Katt

Sam er en ett år gammel kastrert og fullvaksinert huskatt, som kom inn til oss da han hadde fått anfall som ble hyppigere og verre med tiden. De startet med at Sam hadde tilfeller med hypersalivering, før det utviklet seg over tid til anfall med kramper. 

Sam gikk gjennom full klinisk og neurologisk undersøkelse, blodprøver, urinprøver og til slutt en CT undersøkelse. Etter å ha utelukket alle andre årsaker til anfallene, fikk Sam stilt diagnosen Idiopatisk epilepsi. 

Sam er nå medisinert, har ingen anfall og lever livets glade kattedager, uten tegn til sykdom. 

Hva er epilepsi?

Epilepsi er en sykdom som forekommer på grunn av overaktive nerveceller i hjernen, og gir epileptiske anfall. 

Katter får ofte såkalte fokale anfall, som kan være rykninger i ansiktsmusklatur, hypersalivering og/eller påvirket mentaltilstand. De kan også være kraftige kramper. Katter får ofte flere anfall per dag, anfallene kommer fort etter hverandre, «kluster-anfall», men det betyr ikke at prognosen er dårligere.

Forekomsten av epilepsi innen kattepopulasjonen antas å være ca. 2%. Epilepsi rammer både hunn-og hannkatter.

Hos katter har benevnelsen idiopatisk epilepsi blitt brukt for å beskrive ett epilepsisyndrom som en antar å ha en genetisk årsak. Idiopatisk epilepsi er en vanlig årsak til epilepsi anfall hos katt, og den kan være både fokal og generalisert. 

Epilepsianfall

Antall og hyppighet av anfall kan variere over tid. Noen katter kan med tiden bli symptomfrie og i noen tilfeller også klare seg uten medisiner. 

Primær idiopatisk epilepsi er en utelukkelsesdiagnose. Det betyr at diagnosen er satt når andre årsaker til epilepsi er utelukket. Ved primær epilepsi har katten fin almenntilstand mellom anfallene, og at den neurologiske undersøkelsen og de diagnostiske tester som utføres ikke viser noen tydelige avvik.

Undersøkelse av epilepsi

Vi starter med en grundig klinisk undersøkelse, full neurologisk undersøkelse. I tillegg tar vi blod og urinprøver. Det er også ønskelig å ta CT/MR for å utelukke andre årsaker. 

Behandling av epilepsi

Behandling av epilepsi hos katt settes i gang når diagnosen er stilt og om katten har flere anfall i året, flere anfall om dager («kluster anfall») eller når status epileptikus (langvarige anfall). Behandlingen er oftest livslang medisinsk behandling, jevnlige kontroller og oppfølging i samråd med veterinær.

Har du noen spørsmål rundt epilepsi eller ønsker du å bestille time hos en veterinær? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Nå har vinteren begynt å komme med sine minusgrader på dagen og ikke minst om natten. Når vi blir kalde kan vi ta på oss noen varme klær, men dette er noe katten din ikke kan gjøre. Katter er et tropisk dyr og tåler ikke kulde noe særlig godt, spesielt over lengre tid. 

Vi har laget noen punkter som kan hjelpe deg med å sikre katten din mot frost og kulde. Det er viktig å ta forhåndsregler slik at din firbeinte venn ikke fryser og får skader.

Selvfølgelig kan du slippe katten din ut i kulden, bare sørg for at den får komme inn igjen når den ønsker dette.

Utekatter fryser også

Selv om katten din har vært ute hele høsten og fått vinterpelsen sin, så vil den fryse om den er ute for lenge i kulden. Katter blir fort nedkjølte og kan få frostskader om de er ute for lenge. Derfor ber vi dere om å være obs og ta hensyn!

Symptomer på nedkjøling

• Skjelving
• Apatisk oppførsel
• Stive muskler

Symptomer på frostskader

• Hvit og/eller hard hud
• Blemmer
• Sår
• Tydelig skille mellom frisk og skadet hud

Hva kan du gjøre for katten din?

• Katteluke: dette gjør at katten din kan selv få regulere når den vil ut og inn. Dette er en god investering og man kan få katteluker som har chipavlesning slik at bare din katt kan komme inn og ut.
• Lunt utested: dette er en mulighet om det ikke er mulig å ha en katteluke. Dette er et sted i nærheten av hjemmet hvor katten kan legge seg til og det er lunt og varmt. Dette kan være en boks med et hull som inngang til katten din. I bunnen er det lurt å ha isopor og deretter tovet ull, høy eller halm som isolerer varme godt. Papir og andre tøymaterialer kan fort bli våte og fryst, og derfor er det lurt å unngå dette.

