Blogg

Charlie er en herlig liten fyr som pleier å være innom oss med jevne mellomrom. Charlie har vært småspist gjennom store deler av livet sitt. 

Grundige undersøkelser av hunden

Tidligere i høst kom hunden Charlie inn til undersøkelse fordi han hadde begynt å spise betydelig mindre enn normalt. Nedsatt matlyst er alltid et tegn som tas på alvor. Eierne fortalte samtidig at det var tisper med løpetid i nærområdet, noe som kan påvirke appetitten hos enkelte hannhunder.

Blodprøver viste normale verdier. Det ble deretter gjennomført en ultralydundersøkelse. Charlie har tidligere hatt problemer med galleblæren, der salter har hopet seg opp som følge av mangelfull tømming. Han har vært behandlet med medisiner for dette, og det knyttet seg derfor spenning til om det kunne ha oppstått tilbakefall.

Ultralydundersøkelsen viste normal galleblære og lever, uten tegn til tilbakefall av tidligere problematikk. Undersøkelsen ble deretter utvidet til resten av bukhulen, hvor alle organer fremstod normale.

Som en del av den videre utredningen ble det også tatt urinprøve. Analysen avdekket både krystaller og urinsteiner. Spørsmålet ble dermed om disse funnene kunne være årsaken til Charlies nedsatte matlyst.

Urinsteinene ble sendt til analyse, og resultatet viste at det var steiner som ikke lot seg løse opp med spesialfôr. Charlie ble derfor satt opp til ny time med mål om å skylle ut steinene via urinkateter. Inngrepet ble gjennomført i lett narkose, og urinsteinene ble fjernet. I tillegg fikk Charlie medisiner for å stimulere appetitten, med håp om at allmenntilstanden nå ville bedre seg.

Charlie ble ikke bedre, heller verre. Dagen etter var han ikke i slag. Charlie fikk smertelindring og ble noe bedre. Matlysten derimot var det verre med. 

Så da måtte vi tenke på nytt. Var det løpetidstispene som gjorde at Charlie ikke spiste? Charlie ble kjemisk kastrert for et halvt år. Men spise normalt det ville ikke Charlie. 

Røntgen viste forkalkninger

Charlie ble satt opp til ny time. Nå hadde Charlie smerter når vi klemte og kjente på bakbeina. Vi tok derfor røntgen og fant ut at Charlie hadde forkalkninger i noen av leddene i bakbeina. Charlie ble satt på smertebehandling i form av tabletter som han spiste daglig. Charlie ble noe bedre, men ikke helt slik vi ønsket. Vi prøver å unngå langtidsbehandling med disse typene av smertestillende om vi kan. Vi ser da etter alternative behandlinger eller opptreninger. 

Ny medisin på markedet

Heldigvis utvikles medisinene hele tiden. I Charlies tilfelle så hadde det nettopp kommet en ny medisin på markedet. Dette er en medisin som gis på klinikken en gang i måneden som en injeksjon. Denne medisinen er medisin som nøytraliserer en spesiell type vekstfaktor som er med i smerteprosessen. På denne måten reduseres smerten siden denne vekstfaktoren trengs for at Charlie skal oppleve smerte. 

Nå er Charlie en glad hund igjen som spiser normalt. Vi er superglade for at vi fikk hjelpe Charlie til å bli kvitt smertene sine. Det er også et tankekors at Charlie kom inn til oss for at han ikke spiste og det var fordi han hadde smertefulle hofter. 

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Følg oss gjerne på Facebook for nyttig informasjon og ulike tilbud.

Eluna var inne til oss for årlig helsekontroll og vaksine. Eier hadde funnet kuler i juret som vi skulle ta en titt på samtidig. Eluna var frisk og rask. Kulene i juret ble bedømt til å være jursvulster. Den årlige helsekontrollen og eiers egne sjekk av Eluna gjorde at vi fant jursvulstene på et tidlig stadium. Eluna ble satt opp til ny time for blodprøver og forundersøkelse. 

Blodprøvene var normale, Eluna kunne gjennomgå narkose der vi visste at hun var frisk. Da vi undersøkte svulsten oppdaget vi at det var flere svulster og at svulstene gikk innover i bekkenet. Dette gjorde saken litt mer komplisert. Vi trengte nå å vite hvor langt svulsten hadde beveget seg inn i bekkenet. 

Henvisning til CT

Eluna ble henvist til CT. Eluna fikk time allerede samme dag. Svaret kom noen dager senere. Jursvulsten var beveget seg noen få centimeter inn i bekkenet. Lengre ned i rapporten kunne vi lese at Eluna også hadde en svulst i den ene eggstokken. Uten CT hadde vi aldri oppdaget dette. Hadde vi operert Eluna uten CT kunne det i verste fall gått noen måneder og så hadde vi oppdaget kreft i eggstokken. Vi bestilte også CT av Elunas lunger. Dette for å utelukke spredning av kreften. Ct undersøkelsen viste ikke tegn til spredning. 

