Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse.
La den første snøen utforskes i eget tempo
Unge dyr reagerer svært forskjellig når de møter snø for aller første gang. Noen kaster seg inn i leken med en gang, mens andre blir mer forsiktige når underlaget plutselig er kaldt og mykt. Start med korte økter ute og gi dyret tid til å undersøke og forstå det nye underlaget. Etterpå kan dere ta en pause inne for å varme dere litt før dere prøver igjen.
Ta vare på potene i kulden
Valper og kattunger har myke poter som lett kan bli såre i snø og is. Sjekk potene når dere kommer inn og fjern eventuelle klumper av snø som har satt seg mellom tærne. En mild potekrem kan beskytte mot irritasjon. For valper som skal gå i dyp eller hardpakket snø kan potesokker være nyttig, men det kan ta litt tid å venne seg til dem. Gjør det derfor til en positiv og rolig opplevelse innendørs først.
Hold øye med kroppstemperaturen
Små dyr mister varme raskt, spesielt hvis de ikke har fått utviklet vinterpels enda. Skjelving, lavere aktivitetsnivå eller at dyret raskt vil inn igjen, er tegn på at det har blitt kaldt. Et lett dekken kan hjelpe valper, mens kattunger vanligvis bør ha korte, overvåkede uteøkter de første vintrene. De aller minste kattungene bør helst ikke være ute i kulde uten tett oppsyn.
Gi kattunger en trygg start utendørs
Mange kattunger har kun sett verden gjennom vinduet før vinteren kommer. Start forsiktig med korte turer ut i hagen mens du holder deg nær. La dem undersøke snøen litt, og gå inn igjen straks de viser tegn til at det er nok. Belønn med kos eller en liten godbit for å gjøre opplevelsen trygg og positiv.
Tenk på mørketiden og sikkerhet
Vinteren betyr også korte dager og tidlig mørke. Bruk refleks både på deg selv og valpen når dere går tur. Kattunger bør ikke være ute alene i mørket, og de første månedene kan det være lurt å bruke sele ved korte uteøkter. Det gir trygghet og gjør det lett å ha kontroll når alt ute er nytt og spennende.
Gjør hjemkomsten varm og hyggelig
Etter en tur ute er det fint å tørke potene og pelsen. Det forebygger kulde, irritasjon og ubehag. Samtidig får du en naturlig rutine der du ser om dyret har blitt kaldt eller vått på steder som kan gi problemer.
Når bør du ta kontakt med dyreklinikk
Ta kontakt med veterinær hvis du ser tegn til frostskader, sår på potene, irritasjon i huden eller hvis dyret virker unormalt nedstemt eller stivt etter en tur ute. Lillehammer Dyreklinikk hjelper deg gjerne med råd og helseoppfølging for dyr i alle aldre, og vi tar spesielt godt vare på de yngste som møter vinteren for første gang.
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger om dagen.
Vinterhalvåret er derfor en tid hvor det er ekstra viktig å følge med på huden, klørne og potene – og gjøre små justeringer som kan forhindre større plager senere. Her får du en grundig og praktisk guide til hvordan du kan ta vare på hud og pels, og hvilke tegn du bør følge med på.
Hvorfor får dyr hudproblemer om vinteren?
Når temperaturen synker, skjer det flere ting som påvirker både hud og pels:
1. Tørr luft inne Vi skrur opp varmen, men varm inneluft blir ofte tørr. Dette tørker ut huden og kan føre til flass, kløe og irritasjon.
2. Kulde og vind ute Lav temperatur gjør at huden blir mindre elastisk og mer sårbar. Vintervind kan også tørke ut pels og hud, særlig rundt ører, labber og snute.
3. Snø, is og veisalt Mange hunder får små sprekker eller sår i potene i løpet av vinteren. Veisalt og is gjør problemet større, og kan gi alt fra svie og rødhet til åpne sår.
4. Mindre bading og børsting Færre bad og mindre pelsstell gjør at skitt, døde hudceller og løse hår samler seg lettere. Dette kan gi kløe og irritasjoner.
5. Økt liggetid inne Mindre aktivitet kan gjøre at huden ikke får like god blodsirkulasjon.
Tørr hud – vanlige symptomer du bør følge med på
Tørr hud kommer ofte snikende. De vanligste tegnene er:
Flass i pelsen
Kløe eller at dyret slikker seg mer enn vanlig
Rødhet og irritasjoner
Tørr, sprukken hud – ofte på magen eller i lysken
Pelsen kjennes matt eller grovere ut
«Hot spots» som blir verre hvis dyret slikker på samme sted
Opplever du noen av disse symptomene, kan det være lurt å ta en prat med veterinær for å utelukke allergi, parasitter eller infeksjoner.
Slik forebygger du tørr hud og flass om vinteren
1. Sørg for riktig pelsstell
Regelmessig børsting er helt avgjørende om vinteren. Det fjerner løse hår, fordeler hudens naturlige oljer og gir bedre ventilasjon i pelsen.
Korthårede raser: børst 1–2 ganger i uken
Langhårede raser: børst 3–5 ganger i uken
Katter med tett pels kan trenge ekstra hjelp i røyteperioder
Unngå for hyppige bad. For mye sjampo kan fjerne hudens naturlige beskyttende fettlag. Bruk alltid sjampo utviklet for dyr, aldri menneskesjampo!
2. Gi fuktighet innenfra
Omega-3 og omega-6 fettsyrer har god dokumentert effekt på hud- og pelshelse.
Slike tilskudd kan:
Redusere flass
Styrke hudbarrieren
Gi blankere pels
Demp betennelser
Støtte leddhelsen (bonus i vinterkulda)
Spør oss gjerne om hvilke produkter som er mest effektive og tryggest for ditt dyr.
3. Luftfukter i hjemmet
Mange dyr får bedre hud i vinterhalvåret når luftfuktigheten øker. En luftfukter kan være et godt tiltak, spesielt i hjem med panelovner eller varmepumpe.
4. Unngå overoppheting inne
Sørg for at dyret har et sted å ligge som ikke er helt inntil varmeovner. For mye varme tørker ut huden.
Poter i vinterhalvåret – små poter, store utfordringer
Poter er kanskje det området som får mest juling i vinterhalvåret. Veisalt, is, kulde og hard snø sliter ekstra på tredeputene.
Vanlige symptomer på poteslitasje:
Rødhet mellom tærne
Sprekkdannelser
At dyret halter etter tur
Irritasjon mellom tredeputene
Slikking eller biting på potene
Såre poter eller små sår
Slik beskytter du potene best mulig
1. Potesalve før og etter tur
Før tur: Lager en beskyttende hinne som hindrer salt i å trenge inn.
