Hund

Jakthunder gjennomgår intensiv fysisk aktivitet under jaktsesongen. Lange dager i krevende terreng krever mye energi og riktig ernæring. Riktig fôr og tilpassede energitilskudd er avgjørende for prestasjon, utholdenhet og helse. En hund som får riktig ernæring yter bedre, holder seg skadefri, har høyere trivsel og opprettholder optimal konsentrasjon under jakten.

Valg av riktig fôr til jakthunden

Hunder som deltar i jakt krever mer energi enn vanlige familiedyr. Høyenergifôr med riktig balanse av proteiner og fett gir musklene styrke og utholdenhet. Proteiner av høy kvalitet støtter muskelvekst og reparasjon, mens fett gir langvarig energi under lange jaktøkter.

Tips for fôr:

• Skift til energirikt fôr tidlig i jaktsesongen
• Juster fôrmengden etter aktivitetsnivå
• Sørg for balanse mellom fettsyrer og proteiner for bedre luktesans
• Tilpass fôr etter alder og rase

Hunder som ikke får nok energi kan bli slappe, stive og mer utsatt for skader. Fuglehunder, for eksempel, kan løpe store avstander daglig, og må derfor ha tilstrekkelig med kalorier og næringsstoffer for å prestere optimalt.

Energitilskudd og snacks under jakt

Små energigivende snacks og våtfôr under lange jaktøkter kan være nyttig for å opprettholde blodsukker og konsentrasjon. Del opp måltidene i små porsjoner gjennom dagen, og sørg for at hunden får friskt vann ofte for å forebygge dehydrering.

Eksempler på energitilskudd:

• Kaloririkt våtfôr
• Små godbiter som hunden kan spise raskt
• Spesialtilpasset sportsfôr for jakthunder

Disse småtilskuddene bidrar til at hunden holder fokus, yter bedre og unngår stivhet under lange jaktdager.

Måltidsplan og pauser

Planlegging av måltider og pauser er viktig. Jakthunder fungerer best når de får regelmessige hvilepauser. Dette reduserer risiko for stivhet, muskelskader og utmattelse. Pauser kan kombineres med vannpåfylling og lett stretching, spesielt for eldre hunder eller hunder som trener hardt.

Tilpass ernæringen til hver hund

Alder, rase, størrelse og treningsnivå påvirker hundens ernæringsbehov. Valper og unge hunder har andre behov enn eldre hunder, og store jakthunder har høyere energibehov enn små raser. Snakk med veterinær for å finne optimal fôrplan, snacks og energitilskudd tilpasset din jakthund.

Oppsummering

Riktig ernæring er nøkkelen til en sterk, utholdende og skadefri jakthund. Høyenergifôr, små energitilskudd og planlagte måltider under jaktøkter sørger for at hunden yter maksimalt, har høy trivsel og holder seg frisk hele jaktsesongen.

Kom innom for god veiledning og en hyggelig handel. Har du noen spørsmål? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Høsten er jaktsesong, og jakthunder tilbringer mye tid ute i skog og mark. Dette gjør dem utsatt for parasitter og sykdommer som kan påvirke helse, prestasjon og trivsel. Som hundeeier er det viktig å vite hvilke parasitter som er mest vanlige, hvordan de oppdages og hvordan du kan forebygge infeksjoner.

Vanlige parasitter hos jakthunder

Flått
Flått er en av de mest kjente parasittene som jakthunder møter på høsten. Flått kan bære sykdommer som borreliose og anaplasmose. Hunder bør sjekkes daglig, spesielt i områder med lite pels som ører, hals og buk. Forebygging med veterinæranbefalt flåttmiddel er essensielt for å redusere risikoen.

Bendelorm og spolorm
Jakthunder får ofte i seg smågnagere eller rått bytte under jakt. Dette kan føre til infeksjon med bendelorm eller spolorm. Symptomer kan være vekttap, slapphet eller synlige biter av orm i avføringen. Regelmessige ormekurer og veterinærkontroller bidrar til å holde hunden frisk.

Skabb
Skabb er en midd som kan smitte fra ville dyr, som rev, til jakthunder. Symptomer inkluderer kløe, rødhet og hudirritasjon, ofte på ører, albuer og haser. Ubehandlet kan skabb utvikle seg til alvorlig hudinfeksjon. Kontakt veterinær tidlig ved mistanke om skabb hos hunden.

Nesemidd
Nesemidd kan redusere hundens luktesans, noe som kan være kritisk for jakthunder. Infeksjonen gir nysing, kløe i nesen og irritasjon. Tidlig diagnostikk og behandling hos veterinær sikrer at hunden beholder sin jaktkompetanse.