Noen viktige punkter om din utekatt

• Det er veldig viktig at katten din har tilgang på vann, da de normale vannkildene til katten har fryst om vinteren. Ikke bruk en metallskål, da kattens tunge kan fryse fast i det nedkjølte metallet.
• Undersøk potene til katten din jevnlig over vinterperioden, da det saltes mye på de glatte veiene. Dette saltet er ikke noe behagelig for din katts poter. Gjerne vask over potene når katten din kommer inn for å hindre at det setter seg.
• Generelt sjekk katten din når den kommer inn for å se etter frostskader, spesielt på ørene men også på alle ben og halen.
• Ordne en kattedo innendørs, da mange katter vegrer seg på å gå på do ute i kulden.
• ID-merk katten din slik at det blir lett å finne deg som eier, om katten skulle ha søkt tilflukt hjemme hos noen andre
• Ha på et reflekshalsbånd på katten din slik at den blir lett synlig for bilister og andre ute i mørket. Det er viktig at dette halsbåndet er laget for katt og har en sikkerhetsutløser, slik at katten din ikke kveles om den skulle sitte fast et sted.

Hvis du mistenker at katten din har blitt nedkjølt, må du varme den opp forsiktig. Tull den inn i tepper og gi den mye omsorg. 

Ta kontakt med oss om du lurer på noe ang katt og kulde eller om du mistenker at katten din har fått frostskader.

En katt kan skjule smerte veldig godt, da dette er en del av kattens naturlige forsvar. Derfor er det viktig at du som katteeier vet hvilke symptomer du skal se etter. Det er ofte lett å tro at at kroniske smerter kan ha en sammenheng med dyrets alder å gjøre.

I dette innlegget vil vi forklare noen av de vanligste symptomene på at katten har det vondt. Men du bør fortsatt gjennomføre en årlig helsesjekk hos en veterinær, husk også på spørre din veterinær om råd som kan hjelpe ditt kjæledyr til å opprettholde en god og sunn helse.

Vanlige årsaker til smerte hos katt

Akutt sykdom, kroniske sykdommer og skader er de vanligste problemene som gjøre at en katt har smerter. Men smerter kan også oppstå i etterkant av en behandling eller et inngrep.

Problemer med tannhelse, urinveier, artrose, beinsykdommer og kreft er problemer vi ofte ser går igjen hos katter.

Tegn på at katten din har smerter

Når det gjelder oppførselen til katten din vil det blant annet være normalt at den prøver å gjemme seg eller beskytte området som fremprovoserer smerte. Se etter om katten slikker eller biter på et spesifikk område.

Om du opplever at katten har mindre matlyst, sover mer og virker mindre interessert i omgivelsene enn normalt kan det være tegn på at noe er feil.

Er kattens bevegelighet redusert kan det være et symptom på at noe bør undersøkes nærmere. Et eksempel kan være om katten ikke lenger klarer å hoppe direkte opp på steder den tidligere gjorde. Et tegn på at katten har magesmerter vil være at den krummer ryggen og reagerer negativt om du berører magen.

Om kattens humør og oppførsel endres i nærkontakt med mennesker og dyr kan dette også tyde på at noe ikke stemmer. En katt blir som regel ikke aggressiv uten videre.

Urinering og avføring på steder den normalt sett ikke ville brukt tidligere er også et vasel.

Hører du «katteskrik», stønning eller andre lyder når katten tror den er alene kan dette tyde på at den ikke har det bra.

Ta kontakt med en veterinær om du mistenker at katten din har det vondt. Da kan vi undersøke dyret og jo tidligere vi eventuelt oppdager problemet jo større er muligheten for at dyret blir helt friskt igjen.

Kattens utseende kan endre seg om den har smerter

Øyner og pels er noe som kan endre seg om katten ikke har det bra. Ser øynene matte ut, er pupillene store, er de indre øyelokk synlige eller kniper katten mye med øynene? Da bør katten undersøkes nærmere. At kattens pels ser «rufsete» ut er også en indikator på at noe kan være feil. Katter kan bruke rundt 5 timer hver eneste dag på å stelle pelsen, så om den ikke er fin er det et varsel. Selve pelsen kan bli fet, tørr, flasse og få floker. Kontakt dyrlegen om dette skjer med din katt.

Om katten din har vært igjennom en operasjon/inngrep er det viktig at du ser at snittstedet har grodd riktig. Er du usikker bør du kontakte veterinæren for en oppfølging.

Eldre katter kan få slitasjegikt

Hos eldre katter ser vi ofte at slitasjegikt oppstår. Dette kan være vanskelig for deg som eier å oppdage, da disse problemene gradvis utvikler seg. Problemet oppstår når kattens brusk brytes ned, dette vil gi ubehag og smerter. Dette er en tilstand som ikke kan kureres, men vi kan behandle katten og dette kan redusere smertene.

Vi kan hjelpe din katt

Enten katten din har kronisk eller akutt smerte bør du oppsøke en veterinær. Har du noen spørsmål eller ønsker du å bestille en undersøkelse hos oss? Ta kontakt så hjelper vi deg.

Meld deg på vårt nyhetsbrev her og følg oss gjerne på sosiale medier Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk.