Hund

Charlie er en herlig liten fyr som pleier å være innom oss med jevne mellomrom. Charlie har vært småspist gjennom store deler av livet sitt. 

Grundige undersøkelser av hunden

På høsten i år så var Charlie inne til oss. Han spiste da mindre enn normalt. Vi liker jo ikke at Charlie nesten ikke spiser. Vi fikk høre at Charlie hadde tisper med løpetid i nabolaget. Vi tok blodprøver av Charlie som var normale. Det ble tatt ultralyd av Charlie. Charlie har tidligere hatt galleblæreproblemer der det hoper seg opp salter fordi galleblæra ikke tømmer seg skikkelig. Charlie er behandlet for dette med medisiner og spenningen var stor da vi sjekket galleblæra med ultralyd. Var det her problemet lå? Ultralyden viste helt normal galleblære og lever. Ikke noe tilbakefall av galleblæreproblemer. Vi fortsatte undersøkelsen gjennom resten av buken. Vi fant normale organer. Vi tok da ut en urinprøve at Charlie og fant krystaller og urinsteiner i urinen. Kunne det være dette som gjorde at Charlie ikke spiste? 

Urinsteinene ble analysert og var steiner som ikke er mulig å løse opp ved å gi spesialfor. Charlie ble satt opp til ny time der vi hadde som hensikt å skylle ut steinene gjennom et urinkateter. Charlie måtte gjennom en lett narkose og vi fikk fjernet urinsteinene. Nå måtte vel Charlie få det bedre? Charlie fikk også medisiner som skulle øke matlysten. 

Charlie ble ikke bedre, heller verre. Dagen etter var han ikke i slag. Charlie fikk smertelindring og ble noe bedre. Matlysten derimot var det verre med. 

Så da måtte vi tenke på nytt. Var det løpetidstispene som gjorde at Charlie ikke spiste? Charlie ble kjemisk kastrert for et halvt år. Men spise normalt det ville ikke Charlie. 

Røntgen viste forkalkninger

Charlie ble satt opp til ny time. Nå hadde Charlie smerter når vi klemte og kjente på bakbeina. Vi tok derfor røntgen og fant ut at Charlie hadde forkalkninger i noen av leddene i bakbeina. Charlie ble satt på smertebehandling i form av tabletter som han spiste daglig. Charlie ble noe bedre, men ikke helt slik vi ønsket. Vi prøver å unngå langtidsbehandling med disse typene av smertestillende om vi kan. Vi ser da etter alternative behandlinger eller opptreninger. 

Ny medisin på markedet

Heldigvis utvikles medisinene hele tiden. I Charlies tilfelle så hadde det nettopp kommet en ny medisin på markedet. Dette er en medisin som gis på klinikken en gang i måneden som en injeksjon. Denne medisinen er medisin som nøytraliserer en spesiell type vekstfaktor som er med i smerteprosessen. På denne måten reduseres smerten siden denne vekstfaktoren trengs for at Charlie skal oppleve smerte. 

Nå er Charlie en glad hund igjen som spiser normalt. Vi er superglade for at vi fikk hjelpe Charlie til å bli kvitt smertene sine. Det er også et tankekors at Charlie kom inn til oss for at han ikke spiste og det var fordi han hadde smertefulle hofter. 

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Følg oss gjerne på Facebook for nyttig informasjon og ulike tilbud.

Eluna var inne til oss for årlig helsekontroll og vaksine. Eier hadde funnet kuler i juret som vi skulle ta en titt på samtidig. Eluna var frisk og rask. Kulene i juret ble bedømt til å være jursvulster. Den årlige helsekontrollen og eiers egne sjekk av Eluna gjorde at vi fant jursvulstene på et tidlig stadium. Eluna ble satt opp til ny time for blodprøver og forundersøkelse. 

Blodprøvene var normale, Eluna kunne gjennomgå narkose der vi visste at hun var frisk. Da vi undersøkte svulsten oppdaget vi at det var flere svulster og at svulstene gikk innover i bekkenet. Dette gjorde saken litt mer komplisert. Vi trengte nå å vite hvor langt svulsten hadde beveget seg inn i bekkenet. 

