig tilstand
Under utredningen ble det oppdaget at Dino hadde en galleblære fylt med tykt slim, salter og grus. Tilstanden kalles galleblæremukocele. Dette er en alvorlig sykdom der innholdet i galleblæren blir unormalt tykt og hindrer normal tømming.
Ubehandlet kan galleblæren sprekke og føre til bukhinnebetennelse, som er livstruende. Diagnosen stilles ved ultralyd, hvor man ofte ser et karakteristisk mønster inne i galleblæren.
Først ble medisinsk behandling forsøkt, men da dette ikke ga effekt, måtte galleblæren fjernes kirurgisk. Samtidig ble det oppdaget urinsteiner i urinblæren. Disse ble også fjernet under samme operasjon. Etter inngrepet kom Dino seg fint, og vi håpet at årsaken til oppkastet nå var fjernet.
Galleblære med mucoceleGalleblære med mucoceleNormal galleblære
Oppkastet fortsatte – videre utredning
Til tross for vellykket operasjon fortsatte Dino å kaste opp. Nye blodprøver, ultralyd og avføringsprøver ble tatt. Det ble da oppdaget en forstørret prostata.
Benign prostatisk hyperplasi er en vanlig, hormonelt betinget forstørrelse av prostata hos eldre, ikke-kastrerte hannhunder. Tilstanden kan gi fordøyelsesproblemer, ubehag og i enkelte tilfeller påvirke allmenntilstanden.
Dino ble kastrert kirurgisk for å redusere prostatastørrelsen og eliminere mulig hormonell påvirkning. I tillegg fikk han støttebehandling for mage og tarm. Likevel vedvarte oppkastet.
Endoskopi ga svaret
Når oppkast hos hund ikke gir seg til tross for omfattende utredning, må man gå enda dypere. Dino gjennomgikk derfor endoskopi av mage og tarm. Med et kamera ført ned i magesekken kunne vi undersøke slimhinnen direkte og ta vevsprøver.
Undersøkelsen viste små blødninger i mageslimhinnen, mens tarmen så normal ut. Vevsprøvene bekreftet diagnosen allergisk eller immunologisk magebetennelse, en tilstand der immunforsvaret overreagerer i magesekken.
Riktig behandling ga bedring
Behandlingen besto av immundempende medisiner kombinert med spesialtilpasset diett. I tillegg fikk Dino probiotika for å stabilisere tarmfloraen og styrke barrierefunksjonen i mage og tarm.
Gradvis avtok symptomene. Oppkastet stoppet, og Dino fikk tilbake energien og livsgleden.
Bilde av mage med blødningerNormal slimhinne
Hva kan vi lære av Dinos historie?
Langvarig oppkast hos hund kan ha flere samtidige årsaker. Noen ganger finner man ett problem. Andre ganger må flere tilstander behandles før man ser bedring.
Historien viser hvor viktig det er å:
ta kronisk oppkast på alvor
gjennomføre grundig utredning
ikke gi opp selv om første behandling ikke virker
Med tett samarbeid mellom eier og veterinær kan selv kompliserte sykdomsforløp få en god løsning.
Er hunden din plaget med vedvarende oppkast eller mageproblemer, bør du kontakte veterinær for vurdering.
Tamrotter er intelligente, sosiale og aktive kjæledyr som har blitt stadig mer populære i norske hjem. Samtidig er rotta et dyr som ofte blir misforstått når det gjelder helse. Mange eiere er usikre på hva som er normale aldersforandringer, og hva som faktisk er tegn på sykdom. Siden rotter har kort levetid og et raskt sykdomsforløp, er det spesielt viktig å oppdage problemer tidlig.
Rotters helse og sårbarhet
Tamrotter lever i gjennomsnitt mellom 2 og 3 år. Det korte livet gjør at sykdommer ofte utvikler seg raskt, og mange rotter viser tydelige symptomer først når tilstanden allerede har blitt alvorlig. Rotter skjuler ubehag godt, og små endringer i adferd kan derfor være viktige varselsignaler.
Nedsatt aktivitet, endret appetitt eller redusert interesse for omgivelsene bør alltid tas på alvor.
Luftveisinfeksjoner hos rotte
Luftveisproblemer er den vanligste helseutfordringen hos tamrotter. Mange rotter bærer bakterier som kan gi kroniske eller tilbakevendende luftveisinfeksjoner, spesielt dersom immunforsvaret svekkes.
Tidlige tegn kan være nysing, rennende nese eller øyne og økt pustearbeid. Etter hvert kan rotta utvikle pipelyder ved pust, slapphet og redusert matlyst. Ubehandlet kan luftveisinfeksjoner bli alvorlige og i verste fall livstruende.
