Hund

Høsten er jaktsesong, og jakthunder tilbringer mye tid ute i skog og mark. Dette gjør dem utsatt for parasitter og sykdommer som kan påvirke helse, prestasjon og trivsel. Som hundeeier er det viktig å vite hvilke parasitter som er mest vanlige, hvordan de oppdages og hvordan du kan forebygge infeksjoner.

Vanlige parasitter hos jakthunder

Flått
Flått er en av de mest kjente parasittene som jakthunder møter på høsten. Flått kan bære sykdommer som borreliose og anaplasmose. Hunder bør sjekkes daglig, spesielt i områder med lite pels som ører, hals og buk. Forebygging med veterinæranbefalt flåttmiddel er essensielt for å redusere risikoen.

Bendelorm og spolorm
Jakthunder får ofte i seg smågnagere eller rått bytte under jakt. Dette kan føre til infeksjon med bendelorm eller spolorm. Symptomer kan være vekttap, slapphet eller synlige biter av orm i avføringen. Regelmessige ormekurer og veterinærkontroller bidrar til å holde hunden frisk.

Skabb
Skabb er en midd som kan smitte fra ville dyr, som rev, til jakthunder. Symptomer inkluderer kløe, rødhet og hudirritasjon, ofte på ører, albuer og haser. Ubehandlet kan skabb utvikle seg til alvorlig hudinfeksjon. Kontakt veterinær tidlig ved mistanke om skabb hos hunden.

Nesemidd
Nesemidd kan redusere hundens luktesans, noe som kan være kritisk for jakthunder. Infeksjonen gir nysing, kløe i nesen og irritasjon. Tidlig diagnostikk og behandling hos veterinær sikrer at hunden beholder sin jaktkompetanse.

Forebygging og oppfølging

Regelmessig sjekk, flåttmiddel, ormekur og vaksiner er nøkkelen til en sunn jakthund. Hold øye med symptomer og kontakt veterinær ved behov. Forebygging sparer både hunden for plager og deg for kostbar behandling.

Har du noen spørsmål rundt parasitter og sykdommer hos jakthunder? Eller ønsker du å bestille en time? Ta kontakt, vårt dyktige team står klare til å hjelpe.

Les også: Jakthund – tips til en vellykket jakt

Det er få ting som slår følelsen av å hente hjem en liten, logrende valp. Valpetiden er både morsom, travel og lærerik – og byr på mange nye opplevelser for både hund og eier. Mange velger å skaffe seg valp om sommeren, når det er ferie og bedre tid til å bli kjent og komme inn i gode rutiner. Men det er også en periode hvor man må være ekstra oppmerksom på helsen og tryggheten til den nye familiemedlemmet. Her får du noen gode råd til deg som nylig har fått valp, eller som snart skal hente en.

Vaksinering av valpen – viktig for helsa og tryggheten

En av de viktigste tingene du må huske på når du får valp, er vaksinering. Valper får vanligvis sine første vaksiner hos oppdretter, men det er viktig å følge opp med anbefalte vaksiner når valpen kommer hjem.

I Norge anbefales det at alle hunder vaksineres mot:

• Valpesyke
• Smittsom leverbetennelse (Adenovirus)
• Parvovirus (hundepest)
• Parainfluensa (kennelhoste)

Den første grunnvaksineringen gjøres vanligvis ved 8 ukers alder, og deretter ved 12 og 16 uker. Deretter anbefales en årlig vaksine mot kennelhoste, mens valpesyke, leverbetennelse og parvovirus gis hvert tredje år.

Hunder som skal til utlandet må også vaksineres mot rabies, noe som må planlegges i god tid før avreise.

Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk hjelper vi deg med å sette opp riktig vaksineprogram for valpen din og sørger for at du får med vaksinasjonskortet som må være i orden ved deltagelse på kurs, utstillinger, kennelopphold og reiser. Les mer om vaksiner her.

ID-merking – en trygghet for deg og valpen

ID-merking er en enkel og rimelig måte å sikre at hunden din kan spores tilbake til deg hvis den skulle komme bort. En liten chip settes under huden i nakken, og nummeret registreres i et nasjonalt register sammen med kontaktinformasjonen din.

