Hund

Pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen.

Bukspyttkjertelen hos hund finner vi ved tolvfingertarmen i begynnelsen av tynntarmen. Den produserer enzymer til tarmen for å bryte ned mat som en del av fordøyelsen. Årsaken til inflammasjonen er ikke alltid kjent. Det kan for eksempel være inntak mat med høyt fettinnhold, legemidler eller andre stoffer. Høyt fettinnhold i blodet gir økt risiko for pankreatitt, så pass på at hunden din har et sunt kosthold. Noen hunderaser får lettere pankreatitt enn andre. Om hunden din har diabetes mellitus og hyperlipidemi (høyt fettinnhold i blodet) kan dette øke risikoen for at den får betennelse i bukspyttkjertelen.

Symptomer

Symptomer på akutt pankreatitt kan være at hunder kaster opp, at den får diaré og matlysten kan forsvinne (vekttap og dehydrering er tegn på at noe er galt). Buksmerte kan også oppstå, i noen tilfeller vil hunden strekke ut forbena og bøye ryggen. Symptomene kan komme gradvis eller akutt. I et akutt forløp blir hunden ofte veldig dårlig og det må intensivbehandling til. Andre symptomer kan være:

• Nedsatt allmenntilstand
• Feber
• Gule slimhinner
• Rask puls
• Pusten er unormal

Mistenker du at hunden din har fått akutt pankreatitt? Kontakt oss her.

Når hunden din kommer inn til oss vil veterinæren undersøke dyret og stille en diagnose. Denne stilles ved at en blodprøve blir tatt og analysert, buken blir undersøkt med røntgen og ultralyd, og vi undersøker de typiske symptomene hunden har.

Behandling av pankreatitt

I tilfeller hvor det er akutt behov for behandling vil hunden får støttebehandling med intravenøs væskebehandling og smertelindring. Det kan også være behov for antibiotika, blodoverføring og annen behandling. I månedene etter at hunden har fått påvist pankreatitt vil den få fôr med lavt fettinnhold og mye karbohydrater, dette er viktig da belastningen på bukspyttkjertelen blir mindre med et slikt kosthold. Hunden må også komme innom på kontroller, da vil vi ta blodprøver som måler bukspyttkjertelenzymer. Dette gjør at vi kan se at behandlingen gir ønsket effekt.

Hvis du mistenker at hunden din har pankreatitt, ta kontakt. 

Aro kom inn til oss forrige uke. Eierne mistenkte at han hadde spist noe han ikke burde. Han var ikke i form, slapp og dårlig. Eierne fortalte oss at han er glad i sokker.

Vi tok røntgen for å se om det kunne sitte noe i magen/tarmen. En sokk er ikke røntgentett, men vi mistenkte likevel at det kunne sitte noe der. For en tryggest mulig narkose tok vi blodprøver, slik at vi kan tilpasse medisinene og narkosen deretter. Alle får væskebehandling for å opprettholde blodtrykket under operasjonen. Han fikk både smertelindring og anestesimidler intravenøst og ble lagt over på gassnarkose.

Overvåking under narkose

Vi har en overvåkningsenhet som måler både ekg, blodtrykk, oksygenmetning, respirasjon, karbondioksid og temperatur. Vi har en dyrepleier/assistent som overvåker og korrigerer ved behov. Narkosen til Aro var fin hele veien og kirurgen fikk operert ut en sokk uten komplikasjoner.

Aro ble rullet ut til oppstalling for oppvåkning og nøye overvåkning. Et par dager senere kom han tilbake for kontroll, alt har gått fint og han er i mye bedre form. Satser på at han har lært, og at matmor/far er flinke til å gjemme unna sokker.

Har dyret ditt fått i seg et fremmedlegeme?

Har du mistanker om at dyret ditt har fått i seg et fremmedlegeme bør du ta kontakt med oss så vi får undersøkt dyret nærmere.

Følg oss på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev for nyttig informasjon og unike tilbud.

Kennelhoste er en luftveisinfeksjon som vanligvis involverer øvre luftveier, men noen ganger kan infeksjonen også gå på nedre luftveier, som lungene. Parainfluensavirus og bakterien Bordetella bronchiseptica er eksempler på virus og bakterier som forårsaker dette. Det er også flere ulike virus og bakterier som kan være årsaken til kennelhoste. 

Kennelhoste smitter

Kennelhoste smitter mellom hunder ved direkte og indirekte kontakt. Direkte kontakt er når hundene rører hverandre fysisk, mens indirekte kontakt er når usmittede hunder rører objekter som vannskål og leker som smittede hunder har vært borti.

