Blogg

Aro kom inn til oss forrige uke. Eierne mistenkte at han hadde spist noe han ikke burde. Han var ikke i form, slapp og dårlig. Eierne fortalte oss at han er glad i sokker.

Vi tok røntgen for å se om det kunne sitte noe i magen/tarmen. En sokk er ikke røntgentett, men vi mistenkte likevel at det kunne sitte noe der. For en tryggest mulig narkose tok vi blodprøver, slik at vi kan tilpasse medisinene og narkosen deretter. Alle får væskebehandling for å opprettholde blodtrykket under operasjonen. Han fikk både smertelindring og anestesimidler intravenøst og ble lagt over på gassnarkose.

Overvåking under narkose

Vi har en overvåkningsenhet som måler både ekg, blodtrykk, oksygenmetning, respirasjon, karbondioksid og temperatur. Vi har en dyrepleier/assistent som overvåker og korrigerer ved behov. Narkosen til Aro var fin hele veien og kirurgen fikk operert ut en sokk uten komplikasjoner.

Aro ble rullet ut til oppstalling for oppvåkning og nøye overvåkning. Et par dager senere kom han tilbake for kontroll, alt har gått fint og han er i mye bedre form. Satser på at han har lært, og at matmor/far er flinke til å gjemme unna sokker.

Har dyret ditt fått i seg et fremmedlegeme?

Har du mistanker om at dyret ditt har fått i seg et fremmedlegeme bør du ta kontakt med oss så vi får undersøkt dyret nærmere.

Følg oss på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev for nyttig informasjon og unike tilbud.

Kennelhoste er en luftveisinfeksjon som vanligvis involverer øvre luftveier, men noen ganger kan infeksjonen også gå på nedre luftveier, som lungene. Parainfluensavirus og bakterien Bordetella bronchiseptica er eksempler på virus og bakterier som forårsaker dette. Det er også flere ulike virus og bakterier som kan være årsaken til kennelhoste. 

Kennelhoste smitter

Kennelhoste smitter mellom hunder ved direkte og indirekte kontakt. Direkte kontakt er når hundene rører hverandre fysisk, mens indirekte kontakt er når usmittede hunder rører objekter som vannskål og leker som smittede hunder har vært borti.

Symptomer

Vanlige symptomer ved kennelhoste er harking, hoste, rennende nese og nysing. De fleste eier får en mistanke at det kan være noe fast i halsen til hunden sin. Ved mye hosting kan brekninger med hvitaktig slim som kommer opp forekomme. 

Noen hunder kan miste matlysten, få feber og/eller få endret pustemønster og respirasjonsfrekvens, noe som kan bety at nedre luftveier er affisert. Luftveisinfeksjon av nedre luftveier gir alvorligere symptomer og kan potensielt være livstruende uten behandling, det er derfor viktig å ta kontakt med veterinær.

Ved mistanke om kennelhoste men at allmenntilstanden til hunden er god, er det oftest ikke behov for behandling utover at hunden bør være mest mulig i ro. Dette betyr korte turer og ingen store fysiske anstrengelser. Hvis hunden bruker halsbånd er det anbefalt å skifte til en sele for å hindre trykk på luftrøret.

Kennelhoste er svært smittsomt. Pga dette er det anbefalt å lufte hunden hvor det ikke er andre hunder, eller å unngå å la hunden hilse på andre hunder. På denne måten unngår man videre smitte. Dette er anbefalt i minimum 14 dager etter hoste har forekommet. Om hosten forstyrrer nattesøvn, kan det være aktuelt med reseptbelagt hostedempende medisin, ta kontakt med oss om dette.

Vaksinering

Kennelhoste er inkludert i anbefalte årlige vaksineregime. Vaksinerte hunder kan likevel bli smittet og gi smitte videre til andre hunder, men få mildere symptomer enn uten vaksinering.

Ta kontakt med oss om du har mistanke at din hund har kennelhoste.

Vaksiner til hund beskytter mot smittsomme alvorlige sykdommer som det ikke finnes behandling mot, og som i verste fall kan medføre død hvis det rammer dyrene.

Årlig vaksine og helsesjekk er viktig

For å unngå utbrudd av smittsomme sykdommer blant hunder er det viktig å sørge for at hunden din får årlig vaksine og helsesjekk.

Sykdommene som alle hunder bør vaksineres mot, uavhengig hvor i verden de holder til, er valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvovirus, disse vaksinene kalles kjernevaksiner.

Tilleggsvaksiner

Tilleggsvaksiner som også anbefales i Norge, er de som beskytter mot ”kennelhoste”. Dersom hunden skal reise til utlandet, vil reisemålet og lovverket bestemme hvilke sykdommer som må vaksineres mot; som rabies og leptospirose.

Valper har antistoffer

Valper beskyttes mot sykdommer ved overføring av antistoffer fra moren via morsmelk. Disse antistoffene blokkerer valpens evne til respons på vaksinen, og dermed egenproduksjon av antistoffer. Dersom de fremdeles har mors antistoffer i blodet, vil ikke valpene kunne lage sine egne antistoffer. Noen valper har antistoffer fra mor helt opp i mot 15 uker, dvs. at det ikke er nok å vaksinere siste gang ved 12 ukers alder.