Etter tur: Gir fuktighet og forebygger sprekker.
Bruk gjerne en fet salve basert på voks eller lanolin – vi anbefaler produkter som er trygge om hunden skulle slikke.
2. Skyll potene etter tur
Helst med lunkent vann. Dette fjerner salt og skitt som ellers kan irritere huden.
3. Trim pels mellom tredeputene
Lang pels mellom putene kan holde på snø og is, noe som fører til «snøklumper» og smerte. En enkel klipp kan gjøre stor forskjell.
4. Bruk potesokker ved behov
Ikke alle hunder liker det, men potesokker er gull verdt for dyr som har:
Sprekkdannelser
Tynne tredeputer
Allergier
Hudinfeksjoner
Lengre fjellturer om vinteren
Pelspleie gjennom vinteren
Unngå statisk pels
Kald og tørr luft gir lett statisk pels, noe mange dyr reagerer på. Litt balsamspray eller børster med naturlige bust kan hjelpe.
Hold pelsen tørr
Fuktig pels + kulde = hudproblemer. Tørk godt etter tur, spesielt hos langhårede raser.
Riktige dekken
For hunder som fryser lett eller blir våte i snø:
Regndekken ved sludd og våt snø
Vinterdekken til finkrøll og korthårsraser
Ull som mellomlag for eldre eller syke hunder
Når bør du oppsøke veterinær?
Ta kontakt hvis du ser:
Kløe som ikke gir seg
Spredning av rødhet eller utslett
Væskende sår eller «hot spots»
Sprukne poter som ikke blir bedre
Tydelig flass eller pelsavfall
Hud som lukter vondt
Halthet etter tur
Vi kan undersøke huden, sjekke for sopp, bakterier, allergi eller andre underliggende årsaker og sette opp en behandlingsplan som fungerer for ditt dyr. Kontakt oss i dag.
Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse. La den første snøen utforskes … Les mer
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger … Les mer
Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god … Les mer
Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god måned å vie litt ekstra oppmerksomhet til dem.
For selv om aldring er naturlig, betyr ikke det at eldre dyr skal gå rundt og ha vondt. Ofte finnes det både behandling og en rekke enkle tiltak som kan gi dem en bedre og mer komfortabel hverdag.
Hvorfor blir leddplager verre i kaldt og fuktig vær?
Mange eiere opplever at hunden eller katten virker mer stiv i kroppen på høsten enn ellers i året. Det er ikke tilfeldig. Kulde og fukt påvirker sener, leddvæske og muskler, og dyr med allerede svekket leddhelse vil kjenne dette ekstra godt.
Muskler blir gjerne litt mindre fleksible, og leddvæsken som smører leddene fungerer ikke like effektivt i lavere temperaturer. For dyr som allerede har artrose eller tidlige tegn på leddslitasje, kan dette føre til smerter, mindre bevegelsesglede og redusert aktivitet.
Dette gjelder ikke bare store hunderaser. Også små hunder og katter kan få artrose, ofte uten at eier oppdager det med en gang.
Vanlige tegn på leddproblemer hos eldre dyr
Eldre dyr er flinke til å tilpasse seg smerter, og de “klager” sjelden på samme måte som mennesker. Derfor er det viktig å følge med på små endringer i oppførsel og bevegelse. Vanlige tegn inkluderer:
Stivhet etter hvile, særlig om morgenen eller etter at dyret har ligget en stund
Halter, av og til eller konstant
Treg oppstart, bruker lengre tid på å komme i gang
Motvilje mot å hoppe, gå i trapper eller komme seg opp i sofaen
Sover mer, virker mer sliten eller mindre interessert i tur
Endret humør, irritabilitet eller mindre toleranse for berøring
Redusert muskelmasse, spesielt rundt bakpart og skuldre
Ser du ett eller flere av disse tegnene, kan det være nyttig med en vurdering hos veterinær. Tidlig innsats gir bedre resultater.
Hva er artrose – og er det mulig å behandle?
Artrose er en kronisk leddsykdom der brusken gradvis brytes ned. Sykdommen kan ikke kureres, men det finnes mye man kan gjøre for å bremse utviklingen og redusere smerter. God behandling kan gi dyret bedre bevegelighet, mer livsglede og en langt mer aktiv hverdag.
En typisk artroseutredning kan inkludere:
Klinisk undersøkelse
Vurdering av bevegelighet og smerte
Eventuell røntgen for å avdekke grad av slitasje
Oppsett av behandlingsplan
Behandlingen kan bestå av smertestillende, betennelsesdempende medisiner, tilskudd som støtter leddfunksjon, fysioterapi eller endringer i aktivitet og fôr.
Tiltak du kan gjøre hjemme for å hjelpe et seniordyr med stive ledd
Det er mye du som eier kan gjøre for å gi eldre dyr en bedre hverdag gjennom vintermånedene. Her er noen av de viktigste tiltakene:
1. Hold dyret varmt
Kulde forverrer stivhet. Et varmt hundedekken, ekstra teppe, eller en lun og trekkfri soveplass kan gjøre stor forskjell. Katter liker ekstra varme soveplasser, gjerne nær varmekilder (men ikke for nære).
2. Tilpass aktivitet
Aktivitet er viktig, men overbelastning kan gjøre vondt verre. For hunder: flere korte turer er bedre enn én lang. For katter: sørg for jevn, mild bevegelse – for eksempel rolig lek eller små klatrealternativer som ikke krever store hopp.
3. Tren jevnlig
Rolige turer, kontrollert styrketrening og balanserte øvelser er gunstig for å styrke musklene som støtter leddene. Ofte er dette noe man får hjelp til via fysioterapeut eller veterinær.
4. Hold ideell kroppsvekt
Overvekt er en av de største risikofaktorene ved artrose. Dyr som bærer på ekstra kilo får betydelig mer belastning på leddene, og går ofte fra moderat ubehag til kraftige smerter på kort tid.
5. Kosttilskudd for ledd
Tilskudd som omega-3, glukosamin, kondroitin og spesialfôr utviklet for leddhelse kan bidra til mindre betennelse og bedre bevegelighet.
6. Sklisikre flater
Gulv som parkett eller fliser kan gjøre at både hunder og katter glir. Legg gjerne ut tepper eller matter der dyret går mest.
7. Lett tilgjengelige høyder
En liten trapp opp til sofa eller seng kan hjelpe gamle dyr som ikke lenger klarer å hoppe høyt.
