Feriesjekk for katten din – dette bør du huske før sommerferien

katt, gress, sommer

Sommeren er her, og mange skal på hytta, på reise eller bare være litt mer på farten. Men hva med katten din? Katter er vanedyr som trives best med faste rutiner og sitt eget territorium, og ferieplaner kan være en utfordring for både eier og katt. Her er en sjekkliste over det du bør tenke på før ferien, slik at katten din også får en trygg og god sommer.

katt, gress, sommer

✅ ID-merking og registrering

Skulle katten komme seg ut eller bort mens du er borte, er ID-merking det viktigste tiltaket du kan gjøre for å få den trygt hjem igjen. Mikrochip er en sikker og varig løsning som kan leses av hos alle veterinærer og dyrebeskyttelser. Husk også å sjekke at katten er registrert i et nasjonalt register som DyreID eller NKK.

✅ Oppdaterte vaksiner

Før ferien er det lurt å sjekke om vaksinene til katten er i orden. Vaksiner beskytter mot smittsomme sykdommer som kattepest og katteinfluensa. Skal katten være på kattepensjonat, er det som regel krav om gyldig vaksinasjonsattest, og vaksinen må være tatt minst 14 dager før oppholdet. Ta kontakt med oss hvis du er usikker på hva katten din trenger.

✅ Pass og tilsyn

Skal katten være hjemme mens du er borte, må du sørge for at noen ser til den minst én gang om dagen. Katten trenger mat, friskt vann, rengjort dokasse og litt sosial kontakt. Det er også viktig å passe på at katten ikke har skadet seg, eller at det er andre tegn til sykdom eller stress.

Hvis katten skal bo på pensjonat, bør du være tidlig ute med å bestille plass, og gjerne besøke stedet i forkant for å se hvordan kattene der har det.

✅ Forebygg stress

Endringer i rutiner og omgivelser kan være stressende for katter. For å gjøre overgangen enklere, kan du:

  • La katten beholde egne tepper, leker og soveplasser.
  • Be tilsynspersonen følge faste rutiner for fôring og stell.
  • Vurdere bruk av beroligende feromoner (som Feliway) i hjemmet.

Disse etterligner kattens egne trygghetssignaler og kan redusere stress.

✅ Ormekur og flåttbeskyttelse

Sommer betyr også større risiko for parasitter. Har katten tilgang til uteområder, anbefaler vi ormekur ved behov, og flåttmiddel i områder med mye flått. Kontakt oss gjerne for råd om hvilke midler som passer for din katt.

✅ Førstehjelpsråd til kattepasser

Gi tilsynspersonen telefonnummeret til deg og veterinæren, samt informasjon om eventuelle sykdommer eller medisiner katten bruker. Det kan også være smart å skrive en kort liste med hva som er normalt for katten din av matlyst, adferd og dobesøk.

📞 Trenger du hjelp før ferien?

Vi hjelper deg gjerne med vaksiner, ID-merking, ormekur eller andre ferierelaterte spørsmål for katten din. Ta kontakt med Lillehammer Dyreklinikk i dag for timebestilling eller rådgivning.


  • Feriesjekk for katten din – dette bør du huske før sommerferien

    katt, gress, sommer

    Sommeren er her, og mange skal på hytta, på reise eller bare være litt mer på farten. Men hva med katten din? Katter er vanedyr som trives best med faste rutiner og sitt eget territorium, og ferieplaner kan være en utfordring for både eier og katt. Her er en sjekkliste over det du bør tenke … Les mer


  • Valpetid – tips til nye hundeeiere 

    valp

    Det er få ting som slår følelsen av å hente hjem en liten, logrende valp. Valpetiden er både morsom, travel og lærerik – og byr på mange nye opplevelser for både hund og eier. Mange velger å skaffe seg valp om sommeren, når det er ferie og bedre tid til å bli kjent og komme … Les mer


  • Vi holder åpent hele sommeren! ☀️🐾 

    Hos Lillehammer Dyreklinikk er vi her for deg og ditt kjæledyr — også i sommerferien. Enten du trenger en helsesjekk, akutt hjelp, råd om varmen eller en resept, er vi bare en telefon unna. Vi vet at uhell og spørsmål ikke tar ferie, og derfor holder vi klinikken åpen hele sommeren slik at du kan … Les mer


Valpetid – tips til nye hundeeiere 

valp

Det er få ting som slår følelsen av å hente hjem en liten, logrende valp. Valpetiden er både morsom, travel og lærerik – og byr på mange nye opplevelser for både hund og eier. Mange velger å skaffe seg valp om sommeren, når det er ferie og bedre tid til å bli kjent og komme inn i gode rutiner. Men det er også en periode hvor man må være ekstra oppmerksom på helsen og tryggheten til den nye familiemedlemmet. Her får du noen gode råd til deg som nylig har fått valp, eller som snart skal hente en.