Selv om valpen er flink til å holde seg i nærheten nå, er det fort gjort at en nysgjerrig liten tass kan stikke av – spesielt når den blir eldre og mer eventyrlysten. Vi anbefaler at alle valper ID-merkes samtidig som første vaksine settes.

Ormekur – hold magen i orden

Valper kan lett få innvollsorm, enten gjennom moren eller fra miljøet de vokser opp i. Det er derfor viktig å følge anbefalte rutiner for ormekur.

Det anbefales at valper får ormekur ved:

• 2 ukers alder
• 4 uker
• 6 uker
• 8 uker

Deretter månedlig til de er 6 måneder gamle, eller etter behov. Hos oss kan du få reseptfrie ormekurer tilpasset valpens vekt, og vi veileder deg gjerne om hvor ofte og når det er lurt å gi behandling.

Miljøtrening – trygg i nye situasjoner

De første månedene i en valps liv er utrolig viktige for å forme personligheten og tryggheten deres. Dette er tiden for å la valpen møte andre hunder, ulike mennesker, barn, lyder, biler, og oppleve nye steder. Miljøtrening er nøkkelen til å få en trygg, sosial og velfungerende hund.

Slik kan du miljøtrene valpen:

• Ta korte kjøreturer
• La valpen gå i forskjellige typer terreng
• Besøk steder med ulik lyd og aktivitet
• Møt trygge, vaksinerte hunder og mennesker i kontrollerte omgivelser
• Tren på å være alene i korte perioder

Husk at alt må skje i valpens tempo. Gi ros, belønning og trygge rammer.

Ta med valpen til helsesjekk

Vi anbefaler at alle nye valpeeiere tar en helsesjekk hos veterinær kort tid etter overtakelse, selv om valpen har vært til kontroll hos oppdretter. På helsesjekken sjekker vi blant annet:

• Tennene og bittet
• Pelsen og huden
• Øynene og ørene
• Vekt og generell helse

Det gir en trygg start for både deg og valpen, og er en god anledning til å stille spørsmål om alt du måtte lure på.

Sommer og valp – vær obs på varmen!

Mange får valp på sommeren, og da er det viktig å tenke på varme dager. Valper tåler varme dårlig og kan raskt få heteslag. Sørg alltid for tilgang på vann, skygge og unngå trening i høy varme. Husk også at bilkjøring krever ekstra oppmerksomhet – la aldri valpen være alene i bilen, selv for korte ærend.

Spør oss om hjelp!

Vi på Lillehammer Dyreklinikk er her for deg gjennom hele valpens oppvekst. Enten du lurer på vaksinering, fôr, helse eller adferd, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Bestill time til helsesjekk og vaksinering i dag – vi gleder oss til å hilse på deg og valpen din!

Øyekatarr, eller konjunktivitt, er en vanlig øyeinfeksjon hos en hund. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert allergier, bakterier, virus og fremmedlegemer. Det er viktig å gjenkjenne symptomene og søke veterinærhjelp for å unngå komplikasjoner.

Vanlige symptomer

De tydeligste tegnene på øyekatarr er rødhet og irritasjon i øynene. Du vil kanskje legge merke til at hundens øyne er mer fuktige enn vanlig, eller at det renner klar, gul eller grønn væske fra dem. Denne væsken kan være tykk og klebrig, noe som fører til at øyelokkene klistrer seg sammen. Hunden kan også vise tegn på ubehag, som hyppig blunking, kniping med øynene eller gnidning av øynene mot møbler eller poter. I noen tilfeller kan det oppstå hevelse rundt øynene, og hunden kan bli mer lyssky. Hvis du observerer noen av disse symptomene, bør du kontakte veterinæren din for en undersøkelse.

• Røde og irriterte øyne: Det hvite i øyet blir tydelig rødere.
• Økt tåreflod: Rennende øyne, eller unormalt mye fuktighet.
• Pussdannelse: Gult eller grønt puss, som kan være klebrig.
• Hevelse og ubehag: Hevelse rundt øynene, kniping og hyppig blunking.
• Lysskyhet: Unngår sterkt lys.
• Kløe: Hunden gnir seg ofte i øynene.