Hvorfor en seniorkontroll hos veterinær er ekstra viktig i november
Når temperaturen faller, blir symptomer ofte tydeligere. Derfor er dette en perfekt tid for en seniorkontroll. Under en slik konsultasjon vil veterinæren gå gjennom:
ledd og bevegelse
smertevurdering
ernæring
vekt
behov for tilskudd eller medisiner
eventuelle tilpasninger i aktivitet
Dette er også en god anledning til å avdekke andre aldersrelaterte utfordringer som nyreproblemer, hjerteforandringer eller tannhelseproblemer – noe som ofte opptrer samtidig hos seniordyr.
En bedre hverdag for seniorer – hele vinteren
Leddproblemer behøver ikke bety slutten på et aktivt og godt liv. Med riktige tiltak kan eldre dyr få en trygg, komfortabel og innholdsrik vinter. Mange eiere opplever at små endringer gir stor effekt: bedre humør, større bevegelsesglede og mindre smerter. Spørsmål? Ta kontakt, vi hjelper deg,
Når dagene blir kortere og gradestokken kryper nedover, er det ikke bare vi mennesker som blir mer stillesittende. Mange hunder og katter beveger seg mindre i vintermånedene, og får samtidig i seg like mye eller mer mat enn resten av året. Resultatet er at flere dyr legger på seg, ofte uten at eier merker det før det har gått for langt.
Men visste du at overvekt er en av de vanligste helseutfordringene hos kjæledyr i Norge? Det påvirker ikke bare kondisjonen, men også ledd, hjerte, lever og insulinbalansen. Heldigvis er det mye du som eier kan gjøre for å hjelpe dyret ditt til å holde en sunn vekt – også gjennom vinteren.
Hvorfor blir dyr tyngre om vinteren?
Det er flere grunner til at dyr har en tendens til å legge på seg i vintermånedene:
Mindre aktivitet: Kaldt vær, mørke morgener og glatte fortau gjør at mange hunder får kortere turer. Katter som vanligvis ferdes ute, holder seg oftere innendørs.
Uendret fôr: Mange eiere fortsetter å gi samme mengde mat som om sommeren, selv om dyret forbrenner mindre energi.
Ekstra godbiter: Vinter og høytider betyr ofte mer kos – og ofte får dyrene sin del av kosen.
Alder og rutiner: Eldre dyr har lavere forbrenning, og hvis hverdagen blir roligere om vinteren, merkes det raskt på vekta.
Små endringer i hverdagen kan faktisk utgjøre en stor forskjell. Bare én ekstra godbit om dagen kan tilsvare flere kilo ekstra i året for en liten hund eller katt.
Hvor farlig er overvekt?
Overvekt er mer enn et kosmetisk problem. Når et dyr veier mer enn det kroppen er bygget for, øker risikoen for flere sykdommer:
Leddproblemer og artrose
Hjerte- og karsykdommer
Diabetes
Leversykdommer
Kortere levetid
Studier viser at dyr med normal vekt ofte lever to år lenger enn overvektige artsfrender. Dessuten får de bedre livskvalitet, mer energi og mindre smerter i ledd og muskler.
Hvordan vet du om kjæledyret ditt er overvektig?
Det kan være vanskelig å vurdere vekt på øyemål, spesielt hos dyr med mye pels. Her er noen enkle tegn du kan se etter:
Du skal kunne kjenne ribbeina uten å trykke hardt
Sett ovenfra: dyret skal ha en tydelig midje
Sett fra siden: magen skal gå litt oppover mot bakbeina
Overvektige dyr mister ofte energi og utholdenhet
De kan få pusteproblemer, spesielt ved anstrengelse
Veterinæren kan hjelpe deg med å vurdere kroppsvekt og gi deg et konkret vektmål å jobbe mot.
Fôr og porsjonskontroll – nøkkelen til vinterform
Mange eiere blir overrasket over hvor lite fôr dyret faktisk trenger. Det står alltid anbefalt daglig mengde på pakken, men denne bør justeres ut fra alder, aktivitetsnivå og helsetilstand.
Tips:
Mål opp maten i gram, ikke “kopper” eller øyemål
Vurder lettfôr hvis dyret er i risikosonen
Reduser mengden fôr hvis aktiviteten går ned
Begrens godbiter, og bruk eventuelt deler av dagsrasjonen som belønning
Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid
Hos veterinæren kan du få laget en skreddersydd fôrplan for vektkontroll, tilpasset akkurat ditt dyr og din hverdag. Kontakt oss her, så hjelper vi deg.
Aktivitet og lek – selv når det er kaldt
Selv om vinteren kan virke som en utfordring for mosjon, finnes det mange måter å holde dyret aktivt på:
For hunder: Gå flere korte turer i stedet for én lang. Prøv gjerne trekksele, søklek eller snølek hvis hunden liker det.
For katter: Lek med fjærleker, matgåter eller laserpekere for å stimulere både hjerne og kropp.
Bruk innelek: Gjem godbiter i et håndkle, under kopper eller i aktivitetsleker. Dette gir mental stimulering samtidig som de må jobbe litt for maten.
Aktivitet handler ikke bare om kaloriforbrenning – det bidrar også til bedre humør og mindre stress.
Regelmessig veiing og oppfølging
Å følge med på vekten jevnlig er den beste måten å oppdage endringer tidlig på.
Vei hunden eller katten en gang i måneden
Noter vekten, og ta kontakt med veterinær hvis den går opp eller ned uten grunn
Mange klinikker tilbyr gratis vektkontroll og oppfølgingstime – benytt deg av det!
Overvekt, når bør du søke hjelp?
Hvis du merker at dyret ditt legger på seg, blir fort slitent, eller har vansker med å hoppe opp på sofaen eller trappen, bør du kontakte veterinær. Overvekt kan noen ganger ha underliggende årsaker, som stoffskifteproblemer eller hormonelle forstyrrelser.
Veterinæren kan vurdere helsen, foreslå riktig fôr og hjelpe deg med å lage en trygg plan for vektreduksjon. Vektnedgang må alltid skje gradvis – for raskt vekttap kan være farlig, spesielt hos katter.
Et sunt nytt år for hele familien
Vinteren er en perfekt tid for å starte gode rutiner – både for deg og dyret ditt. Små, bevisste endringer i kosthold og aktivitet kan utgjøre en stor forskjell.
Ved å holde dyret i form gjennom vinteren reduserer du risikoen for sykdommer, øker livskvaliteten og gir en friskere start på våren.
Den siste tiden har det blitt rapportert tilfeller av alvorlig blodig diaré hos hund i Norge. Tilstanden omtales som hemoragisk enteritt eller akutt hemoragisk diarésyndrom (AHDS), og i flere tilfeller har bakterien Providencia alcalifaciens blitt påvist.