Vaksinering av valpen – viktig for helsa og tryggheten

En av de viktigste tingene du må huske på når du får valp, er vaksinering. Valper får vanligvis sine første vaksiner hos oppdretter, men det er viktig å følge opp med anbefalte vaksiner når valpen kommer hjem.

I Norge anbefales det at alle hunder vaksineres mot:

  • Valpesyke
  • Smittsom leverbetennelse (Adenovirus)
  • Parvovirus (hundepest)
  • Parainfluensa (kennelhoste)

Den første grunnvaksineringen gjøres vanligvis ved 8 ukers alder, og deretter ved 12 og 16 uker. Deretter anbefales en årlig vaksine mot kennelhoste, mens valpesyke, leverbetennelse og parvovirus gis hvert tredje år.

Hunder som skal til utlandet må også vaksineres mot rabies, noe som må planlegges i god tid før avreise.

Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk hjelper vi deg med å sette opp riktig vaksineprogram for valpen din og sørger for at du får med vaksinasjonskortet som må være i orden ved deltagelse på kurs, utstillinger, kennelopphold og reiser. Les mer om vaksiner her.

ID-merking – en trygghet for deg og valpen

ID-merking er en enkel og rimelig måte å sikre at hunden din kan spores tilbake til deg hvis den skulle komme bort. En liten chip settes under huden i nakken, og nummeret registreres i et nasjonalt register sammen med kontaktinformasjonen din.

Selv om valpen er flink til å holde seg i nærheten nå, er det fort gjort at en nysgjerrig liten tass kan stikke av – spesielt når den blir eldre og mer eventyrlysten. Vi anbefaler at alle valper ID-merkes samtidig som første vaksine settes.

Ormekur – hold magen i orden

Valper kan lett få innvollsorm, enten gjennom moren eller fra miljøet de vokser opp i. Det er derfor viktig å følge anbefalte rutiner for ormekur.

Det anbefales at valper får ormekur ved:

  • 2 ukers alder
  • 4 uker
  • 6 uker
  • 8 uker

Deretter månedlig til de er 6 måneder gamle, eller etter behov. Hos oss kan du få reseptfrie ormekurer tilpasset valpens vekt, og vi veileder deg gjerne om hvor ofte og når det er lurt å gi behandling.

Miljøtrening – trygg i nye situasjoner

De første månedene i en valps liv er utrolig viktige for å forme personligheten og tryggheten deres. Dette er tiden for å la valpen møte andre hunder, ulike mennesker, barn, lyder, biler, og oppleve nye steder. Miljøtrening er nøkkelen til å få en trygg, sosial og velfungerende hund.

Slik kan du miljøtrene valpen:

  • Ta korte kjøreturer
  • La valpen gå i forskjellige typer terreng
  • Besøk steder med ulik lyd og aktivitet
  • Møt trygge, vaksinerte hunder og mennesker i kontrollerte omgivelser
  • Tren på å være alene i korte perioder

Husk at alt må skje i valpens tempo. Gi ros, belønning og trygge rammer.

Ta med valpen til helsesjekk

Vi anbefaler at alle nye valpeeiere tar en helsesjekk hos veterinær kort tid etter overtakelse, selv om valpen har vært til kontroll hos oppdretter. På helsesjekken sjekker vi blant annet:

  • Tennene og bittet
  • Pelsen og huden
  • Øynene og ørene
  • Vekt og generell helse

Det gir en trygg start for både deg og valpen, og er en god anledning til å stille spørsmål om alt du måtte lure på.

Sommer og valp – vær obs på varmen!

Mange får valp på sommeren, og da er det viktig å tenke på varme dager. Valper tåler varme dårlig og kan raskt få heteslag. Sørg alltid for tilgang på vann, skygge og unngå trening i høy varme. Husk også at bilkjøring krever ekstra oppmerksomhet – la aldri valpen være alene i bilen, selv for korte ærend.