Forebygging og oppfølging

Regelmessig sjekk, flåttmiddel, ormekur og vaksiner er nøkkelen til en sunn jakthund. Hold øye med symptomer og kontakt veterinær ved behov. Forebygging sparer både hunden for plager og deg for kostbar behandling.

Har du noen spørsmål rundt parasitter og sykdommer hos jakthunder? Eller ønsker du å bestille en time? Ta kontakt, vårt dyktige team står klare til å hjelpe.

Les også: Jakthund – tips til en vellykket jakt

Det er få ting som slår følelsen av å hente hjem en liten, logrende valp. Valpetiden er både morsom, travel og lærerik – og byr på mange nye opplevelser for både hund og eier. Mange velger å skaffe seg valp om sommeren, når det er ferie og bedre tid til å bli kjent og komme inn i gode rutiner. Men det er også en periode hvor man må være ekstra oppmerksom på helsen og tryggheten til den nye familiemedlemmet. Her får du noen gode råd til deg som nylig har fått valp, eller som snart skal hente en.

Vaksinering av valpen – viktig for helsa og tryggheten

En av de viktigste tingene du må huske på når du får valp, er vaksinering. Valper får vanligvis sine første vaksiner hos oppdretter, men det er viktig å følge opp med anbefalte vaksiner når valpen kommer hjem.

I Norge anbefales det at alle hunder vaksineres mot:

• Valpesyke
• Smittsom leverbetennelse (Adenovirus)
• Parvovirus (hundepest)
• Parainfluensa (kennelhoste)

Den første grunnvaksineringen gjøres vanligvis ved 8 ukers alder, og deretter ved 12 og 16 uker. Deretter anbefales en årlig vaksine mot kennelhoste, mens valpesyke, leverbetennelse og parvovirus gis hvert tredje år.

Hunder som skal til utlandet må også vaksineres mot rabies, noe som må planlegges i god tid før avreise.

Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk hjelper vi deg med å sette opp riktig vaksineprogram for valpen din og sørger for at du får med vaksinasjonskortet som må være i orden ved deltagelse på kurs, utstillinger, kennelopphold og reiser. Les mer om vaksiner her.

ID-merking – en trygghet for deg og valpen

ID-merking er en enkel og rimelig måte å sikre at hunden din kan spores tilbake til deg hvis den skulle komme bort. En liten chip settes under huden i nakken, og nummeret registreres i et nasjonalt register sammen med kontaktinformasjonen din.

Selv om valpen er flink til å holde seg i nærheten nå, er det fort gjort at en nysgjerrig liten tass kan stikke av – spesielt når den blir eldre og mer eventyrlysten. Vi anbefaler at alle valper ID-merkes samtidig som første vaksine settes.

Ormekur – hold magen i orden

Valper kan lett få innvollsorm, enten gjennom moren eller fra miljøet de vokser opp i. Det er derfor viktig å følge anbefalte rutiner for ormekur.

Det anbefales at valper får ormekur ved:

• 2 ukers alder
• 4 uker
• 6 uker
• 8 uker

Deretter månedlig til de er 6 måneder gamle, eller etter behov. Hos oss kan du få reseptfrie ormekurer tilpasset valpens vekt, og vi veileder deg gjerne om hvor ofte og når det er lurt å gi behandling.

Miljøtrening – trygg i nye situasjoner

De første månedene i en valps liv er utrolig viktige for å forme personligheten og tryggheten deres. Dette er tiden for å la valpen møte andre hunder, ulike mennesker, barn, lyder, biler, og oppleve nye steder. Miljøtrening er nøkkelen til å få en trygg, sosial og velfungerende hund.

Slik kan du miljøtrene valpen:

• Ta korte kjøreturer
• La valpen gå i forskjellige typer terreng
• Besøk steder med ulik lyd og aktivitet
• Møt trygge, vaksinerte hunder og mennesker i kontrollerte omgivelser
• Tren på å være alene i korte perioder

Husk at alt må skje i valpens tempo. Gi ros, belønning og trygge rammer.

Ta med valpen til helsesjekk

Vi anbefaler at alle nye valpeeiere tar en helsesjekk hos veterinær kort tid etter overtakelse, selv om valpen har vært til kontroll hos oppdretter. På helsesjekken sjekker vi blant annet:

• Tennene og bittet
• Pelsen og huden
• Øynene og ørene
• Vekt og generell helse

Det gir en trygg start for både deg og valpen, og er en god anledning til å stille spørsmål om alt du måtte lure på.

Sommer og valp – vær obs på varmen!