Dette er en sykdom som kan utvikle seg raskt og være livstruende hvis hunden ikke får hjelp i tide. Derfor er det viktig at hundeeiere vet hva de skal se etter – og når de bør kontakte veterinær.
Hva er hemoragisk enteritt?
Hemoragisk enteritt er en akutt betennelse i tarmen som fører til voldsom diaré, ofte med blod, og i mange tilfeller oppkast. Sykdommen kan ramme ellers friske hunder uten forvarsel. Selv om den eksakte årsaken ikke alltid er kjent, har bakterien Providencia alcalifaciens blitt koblet til flere tilfeller i Norge.
Bakterien finnes naturlig i miljøet og kan trolig smitte gjennom avføring, forurenset vann, mat eller kontakt med andre hunder.
Symptomer du bør være oppmerksom på
Hunder med hemoragisk enteritt kan bli svært dårlige på kort tid. Typiske symptomer inkluderer:
Plutselig vannaktig eller blodig diaré
Oppkast, eventuelt med blod
Feber og slapphet
Nedsatt appetitt og dehydrering
Rask forverring av allmenntilstand
Hvis du oppdager ett eller flere av disse tegnene, må du kontakte veterinær umiddelbart. Hunden kan trenge væskebehandling, overvåking og støttebehandling for å komme seg.
Hva gjør vi på klinikken?
Vi lang erfaring med å håndtere alvorlige tarminfeksjoner hos hund. Ved mistanke om hemoragisk enteritt vil vi gjøre en rask vurdering, ta nødvendige prøver og starte behandling for å stabilisere hunden.
Behandlingen tilpasses individuelt, men inkluderer ofte:
Intravenøs væskebehandling for å motvirke dehydrering
Smertelindring og kvalmestillende
Kostholdsjustering og gradvis opptrapping på fôr
Oppfølging og prøver for å overvåke tilstanden
Tidlig behandling gir som regel god prognose, men sykdommen kan utvikle seg raskt – derfor er det viktig å ikke vente.
Kan sykdommen forebygges?
Siden man fortsatt vet lite om hvordan bakterien sprer seg, finnes det ingen sikker måte å forebygge sykdommen på. Likevel anbefaler vi:
Unngå at hunden drikker fra bekker, sølepytter eller ukjente vannkilder
Ikke la hunden spise rester, avføring eller rått kjøtt fra usikre kilder
Hold god hånd- og hundehygiene, spesielt etter turer og kontakt med andre hunder
Når bør du kontakte veterinær?
Ta kontakt umiddelbart hvis hunden din får akutt blodig diaré, kaster opp gjentatte ganger, eller virker slapp og dehydrert. Dette gjelder uansett alder og rase.
Jo raskere hunden får hjelp, desto bedre er sjansen for full restitusjon.
Når man får en ny valp eller kattunge i hus, er det mye å tenke på – fôr, vaksiner, trygghet, lek og oppdragelse. Men ett område som ofte blir glemt, er tannhelsen. Å starte tidlig med god munnhygiene er faktisk en investering i dyrets helse for resten av livet.
Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk møter vi mange voksne dyr med tannproblemer som kunne vært forebygget – ganske enkelt ved å innføre tannstell tidlig i livet.
Når mister valper og kattunger melketennene?
Både valper og kattunger blir født uten tenner, men det går ikke lenge før de får sine første små melketenner.
Valper får vanligvis melketenner fra 3–6 ukers alder. Rundt 4–6 måneders alder begynner melketennene å felles og erstattes av permanente tenner.
Kattunger får melketenner rundt 3 ukers alder, og de mister dem vanligvis mellom 3 og 6 måneders alder.
Dette er en helt naturlig prosess, men i denne perioden kan du oppleve at valpen eller kattungen:
klør i munnen og tygger ekstra mye
sikler mer enn vanlig
får litt blod på tyggeleker eller ved tannfelling
spiser litt mindre i korte perioder
Alt dette er normalt, men hvis du ser melketenner som ikke faller ut selv om de permanente tennene har kommet frem, bør du ta en tur til veterinær. Dette kalles retinerte melketenner, og kan føre til feilstilling og tannproblemer senere.
Tannproblemer hos unge dyr
Selv om de fleste valper og kattunger har god tannhelse, hender det at vi ser problemer allerede i ung alder. Her er noen eksempler:
1. Retinerte melketenner (melketenner som ikke faller ut)
Dette er relativt vanlig, spesielt hos små hunderaser. Melketannen blir stående igjen selv om den nye tannen har kommet frem. Det kan føre til feil tannstilling, bittproblemer og rask dannelse av tannstein fordi mat og bakterier samler seg mellom tennene. Disse tennene må som regel fjernes av veterinær.
Hos både valper og kattunger kan tennene vokse skjevt slik at over- og underkjeven ikke passer sammen. Dette kan føre til at tennene treffer tannkjøttet og skaper sår, betennelse og smerte. Enkelte tilfeller krever justering eller tanntrekk.
3. Brudd på tenner
Unge dyr er nysgjerrige og tygger på alt mulig. Brudd på hjørnetenner eller fortenner forekommer, og bør alltid vurderes av veterinær. Et åpent brudd kan føre til infeksjon og smerter.
4. Tannkjøttbetennelse (gingivitt)
Unge dyr med tett tannstilling kan få betennelse i tannkjøttet. Dette kan sees som rødt, hovent tannkjøtt som blør ved berøring. Gingivitt kan være forbigående under tannfelling, men bør følges opp – særlig hvis det vedvarer.
Tidlig tannstell – gull verdt for fremtiden
Akkurat som med kloklipp, pelsstell og håndtering generelt, er det viktig å venne dyret til tannpuss tidlig. En valp eller kattunge som venner seg til at eieren ser og tar på tennene, vil mye lettere godta daglig tannpuss som voksen.
Slik kommer du i gang:
Start forsiktig: Begynn med å løfte på leppene og berør tennene med en finger. Ros og belønn rikelig.
Bruk en myk klut eller tannbørste: Etter hvert kan du bruke en liten, myk tannbørste.
Bruk tannpasta for dyr: Ikke bruk tannkrem for mennesker – den kan være giftig for dyr.
Gjør det til en positiv rutine: Ros, belønn og hold øktene korte. Litt hver dag er bedre enn mye en gang i blant.
Det viktigste er å skape positive assosiasjoner. En rolig, trygg start vil gjøre tannpuss til en naturlig del av hverdagen.
Hvorfor er tidlig tannstell så viktig?