Tidlig veterinærbehandling kan bidra til å lindre symptomer og gi rotta bedre livskvalitet.
Svulster og kuler
Svulster er dessverre svært vanlig hos eldre tamrotter, spesielt hos hunnrotter. Mange av disse kulene sitter under huden og kan i starten være små og bevegelige. Noen svulster er godartede, mens andre kan være ondartede og vokse raskt.
En nyoppdaget kul bør alltid vurderes av veterinær. I enkelte tilfeller kan kirurgi være et alternativ, avhengig av rottas alder, allmenntilstand og plasseringen av svulsten.
Tannproblemer og feil tannstilling
Rotters tenner vokser hele livet. Dersom tennene ikke slites riktig, kan de bli for lange og føre til smerte, sår i munnhulen og problemer med å spise. Tegn på tannproblemer kan være vekttap, sikling, redusert matlyst eller at rotta foretrekker myk mat.
Regelmessig observasjon av spisevaner og vekt er viktig for å oppdage tannproblemer tidlig.
Mage- og tarmproblemer
Diaré, forstoppelse eller oppblåsthet kan forekomme hos rotter, ofte som følge av feil kosthold, stress eller underliggende sykdom. Endringer i avføring bør alltid følges med ekstra oppmerksomhet, spesielt dersom rotta samtidig virker slapp eller slutter å spise.
Om tamrotte og ulike varianter
Tamrotta stammer fra brunrotta og har vært holdt som kjæledyr i mange generasjoner. Sammenlignet med vill rotte er tamrotta roligere, mer sosial og tilpasset livet tett på mennesker. Den er svært intelligent, lærevillig og knytter ofte sterke bånd til både artsfrender og eiere. Tamrotter bør derfor alltid holdes minst to sammen, da de er flokkdyr og mistrives alene.
Det finnes ingen offisielle raser hos tamrotter slik man kjenner det fra hund og katt, men det finnes ulike varianter når det gjelder pels, farge, øreform og kroppstype. Vanlige typer inkluderer standardrotter med korte ører, dumbo-rotter med lavere og større ører, samt varianter med krøllete pels, lang pels eller hårløs hud. Disse forskjellene er i hovedsak kosmetiske, og har som regel liten betydning for helsen, selv om enkelte varianter kan ha noe økt risiko for hud- eller temperaturrelaterte problemer.
Tamrotter har en relativt kort levetid, vanligvis mellom 2 og 3 år. Nettopp derfor er det ekstra viktig å følge med på helse og adferd, da sykdom kan utvikle seg raskt og påvirke livskvaliteten betydelig på kort tid
Når bør rotte til veterinær
Rotter tåler dårlig å vente når de først blir syke. Kontakt veterinær dersom rotta viser tegn som redusert appetitt, pustevansker, tydelig slapphet, rask vektnedgang eller nye kuler. Tidlig vurdering gir større mulighet for behandling og bedre livskvalitet.
Tidlig oppdagelse gir bedre livskvalitet
Selv om rotter har kort levetid, kan riktig oppfølging og rask behandling gjøre en stor forskjell. God observasjon i hverdagen, riktig kosthold og lav terskel for å kontakte veterinær er viktig for å gi rotta et trygt og godt liv.
Er du usikker på om rotta di er syk, anbefales det å ta kontakt med veterinær for råd og vurdering.
Undulater og andre småfugler er mestre i å skjule sykdom. I naturen er det en overlevelsesstrategi å ikke vise svakhet, men som kjæledyr gjør dette at sykdom ofte oppdages sent. Når en fugl først viser tydelige symptomer, kan tilstanden allerede være alvorlig. Derfor er det viktig å kjenne igjen tidlige tegn på sykdom hos undulat og småfugl.
Om undulat
Undulaten er en liten papegøyefugl som opprinnelig stammer fra Australia. I naturen lever undulater i store flokker og tilbringer mye tid på bakken der de leter etter frø og gress. Som kjæledyr er undulaten svært sosial og trives best sammen med andre undulater eller med mye daglig kontakt med mennesker.
Undulater har et raskt stoffskifte og en høy kroppstemperatur sammenlignet med pattedyr. Dette gjør at sykdom kan utvikle seg raskt, og de har begrenset evne til å tåle lengre perioder uten mat. En undulat som slutter å spise i mer enn noen få timer, kan derfor bli alvorlig syk. Levetiden for en undulat er vanligvis mellom 5 og 10 år, men med riktig stell, ernæring og helsehjelp kan enkelte leve lenger.
Hvorfor skjuler fugler sykdom
Fugler har et raskt stoffskifte og små energireserver. De kan gå fra å virke friske til å bli svært dårlige på kort tid. Mange eiere tror derfor at fuglen ble syk plutselig, mens sykdommen i realiteten har utviklet seg over tid.
Små endringer i adferd eller utseende kan være de første varselsignalene.
Tidlige tegn på at fuglen ikke er frisk
Noen symptomer er lette å overse, spesielt hvis man ikke kjenner fuglen godt.
Vær oppmerksom på:
Mindre aktivitet enn vanlig
Fuglen sitter mye stille og trekker seg unna
Endret appetitt eller redusert interesse for mat
Endret søvnmønster eller mer hvile på dagtid
Selv små endringer bør tas på alvor.
Fysiske symptomer du bør reagere på
Når sykdommen utvikler seg, kan det komme tydeligere tegn.
Dette kan inkludere:
Oppblåst fjærdrakt over lengre tid
Vekttap eller tydelig brystbein
Endringer i avføring, både farge og konsistens
Vansker med pust, piping eller halebevegelser ved pust
Skjev hodeholdning eller problemer med balanse
Disse symptomene krever rask vurdering av veterinær.
Vanlige sykdommer hos undulat og småfugl
Småfugler kan rammes av flere typer sykdom.
Noen av de vanligste er:
Luftveisinfeksjoner
Fordøyelsesproblemer
Parasitter
Leverproblemer
Mangelsykdommer knyttet til feil kosthold
Feil ernæring er en hyppig årsak til helseproblemer hos burfugl, spesielt dersom fuglen hovedsakelig får frø uten tilskudd av grønnsaker og mineraler.
Når bør fugl til veterinær
Ved mistanke om sykdom bør fugl alltid vurderes raskt. Fugler tåler dårlig å vente, og tidlig behandling kan være avgjørende.
Ta kontakt med veterinær dersom:
Fuglen slutter å spise
Pusten virker anstrengt
Fuglen sitter stille og virker slapp
Det er tydelige endringer i avføring
Fuglen mister balanse eller virker desorientert
Det er alltid bedre å ta kontakt én gang for mye enn én gang for lite.
Trygg håndtering og transport
Hvis fuglen skal til veterinær, bør den transporteres i et lite bur eller en eske med god ventilasjon. Hold fuglen varm og i ro, og unngå unødvendig stress.
Tidlig hjelp gir best prognose
Småfugler kan bli alvorlig syke raskt, men mange tilstander kan behandles effektivt dersom de oppdages tidlig. God observasjon i hverdagen er derfor en av de viktigste tingene du kan gjøre som fugleeier.
Er du usikker på om fuglen din er syk, anbefales det å kontakte veterinær for råd og vurdering.
Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet.
Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva transitional cell carcinoma hos hund er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan diagnosen stilles og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.
Hva er transitional cell carcinoma hos hund
Transitional cell carcinoma er en kreftform som oppstår i overgangsepitelet, cellene som kler innsiden av urinblæren og urinveiene. Svulsten sitter ofte i nedre del av urinblæren, nær urinrøret, noe som kan føre til problemer med urinavløp.
Dette er den vanligste typen urinblærekreft hos hund, og sykdommen kan forekomme hos alle raser. Enkelte raser har likevel høyere risiko, blant annet skotsk terrier, west highland white terrier, shetland sheepdog og beagle.
Symptomer på transitional cell carcinoma
Symptomene på TCC hos hund kan variere og utvikler seg ofte gradvis. Mange eiere opplever i starten tegn som minner om urinveisinfeksjon.
Vanlige symptomer kan være:
Hyppig urinering
Vansker med å tisse eller at det kommer lite urin
Blod i urinen
Sterk eller unormal lukt av urin
At hunden tisser inne selv om den tidligere har vært stueren
Uro eller ubehag ved tissing
I noen tilfeller kan hunden virke slapp eller ha nedsatt allmenntilstand, spesielt dersom urinavløpet blir delvis blokkert av svulsten.
Dersom slike symptomer vedvarer eller kommer tilbake etter behandling for urinveisinfeksjon, bør videre utredning alltid vurderes.
Hvordan stilles diagnosen
For å stille diagnosen transitional cell carcinoma er det nødvendig med grundig utredning hos veterinær. Dette kan inkludere flere undersøkelser.
Ultralyd av urinblæren er et viktig verktøy for å avdekke utvekster eller fortykkelser i blæreveggen. I tillegg kan urinprøver brukes til spesifikke tester som påviser kreftceller eller markører knyttet til TCC.
I enkelte tilfeller kan også røntgen eller videre bildediagnostikk være aktuelt for å vurdere eventuell spredning. Biopsi eller celleprøver vurderes nøye, da det finnes risiko for spredning ved invasive inngrep i urinblæren.
