For en tid tilbake kom hunden Arya inn til oss for undersøkelse. Eierne hadde lagt merke til at hun hadde begynt å tisse inne flere ganger, noe hun aldri hadde gjort tidligere. Urinen luktet også unormalt vondt, og ved flere anledninger forsøkte Arya å tisse uten at det kom noe. Slike symptomer er alltid et tegn på at noe ikke er som det skal, og bør undersøkes av veterinær.
Vanlige årsaker til endret urinering hos hund
Når en hund plutselig tisser inne, lukter sterkt av urinen eller har vansker med å tisse, kan det skyldes flere ulike tilstander. Urinveisinfeksjon er en vanlig årsak, men også blærestein, betennelser, hormonelle endringer eller mer alvorlige sykdommer kan ligge bak. Derfor er det viktig med en grundig utredning.
Videre undersøkelser med ultralyd
Ved den kliniske undersøkelsen fant vi ingen tydelige ytre funn som kunne forklare Aryas symptomer. Som neste steg valgte vi derfor å gjøre en ultralydundersøkelse av både urinblæren og livmoren. Livmoren var helt normal og kunne utelukkes som årsak til problemene.
I urinblæren derimot oppdaget vi en utvekst som ikke skulle være der. På ultralyd ser urinen svart ut, mens blæreveggen fremstår grå. Utveksten var tydelig synlig og ga mistanke om en alvorligere underliggende årsak.
Diagnosen transitional cell carcinoma hos hund
For å komme videre i utredningen sendte vi inn en urinprøve for testing av transitional cell carcinoma, også kalt TCC. Dette er en type kreft som oppstår i cellene på innsiden av urinblæren hos hund. Prøvesvaret bekreftet mistanken vår.
Svulsten forklarte godt hvorfor Arya tisset inne og hvorfor hun til tider ikke klarte å tisse. Utveksten hindret normal urinpassasje og skapte ubehag og frustrasjon for henne.
Behandling uten kirurgi
Ved denne typen svulst er det stor risiko for spredning dersom man opererer. Derfor valgte vi i stedet å starte med medisinsk behandling. Transitional cell carcinoma har reseptorer for en type medikament som vanligvis brukes som smertelindring hos hund, og dette kan i noen tilfeller gi god effekt på svulsten.
Arya ble startet på denne behandlingen, men utviklet dessverre bivirkninger. Vi justerte derfor behandlingen til et alternativ som kunne gis annenhver dag, og dette tålte hun heldigvis godt.
Overraskende gode resultater
Noen uker senere kom Arya tilbake for kontroll med ny ultralydundersøkelse av urinblæren. Både eiere og veterinærer var svært spente på resultatet. Gleden var stor da vi ikke lenger kunne se utveksten i urinblæren. Behandlingen hadde hatt bedre effekt enn forventet, og Arya kunne friskmeldes.
Når bør du kontakte veterinær
Dersom hunden din plutselig begynner å tisse inne, har vond lukt på urinen, virker urolig ved tissing eller ikke får til å tisse, bør du alltid ta kontakt med veterinær. Tidlig utredning kan være avgjørende, slik Aryas historie viser.
Når vinteren kommer med kulde, snø og skiftende vær, merker både hunder og katter det tydelig på hud og pels. Mange dyr får tørr hud, irritasjoner, flass eller sprukne poter, og noen raser er mer utsatt enn andre. Selv dyr med tykk pels kan oppleve problemer når gradestokken kryper nedover, og veiene saltes flere ganger om dagen.
Vinterhalvåret er derfor en tid hvor det er ekstra viktig å følge med på huden, klørne og potene – og gjøre små justeringer som kan forhindre større plager senere. Her får du en grundig og praktisk guide til hvordan du kan ta vare på hud og pels, og hvilke tegn du bør følge med på.
Hvorfor får dyr hudproblemer om vinteren?
Når temperaturen synker, skjer det flere ting som påvirker både hud og pels:
1. Tørr luft inne Vi skrur opp varmen, men varm inneluft blir ofte tørr. Dette tørker ut huden og kan føre til flass, kløe og irritasjon.
2. Kulde og vind ute Lav temperatur gjør at huden blir mindre elastisk og mer sårbar. Vintervind kan også tørke ut pels og hud, særlig rundt ører, labber og snute.
3. Snø, is og veisalt Mange hunder får små sprekker eller sår i potene i løpet av vinteren. Veisalt og is gjør problemet større, og kan gi alt fra svie og rødhet til åpne sår.
4. Mindre bading og børsting Færre bad og mindre pelsstell gjør at skitt, døde hudceller og løse hår samler seg lettere. Dette kan gi kløe og irritasjoner.
5. Økt liggetid inne Mindre aktivitet kan gjøre at huden ikke får like god blodsirkulasjon.
Tørr hud – vanlige symptomer du bør følge med på
Tørr hud kommer ofte snikende. De vanligste tegnene er:
Flass i pelsen
Kløe eller at dyret slikker seg mer enn vanlig
Rødhet og irritasjoner
Tørr, sprukken hud – ofte på magen eller i lysken
Pelsen kjennes matt eller grovere ut
«Hot spots» som blir verre hvis dyret slikker på samme sted
Opplever du noen av disse symptomene, kan det være lurt å ta en prat med veterinær for å utelukke allergi, parasitter eller infeksjoner.
Slik forebygger du tørr hud og flass om vinteren
1. Sørg for riktig pelsstell
Regelmessig børsting er helt avgjørende om vinteren. Det fjerner løse hår, fordeler hudens naturlige oljer og gir bedre ventilasjon i pelsen.
Korthårede raser: børst 1–2 ganger i uken
Langhårede raser: børst 3–5 ganger i uken
Katter med tett pels kan trenge ekstra hjelp i røyteperioder
Unngå for hyppige bad. For mye sjampo kan fjerne hudens naturlige beskyttende fettlag. Bruk alltid sjampo utviklet for dyr, aldri menneskesjampo!
2. Gi fuktighet innenfra
Omega-3 og omega-6 fettsyrer har god dokumentert effekt på hud- og pelshelse.
Slike tilskudd kan:
Redusere flass
Styrke hudbarrieren
Gi blankere pels
Demp betennelser
Støtte leddhelsen (bonus i vinterkulda)
Spør oss gjerne om hvilke produkter som er mest effektive og tryggest for ditt dyr.
3. Luftfukter i hjemmet
Mange dyr får bedre hud i vinterhalvåret når luftfuktigheten øker. En luftfukter kan være et godt tiltak, spesielt i hjem med panelovner eller varmepumpe.
4. Unngå overoppheting inne
Sørg for at dyret har et sted å ligge som ikke er helt inntil varmeovner. For mye varme tørker ut huden.
Poter i vinterhalvåret – små poter, store utfordringer
Poter er kanskje det området som får mest juling i vinterhalvåret. Veisalt, is, kulde og hard snø sliter ekstra på tredeputene.
Vanlige symptomer på poteslitasje:
Rødhet mellom tærne
Sprekkdannelser
At dyret halter etter tur
Irritasjon mellom tredeputene
Slikking eller biting på potene
Såre poter eller små sår
Slik beskytter du potene best mulig
1. Potesalve før og etter tur
Før tur: Lager en beskyttende hinne som hindrer salt i å trenge inn.
Etter tur: Gir fuktighet og forebygger sprekker.
Bruk gjerne en fet salve basert på voks eller lanolin – vi anbefaler produkter som er trygge om hunden skulle slikke.
2. Skyll potene etter tur
Helst med lunkent vann. Dette fjerner salt og skitt som ellers kan irritere huden.
3. Trim pels mellom tredeputene
Lang pels mellom putene kan holde på snø og is, noe som fører til «snøklumper» og smerte. En enkel klipp kan gjøre stor forskjell.
4. Bruk potesokker ved behov
Ikke alle hunder liker det, men potesokker er gull verdt for dyr som har:
Sprekkdannelser
Tynne tredeputer
Allergier
Hudinfeksjoner
Lengre fjellturer om vinteren
Pelspleie gjennom vinteren
Unngå statisk pels
Kald og tørr luft gir lett statisk pels, noe mange dyr reagerer på. Litt balsamspray eller børster med naturlige bust kan hjelpe.
Hold pelsen tørr
Fuktig pels + kulde = hudproblemer. Tørk godt etter tur, spesielt hos langhårede raser.
Riktige dekken
For hunder som fryser lett eller blir våte i snø:
Regndekken ved sludd og våt snø
Vinterdekken til finkrøll og korthårsraser
Ull som mellomlag for eldre eller syke hunder
Når bør du oppsøke veterinær?
Ta kontakt hvis du ser:
Kløe som ikke gir seg
Spredning av rødhet eller utslett
Væskende sår eller «hot spots»
Sprukne poter som ikke blir bedre
Tydelig flass eller pelsavfall
Hud som lukter vondt
Halthet etter tur
Vi kan undersøke huden, sjekke for sopp, bakterier, allergi eller andre underliggende årsaker og sette opp en behandlingsplan som fungerer for ditt dyr. Kontakt oss i dag.
Saga kom til oss etter at eierne oppdaget at hun hadde vært i kontakt med rottegift. Saga har kanskje fått i seg giften, hun slikket på rottegiften i alle fall. De tok kontakt med oss med en gang, og hunden kom raskt inn på klinikken. Det skulle vise seg å være svært viktig. Rottegift kan … Les mer
Mini kom til oss første gang da hun bare var rundt fire uker gammel. Hun og søsteren Trulte hadde blitt funnet i en garasje og var begge i dårlig form da de kom inn. Mini var spesielt medtatt, og den første tiden var vi usikre på hvordan det ville gå. Heldigvis kom kreftene gradvis tilbake, … Les mer
Kvist hadde en hyggelig lekestund hjemme sammen med familiens andre hund. De hadde fått tak i en gulrotbamse og lekte ivrig med den. Alt gikk fint helt til den andre hunden mistet taket. Kvist så sitt snitt, og før noen rakk å reagere hadde han rett og slett spist hele bamsen. Etter hvert begynte Kvist … Les mer
Når man får en ny valp eller kattunge i hus, er det mye å tenke på – fôr, vaksiner, trygghet, lek og oppdragelse. Men ett område som ofte blir glemt, er tannhelsen. Å starte tidlig med god munnhygiene er faktisk en investering i dyrets helse for resten av livet.
Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk møter vi mange voksne dyr med tannproblemer som kunne vært forebygget – ganske enkelt ved å innføre tannstell tidlig i livet.
Når mister valper og kattunger melketennene?
Både valper og kattunger blir født uten tenner, men det går ikke lenge før de får sine første små melketenner.
Valper får vanligvis melketenner fra 3–6 ukers alder. Rundt 4–6 måneders alder begynner melketennene å felles og erstattes av permanente tenner.
Kattunger får melketenner rundt 3 ukers alder, og de mister dem vanligvis mellom 3 og 6 måneders alder.
Dette er en helt naturlig prosess, men i denne perioden kan du oppleve at valpen eller kattungen:
klør i munnen og tygger ekstra mye
sikler mer enn vanlig
får litt blod på tyggeleker eller ved tannfelling
spiser litt mindre i korte perioder
Alt dette er normalt, men hvis du ser melketenner som ikke faller ut selv om de permanente tennene har kommet frem, bør du ta en tur til veterinær. Dette kalles retinerte melketenner, og kan føre til feilstilling og tannproblemer senere.
Tannproblemer hos unge dyr
Selv om de fleste valper og kattunger har god tannhelse, hender det at vi ser problemer allerede i ung alder. Her er noen eksempler:
1. Retinerte melketenner (melketenner som ikke faller ut)
Dette er relativt vanlig, spesielt hos små hunderaser. Melketannen blir stående igjen selv om den nye tannen har kommet frem. Det kan føre til feil tannstilling, bittproblemer og rask dannelse av tannstein fordi mat og bakterier samler seg mellom tennene. Disse tennene må som regel fjernes av veterinær.
Hos både valper og kattunger kan tennene vokse skjevt slik at over- og underkjeven ikke passer sammen. Dette kan føre til at tennene treffer tannkjøttet og skaper sår, betennelse og smerte. Enkelte tilfeller krever justering eller tanntrekk.
3. Brudd på tenner
Unge dyr er nysgjerrige og tygger på alt mulig. Brudd på hjørnetenner eller fortenner forekommer, og bør alltid vurderes av veterinær. Et åpent brudd kan føre til infeksjon og smerter.
4. Tannkjøttbetennelse (gingivitt)
Unge dyr med tett tannstilling kan få betennelse i tannkjøttet. Dette kan sees som rødt, hovent tannkjøtt som blør ved berøring. Gingivitt kan være forbigående under tannfelling, men bør følges opp – særlig hvis det vedvarer.
Tidlig tannstell – gull verdt for fremtiden
Akkurat som med kloklipp, pelsstell og håndtering generelt, er det viktig å venne dyret til tannpuss tidlig. En valp eller kattunge som venner seg til at eieren ser og tar på tennene, vil mye lettere godta daglig tannpuss som voksen.
Slik kommer du i gang:
Start forsiktig: Begynn med å løfte på leppene og berør tennene med en finger. Ros og belønn rikelig.
Bruk en myk klut eller tannbørste: Etter hvert kan du bruke en liten, myk tannbørste.
Bruk tannpasta for dyr: Ikke bruk tannkrem for mennesker – den kan være giftig for dyr.
Gjør det til en positiv rutine: Ros, belønn og hold øktene korte. Litt hver dag er bedre enn mye en gang i blant.
Det viktigste er å skape positive assosiasjoner. En rolig, trygg start vil gjøre tannpuss til en naturlig del av hverdagen.
Hvorfor er tidlig tannstell så viktig?
God tannhelse handler ikke bare om rene tenner. Munnen er en inngangsport til hele kroppen – og bakterier fra tannstein og tannkjøttbetennelse kan på sikt påvirke indre organer som hjerte, lever og nyrer.
Ved å starte tidlig med god tannpleie:
reduserer du risikoen for tannstein og dårlig ånde
forebygger du smertefulle betennelser
forlenger du dyrets levetid og livskvalitet
Tannpuss er det viktigste enkelttiltaket du kan gjøre for kjæledyret ditt.
Når bør du ta valpen eller kattungen til veterinær?
Vi anbefaler at du får utført en tannsjekk i forbindelse med vaksiner og ved årlig helsekontroll. Da får veterinæren sjekket at melketennene felles normalt, og at tennene vokser riktig.
Ta kontakt med veterinær dersom du merker:
vedvarende dårlig ånde
synlig misfarging på tennene
blødning eller smerte ved tygging
melketenner som ikke faller ut
tann som er knekt eller mangler
Tidlig behandling er alltid enklere – og mindre smertefullt for både dyr og eier.
Et godt grunnlag for et friskt liv
God tannhelse starter allerede mens dyret er ungt. Ved å legge inn noen minutter hver dag til tannpuss, og følge opp med regelmessige veterinærkontroller, legger du grunnlaget for et sunt og smertefritt liv for kjæledyret ditt.
Har du spørsmål om tannstell hos valp eller kattunge? Ta gjerne kontakt med oss på Lillehammer Dyreklinikk eller Gausdal Dyreklinikk – vi hjelper deg med alt fra veiledning og forebygging til tannrøntgen og behandling.
Jakthunder gjennomgår intensiv fysisk aktivitet under jaktsesongen. Lange dager i krevende terreng krever mye energi og riktig ernæring. Riktig fôr og tilpassede energitilskudd er avgjørende for prestasjon, utholdenhet og helse. En hund som får riktig ernæring yter bedre, holder seg skadefri, har høyere trivsel og opprettholder optimal konsentrasjon under jakten.
Valg av riktig fôr til jakthunden
Hunder som deltar i jakt krever mer energi enn vanlige familiedyr. Høyenergifôr med riktig balanse av proteiner og fett gir musklene styrke og utholdenhet. Proteiner av høy kvalitet støtter muskelvekst og reparasjon, mens fett gir langvarig energi under lange jaktøkter.
Tips for fôr:
Skift til energirikt fôr tidlig i jaktsesongen
Juster fôrmengden etter aktivitetsnivå
Sørg for balanse mellom fettsyrer og proteiner for bedre luktesans
Tilpass fôr etter alder og rase
Hunder som ikke får nok energi kan bli slappe, stive og mer utsatt for skader. Fuglehunder, for eksempel, kan løpe store avstander daglig, og må derfor ha tilstrekkelig med kalorier og næringsstoffer for å prestere optimalt.
Energitilskudd og snacks under jakt
Små energigivende snacks og våtfôr under lange jaktøkter kan være nyttig for å opprettholde blodsukker og konsentrasjon. Del opp måltidene i små porsjoner gjennom dagen, og sørg for at hunden får friskt vann ofte for å forebygge dehydrering.
Eksempler på energitilskudd:
Kaloririkt våtfôr
Små godbiter som hunden kan spise raskt
Spesialtilpasset sportsfôr for jakthunder
Disse småtilskuddene bidrar til at hunden holder fokus, yter bedre og unngår stivhet under lange jaktdager.
Vi har stort utvalg fôr og energitilskudd på klinikken. Vi hjelper deg med å velge rett produkter til din hund.
Måltidsplan og pauser
Planlegging av måltider og pauser er viktig. Jakthunder fungerer best når de får regelmessige hvilepauser. Dette reduserer risiko for stivhet, muskelskader og utmattelse. Pauser kan kombineres med vannpåfylling og lett stretching, spesielt for eldre hunder eller hunder som trener hardt.
Tilpass ernæringen til hver hund
Alder, rase, størrelse og treningsnivå påvirker hundens ernæringsbehov. Valper og unge hunder har andre behov enn eldre hunder, og store jakthunder har høyere energibehov enn små raser. Snakk med veterinær for å finne optimal fôrplan, snacks og energitilskudd tilpasset din jakthund.
Oppsummering
Riktig ernæring er nøkkelen til en sterk, utholdende og skadefri jakthund. Høyenergifôr, små energitilskudd og planlagte måltider under jaktøkter sørger for at hunden yter maksimalt, har høy trivsel og holder seg frisk hele jaktsesongen.
Kom innom for god veiledning og en hyggelig handel. Har du noen spørsmål? Ta kontakt så hjelper vi deg.
Når du forlater dyret ditt på varme dager er det viktig at du påser at dyret ikke blir overopphetet. Hvert år hører vi om hunder som blir forlatt i bilen mens eieren er på butikken. På ekstremt varme dager tar det ikke lang tid før bilen blir veldig varm og hunden vil lide. Vi mennesker svetter når kroppstemperatur blir høy, hunder gjør ikke dette da de kun har noen få svettekjertler i tredeputene sine.
Enkelte raser er særlig utsatt for heteslag, raser med korte snuter (som f.eks mops, bulldog og shihtzu) bør du være ekstra oppmerksom på. Også valper og langhårete hunder kan lettere bli overopphetet. Ved et heteslag kan dyret kollapse, miste balansen eller bevisstheten.
Det finnes flere symptomer når det kommer til heteslag.
Bevistløs
Diaré
Epliepsianfall
Feber
Kaster opp
Legger seg ned og vil ikke gå
Lite respons nå du snakker til dyret
Munnen “smiler”
Myser
Røde slimhinner
Rødt til lilla tannkjøtt
Sikler mye
Slapp
Tunge rullet opp og bakover
Voldsom pesing
Ustø, sjangler
Oppdager du en hund som har fått heteslag bør du kontakte en veterinær samtidig som du starter nedkjølingen av hunden. Det er viktig at du ikke kjøler ned dyret for fort. Det første du kan gjøre er å fjerne dyret fra det varme området, finn gjerne en skyggeplass og et sted som har god ventilasjon.