Henvisning til CT

Eluna ble henvist til CT. Eluna fikk time allerede samme dag. Svaret kom noen dager senere. Jursvulsten var beveget seg noen få centimeter inn i bekkenet. Lengre ned i rapporten kunne vi lese at Eluna også hadde en svulst i den ene eggstokken. Uten CT hadde vi aldri oppdaget dette. Hadde vi operert Eluna uten CT kunne det i verste fall gått noen måneder og så hadde vi oppdaget kreft i eggstokken. Vi bestilte også CT av Elunas lunger. Dette for å utelukke spredning av kreften. Ct undersøkelsen viste ikke tegn til spredning. 

En omfattende operasjon

Eluna ble satt opp til kirurgi av både jursvulster og eggstokksvulst. Dette er en omfattende operasjon. Da vi hadde gitt Eluna beroligende før inngrepet oppstod det komplikasjoner. Eluna utviklet magedreining. Dette ble bekreftet ved hjelp av røntgen. Magedreining er en alvorlig livstruende tilstand. Eluna ble da hasteoperert. Vi begynte med å rette opp magen og sy denne fast slik at den ikke dreier igjen. Deretter fjernet vi livmor og eggstokker. Til slutt fjernet vi jur og svulster. Det ble en lang operasjon for Eluna. 

Rehabilitering etter operasjon av jursvulst

Til tross dette hadde hun en fin oppvåkning og hadde moderate smerter som vi kontrollerte med flere typer smertelindring i dagene etterpå. For noen dager siden var Eluna innom for fjerning av sting. Da hadde hun mye energi og ikke spesielt lyst til å treffe oss. Vi gledet oss egentlig over dette da det gir oss beskjed om at Eluna er frisk igjen. 

Eluna har fantastiske eiere som følger henne opp og gir henne muligheten til å bli frisk. 

Spørsmål rundt jursvulst?

Har du noen spørsmål om jursvulst eller ønsker du å bestille en time hos oss? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Vi hadde Biggie inne til undersøkelse i oktober. Han kastet opp og var ikke i form. Vi undersøkte Biggie og behandlet han for oppkastsykdommen. Det ble også gjort en rutinemessig ultralyd. På ultralydundersøkelsen fant vi, som et bifunn, et unormalt område i Biggies milt. Milten er tegnet rundt med rødt og det unormale området er inne i den gule sirkelen. Området inne i sirkelen er mer svart enn normalt og skiller seg fra vevet i resten av milten. Svulster i milten er ofte ondartet og oppdages ofte sent. I Biggies tilfelle ble svulsten oppdaget tidlig. Ultralyd gir oss utrolig mye diagnostikk og tidlige oppdagelser av sykdom. Dermed kan vi sette i gang tidlig behandling og hjelpe pasientene til et langt og lykkelig liv. 

Undersøkelse av milten

Biggie ble satt opp til ny time der vi planla å ta ut prøver av området i milten: Vi begynte med å ta ut blodprøver for å vite at Biggie ikke var syk på noen måte og kunne legges trygt i narkose. Blodprøvene var helt normale. Biggie lå da i full narkose og vi brukte ultralyd som guide for å ta ut prøvene ved hjelp av kanyler. Prøvene ble sendt til spesialist for vurdering. Vi ba om en rask analyse.

Etter noen få dager kom svaret tilbake. Svaret fortalte oss at Biggies milt måtte fjernes for å bli kvitt kreften i milten. Biggie ble satt opp til ny time. 

På den nye timen begynte vi med å ta røntgenbilder av lungene for å se om svulsten hadde spredt seg. Vi fant ingen spredning. Fjerning av milten på hund er ikke like alvorlig som på mennesker. Det er dermed veldig liten sjans for at Biggie skal få noen problemer med å leve uten milt. Milten ble fjernet via et lite operasjonssnitt i magen. 

Etter operasjonen

Biggie var litt sliten første kvelden etter operasjonen og kviknet deretter til veldig fort. Nå har Biggie det superbra. Kreften er borte, og vi gleder oss veldig over å ha fått hjulpet Biggie til et godt liv.

Spørsmål om kreft?

Har du noen spørsmål rundt kreft hos hund eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

En dag tidlig i november kom hunden Frankie til time for et rødt og rennende øye på Lillehammer Dyreklinikk. Frankie knep med øyet og vi oppfattet at han hadde smerter. Hunden ble tatt inn til undersøkelse. Vi begynte med å sjekke tårevæskeproduksjonen som var normal. Deretter ble øyet farget med et stoff som kalles fluorescein. Fluorescein er et fargestoff som farger skader i hornhinnen på øyet. Fargingen viste at Frankie hadde et sår litt lavt på øyet. Det første bildet viser skaden som har tatt grønn farge. Hva Frankie har gjort for å få til dette vet vi ikke, mulig at det er en busk som kan være synderen. 

Behandling av øyet

Frankie ble satt på behandling for hornhinnesåret med dråper på øyet og smertestillende. Han ble også satt opp til kontroll tre dager senere. Hornhinneskader er en alvorlig skade og må følges opp tett til de har grodd. 

Første kontroll

På kontrollen var såret og øyet i samme tilstand som første timen. Siden øyet ikke var verre, ble det besluttet å gi såret noen dager til for å gi såret en sjans til å gro. 

Såret vil ikke gro

På neste kontroll var ikke såret bedre. Såret har gått inn i en fase der det ikke gror. Dette skjer noen ganger. Sårkantene vokser ikke mot hverandre, men vokser inn under sårkantene. Vi besluttet derfor å ta ut blodprøve av Frankie og lage plasma fra blodet. Plasma er det som vi sitter igjen med når vi har sentrifugert bort blodcellene. Dette plasmaet ble da brukt i tillegg til øyedråpene som allerede ble brukt. Plasma vil ofte hjelpe hornhinnesåret å gro. Vi håpet at vi nå kunne får såret til å gro. 

Da vi så Frankie igjen så hadde øyet hovnet opp og ikke blitt bedre. Vi sjekket trykket i øyet. Trykket var normalt, og vi kunne da fortsatte behandling noen dager til. 

Såret endret seg ikke og Frankie hadde et kronisk sår på øyet som aldri kom til å gro. Det var ikke nok å sette Frankie på behandling med plasma øyedråper. Frankie ble satt opp til time for å operere såret på øyet. 

Operasjon for å behandle øyeproblemene

Frankie måtte da i narkose for å være smertefri. I tillegg ble øyet lokalbedøvet. Frankie ble overvåket gjennom narkosen av dyrepleier. De ytterste lagene av hornhinnen ble forsiktig skrapet bort. Dermed ble det kroniske såret også skrapet bort. I tillegg ble det tredje øyelokket lagt som en bandasje over øyet. Det tredje øyelokket sys fast til det øvre øyelokket. Frankie skulle da gå med denne bandasjen i en uke. Normalt sett er da hornhinnesåret grodd. 

I dag hadde vi Frankie til kontroll. Stingene ble fjernet på en våken Frankie. Såret hadde grodd helt perfekt og Frankie ble friskmeldt. 

Noen ganger vil ikke sår på øynene gro. Takket være en tålmodig Frankie og flotte eiere fikk vi hjelpe Frankies sin hornhinne til å gro. 

Har din hund øyeproblemer?

Har du noen spørsmål om øyeproblemer hos hund eller ønsker du å bestille en time hos Lillehammer Dyreklinikk? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Følg oss gjerne i sosiale medier.

Når det gjelder urinveisinfeksjon er det viktig at vi får undersøkt og behandlet hunden din.

Eieren til dvergpuddelen Milly oppdaget at hun tisset ofte og drakk litt mer enn normalt. I tillegg kom det utflod fra vulva og Milly vasket seg ofte. Hun var ellers i fin form og spiste som normalt. På grunnlag av dette bestilte eierne en time til undersøkelse hos Lillehammer dyreklinikk. 

Ultralyd og prøver ble tatt

Ved mistanke om urinveisinfeksjon analyserer vi en urinprøve. Urinprøven bør være så steril som mulig for å unngå at den kontamineres og gir et feilaktig resultat. Den mest sterile måten er at det tas ut en prøve direkte fra blæra. I Milly sitt tilfelle ble hun sedert for at veterinæren kunne undersøke urinblæren med ultralyd. Ultralyd er et viktig diagnostisk hjelpemiddel som gir oss muligheten til å se om blæra ser normal ut. Vi tok samtidig ut en prøve direkte fra blæra og kjørte diagnostikk her på klinikken. Her så vi på blant annet konsentrasjonen, forekomst av proteiner, bakterier, blodceller og sukker. Vi gjennomførte også en bakteriedyrking for å se hvilke bakterier som var i blæren og hvilken antibiotika som er aktuell å bruke. Vi tok også et røntgenbilde av buken for se etter forekomst av urinstein.