Mulige årsaker til øyekatarr oppstår hos en hund

Årsakene til øyekatarr er mange og varierte. Allergier er en vanlig årsak, spesielt hos hunder som er utsatt for pollen, støv eller andre miljømessige allergener. Bakterielle og virale infeksjoner er også vanlige årsaker, og disse kan være svært smittsomme. Fremmedlegemer, som sandkorn eller støv, kan irritere øynene og føre til betennelse. I noen tilfeller kan anatomiske problemer, som innoverrullede øyelokk (entropion) eller utoverrullede øyelokk (ektropion), forårsake kronisk irritasjon og øyekatarr. Tørre øyne, som er vanligere hos eldre hunder, kan også føre til betennelse.

Når bør du oppsøke veterinær?

Det er viktig å kontakte veterinær hvis:

• Symptomene er alvorlige eller vedvarer.
• Hunden viser tegn på smerte.
• Det er endringer i synet.
• Det er mye puss i øynene.
• Hunden kniper mye med øynene.

Behandling og forebygging av øyekatarr

Behandlingen av øyekatarr avhenger av den underliggende årsaken. Veterinæren vil utføre en grundig undersøkelse for å identifisere årsaken og foreskrive riktig behandling. Dette kan inkludere antibiotiske øyedråper eller salver for bakterielle infeksjoner, antivirale medisiner for virusinfeksjoner eller antihistaminer for allergier. I noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å korrigere anatomiske problemer. For å forebygge øyekatarr, er det viktig å holde hundens øyne rene og fri for rusk. Unngå å utsette hunden for kjente allergener, og sørg for at den er vaksinert mot vanlige virusinfeksjoner. Regelmessige veterinærkontroller er også viktig for å oppdage og behandle eventuelle øyeproblemer tidlig.

For å forebygge øyekatarr:

• Hold hundens øyne rene.
• Unngå allergener.
• Sørg for vaksinasjoner.
• Regelmessige veterinærkontroller.

Har du spørsmål rundt øyekatarr eller ønsker du å bestille en konsultasjon til din hund? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Hos Lillehammer Dyreklinikk har vi den siste tiden hatt en merkbar økning i antall hunder som kommer inn med diare. Dette er en tilstand som kan variere fra mild og forbigående til alvorlig og potensielt livstruende. Vi ønsker derfor å rette en spesiell oppfordring til alle hundeeiere om å være oppmerksomme på symptomer som diare og oppkast hos hunden sin.

Hvorfor er dette viktig?

Diare kan skyldes mange ulike faktorer, som alt fra kostholdsendringer og infeksjoner til mer alvorlige tilstander som forgiftning eller underliggende sykdommer. Uten riktig behandling kan hunden din risikere å bli alvorlig dehydrert, noe som igjen kan føre til andre komplikasjoner.

I noen tilfeller kan symptomene gå over av seg selv, men det er viktig å kjenne igjen tegnene som krever veterinærbehandling:

• Hyppig og/eller blodig diare
• Vedvarende oppkast
• Slapphet og redusert allmenntilstand
• Tap av matlyst

Behandling av diare hos hund

Når du kommer til oss med en hund som har diare, vil vi starte med en grundig undersøkelse for å finne årsaken. Dette kan inkludere blodprøver, avføringsprøver og eventuelle andre tester som er nødvendige for å stille en diagnose. Behandlingen avhenger av hva som forårsaker diareen, men kan inkludere væsketerapi for å forebygge eller behandle dehydrering, spesialkost for å skåne magen, og eventuelt medisiner for å behandle infeksjoner eller betennelser. Målet er alltid å sikre at hunden din får rask og effektiv hjelp, slik at den kan komme seg tilbake til normal tilstand.

Hva kan du som hundeeier gjøre?

Det viktigste er å ta symptomene på alvor. Hvis hunden din har diare som varer i mer enn et par dager, eller hvis allmenntilstanden forverres, bør du kontakte veterinær umiddelbart. Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk er vi alltid klare til å hjelpe. Vi utfører grundige undersøkelser for å finne årsaken til symptomene og sikre at hunden din får riktig behandling.