Symptomer

Vanlige symptomer ved kennelhoste er harking, hoste, rennende nese og nysing. De fleste eier får en mistanke at det kan være noe fast i halsen til hunden sin. Ved mye hosting kan brekninger med hvitaktig slim som kommer opp forekomme. 

Noen hunder kan miste matlysten, få feber og/eller få endret pustemønster og respirasjonsfrekvens, noe som kan bety at nedre luftveier er affisert. Luftveisinfeksjon av nedre luftveier gir alvorligere symptomer og kan potensielt være livstruende uten behandling, det er derfor viktig å ta kontakt med veterinær.

Ved mistanke om kennelhoste men at allmenntilstanden til hunden er god, er det oftest ikke behov for behandling utover at hunden bør være mest mulig i ro. Dette betyr korte turer og ingen store fysiske anstrengelser. Hvis hunden bruker halsbånd er det anbefalt å skifte til en sele for å hindre trykk på luftrøret.

Kennelhoste er svært smittsomt. Pga dette er det anbefalt å lufte hunden hvor det ikke er andre hunder, eller å unngå å la hunden hilse på andre hunder. På denne måten unngår man videre smitte. Dette er anbefalt i minimum 14 dager etter hoste har forekommet. Om hosten forstyrrer nattesøvn, kan det være aktuelt med reseptbelagt hostedempende medisin, ta kontakt med oss om dette.

Vaksinering

Kennelhoste er inkludert i anbefalte årlige vaksineregime. Vaksinerte hunder kan likevel bli smittet og gi smitte videre til andre hunder, men få mildere symptomer enn uten vaksinering.

Ta kontakt med oss om du har mistanke at din hund har kennelhoste.

Vaksiner til hund beskytter mot smittsomme alvorlige sykdommer som det ikke finnes behandling mot, og som i verste fall kan medføre død hvis det rammer dyrene.

Årlig vaksine og helsesjekk er viktig

For å unngå utbrudd av smittsomme sykdommer blant hunder er det viktig å sørge for at hunden din får årlig vaksine og helsesjekk.

Sykdommene som alle hunder bør vaksineres mot, uavhengig hvor i verden de holder til, er valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvovirus, disse vaksinene kalles kjernevaksiner.

Tilleggsvaksiner

Tilleggsvaksiner som også anbefales i Norge, er de som beskytter mot ”kennelhoste”. Dersom hunden skal reise til utlandet, vil reisemålet og lovverket bestemme hvilke sykdommer som må vaksineres mot; som rabies og leptospirose.

Valper har antistoffer

Valper beskyttes mot sykdommer ved overføring av antistoffer fra moren via morsmelk. Disse antistoffene blokkerer valpens evne til respons på vaksinen, og dermed egenproduksjon av antistoffer. Dersom de fremdeles har mors antistoffer i blodet, vil ikke valpene kunne lage sine egne antistoffer. Noen valper har antistoffer fra mor helt opp i mot 15 uker, dvs. at det ikke er nok å vaksinere siste gang ved 12 ukers alder.

Grunnvaksinene som anbefales for valper er derfor:

• 1. vaksine: 8 uker (DHP)
• 2. vaksine: 12 uker (DHP + Pi/BbPi)
• 3. vaksine: 16 uker (DHP) Dette er for å forsikre oss om at alle valper vil ha fått minst én dosering der mors antistoffer ikke blokkerer valpens respons.

1. revaksinasjon (booster) ved 12 måneder etter siste grunnvaksinering.

Det er uvanlig at hunden får bivirkninger av vaksinen, men noen ganger kan kvalme, feber eller allergiske reaksjoner, som kan være alvorlige, oppstå.

Ta kontakt med oss om du har noen spørsmål rundt vaksinering av katt eller om du ønsker å bestille time.

Meld deg på vårt nyhetsbrev så vil du motta nyttig informasjon og gode tilbud på e-post. Følg oss også på sosiale medier: Facebook | Instagram.

Leptospirose forårsakes av bakterien Leptospira interrogans. Smitte skjer ved at bakterien skilles ut med urin fra syke dyr som infiserer stillestående vann. Smitte skjer gjennom intakt via slimhinner som for eksempel øyne, nese og munn og gjennom rifter og sår i huden.

Symptomer

Vanlige symptomer hos hund er:

• oppkast
• diaré
• generelt nedsatt allmenntilstand

Uten behandling kan sykdommen være dødelig. Ta kontakt om du mistenker at hunden din er smittet.