Hvordan behandler veterinæren urinveisinfeksjon hos hund?

En urinveisinfeksjon behandles med smertestillende og urinfòr. Ved forekomst av bakterier gis antibiotika. Det er viktig å drikke mye vann for å øke urinproduksjonen slik at bakterier og annet smuss blir skylt ut av blæren.

Etter behandlingen kom Milly inn til ny kontroll. Vi så igjen på urinblæra med ultralyd og tok en ny urinanalyse. Den var helt fin og hun ble friskmeldt.

Har du noen spørsmål rundt urinveisinfeksjon eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi det.

Hva er symptomene på urinveisinfeksjon?

De vanligste symptomene inkluderer:

1. Hyppig vannlating: Hunden tisser ofte.
2. Smerte ved urinering: Det er vanlig at hunden viser tegn til smerte under vannlating.
3. Reduserte urinmengder: Mindre mengder urin kan bli utskilt.
4. Blod i urinen: I noen tilfeller kan det være synlig blod i urinen.
5. Nedsatt allmenntilstand: Hunden kan vise tegn på generell svakhet eller slapphet.
6. Feber: En økning i kroppstemperaturen kan forekomme som en respons på infeksjonen.
7. Nedsatt matlyst: Hundens interesse for mat kan avta.

For å redusere risikoen for urinveisinfeksjon hos hunder, er det generelt viktig å ta følgende hensyn:

1. Regelmessig lufting: Lufte hunden tidlig om morgenen og sent om kvelden. Dette reduserer tiden urinen oppholder seg i blæren, og dermed minimeres risikoen for bakterievekst.
2. Fri tilgang til vann: Sørg for at hunden alltid har tilgjengelig vann. Drikking av mye vann øker hyppigheten av vannlating, som kan bidra til å skylle ut potensielle bakterier fra urinveiene.

Disse enkle tiltakene kan være forebyggende for urinveisinfeksjoner. Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

I forrige uke kom hunden Biffen inn på en akutt time på Lillehammer Dyreklinikk. Biffen, en Jack Russel hadde det ikke bra, han hadde problemer med å stå på beina, skalv og hadde skikkelig dårlig. Biffen ble innlagt for utredning. Det ble tatt blodprøver og røntgen. Blodprøvene var normale. Vi valgte å se på røntgenbildene før vi gjorde videre vurderinger. Røntgenbildene viste at Biffen var forstoppet samt hadde noen forkalkninger i ryggen. Biffen fikk klyster og ble sendt hjem på smertebehandling og avføringsmiddel. Biffen ble satt opp til kontroll dagen etter. 

Videre undersøkelser

På kontrollen var Biffen ikke bedre. Han var nå mer smertefull og utilpass. Vi gjorde en ny undersøkelse av Biffen og denne gangen fant vi smerter på høyre siden av nakken. Det var også vondt å lukke munnen og bøye hodet nedover. Det ble tatt nye blodprøver. Blodprøvene viste at en type av de hvite blodcellene hadde forhøyede nivåer. Vi ble litt bekymret for at Biffen hadde utviklet hjernehinnebetennelse siden det var øke i de hvite blodcellene og smerter når hodet ble bøyd nedover. Biffen er egentlig for gammel for å ha hjernehinnebetennelse. Samtidig så er diagnosen så alvorlig at vi ikke kan la pasienten gå uten å ha utelukket dette. Vi begynte med en nevrologisk undersøkelse som var helt normal. Siden Biffen hadde vondt i nakken så ble det tatt røntgenbilder av ryggraden i nakken. Vi oppdaget en større forkalkning mellom tredje og fjerde nakkevirvel på ryggens høyre side. Dette vises i den gule sirkelen på det første bildet. Vi var ganske sikre på at det var dette som årsaket Biffens problemer. Biffen ble derfor satt på smertebehandling. Dette hjalp litt, men ikke nok til at Biffen var smertefri. 