Etterlatt hund i varm bil
Er det 20 grader og sol ute kan det være nærmere 60 grader inne i en bil. I andre ord, en hund vil fort bli varm i slike forhold. Om du kommer over en hund med heteslag som er forlatt i en varm bil bør du gjøre følgende:
Finn eieren; dette kan du gjøre ved å sende send en sms med REGNR og bilens registreringsnummer til 2282. F.eks: REGNR AA12345
Ring politiet om eier ikke svarer. Du kan kontakte politiet på tlf 02800 og fortell dem om situasjonen. Be dem komme å hente ut hunden.
Knus ruten. Står det liv på spill må du knuste ruten. Lås så opp bilen innenfra og ta ut hunden. Du vil ikk bli straffet for dette og du vil heller ikke får erstatningsansvar.
Kjøl ned hunden. Dynk hunden i kjølig vann, ikke bruk vann som er iskaldt. Du kan bruke et vått plagg eller en klut/håndkle. Om hunden er bevist og klarer å svelge kan du gi den små doser med vann. Kjør så hunden til nærmeste veterinær.
God tannhelse er viktig for både hunder og katter. Likevel er det ikke alltid enkelt å få til daglig tannpuss hjemme, og mange kjæledyr utvikler etter hvert dårlig ånde, plakk og tannstein. Oxyfresh Water Additive er utviklet for å gjøre den daglige tannpleien enklere og kan bidra til friskere pust og bedre tannhelse hos både … Les mer
Når våren kommer og naturen våkner til liv, opplever mange kjæledyr økt kløe og ubehag. Pollenallergi er en vanlig årsak til hudproblemer hos både hund og katt, og kan påvirke livskvaliteten betydelig dersom det ikke behandles. Mange eiere tenker først at det bare er litt kløe eller irritasjon, men for noen dyr kan dette utvikle … Les mer
Å miste hunden eller katten sin er noe av det mest stressende en dyreeier kan oppleve. Heldigvis finnes det løsninger som gjør det enklere å bli gjenforent raskt. Nå har vi fått inn DyreID sin QR-brikke – en enkel og smart løsning som kan gi deg beskjed med én gang noen finner dyret ditt. Hva … Les mer
Høsten er jaktsesong, og jakthunder tilbringer mye tid ute i skog og mark. Dette gjør dem utsatt for parasitter og sykdommer som kan påvirke helse, prestasjon og trivsel. Som hundeeier er det viktig å vite hvilke parasitter som er mest vanlige, hvordan de oppdages og hvordan du kan forebygge infeksjoner.
Vanlige parasitter hos jakthunder
Flått Flått er en av de mest kjente parasittene som jakthunder møter på høsten. Flått kan bære sykdommer som borreliose og anaplasmose. Hunder bør sjekkes daglig, spesielt i områder med lite pels som ører, hals og buk. Forebygging med veterinæranbefalt flåttmiddel er essensielt for å redusere risikoen.
Bendelorm og spolorm Jakthunder får ofte i seg smågnagere eller rått bytte under jakt. Dette kan føre til infeksjon med bendelorm eller spolorm. Symptomer kan være vekttap, slapphet eller synlige biter av orm i avføringen. Regelmessige ormekurer og veterinærkontroller bidrar til å holde hunden frisk.
Skabb Skabb er en midd som kan smitte fra ville dyr, som rev, til jakthunder. Symptomer inkluderer kløe, rødhet og hudirritasjon, ofte på ører, albuer og haser. Ubehandlet kan skabb utvikle seg til alvorlig hudinfeksjon. Kontakt veterinær tidlig ved mistanke om skabb hos hunden.
Nesemidd Nesemidd kan redusere hundens luktesans, noe som kan være kritisk for jakthunder. Infeksjonen gir nysing, kløe i nesen og irritasjon. Tidlig diagnostikk og behandling hos veterinær sikrer at hunden beholder sin jaktkompetanse.
Forebygging og oppfølging
Regelmessig sjekk, flåttmiddel, ormekur og vaksiner er nøkkelen til en sunn jakthund. Hold øye med symptomer og kontakt veterinær ved behov. Forebygging sparer både hunden for plager og deg for kostbar behandling.
Har du noen spørsmål rundt parasitter og sykdommer hos jakthunder? Eller ønsker du å bestille en time? Ta kontakt, vårt dyktige team står klare til å hjelpe.
Saga kom til oss etter at eierne oppdaget at hun hadde vært i kontakt med rottegift. Saga har kanskje fått i seg giften, hun slikket på rottegiften i alle fall. De tok kontakt med oss med en gang, og hunden kom raskt inn på klinikken. Det skulle vise seg å være svært viktig. Rottegift kan … Les mer
Mini kom til oss første gang da hun bare var rundt fire uker gammel. Hun og søsteren Trulte hadde blitt funnet i en garasje og var begge i dårlig form da de kom inn. Mini var spesielt medtatt, og den første tiden var vi usikre på hvordan det ville gå. Heldigvis kom kreftene gradvis tilbake, … Les mer
Kvist hadde en hyggelig lekestund hjemme sammen med familiens andre hund. De hadde fått tak i en gulrotbamse og lekte ivrig med den. Alt gikk fint helt til den andre hunden mistet taket. Kvist så sitt snitt, og før noen rakk å reagere hadde han rett og slett spist hele bamsen. Etter hvert begynte Kvist … Les mer
Det er få ting som slår følelsen av å hente hjem en liten, logrende valp. Valpetiden er både morsom, travel og lærerik – og byr på mange nye opplevelser for både hund og eier. Mange velger å skaffe seg valp om sommeren, når det er ferie og bedre tid til å bli kjent og komme inn i gode rutiner. Men det er også en periode hvor man må være ekstra oppmerksom på helsen og tryggheten til den nye familiemedlemmet. Her får du noen gode råd til deg som nylig har fått valp, eller som snart skal hente en.