Leptospirose er vanlig i utlandet

Sykdommen er relativt vanlig hos hund i middelhavslandene mens sykdommen er sjelden i Norge. I de fleste tilfeller av leptospirose i Norge har hunden blitt smittet etter opphold i utlandet. 

Dersom du planlegger ferieopphold med hunden din i Sør- eller Øst-Europa, anbefaler vi vaksine mot leptospirose. For øvrig er det viktig å unngå kontakt med stillestående vanndammer som kan være forurenset med leptospirer fra dyr i området.

Følg oss på Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev, så vil du motta nyttig informasjon og gode tilbud.

Parvo er en svært smittsom og alvorlig virusinfeksjon i mage-tarmsystemet hos hund. Parvovirus inngår i grunnvaksineringen til hunder og de bør revaksineres jevnlig.

Hvordan smitter parvovirus?

Smitte skjer når en hund kommer i kontakt med avføring fra en smittet hund. Parvoviruset overlever lenge i miljøet og kan lett spres via sko, klær, hender og andre gjenstander som har hatt kontakt med en smittet hund, for så å komme i kontakt med andre hunder.

Symptomer på parvovirus

Symptomer som du burde holde utkikk etter er feber, nedsatt allmenntilstand, diaré (kan være blodig, men ikke alltid), oppkast, dødsfall (spesielt hos de yngre valpene). 

Hunder som har vært i kontakt med en smittet hund bør stå i hjemmekarantene i 14 dager. I denne perioden skal hundene ikke ha kontakt med andre hunder og kun gå korte turer i bånd eller luftes i hagen. Hunder som er påvist infeksjon må isoleres til de er symptomfrie og har en negativ SNAP-test.

Parvoviruset er veldig motstandsdyktig og krever effektiv rengjøring og desinfisering for å bli kvitt fra miljøet som smittede hunder har vært i kontakt med. Virkon og klor er effektive midler for desinfisering av flater som kan ha vært i kontakt med smittede dyr. Overflaten må først rengjøres på vanlig vis slik at den ser ren ut for så å desinfiseres med virkon eller klor.

Forebygge smitte mot parvovirus

Den beste måten å forebygge smitte på, er å vaksinere hundene deres jevnlig. De fleste vaksinene som brukes til hund i Norge inneholder levende parvovirus og er veldig effektive. 

Ta kontakt med oss om hunden din har symptomer på parvoinfeksjon og informer oss om du mistenker at hunden din har parvo.

Følg oss gjerne i sosiale medier og meld deg på vårt nyhetsbrev for nyttig informasjon og unike tilbud.

Lucas kom inn til oss første gangen i juni. Han hadde da en utposning ved høyre siden av endetarmen. Det var vondt for Lucas å bæsje og han var ikke like glad som tidligere. 

Lucas ble undersøkt. Lucas hadde et såkalt perinealbrokk. Dette er en åpning i musklene ved siden av endetarmen. Det ble tatt ultralyd og konstatert at endetarmen ligger ute i brokket. I denne åpningen hadde endetarmen arbeidet seg ut og dette var hovedgrunnen til at det var vondt å bæsje for Lucas. 

Lucas sine fantastiske eiere ønsket at Lucas skulle komme tilbake i godt gammelt slag. Denne tilstanden må opereres for å bli bra. Lucas ble satt opp til operasjon. Inngrepet gikk veldig bra og brokket ble lukket uten komplikasjoner. Lucas reiste hjem samme dag med smertebehandling og ro som oppskrift de neste dagene. Litt pjusk og noen sting som gikk opp igjen var det Lucas måtte streve med de første dagene etter inngrepet. Så gikk det bare oppover for Lucas. Han er ny en lykkelig hund og god som ny. Vi gleder oss stort over å ha få hjelpe Lucas og håper han får vært med på elgjakt om ikke lenge. 

Følg Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk på sosiale medier.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyttig informasjon, tips, rabatter og unike tilbud.

For mange av våre pasienter er laserbehandling en svært viktig behandling. Lindring av smerter ved akutte traumer, sår som ikke er gror eller kroniske problemer som kan ha vedvart over lengre perioder er noe av det laserbehandling hjelper mot.

For eldre dyr som har slitt med plager i bevegelsesapparatet kan effekten være svært positiv, dyret får mindre smerter og smidigheten øker. Og tilbakemeldingene vi får fra eiere er veldig god.