God tannhelse handler ikke bare om rene tenner. Munnen er en inngangsport til hele kroppen – og bakterier fra tannstein og tannkjøttbetennelse kan på sikt påvirke indre organer som hjerte, lever og nyrer.
Ved å starte tidlig med god tannpleie:
reduserer du risikoen for tannstein og dårlig ånde
forebygger du smertefulle betennelser
forlenger du dyrets levetid og livskvalitet
Tannpuss er det viktigste enkelttiltaket du kan gjøre for kjæledyret ditt.
Når bør du ta valpen eller kattungen til veterinær?
Vi anbefaler at du får utført en tannsjekk i forbindelse med vaksiner og ved årlig helsekontroll. Da får veterinæren sjekket at melketennene felles normalt, og at tennene vokser riktig.
Ta kontakt med veterinær dersom du merker:
vedvarende dårlig ånde
synlig misfarging på tennene
blødning eller smerte ved tygging
melketenner som ikke faller ut
tann som er knekt eller mangler
Tidlig behandling er alltid enklere – og mindre smertefullt for både dyr og eier.
Et godt grunnlag for et friskt liv
God tannhelse starter allerede mens dyret er ungt. Ved å legge inn noen minutter hver dag til tannpuss, og følge opp med regelmessige veterinærkontroller, legger du grunnlaget for et sunt og smertefritt liv for kjæledyret ditt.
Har du spørsmål om tannstell hos valp eller kattunge? Ta gjerne kontakt med oss på Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk – vi hjelper deg med alt fra veiledning og forebygging til tannrøntgen og behandling.
Når hunder og katter blir eldre, skjer det mange naturlige endringer i kroppen – og munnen er intet unntak. Tannstein, betennelser og løse tenner er vanlige problemer hos seniordyr, og selv om mange tenker at «litt dårlig ånde» er normalt, kan det faktisk være et tegn på smertefulle tilstander som krever behandling.
Eldre dyr er ofte gode på å skjule ubehag. De spiser kanskje som før, men kan samtidig ha betydelige problemer i munnen. Nettopp derfor anbefaler vi alltid at seniorpasienter får en grundig tannkontroll minst én gang i året. På Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tar vi tannhelse på alvor – uansett alder.
Hvorfor eldre dyr får mer tannproblemer
Over tid bygges det opp tannstein og bakteriebelegg som legger seg langs tannkjøttet. Dette kan utvikle seg til tannkjøttbetennelse (gingivitt) og periodontitt, en kronisk tilstand som skader både tannkjøtt og tannfeste. Når tannstein og bakterier får stå ubehandlet, kan det føre til løse tenner og betennelser som sprer seg til andre deler av kroppen.
I tillegg kan eldre dyr ha andre sykdommer som påvirker munnhulen, som redusert immunforsvar, hormonelle forandringer eller nyresykdom. Alle disse faktorene gjør at regelmessig oppfølging blir ekstra viktig.
Hvordan vi undersøker og behandler
En tannundersøkelse hos oss begynner alltid med en visuell sjekk av munnhulen. Dersom vi mistenker sykdom, anbefaler vi tannrøntgen – det eneste som kan vise hva som skjer under tannkjøttet. Mange av de mest alvorlige tannsykdommene er nemlig ikke synlige for det blotte øyet.
Ved behov gjennomføres tannrens under narkose, slik at vi trygt og effektivt kan fjerne tannstein både over og under tannkjøttkanten. Vi tar alltid røntgen underveis og vurderer om noen tenner må trekkes. Etter inngrepet får pasienten god smertelindring og nøye oppfølging av våre veterinærer og dyrepleiere til den er helt våken igjen.
Sunn tannhelse: Slik kan du forebygge tannproblemer hos eldre dyr
Selv om tannrens og profesjonell oppfølging er viktig, kan du gjøre mye hjemme også:
Puss tennene daglig med tannbørste og egen tannpasta for dyr.
Bruk tyggeprodukter eller fôr som er laget for å redusere tannstein.
Følg med på endringer i matlyst, tyggevaner eller lukt fra munnen.
Bestill årlig tannsjekk hos veterinær – spesielt viktig for eldre dyr.
Små tiltak kan ha stor effekt. Ved å ta vare på munnen, tar du også vare på helsen generelt.
Trygg og erfaren hjelp på Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk
På våre klinikker møter du et team med høy kompetanse innen tannhelse. Veterinær Gisle Eritsvær har avansert videreutdanning innen odontologi og er blant et fåtall veterinærer i Norge med denne sertifiseringen. Sammen med våre erfarne veterinærer, dyrepleiere og assistenter sørger vi for trygg behandling, skånsom narkose og god oppfølging for alle dyr – også de eldre som trenger litt ekstra omsorg.
Har du et eldre dyr hjemme? Bestill en tannsjekk hos oss i dag – så hjelper vi deg å sikre god munnhelse og bedre livskvalitet for din firbente venn.
Når man får en ny valp eller kattunge i hus, er det mye å tenke på – fôr, vaksiner, trygghet, lek og oppdragelse. Men ett område som ofte blir glemt, er tannhelsen. Å starte tidlig med god munnhygiene er faktisk en investering i dyrets helse for resten av livet. Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk møter … Les mer
Når hunder og katter blir eldre, skjer det mange naturlige endringer i kroppen – og munnen er intet unntak. Tannstein, betennelser og løse tenner er vanlige problemer hos seniordyr, og selv om mange tenker at «litt dårlig ånde» er normalt, kan det faktisk være et tegn på smertefulle tilstander som krever behandling. Eldre dyr er … Les mer
Akkurat som hos mennesker, samler det seg bakterier, plakk og tannstein på hundens tenner over tid. Det kan føre til dårlig ånde, tannkjøttbetennelse og i verste fall tanntap. En profesjonell tannrens fjerner belegget både over og under tannkjøttkanten – og bidrar til en frisk munn og bedre livskvalitet for hunden din. Hos Lillehammer Dyreklinikk legger … Les mer
Akkurat som hos mennesker, samler det seg bakterier, plakk og tannstein på hundens tenner over tid. Det kan føre til dårlig ånde, tannkjøttbetennelse og i verste fall tanntap. En profesjonell tannrens fjerner belegget både over og under tannkjøttkanten – og bidrar til en frisk munn og bedre livskvalitet for hunden din.
Hos Lillehammer Dyreklinikk legger vi stor vekt på trygghet, faglig kvalitet og god smertelindring i alle tannbehandlinger. Her forklarer vi hvordan en tannrens hos oss foregår – steg for steg.
1. Forundersøkelse og vurdering
Før selve tannrensen starter, undersøker veterinæren hunden for å vurdere allmenntilstand, tannhelse og om det er behov for videre tiltak som røntgen, tanntrekk eller behandling av tannkjøttbetennelse.