CT skanning av hund

Eierne til Biffen ønsket gjerne at vi fikk tatt CT av Biffen. Lillehammer Dyreklinikk er medeier i en CT som står på Hamar og Biffen fikk derfor raskt time til undersøkelse. CT står for Computed Tomography og gir oss et tredimensjonalt røntgenbilde. Siden vi var litt bekymret for hjernehinnebetennelse gjorde vi en hjernevæsketapping for å utelukke dette før det ble kjørt CT. Prøven viste at det ikke var hjernehinnebetennelse. 

På mindre enn 24 timer fikk vi svar på Biffens CT undersøkelse. Biffen hadde en mellomvirvelskive mellom to av ryggvirvlene i nakken som hadde fått en liten utglidning og presset på ryggmargen. De grønne pilene på andre og tredje bilde viser hvor utglidningen trykker på ryggmargen. Dette er veldig smertefullt, og Biffen får nå god smertelindring og oppfølging. Vi håper at vi om noen uker kan ta Biffen av smertelindring og at han da er tilbake i godt gammelt slag. Med på kjøpet følger nok fysioterapiøvelser som Biffen må gjøre daglig. Blodprøvene som hadde økning av hvite blodceller, var da ikke en infeksjon, men en respons på smerter og stress. 

Vi hadde aldri klart å stille denne diagnosen uten en CT-skanning av Biffen. Vi er riktig glade for at vi har en CT der vi kan få til rask time og at eierne til Biffen lot oss få lov til å utføre CT. 

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg. Hos oss får du time på dagen, det er fint å vite om du trenger en akutt time.

Høytiden nærmer seg og vi vet at det kommer mange fristelser på bordene som våre firbente venner veldig gjerne ønsker å få tak i. Det er kanskje ikke så rart at vi får en del henvendelser hver eneste jul om hunder som har spist noe de ikke burde. I mange sammenhenger får dyret mageproblemer, men i enkelte tilfeller kan hunden/katten ende opp hos veterinær med behov for akutt behandling. Mye av det vi mennesker koser oss med i jula er nemlig giftig for hunder og katter.

Fet julemat kan gi betennelse

Vi mennesker elsker pinnekjøtt, ribbe og pølser, dette er matretter veldig mange av Norges befolkning har på bordene i løpet av jula. Dette smaker himmelsk og lukten gir både dyr og mennesker vann i munn. Når det er nevnt så er dette matretter som inneholder mye fett og salt. Salt kjøtt er absolutt ikke noe katter og hunder bør spise, dette kan gi store mageproblemer. Matretter med mye fett kan gi akutt betennelse i bukspyttkjertelen som fører til oppkast og magesmerter hos kjæledyret ditt.

Bein fra ribbe, fjørkre og andre retter bør ikke serveres til hunder. Vi opplever at det kommer inn dyr til oss som har satt bein fast i spiserøret eller i magen. Dette er ofte alvorlig og kan for bli livstruende.

Løk og hvitløk et to eksempler på grønnsaker som dyr ikke bør få i seg. Om hunden eller katten din spiser dette vil det mest sannsynlig resultere i forgiftning. Katter er mer utsatt enn hunder, da de er veldig sensitive for løk og hvitløk. Som rekel vil du se symptomer som at dyret er slapp, kaster opp, har diaré, sikler og peser mer enn normalt. Symptomene kan oppstå 1-5 dager etter at dyret har fått i seg lø eller hvitløk. Når dyret blir løkforgiftet kan dette ødelegge blodcellene, i de mest alvorlige tilfellene må dyret få blodoverføring.

Farlige fristelser

De fleste av oss har til tider en skål med noe godt stående på et bord eller en benk. Så det er ikke alltid så lett å følge med om hunden eller katten har vært på tokt og tatt en bit. Om kjæledyret ditt har fått i seg sjokolade, nøtter, druer eller rosiner så kan dette få alvorlige konsekvenser, dette er nemlig helsefarlig for dyret ditt.

Sjokolade kan forårsake oppkast, uro eller hyperaktivitet hos hunder, i alvorlige tilfeller vil dyret få kramper, hjerterytmeforstyrrelser og kan havne i koma. Dette fordi sjokolade inneholder kakao (som inneholder stoffet teobromin) og dette er direkte giftig for hunder. Mørk sjokolade inneholder mer teobromin enn lys sjokolade.

Når det gjelder druer og rosiner kan dette gi akutt nyresvikt hos hunder. Har hunden din fått i seg enten druer og rosiner bør du kontakte oss snarest. Oppkast, diarè og slapphet er vanlige symptomer som kan oppstå.