Vaksinering av valpen – viktig for helsa og tryggheten
En av de viktigste tingene du må huske på når du får valp, er vaksinering. Valper får vanligvis sine første vaksiner hos oppdretter, men det er viktig å følge opp med anbefalte vaksiner når valpen kommer hjem.
I Norge anbefales det at alle hunder vaksineres mot:
Valpesyke
Smittsom leverbetennelse (Adenovirus)
Parvovirus (hundepest)
Parainfluensa (kennelhoste)
Den første grunnvaksineringen gjøres vanligvis ved 8 ukers alder, og deretter ved 12 og 16 uker. Deretter anbefales en årlig vaksine mot kennelhoste, mens valpesyke, leverbetennelse og parvovirus gis hvert tredje år.
Hunder som skal til utlandet må også vaksineres mot rabies, noe som må planlegges i god tid før avreise.
Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk hjelper vi deg med å sette opp riktig vaksineprogram for valpen din og sørger for at du får med vaksinasjonskortet som må være i orden ved deltagelse på kurs, utstillinger, kennelopphold og reiser. Les mer om vaksiner her.
ID-merking – en trygghet for deg og valpen
ID-merking er en enkel og rimelig måte å sikre at hunden din kan spores tilbake til deg hvis den skulle komme bort. En liten chip settes under huden i nakken, og nummeret registreres i et nasjonalt register sammen med kontaktinformasjonen din.
Selv om valpen er flink til å holde seg i nærheten nå, er det fort gjort at en nysgjerrig liten tass kan stikke av – spesielt når den blir eldre og mer eventyrlysten. Vi anbefaler at alle valper ID-merkes samtidig som første vaksine settes.
Ormekur – hold magen i orden
Valper kan lett få innvollsorm, enten gjennom moren eller fra miljøet de vokser opp i. Det er derfor viktig å følge anbefalte rutiner for ormekur.
Det anbefales at valper får ormekur ved:
2 ukers alder
4 uker
6 uker
8 uker
Deretter månedlig til de er 6 måneder gamle, eller etter behov. Hos oss kan du få reseptfrie ormekurer tilpasset valpens vekt, og vi veileder deg gjerne om hvor ofte og når det er lurt å gi behandling.
Miljøtrening – trygg i nye situasjoner
De første månedene i en valps liv er utrolig viktige for å forme personligheten og tryggheten deres. Dette er tiden for å la valpen møte andre hunder, ulike mennesker, barn, lyder, biler, og oppleve nye steder. Miljøtrening er nøkkelen til å få en trygg, sosial og velfungerende hund.
Slik kan du miljøtrene valpen:
Ta korte kjøreturer
La valpen gå i forskjellige typer terreng
Besøk steder med ulik lyd og aktivitet
Møt trygge, vaksinerte hunder og mennesker i kontrollerte omgivelser
Tren på å være alene i korte perioder
Husk at alt må skje i valpens tempo. Gi ros, belønning og trygge rammer.
Ta med valpen til helsesjekk
Vi anbefaler at alle nye valpeeiere tar en helsesjekk hos veterinær kort tid etter overtakelse, selv om valpen har vært til kontroll hos oppdretter. På helsesjekken sjekker vi blant annet:
Tennene og bittet
Pelsen og huden
Øynene og ørene
Vekt og generell helse
Det gir en trygg start for både deg og valpen, og er en god anledning til å stille spørsmål om alt du måtte lure på.
Sommer og valp – vær obs på varmen!
Mange får valp på sommeren, og da er det viktig å tenke på varme dager. Valper tåler varme dårlig og kan raskt få heteslag. Sørg alltid for tilgang på vann, skygge og unngå trening i høy varme. Husk også at bilkjøring krever ekstra oppmerksomhet – la aldri valpen være alene i bilen, selv for korte ærend.
Spør oss om hjelp!
Vi på Lillehammer Dyreklinikk er her for deg gjennom hele valpens oppvekst. Enten du lurer på vaksinering, fôr, helse eller adferd, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.
Hva gjøres når du finner en kul (Nydannelse) på hunden din? En kul eller en klump i huden eller andre steder på kroppen kan være så mye. Noen kan være svulster, skyldes betennelser, skader eller ulike sykdommer.