En omfattende operasjon

Eluna ble satt opp til kirurgi av både jursvulster og eggstokksvulst. Dette er en omfattende operasjon. Da vi hadde gitt Eluna beroligende før inngrepet oppstod det komplikasjoner. Eluna utviklet magedreining. Dette ble bekreftet ved hjelp av røntgen. Magedreining er en alvorlig livstruende tilstand. Eluna ble da hasteoperert. Vi begynte med å rette opp magen og sy denne fast slik at den ikke dreier igjen. Deretter fjernet vi livmor og eggstokker. Til slutt fjernet vi jur og svulster. Det ble en lang operasjon for Eluna. 

Rehabilitering etter operasjon av jursvulst

Til tross dette hadde hun en fin oppvåkning og hadde moderate smerter som vi kontrollerte med flere typer smertelindring i dagene etterpå. For noen dager siden var Eluna innom for fjerning av sting. Da hadde hun mye energi og ikke spesielt lyst til å treffe oss. Vi gledet oss egentlig over dette da det gir oss beskjed om at Eluna er frisk igjen. 

Eluna har fantastiske eiere som følger henne opp og gir henne muligheten til å bli frisk. 

Spørsmål rundt jursvulst?

Har du noen spørsmål om jursvulst eller ønsker du å bestille en time hos oss? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Vi hadde Biggie inne til undersøkelse i oktober. Han kastet opp og var ikke i form. Vi undersøkte Biggie og behandlet han for oppkastsykdommen. Det ble også gjort en rutinemessig ultralyd. På ultralydundersøkelsen fant vi, som et bifunn, et unormalt område i Biggies milt. Milten er tegnet rundt med rødt og det unormale området er inne i den gule sirkelen. Området inne i sirkelen er mer svart enn normalt og skiller seg fra vevet i resten av milten. Svulster i milten er ofte ondartet og oppdages ofte sent. I Biggies tilfelle ble svulsten oppdaget tidlig. Ultralyd gir oss utrolig mye diagnostikk og tidlige oppdagelser av sykdom. Dermed kan vi sette i gang tidlig behandling og hjelpe pasientene til et langt og lykkelig liv. 

Undersøkelse av milten

Biggie ble satt opp til ny time der vi planla å ta ut prøver av området i milten: Vi begynte med å ta ut blodprøver for å vite at Biggie ikke var syk på noen måte og kunne legges trygt i narkose. Blodprøvene var helt normale. Biggie lå da i full narkose og vi brukte ultralyd som guide for å ta ut prøvene ved hjelp av kanyler. Prøvene ble sendt til spesialist for vurdering. Vi ba om en rask analyse.

Etter noen få dager kom svaret tilbake. Svaret fortalte oss at Biggies milt måtte fjernes for å bli kvitt kreften i milten. Biggie ble satt opp til ny time. 

På den nye timen begynte vi med å ta røntgenbilder av lungene for å se om svulsten hadde spredt seg. Vi fant ingen spredning. Fjerning av milten på hund er ikke like alvorlig som på mennesker. Det er dermed veldig liten sjans for at Biggie skal få noen problemer med å leve uten milt. Milten ble fjernet via et lite operasjonssnitt i magen. 

Etter operasjonen

Biggie var litt sliten første kvelden etter operasjonen og kviknet deretter til veldig fort. Nå har Biggie det superbra. Kreften er borte, og vi gleder oss veldig over å ha fått hjulpet Biggie til et godt liv.

Spørsmål om kreft?

Har du noen spørsmål rundt kreft hos hund eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

En dag tidlig i november kom hunden Frankie til time for et rødt og rennende øye på Lillehammer Dyreklinikk. Frankie knep med øyet og vi oppfattet at han hadde smerter. Hunden ble tatt inn til undersøkelse. Vi begynte med å sjekke tårevæskeproduksjonen som var normal. Deretter ble øyet farget med et stoff som kalles fluorescein. Fluorescein er et fargestoff som farger skader i hornhinnen på øyet. Fargingen viste at Frankie hadde et sår litt lavt på øyet. Det første bildet viser skaden som har tatt grønn farge. Hva Frankie har gjort for å få til dette vet vi ikke, mulig at det er en busk som kan være synderen. 

Behandling av øyet

Frankie ble satt på behandling for hornhinnesåret med dråper på øyet og smertestillende. Han ble også satt opp til kontroll tre dager senere. Hornhinneskader er en alvorlig skade og må følges opp tett til de har grodd. 

Første kontroll

På kontrollen var såret og øyet i samme tilstand som første timen. Siden øyet ikke var verre, ble det besluttet å gi såret noen dager til for å gi såret en sjans til å gro. 