Laserbehandling

Selve laserbehandlingen skaper ingen ubehag hos dyret og dyret er våken under hele behandlingen. I noen tilfeller vil du kunne se god effekt av første behandling, men de fleste trenger mellom 3-10 behandlinger for å få full effekt. Laseren blir som regel brukt dirkete på området dyret har vondt og behandlingen kan også brukes kombineres med massasje. Laseren benyttes på:

• leddskader
• seneskader
• muskelskader
• skjelettrelaterte problemer
• nervesmerter og nervesykdommer
• ryggproblemer
• kroniske smerteproblemer
• hevelser
• infeksjoner
• sår

Hva er laserbehandling?

Laser (Light Amplification of Stimulated Emission of Radiation) er et infrarødt lys. Når dette lyset treffer cellene i kroppen påvirkes energiomsetningen i cellene slik at pågående helingsprosesser øker. Oppbyggingen av vevet vil gå raskere da laseren påvirker det lokale immunforsvaret. I tillegg blir det frigitt smertedempende stoffer i kroppen når laseren er i bruk. Slik kan vi minske smertene til dyret uten å ødelegge den essensielle oppbyggingen av cellene.

Gjennom bruk av laser stimulerer cellene til å reparere seg raskere enn de ellers gjør. Blodsirkulasjon og energiproduksjon i vevet øker og smertene reduseres. Dette gir mindre stivhet, smerte og muskelspasmer. Som igjen resulterer at dyret får en bedre bevegelighet i kroppens ledd, muskulatur og sener.

Kontakt oss

Ønsker du å høre mer om laser og om dette kan være en god behandling for ditt dyr? Ta kontakt med oss.

• Gausdal Dyreklinikk har adresse Østringsvegen 1, 2651 Østre Gausdal. Telefon: 950 61 180
• Lillehammer Dyreklinikk har adresse Fåbergg. 157, 2615 Lillehammer. Telefon: 61 26 67 50

Følg oss på Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk på Facebook.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyttig informasjon, tips, rabatter og unike tilbud.

Høsten er her og jakten nærmer seg med stormskritt, for mange er dette årets høydepunkt og da er det viktig at våre firbeinte venner presterer optimalt. Som hundeeier er det viktig at du legger mest mulig til rette for hunden, riktig fôr og trening er alfa og omega for en god jakthund.

Veterinær ved Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk Gisle Eritsvær har bred kompetanse, og han vet hva som må til for at jakthunden skal opprettholde en god helse gjennom hele jakten og prestere godt.

Riktig fôr til jakthunder

Hunder som skal være med på jakt vil gjennomgå mye fysisk aktivitet i form av trening og jakt, dette gjør at hunden forbruker mye mer energi enn vanlig. Derfor er det veldig viktig at jakthunder får riktig fôring.

Tidlig i forberedelsene til jakten er det viktig å skifte til et høyenergifôr og at fôrmengden økes. Om du har en fuglehund bør denne hvile flere ganger om dagen, gjør den ikke det kan hunden faktisk gå tom for energi. En fuglehund skal ha i seg rundt 4000 kalorier hver eneste dag i perioden den trener og er med på jakt. Om du slurver med valg av fôr vil hunden bli slapp og ukonsentrert, vanlig tørrfôr skal byttes ut med spesialtørrfôr. Om jakthunden får et fôr som har riktig balanse mellom fettsyrene vil dette gjøre at luktesansen blir betraktelig bedre. Det er viktig at fôret har en rett andel av fett og høyverdig protein. I tillegg kan du supplere med kaloririkt våtfôr som man får kjøpt hos dyreklinikken.

Det kan være lurt å gi jakthunder energitilskudd i måltidene flere ganger om dagen, samt snacks, godbiter og mye friskt vann (i små porsjoner og ofte). Om hunden din går lenge mellom hvert måltid vil dette resultere i at blodsukker og evnen til å konsentrere seg synker, sier veterinær Gisle Eritsvær. Dette vil igjen gå utover prestasjonen til hunden, en jakthund som ikke får i seg riktig mengde energi vil og bli mer stiv og er mer utsatt for skader.

Sjokolade er ikke snacks

Det er mulig du kun ønsker å belønne hunden din, men ikke gi den sjokolade. Denne inneholder nemlig kakao som har stoffer som er giftig for hunden. Faktisk så er mørk sjokolade dødelig i større porsjoner, en hund på 22 kg kan dø av en plate sjokolade.