Det er lurt å kjenne på hunden sin og gjøre seg kjent, både ved pelsstell og kos. Det gjør det lettere å kjenne endringer på for eksempel jur og hud. Kuler som ikke har vært der tidligere, som ikke har noen naturlig forklaring, eller som ikke blir borte i løpet av kort tid, bør undersøkes hos veterinær.
Noter gjerne hvor kulen er (de kan være vanskelig å finne igjen), og legg gjerne merke til om den virker smertefull, plagsom eller om den endrer seg.
Hos veterinær, vil vi starte med en klinisk undersøkelse først, før vi begynner på den konkrete kulen. Når det gjelder selve kulen vil veterinæren se på størrelse, konsistens, beliggenhet, utseende med mer. Det er nesten alltid aktuelt å ta en nåleprøve av kulen, for å undersøke cellene nærmere.
Innålsaspirat (Nåleprøve)
En slik nåleprøve («finnålsaspirat») kan enten undersøkes på dyreklinikken, eller sendes inn til et eksternt laboratorium. Det er ikke uvanlig at prøven ikke er konklusiv eller diagnostisk, da må vi kanskje i gang med en større vevsprøve (biopsi) i stedet. En nåleprøve er enkel å ta, og krever stort sett ingen bedøvelse.
Om det skulle vise seg at kulen skulle være ondartet kan vi gå videre med andre undersøkelser og legge en plan for behandling. Videre undersøkelser kan være blodprøver, røntgen, CT, undersøkelse av lumfeknuter etc.
Behandling av nydannelser/kuler
En kul kan være så mangt, så det finnes ikke en standard behandling for alle typer. Derfor er det viktig at undersøkelse og behandling, for eksempel operasjon, blir tilpasset hver enkelt pasient.
Saga kom til oss etter at eierne oppdaget at hun hadde vært i kontakt med rottegift. Saga har kanskje fått i seg giften, hun slikket på rottegiften i alle fall. De tok kontakt med oss med en gang, og hunden kom raskt inn på klinikken. Det skulle vise seg å være svært viktig. Rottegift kan … Les mer
Mini kom til oss første gang da hun bare var rundt fire uker gammel. Hun og søsteren Trulte hadde blitt funnet i en garasje og var begge i dårlig form da de kom inn. Mini var spesielt medtatt, og den første tiden var vi usikre på hvordan det ville gå. Heldigvis kom kreftene gradvis tilbake, … Les mer
Kvist hadde en hyggelig lekestund hjemme sammen med familiens andre hund. De hadde fått tak i en gulrotbamse og lekte ivrig med den. Alt gikk fint helt til den andre hunden mistet taket. Kvist så sitt snitt, og før noen rakk å reagere hadde han rett og slett spist hele bamsen. Etter hvert begynte Kvist … Les mer
Øyekatarr, eller konjunktivitt, er en vanlig øyeinfeksjon hos en hund. Det kan forårsakes av en rekke faktorer, inkludert allergier, bakterier, virus og fremmedlegemer. Det er viktig å gjenkjenne symptomene og søke veterinærhjelp for å unngå komplikasjoner.
Vanlige symptomer
De tydeligste tegnene på øyekatarr er rødhet og irritasjon i øynene. Du vil kanskje legge merke til at hundens øyne er mer fuktige enn vanlig, eller at det renner klar, gul eller grønn væske fra dem. Denne væsken kan være tykk og klebrig, noe som fører til at øyelokkene klistrer seg sammen. Hunden kan også vise tegn på ubehag, som hyppig blunking, kniping med øynene eller gnidning av øynene mot møbler eller poter. I noen tilfeller kan det oppstå hevelse rundt øynene, og hunden kan bli mer lyssky. Hvis du observerer noen av disse symptomene, bør du kontakte veterinæren din for en undersøkelse.
Røde og irriterte øyne: Det hvite i øyet blir tydelig rødere.
Økt tåreflod: Rennende øyne, eller unormalt mye fuktighet.
Pussdannelse: Gult eller grønt puss, som kan være klebrig.
Hevelse og ubehag: Hevelse rundt øynene, kniping og hyppig blunking.
Lysskyhet: Unngår sterkt lys.
Kløe: Hunden gnir seg ofte i øynene.
Mulige årsaker til øyekatarr oppstår hos en hund
Årsakene til øyekatarr er mange og varierte. Allergier er en vanlig årsak, spesielt hos hunder som er utsatt for pollen, støv eller andre miljømessige allergener. Bakterielle og virale infeksjoner er også vanlige årsaker, og disse kan være svært smittsomme. Fremmedlegemer, som sandkorn eller støv, kan irritere øynene og føre til betennelse. I noen tilfeller kan anatomiske problemer, som innoverrullede øyelokk (entropion) eller utoverrullede øyelokk (ektropion), forårsake kronisk irritasjon og øyekatarr. Tørre øyne, som er vanligere hos eldre hunder, kan også føre til betennelse.
Når bør du oppsøke veterinær?
Det er viktig å kontakte veterinær hvis:
Symptomene er alvorlige eller vedvarer.
Hunden viser tegn på smerte.
Det er endringer i synet.