Grunnvaksinene som anbefales for valper er derfor:

• 1. vaksine: 8 uker (DHP)
• 2. vaksine: 12 uker (DHP + Pi/BbPi)
• 3. vaksine: 16 uker (DHP) Dette er for å forsikre oss om at alle valper vil ha fått minst én dosering der mors antistoffer ikke blokkerer valpens respons.

1. revaksinasjon (booster) ved 12 måneder etter siste grunnvaksinering.

Det er uvanlig at hunden får bivirkninger av vaksinen, men noen ganger kan kvalme, feber eller allergiske reaksjoner, som kan være alvorlige, oppstå.

Ta kontakt med oss om du har noen spørsmål rundt vaksinering av katt eller om du ønsker å bestille time.

Meld deg på vårt nyhetsbrev så vil du motta nyttig informasjon og gode tilbud på e-post. Følg oss også på sosiale medier: Facebook | Instagram.

Leptospirose forårsakes av bakterien Leptospira interrogans. Smitte skjer ved at bakterien skilles ut med urin fra syke dyr som infiserer stillestående vann. Smitte skjer gjennom intakt via slimhinner som for eksempel øyne, nese og munn og gjennom rifter og sår i huden.

Symptomer

Vanlige symptomer hos hund er:

• oppkast
• diaré
• generelt nedsatt allmenntilstand

Uten behandling kan sykdommen være dødelig. Ta kontakt om du mistenker at hunden din er smittet.

Leptospirose er vanlig i utlandet

Sykdommen er relativt vanlig hos hund i middelhavslandene mens sykdommen er sjelden i Norge. I de fleste tilfeller av leptospirose i Norge har hunden blitt smittet etter opphold i utlandet. 

Dersom du planlegger ferieopphold med hunden din i Sør- eller Øst-Europa, anbefaler vi vaksine mot leptospirose. For øvrig er det viktig å unngå kontakt med stillestående vanndammer som kan være forurenset med leptospirer fra dyr i området.

Følg oss på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev, så vil du motta nyttig informasjon og gode tilbud.

Parvo er en svært smittsom og alvorlig virusinfeksjon i mage-tarmsystemet hos hund. Parvovirus inngår i grunnvaksineringen til hunder og de bør revaksineres jevnlig.

Hvordan smitter parvovirus?

Smitte skjer når en hund kommer i kontakt med avføring fra en smittet hund. Parvoviruset overlever lenge i miljøet og kan lett spres via sko, klær, hender og andre gjenstander som har hatt kontakt med en smittet hund, for så å komme i kontakt med andre hunder.

Symptomer på parvovirus

Symptomer som du burde holde utkikk etter er feber, nedsatt allmenntilstand, diaré (kan være blodig, men ikke alltid), oppkast, dødsfall (spesielt hos de yngre valpene). 

Hunder som har vært i kontakt med en smittet hund bør stå i hjemmekarantene i 14 dager. I denne perioden skal hundene ikke ha kontakt med andre hunder og kun gå korte turer i bånd eller luftes i hagen. Hunder som er påvist infeksjon må isoleres til de er symptomfrie og har en negativ SNAP-test.

Parvoviruset er veldig motstandsdyktig og krever effektiv rengjøring og desinfisering for å bli kvitt fra miljøet som smittede hunder har vært i kontakt med. Virkon og klor er effektive midler for desinfisering av flater som kan ha vært i kontakt med smittede dyr. Overflaten må først rengjøres på vanlig vis slik at den ser ren ut for så å desinfiseres med virkon eller klor.

Forebygge smitte mot parvovirus

Den beste måten å forebygge smitte på, er å vaksinere hundene deres jevnlig. De fleste vaksinene som brukes til hund i Norge inneholder levende parvovirus og er veldig effektive. 

Ta kontakt med oss om hunden din har symptomer på parvoinfeksjon og informer oss om du mistenker at hunden din har parvo.

Følg oss gjerne i sosiale medier og meld deg på vårt nyhetsbrev for nyttig informasjon og unike tilbud.

Lucas kom inn til oss første gangen i juni. Han hadde da en utposning ved høyre siden av endetarmen. Det var vondt for Lucas å bæsje og han var ikke like glad som tidligere. 

Lucas ble undersøkt. Lucas hadde et såkalt perinealbrokk. Dette er en åpning i musklene ved siden av endetarmen. Det ble tatt ultralyd og konstatert at endetarmen ligger ute i brokket. I denne åpningen hadde endetarmen arbeidet seg ut og dette var hovedgrunnen til at det var vondt å bæsje for Lucas. 

Lucas sine fantastiske eiere ønsket at Lucas skulle komme tilbake i godt gammelt slag. Denne tilstanden må opereres for å bli bra. Lucas ble satt opp til operasjon. Inngrepet gikk veldig bra og brokket ble lukket uten komplikasjoner. Lucas reiste hjem samme dag med smertebehandling og ro som oppskrift de neste dagene. Litt pjusk og noen sting som gikk opp igjen var det Lucas måtte streve med de første dagene etter inngrepet. Så gikk det bare oppover for Lucas. Han er ny en lykkelig hund og god som ny. Vi gleder oss stort over å ha få hjelpe Lucas og håper han får vært med på elgjakt om ikke lenge. 

Følg Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk på sosiale medier.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyttig informasjon, tips, rabatter og unike tilbud.