Såret vil ikke gro

På neste kontroll var ikke såret bedre. Såret har gått inn i en fase der det ikke gror. Dette skjer noen ganger. Sårkantene vokser ikke mot hverandre, men vokser inn under sårkantene. Vi besluttet derfor å ta ut blodprøve av Frankie og lage plasma fra blodet. Plasma er det som vi sitter igjen med når vi har sentrifugert bort blodcellene. Dette plasmaet ble da brukt i tillegg til øyedråpene som allerede ble brukt. Plasma vil ofte hjelpe hornhinnesåret å gro. Vi håpet at vi nå kunne får såret til å gro. 

Da vi så Frankie igjen så hadde øyet hovnet opp og ikke blitt bedre. Vi sjekket trykket i øyet. Trykket var normalt, og vi kunne da fortsatte behandling noen dager til. 

Såret endret seg ikke og Frankie hadde et kronisk sår på øyet som aldri kom til å gro. Det var ikke nok å sette Frankie på behandling med plasma øyedråper. Frankie ble satt opp til time for å operere såret på øyet. 

Operasjon for å behandle øyeproblemene

Frankie måtte da i narkose for å være smertefri. I tillegg ble øyet lokalbedøvet. Frankie ble overvåket gjennom narkosen av dyrepleier. De ytterste lagene av hornhinnen ble forsiktig skrapet bort. Dermed ble det kroniske såret også skrapet bort. I tillegg ble det tredje øyelokket lagt som en bandasje over øyet. Det tredje øyelokket sys fast til det øvre øyelokket. Frankie skulle da gå med denne bandasjen i en uke. Normalt sett er da hornhinnesåret grodd. 

I dag hadde vi Frankie til kontroll. Stingene ble fjernet på en våken Frankie. Såret hadde grodd helt perfekt og Frankie ble friskmeldt. 

Noen ganger vil ikke sår på øynene gro. Takket være en tålmodig Frankie og flotte eiere fikk vi hjelpe Frankies sin hornhinne til å gro. 

Har din hund øyeproblemer?

Har du noen spørsmål om øyeproblemer hos hund eller ønsker du å bestille en time hos Lillehammer Dyreklinikk? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Følg oss gjerne i sosiale medier.

Når det gjelder urinveisinfeksjon er det viktig at vi får undersøkt og behandlet hunden din.

Eieren til dvergpuddelen Milly oppdaget at hun tisset ofte og drakk litt mer enn normalt. I tillegg kom det utflod fra vulva og Milly vasket seg ofte. Hun var ellers i fin form og spiste som normalt. På grunnlag av dette bestilte eierne en time til undersøkelse hos Lillehammer dyreklinikk. 

Ultralyd og prøver ble tatt

Ved mistanke om urinveisinfeksjon analyserer vi en urinprøve. Urinprøven bør være så steril som mulig for å unngå at den kontamineres og gir et feilaktig resultat. Den mest sterile måten er at det tas ut en prøve direkte fra blæra. I Milly sitt tilfelle ble hun sedert for at veterinæren kunne undersøke urinblæren med ultralyd. Ultralyd er et viktig diagnostisk hjelpemiddel som gir oss muligheten til å se om blæra ser normal ut. Vi tok samtidig ut en prøve direkte fra blæra og kjørte diagnostikk her på klinikken. Her så vi på blant annet konsentrasjonen, forekomst av proteiner, bakterier, blodceller og sukker. Vi gjennomførte også en bakteriedyrking for å se hvilke bakterier som var i blæren og hvilken antibiotika som er aktuell å bruke. Vi tok også et røntgenbilde av buken for se etter forekomst av urinstein.

Hvordan behandler veterinæren urinveisinfeksjon hos hund?

En urinveisinfeksjon behandles med smertestillende og urinfòr. Ved forekomst av bakterier gis antibiotika. Det er viktig å drikke mye vann for å øke urinproduksjonen slik at bakterier og annet smuss blir skylt ut av blæren.

Etter behandlingen kom Milly inn til ny kontroll. Vi så igjen på urinblæra med ultralyd og tok en ny urinanalyse. Den var helt fin og hun ble friskmeldt.

Har du noen spørsmål rundt urinveisinfeksjon eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi det.

Hva er symptomene på urinveisinfeksjon?

De vanligste symptomene inkluderer:

1. Hyppig vannlating: Hunden tisser ofte.
2. Smerte ved urinering: Det er vanlig at hunden viser tegn til smerte under vannlating.
3. Reduserte urinmengder: Mindre mengder urin kan bli utskilt.
4. Blod i urinen: I noen tilfeller kan det være synlig blod i urinen.
5. Nedsatt allmenntilstand: Hunden kan vise tegn på generell svakhet eller slapphet.
6. Feber: En økning i kroppstemperaturen kan forekomme som en respons på infeksjonen.
7. Nedsatt matlyst: Hundens interesse for mat kan avta.