Spør oss om hjelp!

Vi på Lillehammer Dyreklinikk er her for deg gjennom hele valpens oppvekst. Enten du lurer på vaksinering, fôr, helse eller adferd, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Bestill time til helsesjekk og vaksinering i dag – vi gleder oss til å hilse på deg og valpen din!

Vi holder åpent hele sommeren! ☀️🐾 

Hos Lillehammer Dyreklinikk er vi her for deg og ditt kjæledyr — også i sommerferien. Enten du trenger en helsesjekk, akutt hjelp, råd om varmen eller en resept, er vi bare en telefon unna.

Vi vet at uhell og spørsmål ikke tar ferie, og derfor holder vi klinikken åpen hele sommeren slik at du kan få hjelp når du trenger det.

👉 Ta gjerne kontakt for timebestilling eller om du har spørsmål om sommerpleie for dyret ditt. Vi ønsker både to- og firbeinte en trygg og fin sommer! 🌸🐶🐱🐰

Tlf: 61 26 67 50 | post@lillehammerdyreklinikk.no

Eksotiske kjæledyr i Norge – dette er lov, og dette bør du vite før du skaffer deg et eksotisk dyr 

veterinær, pappegøye

Interessen for eksotiske kjæledyr har økt kraftig de siste årene, og mange drømmer om å ha en slange, papegøye eller skilpadde hjemme. Men visste du at det er strenge regler for hvilke dyr man har lov til å holde som kjæledyr i Norge? I tillegg er det flere viktige ting du bør tenke igjennom før du går til anskaffelse av et eksotisk dyr. Her får du en oversikt over hvilke eksotiske dyr som er lovlige i Norge – og gode råd til deg som vurderer å få et litt annerledes kjæledyr.

pappegøye, eksotisk dyr, eksotisk dyr

Hvilke eksotiske dyr er lovlige i Norge?

I Norge er det Mattilsynet som fastsetter hvilke eksotiske dyr man har lov til å holde som kjæledyr. Dette gjelder særlig reptiler, amfibier og noen få eksoti ske pattedyr. Hovedregelen er at de fleste ville arter er forbudt, men det finnes en egen positivliste over arter som er tillatt.

Eksempler på lovlige eksotiske dyr i Norge:

Reptiler:

  • Leopardgekko
  • Kranset gekko
  • Kongepyton
  • Kornsnok
  • Melkesnok
  • Kongesnok
  • Grønn trepyton
  • Skjeggagam
  • Blåtunget skink

Amfibier:

  • Axolotl
  • Klorete frosk

Eksotiske pattedyr:

Per i dag er det svært få eksotiske pattedyr som er tillatt, men kanin, marsvin, chinchilla, hamster og ilder er blant de vanligste lovlige smådyrene som regnes som eksotiske kjæledyr.

OBS: Listen oppdateres jevnlig, og det er viktig å sjekke Mattilsynets nettsider for gjeldende regler før man kjøper et eksotisk dyr. Les mer her.

reptil

Ting du bør vurdere før du skaffer deg et eksotisk dyr

Eksotiske dyr har andre behov enn tradisjonelle kjæledyr som hund og katt. De krever spesialisert fôr, tilpasset miljø, og ofte avansert stell. Før du går til anskaffelse av et eksotisk kjæledyr, bør du tenke grundig gjennom følgende:

1. Lang levetid

Mange eksotiske dyr kan leve lenge – for eksempel kan enkelte skilpadder leve i flere tiår. Du må være sikker på at du kan forplikte deg til å ta vare på dyret i hele dets levetid.

2. Riktig miljø og utstyr

De fleste eksotiske dyr trenger spesifikke temperaturer, fuktighet og belysning for å trives. Du må investere i riktig terrarium, varmelamper, UV-lys og annet nødvendig utstyr. Dette krever både plass og kunnskap.

3. Tilgang på veterinær med erfaring

Ikke alle veterinærklinikker tilbyr behandling og helsesjekk for eksotiske dyr. Det er viktig å ha en klinikk i nærheten som har kompetanse på den arten du vurderer.

4. Krav til stell og fôring

Slike dyr har ofte spesialisert kosthold. Noen arter spiser levende insekter eller spesialfôr som kan være vanskelig å skaffe. Du bør sette deg godt inn i hvilke krav dyret stiller før du bestemmer deg.