Forebygging er bedre enn behandling

For å redusere risikoen for at hunden din får diare, kan du følge noen enkle forebyggende tiltak:

1. Unngå plutselige kostholdsendringer: Introduksjon av ny mat bør skje gradvis.
2. Pass på hva hunden spiser ute: Hold oppsyn slik at hunden ikke spiser ting som kan være farlige.
3. Hold hunden oppdatert på vaksiner og parasittbehandling: Dette er viktig for å unngå infeksjoner som kan gi mageproblemer.

Vi er her for å hjelpe deg og hunden din, og vi setter pris på at dere tar symptomer som diare og oppkast på alvor. Ved å handle raskt kan vi sammen sikre at hunden din forblir frisk og rask.

Bestill time her.

Loke, en ung bokser var til vaksine på klinikken for en tid siden. Vi utfører alltid en grundig helsekontroll hver gang vi vaksinerer. På Loke så fant vi tannstein og tannkjøttbetennelse. Vi fant også ut at de fremste jekslene nede ikke var kommet frem. Er det tannkjøttbetennelse så er det alltid tannbeinsbetennelse og da må tannsteinen fjernes. Dersom vi fjerner tannsteinen så fjerner vi også tannbeinsbetennelsen og dermed så minske vi risikoen for utvikling av tannråte. 

Tannundersøkelse med røntgen

Tanntime hvor vi fjerner tannstein og tar røntgen ble satt opp. Da vi tok tannrøntgen oppdaget vi store cyster der fremste jeksel nede skulle sitte. Vi så at de fremste jekslene var under tannkjøttet. Tenner som ikke som ikke kommer seg gjennom tannkjøttet lager ofte det som kalles odontogene cyster. Disse cystene vokser stort sett alltid og i Lokes tilfelle kunne de ha gjort slik at kjeven knakk. 

Fjerne cyster

Vi satt derfor opp til ny time for å fjerne tenner og cyste. Veterinæren måtte trekke de to fremste jekslene ned på begge sider og fikk rensket ut cystene. Deretter la vi inn kunstig bein der cystene hadde vært. Nå skal Loke ikke tygge hardt på seks uker og vi følger han opp jevnlig i tiden fremover for å se at det dannes nytt bein i kjeven hans. 

Bildene viser kjeven med tilhørende jeksler som har laget cysten, rød ring. Den minste jekselen har ikke kommet seg gjennom tannkjøttet og da lages det ofte cyster. Jekselen med to røtter har da blitt rammet når cysten vokste og måtte også trekkes. Bilder med grønn ring viser cystene etter trekk. 

Jevnlig oppfølging er av tannhelsen viktig

Det er veldig kjekt å kunne få hjelpe Loke til en smertefri tilværelse og med en kjeve som ikke kan finne på å knekke. Vi innser også hvor viktig det er med tannhelseundersøkelser med røntgen selv på unge dyr. Hadde vi ikke tatt røntgen så hadde vi ikke funnet cystene og hadde i verste fall fått inn Loke med knekt kjeve.

Gisle som nå begynner å nærme seg ferdig med masterutdannelsen sin i smådyrmedisin med tenner som spesialisering, behandlet Loke.

Har du spørsmål rundt helsen til dyret ditt? Eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt, vi hjelper deg gjerne.

Nikki er en to år gammel sør-afrikansk mastiff som har hatt problemer med mye snorking, tung pusting og overoppheting. Hun har tålt varmen dårlig, og virket tett i pusten når hun ble stresset. Eier ønsket å få dette undersøkt, og tok med hunden til oss for en såkalt tracheaskopi.

Tracheaskopi

Dette er en undersøkelsesmetode hvor man fører et kamera ned i svelg og hals for å få et klart bilde av hvordan det ser ut. Denne undersøkelsen viste at Nikki hadde en veldig lang bløt gane som var årsaken til pusteproblemene og varmeintoleransen. Siden Nikki har lang snute, og ikke er en rase som i utgangspunktet er utsatt for slik, har man ikke tenkt på at dette kunne være et problem.

Nikki ble operert av våre dyktige kirurger, og har det mye bedre nå i dag. Hun sover bedre, hun orker mer fysisk aktivitet, hun tåler bedre varme og stress, og hun snorker ikke lenger. Det er flere raser enn bare kortsnutet som kan være plaget med lang bløt gane. Har du mistanke om at din hund kan ha problemer med dette så ta kontakt.