Behandling av transitional cell carcinoma hos hund
Behandlingen av TCC avhenger av svulstens plassering, størrelse og hvor langt sykdommen har utviklet seg. Kirurgi er ofte ikke førstevalget, spesielt dersom svulsten sitter nær urinrøret, da det kan være høy risiko for komplikasjoner og spredning.
I mange tilfeller velges medisinsk behandling. Enkelte betennelsesdempende medisiner har vist seg å kunne redusere svulstvekst hos noen hunder. Disse kan brukes alene eller i kombinasjon med andre legemidler, avhengig av den enkelte pasienten.
Målet med behandlingen er som regel å:
redusere svulstens størrelse
bedre urinpassasje
lindre symptomer
gi hunden best mulig livskvalitet
Responsen på behandling varierer, men noen hunder kan oppleve betydelig bedring over tid.
Prognose og oppfølging
Transitional cell carcinoma er en alvorlig diagnose, men prognosen varierer. Tidlig oppdagelse og riktig behandling kan bidra til god livskvalitet i lang tid for mange hunder.
Regelmessige kontroller med ultralyd og klinisk oppfølging er viktig for å følge sykdomsutviklingen og justere behandlingen ved behov. God dialog mellom veterinær og dyreeier spiller en avgjørende rolle.
Når bør du kontakte veterinær
Dersom hunden din har vedvarende eller tilbakevendende problemer med urinering, bør dette alltid tas på alvor. Tidlig utredning kan gjøre stor forskjell, både når det gjelder behandlingsmuligheter og livskvalitet.
Er du usikker på om symptomene kan være alvorlige, anbefales det å kontakte veterinær for vurdering.
Transitional cell carcinoma, ofte forkortet til TCC, er en alvorlig form for kreft som rammer urinblæren hos hund. Denne sykdommen kan være vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene ofte ligner på mer vanlige og mindre alvorlige urinveisplager. Likevel er tidlig utredning avgjørende for å kunne gi best mulig behandling og livskvalitet. Denne artikkelen gir deg … Les mer
For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et … Les mer
For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et tegn på at noe ikke er som det skal, og bør undersøkes av veterinær.
Vanlige årsaker til endret urinering hos hund
Når en hund plutselig tisser inne, lukter sterkt av urinen eller har vansker med å tisse, kan det skyldes flere ulike tilstander. Urinveisinfeksjon er en vanlig årsak, men også blærestein, betennelser, hormonelle endringer eller mer alvorlige sykdommer kan ligge bak. Derfor er det viktig med en grundig utredning.
Videre undersøkelser med ultralyd
Ved den kliniske undersøkelsen fant vi ingen tydelige ytre funn som kunne forklare Aryas symptomer. Som neste steg valgte vi derfor å gjøre en ultralydundersøkelse av både urinblæren og livmoren. Livmoren var helt normal og kunne utelukkes som årsak til problemene.
I urinblæren derimot oppdaget vi en utvekst som ikke skulle være der. På ultralyd ser urinen svart ut, mens blæreveggen fremstår grå. Utveksten var tydelig synlig og ga mistanke om en alvorligere underliggende årsak.
Diagnosen transitional cell carcinoma hos hund
For å komme videre i utredningen sendte vi inn en urinprøve for testing av transitional cell carcinoma, også kalt TCC. Dette er en type kreft som oppstår i cellene på innsiden av urinblæren hos hund. Prøvesvaret bekreftet mistanken vår.
Svulsten forklarte godt hvorfor Arya tisset inne og hvorfor hun til tider ikke klarte å tisse. Utveksten hindret normal urinpassasje og skapte ubehag og frustrasjon for henne.
Behandling uten kirurgi
Ved denne typen svulst er det stor risiko for spredning dersom man opererer. Derfor valgte vi i stedet å starte med medisinsk behandling. Transitional cell carcinoma har reseptorer for en type medikament som vanligvis brukes som smertelindring hos hund, og dette kan i noen tilfeller gi god effekt på svulsten.
Arya ble startet på denne behandlingen, men utviklet dessverre bivirkninger. Vi justerte derfor behandlingen til et alternativ som kunne gis annenhver dag, og dette tålte hun heldigvis godt.
Overraskende gode resultater
Noen uker senere kom Arya tilbake for kontroll med ny ultralydundersøkelse av urinblæren. Både eiere og veterinærer var svært spente på resultatet. Gleden var stor da vi ikke lenger kunne se utveksten i urinblæren. Behandlingen hadde hatt bedre effekt enn forventet, og Arya kunne friskmeldes.