Vi gjennomfører alltid en klinisk vurdering for å sikre at hunden er frisk nok til å legges i narkose. Vi anbefaler alltid en blodprøve før narkose, og spesielt hos eldre hunder eller dyr med kjent sykdom. Dette for å sjekke lever- og nyrefunksjon. Dette gjør at vi kan tilpasse narkosen individuelt og redusere risikoen.
2. Trygg narkose og overvåking
For at vi skal kunne gjøre en grundig og smertefri tannrens, må hunden legges i narkose. Det er både for sikkerheten til hunden og for at vi skal kunne jobbe grundig også under tannkjøttet – der problemene ofte ligger.
Når hunden sover, legger vi en tube i luftrøret. Den har flere viktige funksjoner:
Hunden får jevn tilførsel av oksygen og narkosegass.
Den hindrer at vann eller oppkast havner i lungene.
Om pusten stopper, kan vi puste for pasienten gjennom tuben.
De fleste hunder får narkosegass underveis. Denne typen narkose belaster kroppen minimalt, og hunden våkner raskt når vi avslutter gassen. Ved kortere inngrep kan vi gi narkose intravenøst i stedet. Da tar oppvåkningen gjerne litt lengre tid.
Gjennom hele prosedyren overvåkes hunden nøye av en dyrepleier eller assistent. Vi følger med på puls, pust, blodtrykk, oksygenmetning og kroppstemperatur. Smertelindring gis både før, under og etter inngrepet for å sikre at hunden har det bra hele veien.
Hos oss tas tannrøntgen alltid som en del av tannrensen. Grunnen er enkel: mange tannproblemer kan ikke sees med det blotte øye. Tannrøntgen viser rotspisser, beinstrukturer og skjulte forandringer under tannkjøttet – som tannrotbetennelse, løse røtter eller cyster.
Dette er spesielt viktig hos eldre hunder og hos raser som er utsatt for tannsykdommer. Med røntgen får vi et fullstendig bilde av tannhelsen og kan planlegge riktig behandling.
4. Fjerning av plakk og tannstein
Selve rensen starter med at vi fjerner plakk og tannstein på tannflatene ved hjelp av en ultralydrenser. Dette er en maskin som vibrerer forsiktig og løsner belegget uten å skade tannemaljen.
Deretter pusser vi tennene med en spesiell polerpasta for å glatte overflaten. En glatt tannoverflate gjør det vanskeligere for bakterier å feste seg på nytt.
Etter at tennene ser rene og pene ut, undersøker veterinæren nøye rundt hver tann for å se etter lommer under tannkjøttet. Her kan det ofte skjule seg bakterier og tannstein som ikke synes utenpå.
5. Behandling av tannkjøttbetennelse og tanntrekk
Selv om tennene kan se fine ut etter rens, hender det at vi oppdager tannkjøttbetennelse (gingivitt) eller mer alvorlig periodontitt – altså betennelse som har gått dypere og påvirker bein og tannfeste.
Dette ser vi gjerne som blødning i tannkjøttet eller dype lommer rundt tennene. Slike funn behandles med ekstra rens og skylling, og i enkelte tilfeller må tenner trekkes for å fjerne smerte og infeksjon.
Hos oss gjøres tanntrekk alltid under full narkose, og vi bruker lokalbedøvelse og smertestillende både under og etter inngrepet for at hunden skal ha det så komfortabelt som mulig.
6. Oppvåkning og etterkontroll
Når tannrensen er ferdig, kobler vi fra narkosegassen slik at hunden våkner rolig og trygt. Vi følger nøye med helt til hunden er våken, varm og stabil.
Etterpå får du som eier informasjon om resultatet av behandlingen, eventuelle funn og råd for videre oppfølging hjemme. Dersom det er gjort tanntrekk, får hunden gjerne med smertestillende.
7. Forebygging – det viktigste du kan gjøre hjemme
En tannrens gir en frisk start – men den varer ikke evig. For å holde tennene sunne anbefaler vi:
Daglig tannpuss med myk børste og tannpasta til hund.
Spesialfôr og tyggebein som forebygger plakkdannelse.
Årlig tannsjekk hos veterinær, gjerne samtidig med helsesjekk eller vaksine.
Selv hunder som får pusset tennene daglig kan utvikle tannstein i lommene under tannkjøttet, derfor er profesjonell rens en viktig del av forebyggingen.
Trygg, grundig og skånsom tannbehandling
Hos Lillehammer Dyreklinikk har vi lang erfaring med tannbehandling av hund. Vårt mål er at hver pasient skal få en trygg opplevelse, minimal smerte og best mulig resultat. Ved å kombinere faglig kompetanse, moderne utstyr og nøye overvåking sikrer vi en trygg behandling – fra første pust til hunden logrer på vei hjem igjen.
Vil du bestille time for tannsjekk eller tannrens?
Ta kontakt med oss på Lillehammer Dyreklinikk – så hjelper vi deg med å finne riktig tidspunkt og gir hunden din en friskere munn og bedre helse.
Veterinær med høy kompetanse på tannhelse
Hos Lillehammer Dyreklinikk møter du veterinær Gisle Eritsvær, som har bred kompetanse innen tannhelse hos hund, katt og smådyr. Gisle nærmer seg fullføringen av sin odontologiske sertifisering, General Practitioner Certificate (GPCert(SAGS)), og fortsetter deretter på en masterutdannelse i smådyrsmedisin med fordypning i tenner.
Han er en av få veterinærer i Norge med denne videreutdanningen, og har gjennomført omfattende kurs, eksamener og over hundre dokumenterte tannkasus. Dette gir ham unik kompetanse på alt fra tannrens og tanntrekk til avanserte behandlinger som rotfyllinger, tannbevaring og kirurgi i munnhule og ansikt.
På klinikken har vi investert i moderne utstyr og et eget tannrom, slik at vi kan tilby den beste og mest presise behandlingen for hvert enkelt dyr. Du kan lese mer om Gisle og hans odontologiske bakgrunn her.