Bolero kom inn til oss, her på Lillehammer Dyreklinikk, med akutte smerter i buken. Bolero har spiser både ting han burde spise og ting han ikke burde spise. Denne dagen hadde han kastet opp og vært utilpass. Bolero ble fort verre og en snarrådig eier kontaktet oss umiddelbart

Røntgenbilder av buken

Vi tok imot Bolero. Han hadde det ikke veldig godt. Det var tydelig vondt når vi kjente på magen. Vi tok røntgen. Der så vi utspilte tarmer og mageinnhold som ikke var normalt. Det ble også tatt blodprøver. Prøvene viste begynnende infeksjon. Med bakgrunn i disse funnene så måtte Bolero åpnes raskt. 

Operasjon var nødvendig

Bolero ble først stabilisert og deretter lagt i en tilpasset narkose av dyktig anestesipersonell her på Lillehammer Dyreklinikk. Vi fant tarmer som var påkjente. Inne tarmene så var kjentes det ut som en spent streng. Vi måtte åpne tarmen på to plasser og magen på en plass for å få ut et håndkle som lå mest i magen. En lang tøybit hadde beveget seg ut tarmen og var det som vi kjente som en streng. Når tarmen får bevegd seg lenge nok over tarmen så vil den i verste fall skjære hull på tarmen. Da vil det bli en infeksjon i buken som er veldig alvorlig. Vi fikk ut hele tøystykket. Tarm, mage og operasjonssår ble sydd fint sammen og Bolero kunne reise hjem på smertestillende behandling. 

Bolero var innom oss flere ganger de neste to ukene etter operasjonen. Han ble raskt seg selv og vi kunne ta stingene uten problemer etter to uker. Han ble friskemeldt og sendt hjem med avtale om å ikke spise annet enn maten sin. Takket være en snarrådig eier så slapp Bolero med skrekken.

Ansatthunden Link er ofte med matmor på klinikken. Det synes han er helt topp, så lenge han slipper å bli med inn på konsultasjonsrommene, da kommer skjelvingen og halen forsvinner mellom bena.

Link er en toy puddel på 6 år som har vært plaget med smerter sporadisk. Nå har han i tillegg begynt å drikke mer og tisse mer. Disse symptomene kan være tegn på mange ulike sykdommer. Eier ønsket derfor en blodprøve og en sjekk med ultralyd hos veterinær Mari. 

Sedasjon

Link er veldig stresset hos oss, og liker ikke å bli undersøkt på bordet. Han får derfor en sprøyte med sedasjonsmiddel i en muskel i låret. Det gjør det enklere for veterinær å gjøre en grundigere undersøkelse uten å stresse Link mer enn nødvendig. Så lenge han er i sedasjon blir han passet godt på av dyrepleiere/klinikkassistenter, han får 100% oksygen og får ligge på en varmematte. 

Blodprøve og ultralydundersøkelse

Vi tar først ut en blodprøve for å se hvordan de røde og hvite blodcellene har det og få en status på indre organer. Deretter tar vi ultralydundersøkelse av buken, og tar ut en steril urinprøve direkte fra urinblæren. Urinprøven analyseres på laboratoriet vi har her på klinikken. Vi går gjennom hele buken og ser blant annet på urinblæren, milten, nyrene, lever og galleblæren. 

Link sitt tilfelle fant vi en galleblære som ikke var helt normal og som kan være årsaken til smertene. Galleblæren skal normalt være veldig rund og liten i formen med helt svart innhold (galle). Hos Link var galleblæren forstørret med veldig mye «grums» som gjør at galleblæren ser ut som en snøkule på ultralyd. Ellers i buken var alt annet som det skal være.  

Etter undersøkelsen får Link en oppvåkningssprøyte slik at han våkner rolig opp. Han får med seg medisin for galleblæren, samt litt smertestillende. Det er viktig med etterkontroller for å se at galleblæren går ned i størrelse og det ikke lenger er unormalt innhold der. Vi krysser fingrene for at han slipper operasjon og håper medisinen vil fungere!

Link var så heldig at han fikk litt hundespa inkludert i dagens besøk. Og det beste med det var agurkebiten han fikk som godbit når seansen var ferdig. Nam!

Har du spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.