Når bør du kontakte veterinær
Dersom hunden din plutselig begynner å tisse inne, har vond lukt på urinen, virker urolig ved tissing eller ikke får til å tisse, bør du alltid ta kontakt med veterinær. Tidlig utredning kan være avgjørende, slik Aryas historie viser.
Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse.
La den første snøen utforskes i eget tempo
Unge dyr reagerer svært forskjellig når de møter snø for aller første gang. Noen kaster seg inn i leken med en gang, mens andre blir mer forsiktige når underlaget plutselig er kaldt og mykt. Start med korte økter ute og gi dyret tid til å undersøke og forstå det nye underlaget. Etterpå kan dere ta en pause inne for å varme dere litt før dere prøver igjen.
Ta vare på potene i kulden
Valper og kattunger har myke poter som lett kan bli såre i snø og is. Sjekk potene når dere kommer inn og fjern eventuelle klumper av snø som har satt seg mellom tærne. En mild potekrem kan beskytte mot irritasjon. For valper som skal gå i dyp eller hardpakket snø kan potesokker være nyttig, men det kan ta litt tid å venne seg til dem. Gjør det derfor til en positiv og rolig opplevelse innendørs først.
Hold øye med kroppstemperaturen
Små dyr mister varme raskt, spesielt hvis de ikke har fått utviklet vinterpels enda. Skjelving, lavere aktivitetsnivå eller at dyret raskt vil inn igjen, er tegn på at det har blitt kaldt. Et lett dekken kan hjelpe valper, mens kattunger vanligvis bør ha korte, overvåkede uteøkter de første vintrene. De aller minste kattungene bør helst ikke være ute i kulde uten tett oppsyn.
Gi kattunger en trygg start utendørs
Mange kattunger har kun sett verden gjennom vinduet før vinteren kommer. Start forsiktig med korte turer ut i hagen mens du holder deg nær. La dem undersøke snøen litt, og gå inn igjen straks de viser tegn til at det er nok. Belønn med kos eller en liten godbit for å gjøre opplevelsen trygg og positiv.
Tenk på mørketiden og sikkerhet
Vinteren betyr også korte dager og tidlig mørke. Bruk refleks både på deg selv og valpen når dere går tur. Kattunger bør ikke være ute alene i mørket, og de første månedene kan det være lurt å bruke sele ved korte uteøkter. Det gir trygghet og gjør det lett å ha kontroll når alt ute er nytt og spennende.
Gjør hjemkomsten varm og hyggelig
Etter en tur ute er det fint å tørke potene og pelsen. Det forebygger kulde, irritasjon og ubehag. Samtidig får du en naturlig rutine der du ser om dyret har blitt kaldt eller vått på steder som kan gi problemer.
Når bør du ta kontakt med dyreklinikk
Ta kontakt med veterinær hvis du ser tegn til frostskader, sår på potene, irritasjon i huden eller hvis dyret virker unormalt nedstemt eller stivt etter en tur ute. Lillehammer Dyreklinikk hjelper deg gjerne med råd og helseoppfølging for dyr i alle aldre, og vi tar spesielt godt vare på de yngste som møter vinteren for første gang.
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger om dagen.
Vinterhalvåret er derfor en tid hvor det er ekstra viktig å følge med på huden, klørne og potene – og gjøre små justeringer som kan forhindre større plager senere. Her får du en grundig og praktisk guide til hvordan du kan ta vare på hud og pels, og hvilke tegn du bør følge med på.
Hvorfor får dyr hudproblemer om vinteren?
Når temperaturen synker, skjer det flere ting som påvirker både hud og pels:
1. Tørr luft inne Vi skrur opp varmen, men varm inneluft blir ofte tørr. Dette tørker ut huden og kan føre til flass, kløe og irritasjon.
2. Kulde og vind ute Lav temperatur gjør at huden blir mindre elastisk og mer sårbar. Vintervind kan også tørke ut pels og hud, særlig rundt ører, labber og snute.
3. Snø, is og veisalt Mange hunder får små sprekker eller sår i potene i løpet av vinteren. Veisalt og is gjør problemet større, og kan gi alt fra svie og rødhet til åpne sår.
4. Mindre bading og børsting Færre bad og mindre pelsstell gjør at skitt, døde hudceller og løse hår samler seg lettere. Dette kan gi kløe og irritasjoner.
5. Økt liggetid inne Mindre aktivitet kan gjøre at huden ikke får like god blodsirkulasjon.