Når man får en ny valp eller kattunge i hus, er det mye å tenke på – fôr, vaksiner, trygghet, lek og oppdragelse. Men ett område som ofte blir glemt, er tannhelsen. Å starte tidlig med god munnhygiene er faktisk en investering i dyrets helse for resten av livet. Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk møter … Les mer
Når hunder og katter blir eldre, skjer det mange naturlige endringer i kroppen – og munnen er intet unntak. Tannstein, betennelser og løse tenner er vanlige problemer hos seniordyr, og selv om mange tenker at «litt dårlig ånde» er normalt, kan det faktisk være et tegn på smertefulle tilstander som krever behandling. Eldre dyr er … Les mer
Akkurat som hos mennesker, samler det seg bakterier, plakk og tannstein på hundens tenner over tid. Det kan føre til dårlig ånde, tannkjøttbetennelse og i verste fall tanntap. En profesjonell tannrens fjerner belegget både over og under tannkjøttkanten – og bidrar til en frisk munn og bedre livskvalitet for hunden din. Hos Lillehammer Dyreklinikk legger … Les mer
Visste du at dyr ofte skjuler smerte, selv når de har store problemer i munnen? Mange dyreeiere blir overrasket over hvor vanlig tannproblemer faktisk er – og hvor vanskelig det kan være å oppdage dem tidlig. Både hunder, katter, kaniner, gnagere og reptiler kan utvikle smertefulle tilstander i munnen som påvirker både matlyst, humør og helse generelt.
I denne artikkelen fra ser vi nærmere på de vanligste tegnene på tannproblemer hos ulike dyr – og hvordan du kan hjelpe dem før det går for langt.
🐶 Hund – tannstein og skjulte smerter
Tannproblemer er svært vanlig hos hunder. Faktisk har opptil 8 av 10 hunder tannstein eller tannkjøttbetennelse i løpet av livet. Den vanligste sykdommen er periodontitt – en betennelse som angriper både tannkjøttet og kjevebeinet, og som kan føre til at tennene løsner.
Tegn du bør følge med på:
Dårlig ånde
Rødt eller hovent tannkjøtt
Blødninger fra munnen
Vansker med å tygge, eller at hunden tygger bare på én side
Mister matlysten eller virker uinteressert i tyggebein
Gnir snuten mot gulvet eller klør seg i munnen
Selv små endringer i oppførsel kan være et tidlig tegn på smerte. Mange hunder viser ikke ubehag før problemet har blitt alvorlig. Ved å pusse tennene jevnlig, gi tyggebein som forebygger tannstein og bestille en årlig tannsjekk, kan du forebygge mange problemer. Les mer om tannhelse for hund her.
🐱 Katt – mester i å skjule smerte
Katter er eksperter på å skjule smerte, og tannproblemer kan derfor gå lenge før de oppdages. En vanlig årsak er FORL (Feline Odontoclastic Resorptive Lesions) – en smertefull tilstand der tannen gradvis brytes ned.
Tegn på tannproblemer hos katt:
Dårlig ånde eller sikling
Mister matlyst eller tygger bare på én side
Foretrekker myk mat
Gnir hodet mot møbler eller vil ikke bli klappet på hodet
Trekker seg unna eller virker irritabel
Slutter å stelle pelsen
Mange katteeiere tror katten bare «blir eldre», men endret atferd, mindre aktivitet og dårlig appetitt kan ofte spores tilbake til tannverk. En enkel tannsjekk hos oss kan avdekke problemer før de blir alvorlige – og gi katten din livsgleden tilbake. Les mer om tannhelse for katt her.
🐰 Kanin – når tennene vokser feil
Kaniners tenner vokser hele livet, og de må slipes jevnt gjennom tyggeaktivitet. Feil kosthold eller bittfeil kan føre til at tennene vokser for mye og skaper smerter.
Tegn på tannproblemer hos kanin:
Spiser mindre eller bare myk mat
Sikler eller får våt hake
Vekttap
Rennende øyne (kan skyldes tannrøtter som trykker på tårekanalene)
Mindre aktivitet eller at kaninen trekker seg unna
Når tennene vokser feil, kan de lage sår på tungen og innsiden av kinnene – noe som er svært smertefullt. Hos oss kan vi slipe tennene ved behov, gi råd om riktig fôr og hjelpe deg med forebyggende tiltak.
🐹 Gnager – små tenner, store konsekvenser
Også gnagere som hamster, marsvin og chinchilla får problemer hvis tennene ikke slipes riktig. Overvekst, feilslitte fortenner eller sår i munnen kan gjøre det vanskelig å spise.
Tegn du bør følge med på:
Vansker med å tygge
Våt pels rundt munnen
Endret tyggeadferd
Vekttap og slapphet
Fordi gnagere er små, utvikler tannproblemer seg raskt. Oppdager du at dyret ditt spiser mindre eller virker annerledes, bør du kontakte veterinær med en gang.
🦎 Reptil – tannhelse som ofte blir oversett
Reptiler som skilpadder, øgler og slanger kan også få tannproblemer, særlig hvis kosthold eller miljø ikke er optimalt. Feil temperatur og fuktighet kan svekke immunforsvaret og føre til infeksjoner i munnen.
Tegn på problemer hos reptil:
Nekter å spise
Hevelse i munnen eller rundt kjeven
Puss, misfarging eller sår i munnen
Sløvhet eller tilbaketrekking
Reptiler tåler dårlig infeksjoner, og en betennelse i munnen kan spre seg raskt til andre organer. Derfor er det viktig med god hygiene, riktig miljø og jevnlig observasjon.
🪥 Slik forebygger du tannproblemer
Tannhelse starter hjemme – uansett hvilket dyr du har. Enkle, men effektive tiltak:
Puss tennene daglig hos hund og katt
Gi riktig fôr og tyggeprodukter
Følg med på lukt, matlyst og oppførsel
Sjekk munnen jevnlig
Bestill en årlig tannsjekk
Tidlig oppdagelse er nøkkelen. Mange tannproblemer kan behandles hvis de fanges opp i tide – men blir skadene for store, må tenner trekkes og infeksjoner behandles.
🩺 Når bør du kontakte veterinær?
Ta kontakt med Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk dersom du merker:
Endret matlyst eller tyggeadferd
Dårlig ånde
Sikling, blødning eller puss
Endret atferd eller tegn på smerte ved berøring
Jo tidligere tannproblemer behandles, jo bedre blir resultatet – både for dyrets helse og livskvalitet.
❤️ Et friskere dyr starter med en frisk munn
God tannhelse handler ikke bare om tenner – det handler om hele dyrets helse. Bakterier fra munnen kan spre seg til hjerte, lever og nyrer, og føre til alvorlige følgesykdommer. Regelmessig oppfølging og god munnhygiene er derfor en investering i et lengre og bedre liv.
📅 Bestill en tannsjekk hos oss
Mistenker du at kjæledyret ditt har vondt i munnen, eller ønsker du å bestille en årlig tannsjekk? 👉 Ta kontakt med Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk, så hjelper vi deg med å sikre god tannhelse og et liv uten smerter for din firbente (eller firtåede) venn.