Det er mye puss i øynene.
Hunden kniper mye med øynene.
Behandling og forebygging av øyekatarr
Behandlingen av øyekatarr avhenger av den underliggende årsaken. Veterinæren vil utføre en grundig undersøkelse for å identifisere årsaken og foreskrive riktig behandling. Dette kan inkludere antibiotiske øyedråper eller salver for bakterielle infeksjoner, antivirale medisiner for virusinfeksjoner eller antihistaminer for allergier. I noen tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å korrigere anatomiske problemer. For å forebygge øyekatarr, er det viktig å holde hundens øyne rene og fri for rusk. Unngå å utsette hunden for kjente allergener, og sørg for at den er vaksinert mot vanlige virusinfeksjoner. Regelmessige veterinærkontroller er også viktig for å oppdage og behandle eventuelle øyeproblemer tidlig.
For å forebygge øyekatarr:
Hold hundens øyne rene.
Unngå allergener.
Sørg for vaksinasjoner.
Regelmessige veterinærkontroller.
Har du spørsmål rundt øyekatarr eller ønsker du å bestille en konsultasjon til din hund? Ta kontakt så hjelper vi deg.
Hos Lillehammer Dyreklinikk har vi den siste tiden hatt en merkbar økning i antall hunder som kommer inn med diare. Dette er en tilstand som kan variere fra mild og forbigående til alvorlig og potensielt livstruende. Vi ønsker derfor å rette en spesiell oppfordring til alle hundeeiere om å være oppmerksomme på symptomer som diare og oppkast hos hunden sin.
Hvorfor er dette viktig?
Diare kan skyldes mange ulike faktorer, som alt fra kostholdsendringer og infeksjoner til mer alvorlige tilstander som forgiftning eller underliggende sykdommer. Uten riktig behandling kan hunden din risikere å bli alvorlig dehydrert, noe som igjen kan føre til andre komplikasjoner.
I noen tilfeller kan symptomene gå over av seg selv, men det er viktig å kjenne igjen tegnene som krever veterinærbehandling:
Hyppig og/eller blodig diare
Vedvarende oppkast
Slapphet og redusert allmenntilstand
Tap av matlyst
Behandling av diare hos hund
Når du kommer til oss med en hund som har diare, vil vi starte med en grundig undersøkelse for å finne årsaken. Dette kan inkludere blodprøver, avføringsprøver og eventuelle andre tester som er nødvendige for å stille en diagnose. Behandlingen avhenger av hva som forårsaker diareen, men kan inkludere væsketerapi for å forebygge eller behandle dehydrering, spesialkost for å skåne magen, og eventuelt medisiner for å behandle infeksjoner eller betennelser. Målet er alltid å sikre at hunden din får rask og effektiv hjelp, slik at den kan komme seg tilbake til normal tilstand.
Hva kan du som hundeeier gjøre?
Det viktigste er å ta symptomene på alvor. Hvis hunden din har diare som varer i mer enn et par dager, eller hvis allmenntilstanden forverres, bør du kontakte veterinær umiddelbart. Hos oss på Lillehammer Dyreklinikk er vi alltid klare til å hjelpe. Vi utfører grundige undersøkelser for å finne årsaken til symptomene og sikre at hunden din får riktig behandling.
Forebygging er bedre enn behandling
For å redusere risikoen for at hunden din får diare, kan du følge noen enkle forebyggende tiltak:
Unngå plutselige kostholdsendringer: Introduksjon av ny mat bør skje gradvis.
Pass på hva hunden spiser ute: Hold oppsyn slik at hunden ikke spiser ting som kan være farlige.
Hold hunden oppdatert på vaksiner og parasittbehandling: Dette er viktig for å unngå infeksjoner som kan gi mageproblemer.
Vi er her for å hjelpe deg og hunden din, og vi setter pris på at dere tar symptomer som diare og oppkast på alvor. Ved å handle raskt kan vi sammen sikre at hunden din forblir frisk og rask.
Vi har bred kompetanse når det gjelder hund og sykdommer hos hund. Vi er fire veterinærer med mange års variert bakgrunn fra smådyrspraksis. Vi vil fortsette å videreutdanne oss for å kunne yte enda bedre service og behandling til våre pasienter. Vi anbefaler at din hund er til årlig helsekontroll. Vi vil da gjøre en klinisk … Les mer
Vaksinering er en viktig del av hundens helse gjennom hele livet. Enten du har fått valp eller ønsker å følge opp den årlige vaksinen, bidrar vaksinering til å beskytte hunden mot flere alvorlige sykdommer. Hos Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk tilbyr vi vaksinering av både valper og voksne hunder, og ved vaksinetimen gjør veterinæren samtidig … Les mer
Vi anbefaler at din hund er til årlig helsekontroll. Vi vil da gjøre en klinisk undersøkelse av hunden din. Den blir vaksinert og vi utfører en munnhuleundersøkelse. Ved å gjennomføre en helsesjekk kan eventuelle problemer hunden har avdekkes på et tidlig stadium er prognosene mye bedre. For oss som jobber ved Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal … Les mer