Mange får valp på sommeren, og da er det viktig å tenke på varme dager. Valper tåler varme dårlig og kan raskt få heteslag. Sørg alltid for tilgang på vann, skygge og unngå trening i høy varme. Husk også at bilkjøring krever ekstra oppmerksomhet – la aldri valpen være alene i bilen, selv for korte ærend.

Spør oss om hjelp!

Vi på Lillehammer Dyreklinikk er her for deg gjennom hele valpens oppvekst. Enten du lurer på vaksinering, fôr, helse eller adferd, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Bestill time til helsesjekk og vaksinering i dag – vi gleder oss til å hilse på deg og valpen din!

Øyekatarr, eller konjunktivitt, er en vanlig øyeinfeksjon hos en hund. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert allergier, bakterier, virus og fremmedlegemer. Det er viktig å gjenkjenne symptomene og søke veterinærhjelp for å unngå komplikasjoner.

Vanlige symptomer

De tydeligste tegnene på øyekatarr er rødhet og irritasjon i øynene. Du vil kanskje legge merke til at hundens øyne er mer fuktige enn vanlig, eller at det renner klar, gul eller grønn væske fra dem. Denne væsken kan være tykk og klebrig, noe som fører til at øyelokkene klistrer seg sammen. Hunden kan også vise tegn på ubehag, som hyppig blunking, kniping med øynene eller gnidning av øynene mot møbler eller poter. I noen tilfeller kan det oppstå hevelse rundt øynene, og hunden kan bli mer lyssky. Hvis du observerer noen av disse symptomene, bør du kontakte veterinæren din for en undersøkelse.

• Røde og irriterte øyne: Det hvite i øyet blir tydelig rødere.
• Økt tåreflod: Rennende øyne, eller unormalt mye fuktighet.
• Pussdannelse: Gult eller grønt puss, som kan være klebrig.
• Hevelse og ubehag: Hevelse rundt øynene, kniping og hyppig blunking.
• Lysskyhet: Unngår sterkt lys.
• Kløe: Hunden gnir seg ofte i øynene.

Mulige årsaker til øyekatarr oppstår hos en hund

Årsakene til øyekatarr er mange og varierte. Allergier er en vanlig årsak, spesielt hos hunder som er utsatt for pollen, støv eller andre miljømessige allergener. Bakterielle og virale infeksjoner er også vanlige årsaker, og disse kan være svært smittsomme. Fremmedlegemer, som sandkorn eller støv, kan irritere øynene og føre til betennelse. I noen tilfeller kan anatomiske problemer, som innoverrullede øyelokk (entropion) eller utoverrullede øyelokk (ektropion), forårsake kronisk irritasjon og øyekatarr. Tørre øyne, som er vanligere hos eldre hunder, kan også føre til betennelse.

Når bør du oppsøke veterinær?

Det er viktig å kontakte veterinær hvis:

• Symptomene er alvorlige eller vedvarer.
• Hunden viser tegn på smerte.
• Det er endringer i synet.
• Det er mye puss i øynene.
• Hunden kniper mye med øynene.

Behandling og forebygging av øyekatarr

Behandlingen av øyekatarr avhenger av den underliggende årsaken. Veterinæren vil utføre en grundig undersøkelse for å identifisere årsaken og foreskrive riktig behandling. Dette kan inkludere antibiotiske øyedråper eller salver for bakterielle infeksjoner, antivirale medisiner for virusinfeksjoner eller antihistaminer for allergier. I noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å korrigere anatomiske problemer. For å forebygge øyekatarr, er det viktig å holde hundens øyne rene og fri for rusk. Unngå å utsette hunden for kjente allergener, og sørg for at den er vaksinert mot vanlige virusinfeksjoner. Regelmessige veterinærkontroller er også viktig for å oppdage og behandle eventuelle øyeproblemer tidlig.

For å forebygge øyekatarr:

• Hold hundens øyne rene.
• Unngå allergener.
• Sørg for vaksinasjoner.
• Regelmessige veterinærkontroller.

Har du spørsmål rundt øyekatarr eller ønsker du å bestille en konsultasjon til din hund? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Hos Lillehammer Dyreklinikk har vi den siste tiden hatt en merkbar økning i antall hunder som kommer inn med diare. Dette er en tilstand som kan variere fra mild og forbigående til alvorlig og potensielt livstruende. Vi ønsker derfor å rette en spesiell oppfordring til alle hundeeiere om å være oppmerksomme på symptomer som diare og oppkast hos hunden sin.

Hvorfor er dette viktig?

Diare kan skyldes mange ulike faktorer, som alt fra kostholdsendringer og infeksjoner til mer alvorlige tilstander som forgiftning eller underliggende sykdommer. Uten riktig behandling kan hunden din risikere å bli alvorlig dehydrert, noe som igjen kan føre til andre komplikasjoner.