Tørr hud – vanlige symptomer du bør følge med på
Tørr hud kommer ofte snikende. De vanligste tegnene er:
Flass i pelsen
Kløe eller at dyret slikker seg mer enn vanlig
Rødhet og irritasjoner
Tørr, sprukken hud – ofte på magen eller i lysken
Pelsen kjennes matt eller grovere ut
«Hot spots» som blir verre hvis dyret slikker på samme sted
Opplever du noen av disse symptomene, kan det være lurt å ta en prat med veterinær for å utelukke allergi, parasitter eller infeksjoner.
Slik forebygger du tørr hud og flass om vinteren
1. Sørg for riktig pelsstell
Regelmessig børsting er helt avgjørende om vinteren. Det fjerner løse hår, fordeler hudens naturlige oljer og gir bedre ventilasjon i pelsen.
Korthårede raser: børst 1–2 ganger i uken
Langhårede raser: børst 3–5 ganger i uken
Katter med tett pels kan trenge ekstra hjelp i røyteperioder
Unngå for hyppige bad. For mye sjampo kan fjerne hudens naturlige beskyttende fettlag. Bruk alltid sjampo utviklet for dyr, aldri menneskesjampo!
2. Gi fuktighet innenfra
Omega-3 og omega-6 fettsyrer har god dokumentert effekt på hud- og pelshelse.
Slike tilskudd kan:
Redusere flass
Styrke hudbarrieren
Gi blankere pels
Demp betennelser
Støtte leddhelsen (bonus i vinterkulda)
Spør oss gjerne om hvilke produkter som er mest effektive og tryggest for ditt dyr.
3. Luftfukter i hjemmet
Mange dyr får bedre hud i vinterhalvåret når luftfuktigheten øker. En luftfukter kan være et godt tiltak, spesielt i hjem med panelovner eller varmepumpe.
4. Unngå overoppheting inne
Sørg for at dyret har et sted å ligge som ikke er helt inntil varmeovner. For mye varme tørker ut huden.
Poter i vinterhalvåret – små poter, store utfordringer
Poter er kanskje det området som får mest juling i vinterhalvåret. Veisalt, is, kulde og hard snø sliter ekstra på tredeputene.
Vanlige symptomer på poteslitasje:
Rødhet mellom tærne
Sprekkdannelser
At dyret halter etter tur
Irritasjon mellom tredeputene
Slikking eller biting på potene
Såre poter eller små sår
Slik beskytter du potene best mulig
1. Potesalve før og etter tur
Før tur: Lager en beskyttende hinne som hindrer salt i å trenge inn.
Etter tur: Gir fuktighet og forebygger sprekker.
Bruk gjerne en fet salve basert på voks eller lanolin – vi anbefaler produkter som er trygge om hunden skulle slikke.
2. Skyll potene etter tur
Helst med lunkent vann. Dette fjerner salt og skitt som ellers kan irritere huden.
3. Trim pels mellom tredeputene
Lang pels mellom putene kan holde på snø og is, noe som fører til «snøklumper» og smerte. En enkel klipp kan gjøre stor forskjell.
4. Bruk potesokker ved behov
Ikke alle hunder liker det, men potesokker er gull verdt for dyr som har:
Sprekkdannelser
Tynne tredeputer
Allergier
Hudinfeksjoner
Lengre fjellturer om vinteren
Pelspleie gjennom vinteren
Unngå statisk pels
Kald og tørr luft gir lett statisk pels, noe mange dyr reagerer på. Litt balsamspray eller børster med naturlige bust kan hjelpe.
Hold pelsen tørr
Fuktig pels + kulde = hudproblemer. Tørk godt etter tur, spesielt hos langhårede raser.
Riktige dekken
For hunder som fryser lett eller blir våte i snø:
Regndekken ved sludd og våt snø
Vinterdekken til finkrøll og korthårsraser
Ull som mellomlag for eldre eller syke hunder
Når bør du oppsøke veterinær?
Ta kontakt hvis du ser:
Kløe som ikke gir seg
Spredning av rødhet eller utslett
Væskende sår eller «hot spots»
Sprukne poter som ikke blir bedre
Tydelig flass eller pelsavfall
Hud som lukter vondt
Halthet etter tur
Vi kan undersøke huden, sjekke for sopp, bakterier, allergi eller andre underliggende årsaker og sette opp en behandlingsplan som fungerer for ditt dyr. Kontakt oss i dag.