En god jakthund trenger trening

En jakthund må trenes i god tid før jakten starter, for en fysisk utfordring på 7-8 timer er krevende og hunder som ikke får god nok opptrening vil ofte resultere i utmattelse eller skader i løpet av den første tiden.

En hund som har trent godt vil fungere bra i rundt 3-4 timer. Fuglehunder kan løpe store distanser, så klart spiller terreng og værforhold inn men det er vanlig at de løper inntil 20 km per time. Om du jakter i et lett terreng kan hunden legge bak seg 160km på en dag. Det sier seg selv at at dette tar på og at hunden må være godt trent for at den skal fungere over en lenger periode.

Vær oppmerksom på parasitter

Jakthunder får ofte i seg deler av jaktbytte i form av belønning eller at de sniker til seg en bit. Innvoller, rå fisk og rått kjøtt er noen av eksemplene på hva hunder får i seg som kan inneholde bendelorm og/eller spolorm.

Har du en hund som spiser små krypdyr (mus, lemen, etc) vil hunden din være utsatt for ulike innvollsormer. Da er det viktig å være oppmerksom på symptomer på innvollsorm.

Ta kontakt med oss, så vil vi finne ut om din hund har parasitter, og hvilke behandling som passer din jakthund.

Ta vare på hundens poter

En hund som er i mye bevegelse vil være mer utsatt for skader, derfor bør du alltid med deg førstehjelpsutstyr til hund på jakt. Ser du at hunden har skadet poten sin i form av rift eller sår må dette renses.

Er det kaldt ute kan det være lurt å smøre på kuldekrem eller voks på hundens poter. Og du bør tilføre fuktighet til hundens poter hver dag, spør oss gjerne om råd og hvilke produkter din hund bør bruke.

Før sesongen starter bør klør være klipt, husk også å ta vekk lange hår mellom tredeputene. Hos Lillehammer og Gausdal Dyreklinikk kan du bestille gratis kloklipp til hunden din.

Insekter til besvær

Naturen er full av flått, knott, mygg, flyer, hjortelus, og andre små insekter som kan være irriterende for både mennesker og hunder. Har hunden din lite/tynt hår rundt buk, ører og snute kan dette bli plagsomt. Samtidig kan hunden bli smittet av sykdommer som Borreliose, derfor kan det være lurt at du snakker veterinæren din som kan gi en resept på et middel som holder insekter og ikke minst flåtten borte.

Nesemidd er veldig normalt

Hunden din kan få nedsatt luktesans om den blir utsatt for en infeksjon med nesemidd. Nesemidden sitter i hundens bihuler og bakre del av nesen. Oppdager du at hunden din «nyser innover» er dette er klart symptom på nesemidd og du bør kontakte veterinær.

Skabb kan smitte fra rev til hund

Alle hunder som ferdes i naturen kan bli smittet av skabb, dette er en midd som overlever en liten periode utenfor et vertsdyr. På 70-tallet begynte vi å se rever som var smittet av skabb her i Norge og siden den gang har det vært en risiko for smitte mellom rev og hund. Så lenge en jakthund og en rev oppholder seg i samme område er det en mulighet for smitte, hunden trenger ikke å være direkte kontakt med en rev, det holder at hunden streifer innom revens soveplass, hi eller en stamme reven har vært innom.

Skabb hos hunder smitter fra andre hunder eller fra rev. Skabbmidden overlever kun i kort tid utenfor vertsdyret. Likevel løper hunden en risiko for smitte om den ferdes i områder med mye rev, selv uten å være i direkte kontakt med reven. Revens soveplass eller trestammer reven har gnidd seg mot, kan være kilder til smitte. Symptomer på at hunden din er blitt smittet av skabb:

• kløe på øreflipper
• kløe på utsiden av albuene
• kløe på hasespissene

Om dette ikke blir behandlet vil kløen gå fra moderat til veldig intens kløe. Huden blir rød og utslett vil oppstå, skorper vil også kanskje dannes, samt flass og tap av pels. Neste steg er kløen og betennelsen gjør huden fortykket.

Reveskabb er enkelt å lett å behandle, ta kontakt med oss og vi vil hjelpe deg om du har noen spørsmål.

• Gausdal Dyreklinikk har adresse Østringsvegen 1, 2651 Østre Gausdal. Telefon: 950 61 180
• Lillehammer Dyreklinikk har adresse Fåbergg. 157, 2615 Lillehammer. Telefon: 61 26 67 50

Følg oss Lillehammer Dyreklinikk og Gausdal Dyreklinikk på Facebook.