For å redusere risikoen for urinveisinfeksjon hos hunder, er det generelt viktig å ta følgende hensyn:

1. Regelmessig lufting: Lufte hunden tidlig om morgenen og sent om kvelden. Dette reduserer tiden urinen oppholder seg i blæren, og dermed minimeres risikoen for bakterievekst.
2. Fri tilgang til vann: Sørg for at hunden alltid har tilgjengelig vann. Drikking av mye vann øker hyppigheten av vannlating, som kan bidra til å skylle ut potensielle bakterier fra urinveiene.

Disse enkle tiltakene kan være forebyggende for urinveisinfeksjoner. Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg.

I forrige uke kom hunden Biffen inn på akutt time hos Lillehammer Dyreklinikk. Biffen, en Jack Russell terrier, var tydelig dårlig. Han hadde problemer med å stå på beina, skalv og fremstod generelt svært medtatt.

På bakgrunn av symptomene ble Biffen lagt inn for videre utredning. Det ble tatt både blodprøver og røntgenbilder. Blodprøvene viste normale verdier, og fokuset ble derfor rettet mot røntgenfunnene før videre vurderinger ble gjort.

Røntgenbildene viste at Biffen var forstoppet, i tillegg til at det ble påvist forkalkninger i ryggraden. Behandlingen ble satt i gang umiddelbart med klyster, og Biffen ble sendt hjem med smertebehandling og avføringsmiddel. Samtidig ble det avtalt kontroll allerede dagen etter for tett oppfølging.

Videre undersøkelser

Ved kontrollen viste Biffen ingen bedring. Tvert imot fremstod han mer smertepåvirket og utilpass. En ny undersøkelse avdekket tydelige smerter på høyre side av nakken. Han reagerte også med ubehag ved lukking av munnen og når hodet ble bøyd nedover.

Det ble tatt nye blodprøver, som viste forhøyede nivåer av en type hvite blodceller. Kombinasjonen av økte hvite blodceller og smerter ved bøying av hodet ga grunn til bekymring for mulig hjernehinnebetennelse. Selv om Biffen egentlig er i en aldersgruppe der denne diagnosen er mindre vanlig, er tilstanden så alvorlig at den ikke kan overses uten videre utredning.

En grundig nevrologisk undersøkelse viste normale funn. På grunn av nakkesmertene ble det derfor tatt røntgenbilder av halsryggen. Bildene avdekket en tydelig forkalkning mellom tredje og fjerde nakkevirvel på høyre side. Denne forandringen, markert med gul sirkel på det første bildet, forklarte symptomene godt.

På bakgrunn av funnene ble Biffen satt på smertebehandling. Behandlingen ga noe lindring, men ikke tilstrekkelig til at han ble helt smertefri.

CT skanning av hund

Eierne ønsket at det skulle gjennomføres en CT-undersøkelse av Biffen. Lillehammer Dyreklinikk er medeier i en CT-maskin som står på Hamar, og Biffen fikk derfor raskt time til undersøkelse.

CT, eller Computed Tomography, gir tredimensjonale røntgenbilder og gjør det mulig å undersøke strukturer som ikke alltid kommer tydelig frem på vanlige røntgenbilder. Siden det tidligere hadde vært bekymring for mulig hjernehinnebetennelse, ble det først utført tapping av hjernevæske for å utelukke denne diagnosen før CT-undersøkelsen.

Prøvesvaret viste ingen tegn til hjernehinnebetennelse, og undersøkelsen kunne dermed gjennomføres videre som planlagt.

På mindre enn 24 timer fikk vi svar på Biffens CT undersøkelse. Biffen hadde en mellomvirvelskive mellom to av ryggvirvlene i nakken som hadde fått en liten utglidning og presset på ryggmargen. De grønne pilene på andre og tredje bilde viser hvor utglidningen trykker på ryggmargen. Dette er veldig smertefullt, og Biffen får nå god smertelindring og oppfølging. Vi håper at vi om noen uker kan ta Biffen av smertelindring og at han da er tilbake i godt gammelt slag. Med på kjøpet følger nok fysioterapiøvelser som Biffen må gjøre daglig. Blodprøvene som hadde økning av hvite blodceller, var da ikke en infeksjon, men en respons på smerter og stress. 

Vi hadde aldri klart å stille denne diagnosen uten en CT-skanning av Biffen. Vi er riktig glade for at vi har en CT der vi kan få til rask time og at eierne til Biffen lot oss få lov til å utføre CT. 

Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille time? Ta kontakt så hjelper vi deg. Hos oss får du time på dagen, det er fint å vite om du trenger en akutt time.