5. Lovlighet og registrering

Forsikre deg om at arten er lovlig å holde i Norge. Enkelte arter krever også registrering hos Mattilsynet eller dokumentasjon fra oppdretter.

6. Atferd og håndtering

Ikke alle eksotiske dyr liker å bli håndtert, og noen kan være stresset av for mye kontakt. Les deg opp på artens behov for håndtering og sosialt samvær.

Oppsummering

Eksotiske dyr kan være fascinerende og givende kjæledyr, men de stiller andre krav enn mer vanlige kjæledyr. Før du skaffer deg et eksotisk dyr, bør du undersøke nøye hvilke arter som er lovlige i Norge, og sørge for at du har kunnskapen, utstyret og tid til å ivareta dyrets behov. Husk også at regelmessig helsesjekk for eksotiske dyr er viktig for å oppdage helseproblemer tidlig og sikre god livskvalitet.

Vil du vite mer om hvilke helsetjenester vi tilbyr for eksotiske dyr, eller bestille time for helsesjekk? Ta kontakt med oss i dag!

Nydannelser – Kuler på hund

kuler, Nydannelser, hund

Hva gjøres når du finner en kul (Nydannelse) på hunden din? En kul eller en klump i huden eller andre steder på kroppen kan være så mye. Noen kan være svulster, skyldes betennelser, skader eller ulike sykdommer. 

Det er lurt å kjenne på hunden sin og gjøre seg kjent, både ved pelsstell og kos. Det gjør det lettere å kjenne endringer på for eksempel jur og hud. Kuler som ikke har vært der tidligere, som ikke har noen naturlig forklaring, eller som ikke blir borte i løpet av kort tid, bør undersøkes hos veterinær. 

kuler, Nydannelser, hund

Noter gjerne hvor kulen er (de kan være vanskelig å finne igjen), og legg gjerne merke til om den virker smertefull, plagsom eller om den endrer seg. 

Hos veterinær, vil vi starte med en klinisk undersøkelse først, før vi begynner på den konkrete kulen. Når det gjelder selve kulen vil veterinæren se på størrelse, konsistens, beliggenhet, utseende med mer. Det er nesten alltid aktuelt å ta en nåleprøve av kulen, for å undersøke cellene nærmere.

Innålsaspirat (Nåleprøve)

En slik nåleprøve («finnålsaspirat») kan enten undersøkes på dyreklinikken, eller sendes inn til et eksternt laboratorium. Det er ikke uvanlig at prøven ikke er konklusiv eller diagnostisk, da må vi kanskje i gang med en større vevsprøve (biopsi) i stedet. En nåleprøve er enkel å ta, og krever stort sett ingen bedøvelse. 

Om det skulle vise seg at kulen skulle være ondartet kan vi gå videre med andre undersøkelser og legge en plan for behandling. Videre undersøkelser kan være blodprøver, røntgen, CT, undersøkelse av lumfeknuter etc.

Behandling av nydannelser/kuler

En kul kan være så mangt, så det finnes ikke en standard behandling for alle typer. Derfor er det viktig at undersøkelse og behandling, for eksempel operasjon, blir tilpasset hver enkelt pasient. 


  • katt, gress, sommer

    Feriesjekk for katten din – dette bør du huske før sommerferien

    Sommeren er her, og mange skal på hytta, på reise eller bare være litt mer på farten. Men hva med katten din? Katter er vanedyr som trives best med faste rutiner og sitt eget territorium, og ferieplaner kan være en utfordring for både eier og katt. Her er en sjekkliste over det du bør tenke … Les mer

  • valp

    Valpetid – tips til nye hundeeiere 

    Det er få ting som slår følelsen av å hente hjem en liten, logrende valp. Valpetiden er både morsom, travel og lærerik – og byr på mange nye opplevelser for både hund og eier. Mange velger å skaffe seg valp om sommeren, når det er ferie og bedre tid til å bli kjent og komme … Les mer

  • Vi holder åpent hele sommeren! ☀️🐾 

    Hos Lillehammer Dyreklinikk er vi her for deg og ditt kjæledyr — også i sommerferien. Enten du trenger en helsesjekk, akutt hjelp, råd om varmen eller en resept, er vi bare en telefon unna. Vi vet at uhell og spørsmål ikke tar ferie, og derfor holder vi klinikken åpen hele sommeren slik at du kan … Les mer

Slik håndterer du røyting hos hund og katt

hund, pels, hund som røyter

Røyting er en naturlig prosess for hunder og katter, men det kan bli en utfordring for eiere når pelsen fyller hjemmet. Noen raser røyter mer enn andre, og årstidene spiller også en rolle. Her får du gode tips til hvordan du kan håndtere røytingen på best mulig måte!

hund, pels, hund som røyter

Hvorfor røyter kjæledyr?