Du bør alltid kontakte veterinæren om dyret ditt har fått i seg matvarer som kan være giftige.

Unngå også disse matvarene

Gjærdeig er noe dyr ikke bør spise. Deigen kan nemlig svelle i magesekken og dette vil øke risikoen for at magen vrir seg rundt sin egen akse.

Xylitol er farlig for hunder, dette er et kunstig søtningsstoffet som du finner i f.eks tyggis, pastiller, tannkrem og sukkerfri godteri. Det finnes også naturlig i plommer, jordbær, bringebær og grønnsaker. Grunnen til at hunder ikke skal få i seg Xylitol er fordi dette vil skille ut insulin og blodsukkeret vil falle så lavt at det blir kritisk.

Hunder og katter bør spise den maten de vanligvis får, om du har noen spørsmål eller ønsker å bestille time? Ta kontakt med oss.

Følg oss gjerne i sosiale medier og meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyheter, relevant informasjon og unike tilbud.

Var du klar over at hunder kan få herpes? Hundens herpesvirus (CHV, canine herpesvirus) er ikke smittsom fra hund til menneske. Selve viruset vil forbli i kroppen hele hundens liv, på samme måte som det herpes viruset vi mennesker kjenner til. Herpes kan blusse opp på ulike stadium av hundens liv, ofte i sammenheng med stress.

Canine herpesvirus formerer seg luftveier og kjønnsorgan hos hunder, og overføres ved direkte kontakt gjennom infiserte kroppsvæsker. Hunder som har herpes utvikler ofte en latent infeksjon, når hunden blir stresset vil viruset bli skilt ut via utflod fra nese eller kjønnsåpningen.

Herpes hos valper

Nyfødte valper kan bli angrepet av herpes viruset gjennom mange typer vev. Smitten kan skje ved parring, i livmoren, når valpen blir født, spytt, nesesekret eller urin. Smitte er også vanlig ved direkte kontakt gjennom normal valpepleie den første uken valpen lever.

Blir en valp smittet under den første leveuken vil en infeksjon utvikle seg, symptomer som dårlig matlyst, sutring, betennelse i neseslimhinnen, mageproblemer/magesmerter, løs gulgrønn avføring, blødninger og små blærer i slimhinnen. Ukoordinerte bevegelser er også et tegn på at valpen er smittet.

Mange valper dør dessverre etter 1-3 dagers sykdom (Inkubasjonstiden er 6-10 dager). Valpene som overlever kan få varige mén som hjerneskade, være blinde og døve. De som blir smittet i livmoren vil ofte bli dødfødte eller dø rett etter fødsel.

Fakta om hundens herpesvirus

• Det finnes forskjellige varianter av herpesvirus mellom de ulike artene.
• Herpesvirus angriper hudens hud og slimhinner.
• Herpesviruset er viruset som har forårsaket andre sykdommer som f.eks: vannkopper, helvetesild, herpes simplex og kyssesyke

Behandling og forebygging

Nyfødte valper er det vanskelig å behandle når det kommer til herpesvirus, utsiktene er dessverre ikke gode. For voksne hunder er det ikke behov for behandling, men det er en del vi kan gjøre for å forebygge at dette viruset sprer seg blant hunder.

• tisper som går drektige bør ikke være i kontakt med mange andre hunder
• Påse at drektige tisper ikke blir stresset. Unngå situasjoner som kan påføre stress, dette kan være reiser, plassering hos en kennel, utstilling, etc.
• unngå samlinger med mange hunder
• hunder som er hos kennel skal holdes samlet etter alder
• kjølige omgivelser er da viruset blomstrer best, så bruk en varmelampe i valpekassen. Valper har det best i rundt 37 grader, men husk at tispa må ha mulighet til å kjøle seg ned andre steder.
• god hygiene er viktig, dette begrenser viruset,

Det finnes vaksine mot herpes

Hos veterinæren har du mulighet til å få hunden din vaksinert mot herpes, hunden blir ikke beskyttet mot viruset, men det forebygger virusabort og infeksjon hos nyfødte valper. Det er ikke hunder som ikke skal ha denne vaksinen, ta derfor kontakt med veterinæren din for mer informasjon som er aktuell for din hund.

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt med oss så hjelper vi deg.