Det er lov å skjemme bort hunden litt, selv om den har spesielle ernæringsbehov. Hos Lillehammer Dyreklinikk finner du godbiter som er utviklet med tanke på både smak og helse. Vi fører blant annet Royal Canin Treats og Specific Healthy Treats, som finnes i varianter til hunder med ulike behov. Godbiter til hund med allergi, … Les mer
Lurven er en 7 år gammel Ragdoll som kom til oss fordi han kastet opp flere ganger om dagen. Eier hadde også lagt merke til at han ikke var helt seg selv. Han virket mer stresset enn tidligere, var urolig og søkte ofte etter steder hvor han kunne gjemme seg. Når en katt kaster opp, … Les mer
God tannhelse er viktig for både hunder og katter. Likevel er det ikke alltid enkelt å få til daglig tannpuss hjemme, og mange kjæledyr utvikler etter hvert dårlig ånde, plakk og tannstein. Oxyfresh Water Additive er utviklet for å gjøre den daglige tannpleien enklere og kan bidra til friskere pust og bedre tannhelse hos både … Les mer
Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god måned å vie litt ekstra oppmerksomhet til dem.
For selv om aldring er naturlig, betyr ikke det at eldre dyr skal gå rundt og ha vondt. Ofte finnes det både behandling og en rekke enkle tiltak som kan gi dem en bedre og mer komfortabel hverdag.
Hvorfor blir leddplager verre i kaldt og fuktig vær?
Mange eiere opplever at hunden eller katten virker mer stiv i kroppen på høsten enn ellers i året. Det er ikke tilfeldig. Kulde og fukt påvirker sener, leddvæske og muskler, og dyr med allerede svekket leddhelse vil kjenne dette ekstra godt.
Muskler blir gjerne litt mindre fleksible, og leddvæsken som smører leddene fungerer ikke like effektivt i lavere temperaturer. For dyr som allerede har artrose eller tidlige tegn på leddslitasje, kan dette føre til smerter, mindre bevegelsesglede og redusert aktivitet.
Dette gjelder ikke bare store hunderaser. Også små hunder og katter kan få artrose, ofte uten at eier oppdager det med en gang.
Vanlige tegn på leddproblemer hos eldre dyr
Eldre dyr er flinke til å tilpasse seg smerter, og de “klager” sjelden på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å følge med på små endringer i oppførsel og bevegelse. Vanlige tegn inkluderer:
Stivhet etter hvile, særlig om morgenen eller etter at dyret har ligget en stund
Halter, av og til eller konstant
Treg oppstart, bruker lengre tid på å komme i gang
Motvilje mot å hoppe, gå i trapper eller komme seg opp i sofaen
Sover mer, virker mer sliten eller mindre interessert i tur
Endret humør, irritabilitet eller mindre toleranse for berøring
Redusert muskelmasse, spesielt rundt bakpart og skuldre
Ser du ett eller flere av disse tegnene, kan det være nyttig med en vurdering hos veterinær. Tidlig innsats gir bedre resultater.
Hva er artrose – og er det mulig å behandle?
Artrose er en kronisk leddsykdom der brusken gradvis brytes ned. Sykdommen kan ikke kureres, men det finnes mye man kan gjøre for å bremse utviklingen og redusere smerter. God behandling kan gi dyret bedre bevegelighet, mer livsglede og en langt mer aktiv hverdag.
En typisk artroseutredning kan inkludere:
Klinisk undersøkelse
Vurdering av bevegelighet og smerte
Eventuell røntgen for å avdekke grad av slitasje
Oppsett av behandlingsplan
Behandlingen kan bestå av smertestillende, betennelsesdempende medisiner, tilskudd som støtter leddfunksjon, fysioterapi eller endringer i aktivitet og fôr.
Tiltak du kan gjøre hjemme for å hjelpe et seniordyr med stive ledd
Det er mye du som eier kan gjøre for å gi eldre dyr en bedre hverdag gjennom vintermånedene. Her er noen av de viktigste tiltakene:
1. Hold dyret varmt
Kulde forverrer stivhet. Et varmt hundedekken, ekstra teppe, eller en lun og trekkfri soveplass kan gjøre stor forskjell. Katter liker ekstra varme soveplasser, gjerne nær varmekilder (men ikke for nære).
2. Tilpass aktivitet
Aktivitet er viktig, men overbelastning kan gjøre vondt verre. For hunder: flere korte turer er bedre enn én lang. For katter: sørg for jevn, mild bevegelse – for eksempel rolig lek eller små klatrealternativer som ikke krever store hopp.
3. Tren jevnlig
Rolige turer, kontrollert styrketrening og balanserte øvelser er gunstig for å styrke musklene som støtter leddene. Ofte er dette noe man får hjelp til via fysioterapeut eller veterinær.
4. Hold ideell kroppsvekt
Overvekt er en av de største risikofaktorene ved artrose. Dyr som bærer på ekstra kilo får betydelig mer belastning på leddene, og går ofte fra moderat ubehag til kraftige smerter på kort tid.