Røyting skjer når gamle eller skadede hår faller av for å gi plass til ny pels. Mange hunder og katter har en naturlig syklus hvor de røyter mer om våren og høsten, mens andre røyter jevnt gjennom hele året.

Flere faktorer kan påvirke hvor mye et dyr røyter:

  1. Årstider – Sesongbasert røyting er vanligst.
  2. Rase – Noen raser, som husky og golden retriever, røyter mye mer enn andre.
  3. Helse og kosthold – Dårlig ernæring eller hudproblemer kan gi økt røyting.
  4. Stress – Endringer i miljøet kan føre til midlertidig håravfall.

Slik reduserer du røytingen

Selv om du ikke kan stoppe røytingen helt, finnes det måter å begrense mengden løse hår i hjemmet på.

🪄 Riktig børsting
Regelmessig børsting fjerner løse hår før de havner på gulvet. Bruk en børste som passer til pelsen – underullsbørster er effektive for raser med tykk pels, mens en myk børste fungerer godt for korthårede dyr.

🥩 Et sunt kosthold
Et næringsrikt fôr med omega-3 og omega-6 fettsyrer bidrar til en sunn pels og kan redusere unødvendig håravfall. Spør gjerne veterinæren om anbefalinger!

🛁 Bad og pelspleie
Bading med en mild sjampo tilpasset kjæledyrets hudtype kan hjelpe med å løsne dødt hår. Ikke bad for ofte, da det kan tørke ut huden og føre til mer håravfall.

🧹 Rengjøring i hjemmet
Støvsug ofte og bruk møbelruller eller gummihansker for å fjerne hår fra tekstiler. En god luftrenser kan også bidra til å redusere pels i luften.

Når bør du kontakte veterinæren?

Noen ganger kan overdreven røyting være et tegn på helseproblemer som allergier, parasitter eller hormonelle ubalanser. Oppsøk veterinæren hvis du merker:

  • Skallede flekker eller tynn pels
  • Rød, irritert hud
  • Overdreven kløe eller slikking

Hos Lillehammer Dyreklinikk hjelper vi deg gjerne med råd om pelspleie og undersøkelser hvis du er bekymret for kjæledyrets røyting. Ta kontakt for en konsultasjon!

Vårens farer for kjæledyr – Slik beskytter du hunden og katten din

hund, vår, ligger på gress og blomster

Når våren endelig melder sin ankomst på Lillehammer, blir både mennesker og dyr mer aktive utendørs. Solfylte dager og spirende natur er fantastisk, men våren bringer også med seg noen utfordringer for kjæledyrene våre. Her er noen viktige ting å være oppmerksom på, slik at du kan beskytte hunden eller katten din mot sesongens farer.

hund, vår, ligger på gress og blomster

1. Flått og parasitter

Når temperaturene stiger, våkner flåtten til liv. Flåttbitt kan overføre alvorlige sykdommer som borreliose og anaplasmose til både hunder og katter. Bruk forebyggende midler som årlig injeksjon, flåttmiddel eller flåttbånd, og sjekk kjæledyret ditt regelmessig etter turer i skog og mark. Lillehammer Dyreklinikk tilbyr råd og effektive løsninger for flåttbeskyttelse.

2. Giftige planter og allergier

Våren bringer frem vakre blomster og planter, men noen av dem kan være giftige for kjæledyr. Liljer, tulipaner og påskeliljer er spesielt farlige for katter. Også pollenallergi kan påvirke både hunder og katter, og symptomer som kløe, røde øyne og hyppig slikking bør tas på alvor. Ta kontakt med oss hvis du mistenker allergi hos ditt kjæledyr.

3. Sjokolade og påskegodt

Påsken er høytid for sjokolade, men husk at sjokolade er giftig for både hunder og katter. Selv små mengder kan føre til alvorlig forgiftning. Pass også på at kjæledyret ditt ikke får i seg rosiner eller xylitol (et søtningsmiddel i sukkerfri tyggegummi), da dette kan være svært skadelig.