Kaniners og gnageres tenner vokser hele livet. Det gjør at selv små endringer i bittet eller fôringen kan føre til store problemer over tid. Mange eiere vet ikke at tannhelse er en av de vanligste årsakene til sykdom hos kaniner, marsvin og chinchillaer – og at det ofte utvikler seg gradvis, nesten usynlig.
Når en kanin eller gnager får tannproblemer, kan det ramme både munnen, fordøyelsen og livskvaliteten. La oss se nærmere på hva som egentlig skjer, hvordan du kan oppdage tidlige tegn – og hva veterinæren kan gjøre for å hjelpe.
Tenner som aldri slutter å vokse
Hos kaniner og de fleste gnagere vokser tennene kontinuerlig, omtrent 1–2 mm i uken. Dette gjelder både fortenner og jeksler. I naturen slipes de ned gjennom grov, fiberrik føde og mye tygging.
Når dyret får for lite høy, tygger feil, eller har en liten feil i kjevejusteringen, kan veksten bli ujevn. Det danner seg da skarpe kanter eller tannspisser som skader munnslimhinnen og gjør det smertefullt å spise. Over tid kan tennene vokse skjevt, slik at hele bittet blir forstyrret.
Vanlige årsaker til tannproblemer
Det er mange grunner til at smådyr får tannplager, men noen går igjen:
Feil kosthold: For lite høy er den klart vanligste årsaken. Høy er avgjørende for riktig slitasje av tennene.
Genetiske forhold: Enkelte raser er mer utsatt for bittfeil, spesielt små og kompakte kaniner og marsvin.
Skader: Et fall eller et slag mot munnen kan forskyve tennene.
Infeksjon eller betennelse: Bakterier kan trenge inn ved tannrot og forårsake abscesser.
Alder: Slitasje, endret tyggefunksjon og svakere kjeve kan gi problemer hos eldre dyr.
Slik kan du oppdage tannproblemer
Tannplager hos smådyr kommer ofte snikende, og dyrene prøver gjerne å skjule smerte. Derfor er det viktig å være oppmerksom på små endringer i atferd og appetitt.
Tegn på tannproblemer kan være:
Mindre matlyst eller at dyret bare spiser myk mat
Sikling eller våt pels rundt munnen
Vekttap
Urolig atferd, gnisser tenner eller skjærer med tennene
Klumper eller hevelser i ansiktet
Tåreflod (spesielt hos kanin, hvis røttene presser på tårekanalen)
Avføring som blir mindre og tørrere – et tegn på redusert matinntak
Ser du noen av disse symptomene, bør du kontakte veterinær så raskt som mulig. Jo tidligere problemet oppdages, desto enklere er behandlingen.
Hva skjer i munnen?
Når tennene vokser for mye, dannes skarpe kanter på jekslene som lager sår på tungen og innsiden av kinnet. Dette gir smerter som gjør at dyret tygger mindre – noe som igjen fører til at tennene vokser enda mer. En ond sirkel er i gang.
I mer alvorlige tilfeller kan tannrøttene vokse ned i kjevebeinet og forårsake betennelse eller byller (abscesser). Dette kan være smertefullt og krever behandling hos veterinær.
Uten hjelp vil mange dyr til slutt slutte å spise, noe som raskt kan bli livstruende for kaniner og gnagere fordi fordøyelsen deres er avhengig av kontinuerlig fôrinntak.
Hvordan veterinæren stiller diagnose?
Undersøkelse av tennene på smådyr krever spesialutstyr. Veterinæren bruker ofte munnspekulum og lys for å se bakover i munnen, og i mange tilfeller må dyret ha en lett bedøvelse for at det skal være mulig å få en grundig vurdering.
Røntgen er et viktig hjelpemiddel for å vurdere tannrøtter og kjeve. Dette gir et bilde av hvor langt problemet har utviklet seg, og om det er betennelser i kjevebein eller bihuler.
Behandling av tannproblemer hos kaniner og gnagere
Behandlingen avhenger av årsaken og hvor alvorlig problemet er. I mange tilfeller vil veterinæren slipe ned tennene med spesialinstrumenter under lett bedøvelse.
Dersom det foreligger betennelse eller abscesser, kan det bli nødvendig med antibiotika eller kirurgi for å fjerne syke tenner. Etter inngrepet må dyret ofte få myk, næringsrik mat til det spiser normalt igjen.
Noen dyr trenger regelmessig oppfølging, spesielt hvis bittfeilen er medfødt. Da kan det være nødvendig med tannsliping hver 4.–8. uke for å holde tennene i sjakk.
Hva du kan gjøre hjemme?
Den viktigste forebyggingen er riktig kosthold. Høy skal utgjøre hoveddelen av kosten – gjerne 80–90 %. Det holder tennene i naturlig balanse og sørger for god fordøyelse.
Gi friske grønnsaker, urter og litt pellets som tillegg, men unngå for mye energirik mat. Du kan også tilby grener av selje, bjørk eller epletre som naturlig tyggeaktivitet.
Sjekk munnen jevnlig og følg med på om dyret endrer spisevaner. Vei gjerne kjæledyret ditt innimellom – små vekttap over tid er ofte første tegn på tannplager.
Når bør du kontakte veterinær?
Ta kontakt med veterinær dersom du merker:
endret spiseatferd
sikling eller dårlig lukt fra munnen
synlig hevelse eller puss
nedsatt appetitt eller vekttap
Tidlig behandling gir det beste resultatet – både for dyrets helse og livskvalitet.
Oppsummering
Tannproblemer hos kaniner og gnagere er vanlige, men også fullt mulig å forebygge. Med riktig fôring, regelmessige kontroller og oppmerksomhet på symptomer kan du sørge for at kjæledyret ditt får et langt og godt liv uten smerter.
Mistenker du at kaninen eller gnageren din har tannproblemer? Ta kontakt med oss for en time – vi hjelper deg med å finne årsaken og gi den rette behandlingen.
Vinteren kan være en spennende tid for oss mennesker, men for unge dyr som aldri har kjent snø, kulde eller is før, kan alt føles nytt, rart og litt overveldende. De trenger trygghet og gradvis tilvenning, og du kan gjøre mye for at den første vinteren blir en god opplevelse. La den første snøen utforskes … Les mer
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger … Les mer
Når november kommer med mørkere kvelder, kaldere temperaturer og mer fukt i luften, er det ikke bare vi mennesker som kjenner det i kroppen. Mange eldre hunder og katter får mer plager i leddene når klimaet skifter. Stivhet, artrose og redusert bevegelighet er vanlige utfordringer hos seniordyr – og nettopp derfor er november en god … Les mer