5. Kosttilskudd for ledd
Tilskudd som omega-3, glukosamin, kondroitin og spesialfôr utviklet for leddhelse kan bidra til mindre betennelse og bedre bevegelighet.
6. Sklisikre flater
Gulv som parkett eller fliser kan gjøre at både hunder og katter glir. Legg gjerne ut tepper eller matter der dyret går mest.
7. Lett tilgjengelige høyder
En liten trapp opp til sofa eller seng kan hjelpe gamle dyr som ikke lenger klarer å hoppe høyt.
Hvorfor en seniorkontroll hos veterinær er ekstra viktig i november
Når temperaturen faller, blir symptomer ofte tydeligere. Derfor er dette en perfekt tid for en seniorkontroll. Under en slik konsultasjon vil veterinæren gå gjennom:
ledd og bevegelse
smertevurdering
ernæring
vekt
behov for tilskudd eller medisiner
eventuelle tilpasninger i aktivitet
Dette er også en god anledning til å avdekke andre aldersrelaterte utfordringer som nyreproblemer, hjerteforandringer eller tannhelseproblemer – noe som ofte opptrer samtidig hos seniordyr.
En bedre hverdag for seniorer – hele vinteren
Leddproblemer behøver ikke bety slutten på et aktivt og godt liv. Med riktige tiltak kan eldre dyr få en trygg, komfortabel og innholdsrik vinter. Mange eiere opplever at små endringer gir stor effekt: bedre humør, større bevegelsesglede og mindre smerter. Spørsmål? Ta kontakt, vi hjelper deg,
Den siste tiden har det blitt rapportert tilfeller av alvorlig blodig diaré hos hund i Norge. Tilstanden omtales som hemoragisk enteritt eller akutt hemoragisk diarésyndrom (AHDS), og i flere tilfeller har bakterien Providencia alcalifaciens blitt påvist.
Dette er en sykdom som kan utvikle seg raskt og være livstruende hvis hunden ikke får hjelp i tide. Derfor er det viktig at hundeeiere vet hva de skal se etter – og når de bør kontakte veterinær.
Hva er hemoragisk enteritt?
Hemoragisk enteritt er en akutt betennelse i tarmen som fører til voldsom diaré, ofte med blod, og i mange tilfeller oppkast. Sykdommen kan ramme ellers friske hunder uten forvarsel. Selv om den eksakte årsaken ikke alltid er kjent, har bakterien Providencia alcalifaciens blitt koblet til flere tilfeller i Norge.
Bakterien finnes naturlig i miljøet og kan trolig smitte gjennom avføring, forurenset vann, mat eller kontakt med andre hunder.
Symptomer du bør være oppmerksom på
Hunder med hemoragisk enteritt kan bli svært dårlige på kort tid. Typiske symptomer inkluderer:
Plutselig vannaktig eller blodig diaré
Oppkast, eventuelt med blod
Feber og slapphet
Nedsatt appetitt og dehydrering
Rask forverring av allmenntilstand
Hvis du oppdager ett eller flere av disse tegnene, må du kontakte veterinær umiddelbart. Hunden kan trenge væskebehandling, overvåking og støttebehandling for å komme seg.
Hva gjør vi på klinikken?
Vi lang erfaring med å håndtere alvorlige tarminfeksjoner hos hund. Ved mistanke om hemoragisk enteritt vil vi gjøre en rask vurdering, ta nødvendige prøver og starte behandling for å stabilisere hunden.
Behandlingen tilpasses individuelt, men inkluderer ofte:
Intravenøs væskebehandling for å motvirke dehydrering
Smertelindring og kvalmestillende
Kostholdsjustering og gradvis opptrapping på fôr
Oppfølging og prøver for å overvåke tilstanden
Tidlig behandling gir som regel god prognose, men sykdommen kan utvikle seg raskt – derfor er det viktig å ikke vente.
Kan sykdommen forebygges?
Siden man fortsatt vet lite om hvordan bakterien sprer seg, finnes det ingen sikker måte å forebygge sykdommen på. Likevel anbefaler vi:
Unngå at hunden drikker fra bekker, sølepytter eller ukjente vannkilder
Ikke la hunden spise rester, avføring eller rått kjøtt fra usikre kilder
Hold god hånd- og hundehygiene, spesielt etter turer og kontakt med andre hunder
Når bør du kontakte veterinær?
Ta kontakt umiddelbart hvis hunden din får akutt blodig diaré, kaster opp gjentatte ganger, eller virker slapp og dehydrert. Dette gjelder uansett alder og rase.
Jo raskere hunden får hjelp, desto bedre er sjansen for full restitusjon.