4. Vårens rengjøring – vær obs på kjemikalier

Mange bruker våren til å gjøre rent i hus og hage, men rengjøringsmidler, gjødsel og plantevernmidler kan være skadelige for kjæledyr. Oppbevar slike produkter utilgjengelig for dyr, og sørg for at de ikke får i seg noe farlig.

5. Mer utetid – ID-merking er viktig

Når våren kommer, vil mange katter og hunder tilbringe mer tid utendørs. Dessverre øker også antall kjæledyr som kommer bort fra eierne sine. En ID-chip og et oppdatert registrert halsbånd kan gjøre det lettere å finne igjen et bortkommet dyr. Har ikke kjæledyret ditt ID-merking? Vi hjelper deg gjerne med dette på Lillehammer Dyreklinikk.

Ta vare på kjæledyret ditt i vår

Våren er en herlig tid for både mennesker og dyr, så lenge vi tar noen enkle forhåndsregler. Hos Lillehammer Dyreklinikk står vi klare til å hjelpe deg med alt fra flåttbeskyttelse til helsesjekker og ID-merking. Ta gjerne kontakt med oss for råd eller timebestilling!

Øyekatarr hos hund: Symptomer, årsaker og behandling

hund, bur, øyekatarr

Øyekatarr, eller konjunktivitt, er en vanlig øyeinfeksjon hos en hund. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert allergier, bakterier, virus og fremmedlegemer. Det er viktig å gjenkjenne symptomene og søke veterinærhjelp for å unngå komplikasjoner.

hund, bur, øyekatarr

Vanlige symptomer

De tydeligste tegnene på øyekatarr er rødhet og irritasjon i øynene. Du vil kanskje legge merke til at hundens øyne er mer fuktige enn vanlig, eller at det renner klar, gul eller grønn væske fra dem. Denne væsken kan være tykk og klebrig, noe som fører til at øyelokkene klistrer seg sammen. Hunden kan også vise tegn på ubehag, som hyppig blunking, kniping med øynene eller gnidning av øynene mot møbler eller poter. I noen tilfeller kan det oppstå hevelse rundt øynene, og hunden kan bli mer lyssky. Hvis du observerer noen av disse symptomene, bør du kontakte veterinæren din for en undersøkelse.

  • Røde og irriterte øyne: Det hvite i øyet blir tydelig rødere.
  • Økt tåreflod: Rennende øyne, eller unormalt mye fuktighet.
  • Pussdannelse: Gult eller grønt puss, som kan være klebrig.
  • Hevelse og ubehag: Hevelse rundt øynene, kniping og hyppig blunking.
  • Lysskyhet: Unngår sterkt lys.
  • Kløe: Hunden gnir seg ofte i øynene.

Mulige årsaker til øyekatarr oppstår hos en hund

Årsakene til øyekatarr er mange og varierte. Allergier er en vanlig årsak, spesielt hos hunder som er utsatt for pollen, støv eller andre miljømessige allergener. Bakterielle og virale infeksjoner er også vanlige årsaker, og disse kan være svært smittsomme. Fremmedlegemer, som sandkorn eller støv, kan irritere øynene og føre til betennelse. I noen tilfeller kan anatomiske problemer, som innoverrullede øyelokk (entropion) eller utoverrullede øyelokk (ektropion), forårsake kronisk irritasjon og øyekatarr. Tørre øyne, som er vanligere hos eldre hunder, kan også føre til betennelse.

Når bør du oppsøke veterinær?

Det er viktig å kontakte veterinær hvis:

  • Symptomene er alvorlige eller vedvarer.
  • Hunden viser tegn på smerte.
  • Det er endringer i synet.
  • Det er mye puss i øynene.
  • Hunden kniper mye med øynene.
hund

Behandling og forebygging av øyekatarr

Behandlingen av øyekatarr avhenger av den underliggende årsaken. Veterinæren vil utføre en grundig undersøkelse for å identifisere årsaken og foreskrive riktig behandling. Dette kan inkludere antibiotiske øyedråper eller salver for bakterielle infeksjoner, antivirale medisiner for virusinfeksjoner eller antihistaminer for allergier. I noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å korrigere anatomiske problemer. For å forebygge øyekatarr, er det viktig å holde hundens øyne rene og fri for rusk. Unngå å utsette hunden for kjente allergener, og sørg for at den er vaksinert mot vanlige virusinfeksjoner. Regelmessige veterinærkontroller er også viktig for å oppdage og behandle eventuelle øyeproblemer tidlig.

For å forebygge øyekatarr:

  • Hold hundens øyne rene.
  • Unngå allergener.
  • Sørg for vaksinasjoner.
  • Regelmessige veterinærkontroller.

Har du spørsmål rundt øyekatarr eller ønsker du å bestille en konsultasjon til din hund? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Hva skjer når en kanin skal skal legges i narkose?

kanin med tannproblemer

En kanin kan ikke kaste opp så dyret trenger ikke å faste før narkose. Tarmsystemet deres har det også best dersom de har tilgang på næring konstant. De skal derfor også fores rett før narkosen og direkte etter at de har våknet og kan spise. 

Når en kanin ankommer dyreklinikken for narkose

Kaniner er byttedyr og dermed så er de redde når de kommer til klinikken etter en biltur. De blir da gitt beroligende behandling så snart vi har fått gjort en helseundersøkelse. De legges deretter i oksygenbur med varme i rolige omgivelser til de sovner. De fortsetter å ligge på varme og oksygen gjennom hele prosedyren til de er våken og klar til å reise hjem. 

kanin, narkose, dyrepeleier, overvåke

Trygg narkose

Etter 20 minutter sover de godt og vi fortsetter med behandlingen. De får veneflon i ørevenen, der gir vi intravenøs væske og intravenøse medisiner. Vi tar også blodprøver i øret for å kontrollere blodverdiene slik at vi kan gjennomføre en trygg narkose. De vanlige blodprøvene på kanin er blodsukker, proteiner i blodet og prosent med røde blodceller. Er disse normale så er kaninen godt rustet til å gjennomføre narkose.  

Intravenøs medisin og gassnarkose

Vi gir narkose med intravenøs medisin via veneflonen i øret til kaninen. Jobber vi i munnen så gis det intravenøs narkose gjennom hele narkosen. Dersom vi ikke skal arbeide i munnen så kan vi også gi kaninen gassnarkose. 

Vi overvåker kaninen under narkosen

Under narkosen blir pasienten alltid overvåket. Vi overvåker, pusting, slimhinner, blodsirkulasjon og hjerte. Vi kobler også alltid til overvåkning for oksygenmetning, blodtrykk, temperatur og hjerteovervåkning. Da kan vi korrigere så snart vi ser en endring vi ikke liker. Dette er trygghet for pasienten i narkose

Kaniner skal få reversering av beroligende medisinering så fort det lar seg gjøre. Når pasienten er våken så blir han overvåket og foret med Critical Care. Critical Care er et spesialfôr som gis til kaniner og andre gnagere når de ikke vil spise, før narkoser og etter narkoser. Dyret skal fores med Critical Care til det spiser normal rasjon med høy selv. Vi setter alltid opp kaniner som skal i narkose som første pasienten den dagen. Da har vi også best mulig tid til å se til at kaninen våkner fint opp og kan fore kaninen til de spiser godt selv. 

Vår erfaring er at dersom vi har kaniner i narkose der vi gjør de riktige tingene i forkant og etterkant så er det veldig trygt å utføre narkose. Ofte så bruker vi formiddagen på narkosen og de reiser ofte ikke hjem før litt ut på ettermiddagen før vi ser at de er tilbake til normalen. 

Har du spørsmål rundt narkose for kanin? Ta kontakt så hjelper vi deg.


  • kanin med tannproblemer

    Hva skjer når en kanin skal skal legges i narkose?

    En kanin kan ikke kaste opp så dyret trenger ikke å faste før narkose. Tarmsystemet deres har det også best dersom de har tilgang på næring konstant. De skal derfor også fores rett før narkosen og direkte etter at de har våknet og kan spise.  Når en kanin ankommer dyreklinikken for narkose Kaniner er byttedyr … Les mer

  • kanin med tannproblemer

    Kanin med tannproblemer – Symptomer, behandling og forebygging

    Sniff sin historie – En kanin med tannproblemer Sniff er en trygg og god kanin som jevnlig kommer til oss for sjekk. Hans eier er oppmerksom og tar alltid kontakt dersom noe ikke stemmer. Sniff er en kanin med tannproblemer som krever behandling, spesielt en jeksel i overkjeven som vokser for lang fordi det mangler … Les mer