I noen tilfeller kan symptomene gå over av seg selv, men det er viktig å kjenne igjen tegnene som krever veterinærbehandling:

• Hyppig og/eller blodig diare
• Vedvarende oppkast
• Slapphet og redusert allmenntilstand
• Tap av matlyst

Behandling av diare hos hund

Når du kommer til oss med en hund som har diare, vil vi starte med en grundig undersøkelse for å finne årsaken. Dette kan inkludere blodprøver, avføringsprøver og eventuelle andre tester som er nødvendige for å stille en diagnose. Behandlingen avhenger av hva som forårsaker diareen, men kan inkludere væsketerapi for å forebygge eller behandle dehydrering, spesialkost for å skåne magen, og eventuelt medisiner for å behandle infeksjoner eller betennelser. Målet er alltid å sikre at hunden din får rask og effektiv hjelp, slik at den kan komme seg tilbake til normal tilstand.

Hva kan du som hundeeier gjøre?

Det viktigste er å ta symptomene på alvor. Hvis hunden din har diare som varer i mer enn et par dager, eller hvis allmenntilstanden forverres, bør du kontakte veterinær umiddelbart. Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk er vi alltid klare til å hjelpe. Vi utfører grundige undersøkelser for å finne årsaken til symptomene og sikre at hunden din får riktig behandling.

Forebygging er bedre enn behandling

For å redusere risikoen for at hunden din får diare, kan du følge noen enkle forebyggende tiltak:

1. Unngå plutselige kostholdsendringer: Introduksjon av ny mat bør skje gradvis.
2. Pass på hva hunden spiser ute: Hold oppsyn slik at hunden ikke spiser ting som kan være farlige.
3. Hold hunden oppdatert på vaksiner og parasittbehandling: Dette er viktig for å unngå infeksjoner som kan gi mageproblemer.

Vi er her for å hjelpe deg og hunden din, og vi setter pris på at dere tar symptomer som diare og oppkast på alvor. Ved å handle raskt kan vi sammen sikre at hunden din forblir frisk og rask.

Bestill time her.

Loke, en ung bokser var til vaksine på klinikken for en tid siden. Vi utfører alltid en grundig helsekontroll hver gang vi vaksinerer. På Loke så fant vi tannstein og tannkjøttbetennelse. Vi fant også ut at de fremste jekslene nede ikke var kommet frem. Er det tannkjøttbetennelse så er det alltid tannbeinsbetennelse og da må tannsteinen fjernes. Dersom vi fjerner tannsteinen så fjerner vi også tannbeinsbetennelsen og dermed så minske vi risikoen for utvikling av tannråte. 

Tannundersøkelse med røntgen

Tanntime hvor vi fjerner tannstein og tar røntgen ble satt opp. Da vi tok tannrøntgen oppdaget vi store cyster der fremste jeksel nede skulle sitte. Vi så at de fremste jekslene var under tannkjøttet. Tenner som ikke som ikke kommer seg gjennom tannkjøttet lager ofte det som kalles odontogene cyster. Disse cystene vokser stort sett alltid og i Lokes tilfelle kunne de ha gjort slik at kjeven knakk. 

Fjerne cyster

Vi satt derfor opp til ny time for å fjerne tenner og cyste. Veterinæren måtte trekke de to fremste jekslene ned på begge sider og fikk rensket ut cystene. Deretter la vi inn kunstig bein der cystene hadde vært. Nå skal Loke ikke tygge hardt på seks uker og vi følger han opp jevnlig i tiden fremover for å se at det dannes nytt bein i kjeven hans. 

Bildene viser kjeven med tilhørende jeksler som har laget cysten, rød ring. Den minste jekselen har ikke kommet seg gjennom tannkjøttet og da lages det ofte cyster. Jekselen med to røtter har da blitt rammet når cysten vokste og måtte også trekkes. Bilder med grønn ring viser cystene etter trekk. 

Jevnlig oppfølging er av tannhelsen viktig

Det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Loke til en smertefri tilværelse og med en kjeve som ikke kan finne på å knekke. Vi innser også hvor viktig det er med tannhelseundersøkelser med røntgen selv på unge dyr. Hadde vi ikke tatt røntgen så hadde vi ikke funnet cystene og hadde i verste fall fått inn Loke med knekt kjeve.

Gisle som nå begynner å nærme seg ferdig med masterutdannelsen sin i smådyrmedisin med tenner som spesialisering, behandlet Loke.

Har du spørsmål rundt helsen til dyret ditt? Eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt, vi hjelper deg gjerne.