  • marsvin, seneskade

    Seneskade på marsvin

    Marsvinet bønna kom inn på klinikken for en undersøkelse da hun hadde fått en stor hevelse på høyre bakben. Hun oppførte seg ellers som normalt. Hevelsen hadde kommet kjapt og eier vet ikke hva som hadde skjedd. Bønna ville ikke gå på foten. Røntgenbildene viser seneskade Under undersøkelsen ser veterinæren at bønna bruker ikke høyre … Les mer

Kanin med tannproblemer – Symptomer, behandling og forebygging

kanin med tannproblemer

Sniff sin historie – En kanin med tannproblemer

Sniff er en trygg og god kanin som jevnlig kommer til oss for sjekk. Hans eier er oppmerksom og tar alltid kontakt dersom noe ikke stemmer. Sniff er en kanin med tannproblemer som krever behandling, spesielt en jeksel i overkjeven som vokser for lang fordi det mangler en motsatt tann i underkjeven til å slipe den ned.

Hva skjer når en kanin har tannproblemer?

Kaniner har tenner som vokser hele livet, og de trenger et fiberrikt kosthold for å slipe dem ned naturlig. Dersom en tann ikke slipes riktig, kan den vokse ukontrollert og føre til:

  • Sår i munnen
  • Vanskeligheter med å tygge
  • Smerter og ubehag
  • Problemer med mage og tarm

Symptomer på en kanin med tannproblemer

Det er viktig å oppdage tannproblemer tidlig. Typiske symptomer inkluderer:

  1. Mindre interesse for mat eller problemer med å tygge
  2. Økt sikling eller våt hake
  3. Vekttap eller redusert energinivå
  4. Hevelser i kinn eller kjeve
  5. Endringer i avføringsmønster

Behandling av en kanin med tannproblemer

For Sniff var løsningen tannrøntgen og tannkorrigering i narkose. Før inngrepet tok vi røntgen for å få full oversikt over tannstrukturen. Etter korrigeringen var bittet hans normalt igjen.

Sniff våknet raskt og fikk tilbud om Critical Care, en næringsrik mat for kaniner i restitusjon. Etter en vellykket behandling ble han sendt hjem til en lettet eier.

Hvordan forebygge tannproblemer hos kaniner?

For å redusere risikoen for tannproblemer, anbefaler vi:

  • Riktig kosthold: Høy skal være hoveddelen av kosten, supplert med grønnsaker og pellets i små mengder
  • Regelmessig tannsjekk: En kanin med tannproblemer bør sjekkes jevnlig, som Sniff, som kommer inn hver 9. måned
  • Observere spisevaner: Se etter tidlige tegn på problemer, som redusert

Når bør du oppsøke veterinær?

Hvis du mistenker at du har en kanin med tannproblemer, er det viktig å få en vurdering så snart som mulig. Ubehandlede tannproblemer kan føre til alvorlige helsekomplikasjoner.

📅 Bestill en tannsjekk hos oss i dag! Vi hjelper deg med å sikre god tannhelse for din kanin.

Les mer om narkose hos kanin.


  • kanin med tannproblemer

    Hva skjer når en kanin skal skal legges i narkose?

    En kanin kan ikke kaste opp så dyret trenger ikke å faste før narkose. Tarmsystemet deres har det også best dersom de har tilgang på næring konstant. De skal derfor også fores rett før narkosen og direkte etter at de har våknet og kan spise.  Når en kanin ankommer dyreklinikken for narkose Kaniner er byttedyr … Les mer

  • kanin med tannproblemer

    Kanin med tannproblemer – Symptomer, behandling og forebygging

    Sniff sin historie – En kanin med tannproblemer Sniff er en trygg og god kanin som jevnlig kommer til oss for sjekk. Hans eier er oppmerksom og tar alltid kontakt dersom noe ikke stemmer. Sniff er en kanin med tannproblemer som krever behandling, spesielt en jeksel i overkjeven som vokser for lang fordi det mangler … Les mer

  • marsvin, seneskade

    Seneskade på marsvin

    Marsvinet bønna kom inn på klinikken for en undersøkelse da hun hadde fått en stor hevelse på høyre bakben. Hun oppførte seg ellers som normalt. Hevelsen hadde kommet kjapt og eier vet ikke hva som hadde skjedd. Bønna ville ikke gå på foten. Røntgenbildene viser seneskade Under undersøkelsen ser veterinæren at bønna bruker ikke høyre … Les mer